Da tragedien rammet - Politi forum

More documents

Recommendations

Info

48 DEBATT Elefanten midt i rommet Av: Jens-Christian Vogt, ledertrener De vil ikke ha et helikopter over Oslo sentrum med bevæpnet politi ombord, ei heller innse egne begrensninger. Men arrogansen er det intet å si på. Så har det skjedd igjen. En politisk overstyring av sikkerhetsfaglige bistandsbehov. Gjennom TV2-nyhetene fikk vi i begynnelsen av november innsyn i den situasjonen som preget politiets operasjon ved åpningen av det 157. Storting. Denne gangen ble det ingen Grubbegate-situasjon. Flaks? Ja, det ser sånn ut. Noen twitret: «Problemet med etterpåklokskap er at du ikke har den når du trenger den». Basert på hvilken kompetanse mente statssekretæren å kunne overstyre der politimester Sjøvold velger å bruke følgende ord for å beskrive trusselen: «...fylt store mengder diesel...ikke kontroll på personen... en reel trussel...mye informasjon om hans potensial til å effektuere en trussel…» I tillegg hevder TV2 at det var kjent at personen var eksplosiv-kyndig. Det som synes klart er at de som hadde «situational awareness» (SA) ville ha bistand og at den som ikke hadde SA ikke ville ha bistand. Skarp taktisk evne forutsetter Av: Siri Lill Mannes Det var ein gong ein russisk minister som besøkte Noreg. Russaren var ein respektert akademikar i heimlandet, med doktorgrad på området han var minister for og ei rekkje språk på cv-en. På Stortinget kom han i snakk med ein profilert norsk politikar om verdien av høgare utdanning. Nordmannen smilte, og fortalde at han sjølv hadde klart seg fint med folkeskulen. Svaret forbløffa den russiske ministeren. I helikopteret på veg ut for å besøkje ein oljeplattform i Nordsjøen, tok han opp tråden med sin norske kollega og vert. «Kva utdanning har du?», spurde russaren høfleg. Ministeren kunne fortelje at jo, han hadde då gått på universitetet i over eitt år. Russaren såg stadig meir ubekvem ut jo meir han studerte riggen nede i sjøen. Då helikopteret hadde landa, kom plattformsjefen fram for å ta i mot dei prominente gjestene. Den russiske ministeren stira stivt på han, opna munnen og stilte eit kontant spørsmål: «Har du utdanning?» «Eg er ingeniør», svarte plattformsjefen forundra. situasjonsforståelse, noe beslutteren i dette tilfellet neppe hadde. Og da er jeg ved kjernen av Gjørv-rapporten igjen: Erkjenne! Blant annet at det sannsynlige er at det usannsynlige vil skje! Og når det usannsynlige skjer er beslut- ningsgrunnlaget alltid begrenset. Derfor kan du si at kriseledelse er lederskap i ekstremsportinnpakning. Det er fortsatt «bare» lederskap - det dreier seg om evne til å ta beslutninger på mangelfullt grunnlag og forståelsen for, eller erkjennelsen av, at beslutningene operasjonaliseres og får taktiske konsekvenser i løpet av minutter eller sekunder, ikke uker og måneder. Det er dårlig gjort (sic) å forvente at den jevne statssekretær skal evne å ta slike beslutninger. Her snakker vi ikke om utredninger, komiteer eller stortingsmeldinger, men om at mennesker kan dø kun minutter etter at beslutningen tas - eller etter at beslutningen ikke ble tatt. Og den jevne statssekretær har ikke den nødvendige trening eller den nødvendige kompetanse. Hver instans i beslutningsrekken bruker minst fem minutter, derfor kan prosessen heller ikke baseres på lange beslutningsveier. Dette ansvaret, eller snarere disse prosessene, må håndteres på