Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

More documents

Recommendations

Info

Barn med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker Hvilke råd og hva slags litteratur er å anbefale for prematurfødte barn med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker? Her er noen tips og en litteraturliste Prematurposten har fått fra Arlene Temte i vårt ekspertpanel. Hun skriver: Det en kanskje er blitt spesielt oppmerksom på i forhold til for tidlig fødte barn, er at også de barna som er engstelige/usikre kan streve med konsentrasjonsvansker. Ofte får ikke disse barna den samme oppmerksomheten, hjelpen og støtten som de som er mer utagerende. Ingrid Lund, som står oppført på vedlagte litteraturliste, har imidlertid vært opptatt av de stille barna. Overgangen mellom barnhage og skole Alle overganger innebærer en kritisk fase og bør planlegges og forberedes nøye. Erfaringer har vist at mye kan forebygges dersom en planlegger og gjennomfører en god overgang. I rammeplanens kapittel om samarbeid 5.1 står det «Barne- hagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. ...Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø.» Trygghet Det å føle trygghet er en av grunnpilarene for god læring. Alt som kan forberedes i god tid slik at barnet opplever trygghet når det kommer på skolen, vil være positivt. Barnet vil ha behov for flere besøk til skolen i forkant for å bli kjent med både skolens fysiske utforming, lærere og eventuelt assistent. Etter skolestart vil det være trygt for barnet å vite at det alltid er en nærperson tilstede, en som det har tillit til og kan henvende seg til, dersom det skulle oppstå noe. Bare det å komme seg til toalettet eller finne riktig rom kan være en utfordring for mange. Mange barn med konsentrasjonsproblematikk har også rom- retningsproblematikk, og trenger lang tid for å bli kjent med de fysiske forholdene på skolen. Mye vil måtte tilpasses ut fra hvert enkelt barn, men jeg kan nevne noen generelle punkter som det kan være nyttig å tenke gjennom. Størrelse på gruppen/klassen Barn med konsentrasjonsproblematikk vil ofte klare seg bedre i en gruppe eller klasse med et begrenset antall elever. Enkelte vil profitere på undervisning alene eller i liten gruppe i noen fag eller timer, men dette må ikke gå på bekostning av tilhørighet til klassen. Dersom en tilrettelegger for undervisning alene eller i en liten gruppe, kan det være effektivt å bruke denne tiden til å forberede 22 Av Arlene Temte, seniorrådgiver ved Sørlandet kompetansesenter eleven på det som skal gjennomgås i samlet klasse. Vi har sett at det har bidratt til økt konsentrasjon og delaktighet når eleven på forhånd kjenner det som skal gjennomgås. Plassering i rommet Noen barn vil ha utbytte av å sitte langt fremme i nærheten av lærer, mens erfaring har vist at andre profiterer på å sitte et sted der de får et større overblikk. Da unngår de å måtte snu seg for å få med seg det som skjer i rommet. Her må en prøve seg frem og se hva som best fungerer. En bør også prøve å holde plassering og grupper så stabile som mulig. Stadig bytting og omorganisering vil ofte forsterke konsentrasjonsproblematikken. Det er viktig å observere og tilpasse slik at det fungerer best for det enkelte barn. Dersom noe prøves ut er det viktig med evaluering og eventuelt justering etter en tid. Forutsigbarhet Det som er stabilt og kjent for barnet vil skape trygghet. En oversikt over det som skal skje i løpet av dagen/timen kan være en støtte, og også over det som det forventes at eleven skal klare å gjøre ferdig. Noen elever vil profitere på at oversikten fremstilles visuelt og at en starter dagen med å gjennomgå hva som skal skje. Gode rutiner Så tidlig som mulig bør barnet komme inn i gode rutiner. Ofte kan det være nyttig å ha som mål at barnet skal delta på det som resten av klassen gjør, men om nødvendig med tilpasning. For eksempel kan omfanget av oppgavene begrenses slik at eleven har mulighet til å gjøre seg ferdig (dette gjelder også hjemmeoppgavene). Noen elever vil ha behov for å kunne bevege seg litt i løpet av timen. Dette kan det også lages rutiner på. Det er viktig at lærer eller assistent opparbeider gode rutiner for å sjekke at eleven har oppfattet felles beskjeder. Noen elever vil profitere på en visualisering, enten ved hjelp av bilde eller skrift, eller en liten påminnelse i kontaktboka. Gode rutiner for samarbeid hjem–skole, og eventuelt gode rutiner for samarbeid mellom