Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

More documents

Recommendations

Info

moren trenge hjelp til å ta avgjørelsen om å slutte å amme eller pumpe seg, når dette er riktig ut fra totalsituasjonen. Følgene av å ikke amme må avdramatiseres og helsesøster må støtte de valg som blir gjort (4). Risiko for senskader øker med avtagende svangerskapsalder og fødselsvekt (2). Foreldrene vil ofte være engstelige for om deres barn vil få problemer. Trond Markestad mener fokuset bør være at de aller fleste premature barn klarer seg bra og foreldre ikke trenger å lete etter tegn på problemer (1). Foreldrenes bekymring må uansett tas på alvor og helsesøster må ha kunnskap, eventuelt sjekke nærmere eller henvise videre. Det anbefales å bruke de samme kartleggingsinstrumenter for utvikling som hos terminfødte barn, men premature kan være vanskelige å vurdere. Terskelen for å henvise til andre fagpersoner, for eksempel fysioterapeut og PP-tjenesten, må være lav og helsesøster må samarbeide tverrfaglig med disse (2). Helsesøster bør også ta initiativ til å samarbeide med barnehage om det er naturlig. Foreldre til premature barn kan være en stor ressurs for hverandre (4). Helsesøster bør organisere barselgrupper for premature, så fremt geografi og antall fødsler åpner for det. Prematurbarna trenger ikke nødvendigvis være jevngamle (22). Her mener jeg det kan være naturlig å samarbeide på tvers av helsestasjoner og kommunegrenser. I tillegg bør prematurforeldrene få tilbud om ordinære barselgrupper, men da med barn tilsvarende korrigert alder (22). Grupper kan gi verdifull sosial støtte (23). Prematurforeldre er utsatt for psykiske vansker (20,21). Helsesøster må være oppmerksom i forhold til å fange opp dette. Kloppens masteroppgave peker på at rammene på helsestasjonen er for dårlig tilrettelagt for å avdekke foreldrenes psykiske helse, da fokuset først og fremst er på barnet. Screening av nybakte mødre, med tanke på svangerskapsdepresjon, kan være et aktuelt verktøy. Mødre i Kloppens studie forteller om problemer med å ta i mot hjelp generelt, da dette ofte er en ukjent situasjon og rolle. Terskelen for å ta i mot tilbud om psykolog er for mange ekstra høy. Studien oppsummeres med at samtaler rundt psykisk helse bør være et standardisert tilbud for prematurforeldre, da det vil ufarliggjøre og avstigmatisere (4). Jeg mener det er viktig at helsesøster på eget initiativ tar opp temaet psykisk helse og ikke venter til foreldrene eventuelt ber om hjelp. Prematurmødre har ofte under sykehusoppholdet lært barna sine svært godt å kjenne og har etter hjemkomst behov for å bli møtt og bekreftet som eksperten på barnet. I følge Kloppens undersøkelse, vil graden av dette prege morens tillit og videre kontakt med helsestasjonen. Behovet for anerkjennelse fra omgivelsene, avslører samtidig en sårbarhet. Denne sårbarheten kan gjøre mødrene mottagelige for å bli «løftet» (4); en mulighet helsesøster bør utnytte, ved å gi bekreftelse og støtte på at de er «gode nok» foreldre for sitt barn. Menn og kvinner reagerer ulikt på å bli prematurforeldre og parforholdet kan utsettes for belastninger (3,22). Far må ofte tilbake i jobb og kan ikke oppholde seg på sykehuset sammen med mor og barn, så fremt barnet ikke er alvorlig sykt. Foreldrene kan derfor ha ulike opplevelser av situasjonen og mor kan ha mistet sin naturligste støtte (4). Helsesøster bør ta initiativ til å prate om parforholdet, lytte, støtte og eventuelt henvise videre, om dette er aktuelt. Det er 12 spesielt viktig å være oppmerksom på unge i nyetablerte forhold og familier som har hatt problemer allerede før den premature fødselen (3). Helsesøster bør få frem at det ikke er et nederlag å be om hjelp, men at det tvert i mot er et tegn på styrke. Å ta vare på parforholdet er en investering i hele familien, og det premature barnet trenger begge sine foreldre. Det aller viktigste foreldrene kan gi til hverandre, er akkurat det samme som barnet trenger; kjærlighet og omsorg (22). Ill.foto: Privat Konklusjon Foreldre med ekstrempremature barn står overfor ulike psykiske og sosiale utfordringer de første to årene etter fødsel, både på individuelt plan, i