en annen måte. Jeg vet ikke hvordan, men tror et sted å begynne er en nasjonal sitasjonssentral for hele samfunnet, med bred og tverrfaglig representasjon, hele nødspekteret (110/112/113), Forsvaret, Kartverket, samferdsel, geo-, hydro- og andre «loger», med flere, og representant for regjeringen - kanskje statssekretær for samfunnssituasjonen ved Statsministerens kontor? Italia har en slik sentral, som (utrolig nok) har svært godt ord på seg når liv står på spill. Hvor skal det ende? Når skal politikerne HER SNAKKER VI IKKE OM UTREDNINGER, KOMITEER ELLER STORTINGSMELDIN- GER, MEN OM AT MENNES- KER KAN DØ KUN MINUTTER ETTER AT BESLUTNINGEN TAS - ELLER ETTER AT BE- SLUTNINGEN IKKE BLE TATT. Ein draum om fagleg kvalifiserte «Slava bogu!», kom det letta tilbake. «Gudskjelov!» Historia over er gammal, men visstnok sann. I alle fall i følgje tolken som var med. Dessverre er den framleis relevant. Den viser eit problem med staten og vårt politiske system. Me får leiarar på øvste nivå i både politikk og administrasjon som manglar fagleg kompetanse. Eg har ein draum. Draumen er at Norge skal styrast av folk med stor, djup og dokumentert kunnskap på feltet dei forvaltar. Tenk deg, sjefar som har fått jobben fordi dei faktisk er best kvalifisert! Ikkje fordi dei er kompisen til ein minister. Ikkje fordi dei har gått gradene i eit parti. Ikkje ein gong fordi dei har korrekt etnisk opphav, religion eller kjønn. Niks. Dei har fått jobben av ein einaste grunn: Dei er blant dei aller fremste på sitt felt. Tenk deg ein miljøstatsråd med doktorgrad på klimaendring, ein kulturminister med relevant kompetanse frå kunst- og kulturliv. Eller kva med ein Nobelprisvinnar i økonomi på toppen i finans? Naturlegvis med leiarerfaring på toppen. Det skal vera vanskeleg å nå toppen. Kandidatane finst. I alle fall i andre land. Her i Norge har me dessverre sørgjeleg få. Fagleg sterke statsrådar blir gjerne skyfla vidare til område dei ikkje har peiling på. Slik kan dei starte på botn igjen, stoldansen kan halde fram, og det faglege nivået haldast nede. Rett skal vere rett. Det finst unntak. Me har til dømes hatt fleire utanriksministrar med stor kunnskap om internasjonale forhold. Kvifor har min gamle draum om fagleg kvalifiserte leiarar vakna til live igjen? Det skuldast ein paperback eg og mange andre har lese i haust. Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er den mest skremmande dokumentaren eg har lese på lang tid. Skremmande, fordi den viser svikt på svikt blant våre mest betrudde menn og kvinner. Det er rystande når ein polititopp med ansvar for å setje i verk vårt terrorplanverk, seier han ikkje tenkte på terror då det small i Oslo. I så fall var han ein av særs få. Like nifst er det at den nye politidirektøren ikkje eingong visste om terrorplanane. Tar du i mot ein leiarjobb med ansvar i ein krisesituasjon, må du vite kva ansvaret inneber frå første dag. Eg vågar å tru at ein politisjef med operativ erfaring hadde visst akkurat det. At ein psykiater ikkje gjorde det, viser berre ein ting. Politidirektøren bør ha relevant fagleg
