Fagbladet 2011 06 SAM

Gjesteskribent
Ingeborg Gjærum
Miljøverner, student
og rådgiver i Burson-
Marsteller.
< Følg Fagbladets faste
gjesteskribenter:
Hans Olav Lahlum
Historiker og forfatter,
kommentator og
debattant.
Mohammed
Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
Hanna Wozene
Kvam
Artist, skribent og
slam-poet. Medlem av
gruppa Queendom.
52 < Fagbladet 6-7/2011
Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis vi
skulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på forhånd.
Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgen
og kjøpe opp hele beholdningen deres.
Omtanke, solidaritet, samhold
Vi sier som sant er, at vi kunne
ikke vite at det skulle bli akkurat i
dag at regjeringen bestemte seg for
å si nei til å åpne områdene utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja
for oljeboring. Da får vi kakene.
Vi kjøper glasur og skriver
Lofoten på den ene, Vesterålen og
Senja på de to andre. Og mens
havområdene er blitt stengt,
sprettes kakene.
Samhold. Kampen mot Norges
rikeste og mektigste næring var vi
dømt til å tape. Historien om Statoil
er historien om en bortskjemt unge
i en lekebutikk; de har fått det de
har pekt på. Og fingeren har de
siste årene pekt på den smale
sokkelen utenfor Nordlandskysten.
Mot reklamekampanjer i millionklassen,
mektige allierte i næringslivet
og på Stortinget har det stått
miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning.
Og vi har stått han av. Olje -
lobbyens millionkampanjer er blitt
møtt med folk som har skrevet i avisene,
stått på stand, laget konserter
og samlet underskrifter. Da regjeringen
valgte miljø foran olje i disse
fantastiske havområdene, var det et
bevis på at engasjement nytter.
På melodien til ABBAs Mamma
Mia synger vi: «Oljeboring, vi vil
ikke ha det. Stopp opp, fisken må
få leve. Oljeboring, vi skal kjempe
slaget. Hør her, dette’r det vi
krever. Jens, du må sett’ ned foten.
Oljefritt er på moten. Vern om
Lofoten og Vesterålen. Hør vårt
budskap (å-å-å) runge her fra
torget: Ap, sats på et fornybart
Norge.»
Sangen ble første gang sunget
utenfor Arbeiderpartiets landsmøte.
Nå synges den på seiersfesten,
og jeg tenker at først og
fremst har dette vært et fantastisk
morsomt arbeid å være en del av.
Da regjeringen i 2006 stengte disse
havområdene, var det ingen som
trodde at vi kunne få til det
samme igjen. Meg selv inkludert.
Så har trua økt i takt med gode
meningsmålinger for vår sak,
økende støtte og engasjement fra
Kirkenes i nord til Lindesnes i sør,
og veldig mye moro underveis.
Solidaritet. Å være opptatt av å
løse miljøproblemene, handler om
solidaritet. Klimaproblemet er
grunnleggende urettferdig. Vår del
av verden står for de store klimagassutslippene,
og mens vi i Norge
har bygd vår rikdom på å pumpe
opp olje og gass fra havbunnen, er
det verdens fattigste som betaler
prisen. De er de som rammes
hardest av et endret klima.
Det er hos dem matproduksjonen
vil falle, det er der vannmangelen
blir størst, og det er de som er
dårligst rustet for å takle hyppigere
naturkatastrofer. Hver dag tar rike
land avgjørelser som vi vet vil øke
utslippene, mens de som må bære
konsekvensene sjelden blir hørt
eller husket på.
Bare en utsettelse. Oljeindustrien
kommenterer vedtaket og sier det
bare er snakk om noen få år. Vi
har hørt det før. I 2006 var det
også bare en utsettelse, og vi ble
fortalt at om fire år var det tut og
kjør. Fem år er gått, og det er utsatt
igjen. Lofottorsken får svømme i
fred en stund til, og verden er fore -
løpig spart for store klimagass-
«Å være opptatt av å løse miljøproblemene,
handler om solidaritet. Klimaproblemet er
grunnleggende urettferdig.»
utslipp fra havbunnen utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja.
Omtanke. Miljøvern er ikke bare
solidaritet med dem som lever i de
fattigste landene, det er også
omtanke for dem som kommer etter
oss. Hva slags klima er det de skal
leve i? Hva slags natur skal stå igjen
til dem? En kjent hytteregel er at du
skal forlate hytta i den stand du