foreldre-barn-forholdet og foreldrene seg i mellom. Sosial støtte er av betydning for foreldrene og barnet. Helsesøster må ha eller oppsøke kunnskap om ekstrempremature, i tillegg til å tilstrebe å skape et tillitsforhold til foreldrene. Helsestasjonen må tilby individuelt tilpasset oppfølging, relevant kartlegging av barnets og familiens behov, og iverksette nødvendige tiltak. Terskelen for å henvise videre må være lav. Helsesøster bør ta initiativ til samtale om psykiske forhold og parforholdet, og forsøke å fange opp signaler på psykiske problemer på et tidlig tidspunkt. Amming er et sensitivt tema, og det er viktig å oppmuntre uten å presse. I blant må helsesøster hjelpe med å ta avgjørelsen om å avslutte amming eller pumping, når dette er riktig ut fra totalsituasjonen. Det er viktig for barnet, både på kort og lang sikt, at foreldrene lærer å tolke barnets signaler og behov i spedbarnsalderen og reagerer fornuftig på disse. Trygghet er en viktig faktor for å oppnå dette. Helsesøster har en sentral rolle i denne sammenhengen.
Referanser: 1) Markestad T. Å være foreldre til et for tidlig født barn. 1.utg. Fagbokforlaget: Bergen; 2008. 122 s. 2) Nasjonale faglige retningslinjer. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1419. 3) Stjernquist K. Född för tidlig: Hur går det sedan? Natur och Kultur: Stockholm; 1999. 183 s. 4) Kloppen K. «... det skal heller ikkje mykje til for å løfte deg…» Hvordan kan helsevesenet støtte mødre til premature barn det første året etter fødselen? [masteroppgave] Bergen: Universitetet i Bergen; 2008. 89 s. 5) Ulvund SE, Smith L, Lindemann R, Ulvund A. Lettvektere – om for tidlig fødte barn. 1.utg. Universitetsforlaget: Oslo; 1992. 224 s. 6) Hansen MB, Jacobsen H. Sped- og småbarn i risiko – en kunnskapsstatus. Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion øst og sør; 2008. 7) Masten AS. Ordinary Magic. Resilience Processes in Development. Am Psychol. 2001 March; 56(3): 227-38. 8) Olafsen KS, Rønning JA, Kaaresen PI, Ulvund SE, Handegard BH, Dahl LB. Joint attention in term and preterm infants at 12 months corrected age: the significance of gender and intrvention based on a randomized controlled trial. Infant Behav Dev. 2006 December; 29(4):554-63. 9) Bakermans-Kranenburg MJ, Van lJzendoorn MH, Juffer F. Disorganized infant attachment and preventive interventions: a review and meta-analysis. Infant Ment Health J. 2005 May; 26(3):191-216. 10) Miceli PC, Goeke-Morey MC, Whitman TL, Kolberg KS, Miller-Loncar C, White RD. Brief Report: Birth Status, Medical Complications, and Social Environment: Individual Differences in Development of Preterm, Very Low Birth Weight Infants. J Pediatr Psychol. 2000 July; 25(5):353-8. 11) Magill-Evans J, Harrison MJ. Parent-Child Interactions and Development of Toddlers Born Preterm. West J Nurs Res. 1999; 21(3):292-312. 12) Ulvund SE, Smith L, Lindemann R. Prediksjon av IQ hos barn med fødselsvekt under 1501 gram. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001; 121(16):1886-91. 13) Moss N, Hval M. Støttende samspill med det nyfødte barnet. En modell for Prematurposten nr. 1 – mars 2011 veiledning av foreldre til premature barn. Drammen; sykehuset Buskerud: 2006. 14) Eriksson BS, Pehrsson G. Evaluation of Psycho-social Support to Parents with an Infant Born Preterm. J Child Healt Care. 2002; 6(1):19-33. 15) Jepsen J. For tidlig fødte børn. Usynlige senfølger. 1.utg. Hans Reitzels Forlag: København; 2004. 220 s. 16) Deater-Deckard K, Bulkley J. Parent concerns in long-term follow-up. Semin Fetal Neonatal Med. 2000 May; 5(2):171-8. 17) Caplan G, Mason E A, Kaplan DM. Four Studies of Crisis in Parents of Prematures. Community Ment Health J. 2000 February; 36(1):25-45. 18) Stern DN, Bruschweiler-Stern N, Freeland A. En mor blir til. 1.utg. Fagbokforlaget: Bergen; 2000. 213 s. 19) Flacking R, Ewald U, Nyquist KH, Starrin B. Trustful bonds: a key to «becoming a mother» and to reciprocal breastfeeding. Stories of mothers of very preterm infants at neonatal unit. Soc Sci Med. 2006 January; 62(1):70-80. 20) Jotzo M, Poets CF. Helping Parents Cope With the Trauma of Premature Birth: An Evaluation of a Trauma-Preventive Psycological Intervention. Pediatrics.2005; 115(4):915-19. 