erkjenne at faglig kompetanse er avgjørende og at den må settes i system av mennesker som kjenner hverandre og har gjensidig tillit til hverandre? «Alle» forstår at spesialsoldatens profesjon krever spesielle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Derfor venter ingen at en statsråd deltar «på bakken» i en av Forsvarets Spesialkommandos skarpe operasjoner, fordi statsråden ikke har disse kunnskapene, ferdighetene og kompetansen. Men å ta beslutninger om flystøtte fra Forsvaret, se det kan man gjøre uten skarpskytter-, politi- eller taktisk flykompetanse. Da holder det med 10-15 års politisk erfaring. Forstå det den som kan! Litt etter hendelsen den 2. oktober, ble de resterende 22. juli-intervjuene offentliggjort. Arrogansen er en synlig fellesnevner: «...joda, vi er enige i det som står i Gjørv-rapporten, leiarar men ikke det som står om oss. Nei, når det gjelder oss har komiteen misforstått...» I 2007 utga psykologene Carol Tavris og Elliot Aronson boken «Mistakes were made (but not by me) - why we justify foolish beliefs, bad decision, and hurtful acts». Boken anbefales til alle, spesielt de som ble intervjuet av Gjørv-kommisjonen! Og hvis du, kjære leser, tilfeldigvis er politiker: Operativt nivå er ikke politisk nivå. Enhver politisk innblanding i det operative nivå er en fallitterklæring for ditt politiske arbeid. Med solid politisk håndverk forsvinner behovet for å blande seg inn i operative beslutninger. Sørg for robuste prosesser med solide kontrollmekanismer og jobb for å etablere tillit mellom de involverte. Vi skal ha politisk styring av Norge men vi behøver ikke politisk «micro-management». NÅR SKAL POLITIKERNE ERKJENNE AT FAGLIG KOM- PETANSE ER AVGJØRENDE OG AT DEN MÅ SETTES I SYSTEM AV MENNESKER SOM KJENNER HVERANDRE OG HAR GJENSIDIG TILLIT TIL HVERANDRE? bakgrunn. Tidlegare leiar for Sårbarhetsutvalget, Kåre Willoch, spurde nyleg høfleg kvifor Janne Kristiansen i utgangspunktet blei vurdert som spesielt egna til å leia sikkerheitstenesta i politiet, PST. Kristiansen hadde utmerkt seg innan jus, men hadde inga erfaring med etterretning og antiterrorar- beid. Willoch hadde lese dokument frå 22. julikommisjonen. Der går det fram at både jurist Kristiansen og psykiater Mæland følte seg forvirra i rollene som PST-sjef og politidirektør. For å bli ein dyktig general, må du ha vore soldat. Du må kjenne moglegheitene og avgrensingane i mannskap og utstyr. Du må kunne stille dei kritiske spørsmåla. Du må ha vore i operativ teneste, slik at du kjenner dine eigne reaksjonar under stress. Slik oppnår du den kunnskapen og autoriteten som trengst til å fungere som leiar når det smell. Til samanlikning. DET ER RYSTANDE NÅR EIN POLITITOPP MED ANSVAR FOR Å SETJE I VERK VÅRT TERRORPLANVERK SEIER HAN IKKJE TENKTE PÅ TERROR DÅ DET SMALL I OSLO. Ingen ville finne på å velje ein advokat utan så mykje som førstegongsteneste til å vera sjef for vår militære etterretningsteneste. Godt er det. Jobbar med så stort ansvar krev særskilt kompetanse. Det nyttar ikkje om du er rasande flink i noko heilt anna. Petter Northug blir ikkje vald til kaptein på landslaget i fotball fordi han er best til å gå på ski. Eg er klar over at utopiske da draumar er bortkasta tid. Likevel. Denne dukkar opp igjen og igjen. Eg kan ikkje fri meg frå trua på at ein dyktig politisjef må ha vore politi. Eller at ein statsråd med relevant erfaring vil vera ein fordel for nasjonen. Kanskje bør me snart stille krav om fagleg kompetanse også til dei med makt. Innlegget har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende. DEBATT Bachelorutdanningen Av: Terje Andreas Waldvogel, studentrådsleder PHS Stavern, og Are Folkeson Arneberg, studentrådsleder PHS Oslo og Kongsvinger Et kritisk blikk på