kontaktlærer, assistent, spesialpedagog og PP-tjenesten, er alltid viktig. Dersom konsentrasjonsproblematikken fører til at eleven får problemer med å tilegne seg fagstoffet, finnes det en rekke tilrettelagte læremidler som kan være til god støtte, blant annet dataprogrammer, visuelt og konkret materiell. Ved å foreta en utredning vil en kunne vurdere hva barnet vil profitere best på. Litteratur En god litteraturliste fra vår bibliotekrådgiver følger. Jeg har ikke selv lest alle bøkene, men ut fra bokomtalene tror jeg disse kan være aktuelle. I de fleste bøkene er det også forslag til konkrete tiltak. Da Sveinung Wiig Andersen her ved Sørlandet kompetansesenter laget vår DVD om for tidlig fødte barn, foretok vi et litteratursøk. Vi fant svært lite som gikk direkte på for tidlig fødte barn og konsentrasjonsvansker. Jeg tror likevel mye av det som er skrevet om konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblematikk vil være relevant. Men som en tenker i forhold til alle barn, er det som sagt viktig å vurdere og tilrettelegge ut fra hvert enkelt tilfelle. a
Prematurposten nr. 1 – mars 2011 Aktuell litteratur Forslag til litteratur om urolige barn/barn med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker: Barsøe, Lise (2010): Ville og stille barn i barnehagen: veier ut av låste atferdsmønstre. Kommuneforlaget. (Bokomtale på www.kommuneforlaget.no) Bastian, Uta; Åse Egge (2009): Barn med ADHD. Kommuneforlaget. (Bokomtale på www.kommuneforlaget.no) Boldermo, Sidsel (2010): Hvordan kan man i barnehage bidra til at barn med innadvendt atferd mestrer sosial samhandling? Masteroppgave i tilpassa opplæring, Høgskolen i Bodø. Se: http://brage.bibsys.no/hibo/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_11779 Eldby, Kari (2010): Samarbeid mellom skole og hjem – utfordringer rundt jenter med AD/HD. Stå på! nr. 2. Granly, Lene (2008): ADHD og tiltak. Diagnostisering, behandling og selvregulering. Masteroppgave, Pedagogisk-Psykologisk Rådgivning, Universitetet i Oslo. Nettutgave: http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=77496 Haugland, Yuliya og Rita Tangen (2009): Førskolebarn og ADHD. Prosjektrapport, Torshov kompetansesenter. Rapporten: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id= 56368&epslanguage=NO Kadesjø, Bjørn (2010): Barn som utmanar. Barn med ADHD och andra beteendeproblem. Stockholm: Socialstyrelsen. Nettutgave: http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2010/2010-3-6 Kinge, Emilie (2006): Barnesamtaler: det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Gyldendal akademisk forlag (Omtale: www.gyldendal.no) Lund, Ingrid (2004): «Hun sitter jo bare der!» Om innagerende atferd hos barn og unge. Fagbokforlaget. (Bokomtale: www.fagbokforlaget.no) Kutscher; Martin (2009): ADHD – Et liv uden bremser. Dansk psykologisk forlag.(Bokomtale: www.dpf.dk) Olsen, Maila Inkeri; Karen Marie Traavik (2010): Resiliens i skolen: om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge: teori og tiltak. Fagbokforlaget. (Bokomtale: www.fagbokforlaget.no) Smith, Lars, Ragnhild Hjorth (2004): Barn med atferdsvansker. En utviklingspsykopatologisk tilnærmingsmåte Boka omhandler to av barnealderens mest vanlige problemer, hyperaktivitet og utagerende atferdsvansker. Høyskoleforlaget. (Bokomtale: www.hoyskoleforlaget.no) Webster-Stratton, Carol: De utrolige årene. Et foreldre ,-barne- og lærerprogram. Forebygging og behandling av små barn med atferdsproblemer. NTNU/Universitetet i Tromsø. (www.deutroligearene.no) Webster-Stratton, Carol (2007): De utrolige årene. En foreldreveileder. Gyldendal akademisk. (Bokomtale: www.gyldendal.no) 2
Page 1 and 2: PREMATURPOSTEN Tidsskrift for Prema
Page 3 and 4: Tidsskrift for Prematurforeningen C
Page 5 and 6: Oppslagstavlen Årsmøte Velkommen
Page 7 and 8: Tester For å teste hvordan prospek
Page 9 and 10: 24 Prematurposten nr. 1 - mars 2011
Page 11 and 12: foreldre har forutsigbarhet og vet
Page 13 and 14: Referanser: 1) Markestad T. Å vær
Page 15 and 16: trodde det. Kanskje er det heller i
Page 17 and 18: Kroppen snakker med seg selv Kommun
Page 19 and 20: Min historie: En bitteliten keiser
Page 21: sliter med nettopp dette, siden de
Page 25 and 26: Prematurposten nr. 1 - mars 2011 Eu
Page 27 and 28: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 29 and 30: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 31 and 32: Boka som hjelper deg å hjelpe! Les

Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?