21) Kaaresen PI, Rønning JA, Ulvund SE, Dahl LB. A Randomized, Controlled Trial of the Effectiveness of an Early-Intervention Program in Reducing Parenting Stress after Preterm Birth. Pediatrics. 2006 July; 118(1):e9-e19. 22) Å leve med et prematurt barn. Prematurforeningen: Oslo; 2003. 23) Glavin K, Helseth S, Kvarme LG. Fra tanke til handling. Metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. 1.utg. Akribe: Oslo; 2007. 340 s. 24) Ronnestad A, Abrahamsen TG, Medbo S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI et al. Late-onset septicemia in a Norwegian national cohort of extremely infant receiving very early full human milk feeding. Pediatrics. 2005 March; 115(3):e269-e276. 25) O`Connor DL, Jacobs J, Hall R, Adamkin D, Auestad N, Castillo M et al. Growt and development of premature infants fed predominantly human milk, predominantly premature infant formula or a combination of human milk and premature formula. J Pediatr Gatroenterol Nutr. 2003 October; 37(4):437-46. vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv Diskusjonsforum en suksess Prematurforeningens diskusjonsforum på Facebook har passert 1 000 brukere. Mange benytter siden for å få råd fra andre foreldre eller for å fortelle om sine historier. Hundrevis av bilder, lenker og diskusjonstråder er lagt ut eller startet. Av Vilni Verner Holst Bloch Omlag ett år etter at Facebookgruppen ble startet har den nå over 1 000 medlemmer og er en av de største i sitt slag. Et av målene med siden har vært å få opp medlemstallet, slik at det blir liv i diskusjoner omkring premature barn og foreldreforhold. Det er tydelig at mange foreldre ønsker mer informasjon omkring deres premature barn. Diskusjonene dreier seg om alt fra spisevegring, ernæring, søvn og amming, til hvordan det siden går i barnehage, skolefritidsordning og på skolen. Full forvirring om forsikring Av diskusjonene på nettsiden går det fram at forsikringsselskapene behandler søknader om barneforsikring ulikt. Flere selskaper nekter å gi barneforsikringsavtale for premature, med ulike henvisninger til praksis, anbefalinger eller helseattester. Andre selskaper har derimot ingen spesielle krav. I noen selskaper viser det seg også at praksis varierer fra saksbehandler til saksbehandler. Ulik praksis på sykehus og helsestasjoner Mange medlemmer gir mye ros til helsepersonell rundt omkring. Det er flere som trekker fram opplevelsene fra nyfødt intensiv på Logo: Facebookgruppen har mange medlemmer også fra andre nordiske land. St. Olav som positive. Men det går også fram av diskusjonene at erfaringene er mange og ulike når det gjelder ulike sykehus og helsestasjoner. Mange foreldre føler at de ikke får den oppfølgingen eller støtten som de mener er nødvendig. Særlig er det to ting som synes å variere mye. Det ene er i hvilken grad begge foreldre får mulighet til å være nær barnet når det er innlagt. På noen sykehus får også far være på sykehus under hele oppholdet, mens andre steder er det ulike vurderinger av i hvilken grad barnets tilstand er kritisk eller ikke. Det andre er i hvilken grad lokalt helsepersonell har kompetanse om premature. Flere skriver at de mener de ikke får riktig oppfølging eller at de oppfatter helsepersonellet som inkompetente når det gjelder prematuritet. 1
Page 1 and 2: PREMATURPOSTEN Tidsskrift for Prema
Page 3 and 4: Tidsskrift for Prematurforeningen C
Page 5 and 6: Oppslagstavlen Årsmøte Velkommen
Page 7 and 8: Tester For å teste hvordan prospek
Page 9 and 10: 24 Prematurposten nr. 1 - mars 2011
Page 11: foreldre har forutsigbarhet og vet
Page 15 and 16: trodde det. Kanskje er det heller i
Page 17 and 18: Kroppen snakker med seg selv Kommun
Page 19 and 20: Min historie: En bitteliten keiser
Page 21 and 22: sliter med nettopp dette, siden de
Page 23 and 24: Prematurposten nr. 1 - mars 2011 Ak
Page 25 and 26: Prematurposten nr. 1 - mars 2011 Eu
Page 27 and 28: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 29 and 30: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 31 and 32: Boka som hjelper deg å hjelpe! Les

Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?