politiutdanningen er sunt, for å kunne justere og forbedre innholdet i forhold til hva som kreves i politiyrket. Studentene har selv påpekt flere forbedringspunkter i denne debatten, og skolen har nå bestemt endringer - særlig innen utformingen av det operative i årene fremover. Dette er positivt. Men vi må ikke glemme at vi totalt sett har en god politiutdanning i Norge. Studentrådene er også fornøyde med tidsfordelingen mellom teori og praksis, selv om vi ønsker enda bedre innhold og en bedre integrasjon av de to. Utdanningen er ikke lik som før, men det er heller ikke kriminalitetsbildet. Det stilles store krav til presisjon og bruk av kunnskap i arbeidet for å forstå kjernen i problemene, slik at vi ikke bare bekjemper symptomene. Samtidig skal vi alltid kunne handle raskt, og om nødvendig med forholdsmessig bruk av fysisk makt. Follo PD mener å ha funnet mangler i operative ferdigheter blant ferdigutdannede, men har testet teoretisk kunnskap gjennom spørsmål om lovverk og retningslinjer. At de med dette som grunnlag konkluderer med at det teoretiske tar for stor plass i utdanningen, er selvmotsigende og burde heller tale for det motsatte. Uansett tas meningene alvorlig, da vi ønsker å være, og å bli sett på, som godt rustet for arbeidslivet. Politihøgskolen er ikke noe hvilehjem, i motsetning til hva Follo PD sin offentlige kritikk av studiet får publikum til å tro. Ja, det er på tide med investeringer, utbygginger, omprioriteringer og andre forbedringer på PHS også. Samtidig jobber studentene hardt i tre år for å tilegne seg så mye relevante kunnskaper og ferdigheter som mulig for å kunne gjøre en god jobb, også for andre stillinger enn på ordensavdelingen. Men ferdig utlærte blir vi ikke, og det skal vi heller ikke være. Allikevel har vi mye ny, oppdatert kunnskap, i tradisjonelle politifag som i andre nyere emner, og er motiverte for å bruke dette til en positiv videreutvikling av etaten. 49
Page 1 and 2: Da tragedien rammet Per Henrik Semb
Page 3 and 4: WWW.EQUIPNORSHOP.NO Innerst inne er
Page 5 and 6: 10 KOLLEGASTØTTEN uvurderlig hje
Page 7 and 8: Johannessen? Lokallagsbyggeren Stra
Page 9: Fikk kommunikasjonspris Oslo politi
Page 12 and 13: 12 KOLLEGASTØTTE KONA DØDE: Kjers
Page 14: SPESIELL STEMNING: Over 60 kollegae
Page 17 and 18: KOLLEGASTØTTE Kolleger - både gut
Page 19 and 20: LIVSGNIST: Ett og et kvart år ette
Page 21 and 22: atrulje ingen kryssklipping fra nor
Page 23 and 24: atten politisk nde med nei, ble i s
Page 25 and 26: Her er den nye sjefens plan En full
Page 27 and 28: yse - Blir Resultatreformen satt p
Page 29 and 30: kom med på landsmøtet. De signale
Page 31 and 32: -KURS at for eksempel Østfinnmark
Page 33 and 34: Familievennlig Cape Town & Garden R
Page 35 and 36: t PÅ OPPDRAG: Politirådgiver Vega
Page 37 and 38: INTERNASJONALT 37
Page 39 and 40: GODT JOBBET: Trond Jensen, Tor Håv
Page 41 and 42: Beredskapstroppen søker etter nye
Page 43 and 44: Sysselmannen er regjeringens øvers
Page 45 and 46: POLITIETS UTLENDINGSENHET POLITIOVE
Page 47: multiplisert med det totale antall
Page 51 and 52: med begrenset politimyndighet som j
Page 53 and 54: Alder Etternavn Fornavn Født Lokal
Page 55 and 56: NYHET! DRIVSTOFFRABATT 55 øre fra
Page 57 and 58: Minneord: Eivind Guttormsen Politib
Page 59 and 60: FINNER DU NOE PUSSIG, TIPS OSS PÅ:

Da tragedien rammet - Politi forum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?