Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen
Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen
Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vårt ekspertpanel svarer<br />
Send ditt spørsmål til prematurposten@prematurforeningen.no<br />
SPØRSMÅL OM SØVN OG GRÅT<br />
Her er en kort bakgrunn om vår sønn: Han er født uke 32, dysmatur<br />
og veide 1,3 kg. Det gikk greit på intensiven (fem uker),<br />
men han har hatt kramper (epilepsilignende uten at det har fått<br />
utslag på tester), som skjedde opp til ti ganger daglig. De ga seg<br />
da han var cirka ti måneder. Han har vært gjennom massevis av<br />
tester uten at vi har fått noen klare svar på hva dette var. Ellers<br />
har han hatt mye magevondt og forstoppelse. Det er håpløst i<br />
forhold til søvn, med mye skriking.<br />
1) I sommer hadde han det vi tror var feberkramper. To stk<br />
innen 16 timer, som varte over ti minutter. Det tok lang tid før vi<br />
fikk kontakt med ham. Vi oppsøkte den lokale legen der vi var på<br />
ferie og fikk med oss stesolid. Senere har jeg lest at barna alltid<br />
skal sjekkes etter en feberkrampe og i hvert fall hvis de har to<br />
2 stk innen 24 timer. Er det vanlig? Kan de få varige mèn hvis<br />
krampene varer mer enn ti minutter?<br />
Jeg får helt hetta når han nå får feber og føler ett stort ansvar<br />
ved at det er vi som skal gi krampemedisin «raskt nok». Legen på<br />
sykehuset sa at dette enten var vanlige feberkramper eller feberutløst<br />
epilepsi, som kunne gi ettervirkninger, noe jeg synes er for dårlig<br />
informasjon til å roe meg. Trenger litt mer info rundt dette!<br />
2) Han er og har alltid vært et urolig barn. Han kan være<br />
blid og glad (klarer seg fint i barnehagen), men når han kommer<br />
hjem skriker han gjerne fra kl. 16.00 til 19.00 når han legger<br />
seg. Søvnen er også dårlig. Det har vært en periode på 2,5<br />
måneder nå hvor han har stått opp 04-tida og hatt tre-fire opp-<br />
våkninger før dette. Han legger seg meget lett om kvelden, er<br />
glad for å legge seg, men det er oppvåkningene og morgenen<br />
som er problemet.<br />
Vi var på BUP for råd, men de sa bare at han så ut som en<br />
fin og blid gutt... Da blir jeg helt matt, for det er tydeligvis når<br />
han slapper av hjemme at han skriker og tar ut alt. I sosiale<br />
settinger kan han godt være ganske blid, så vi føler oss litt<br />
klagete og alene om dette. Noen råd og tips på veien?<br />
(Vi har en femåring fra før og har erfaring med mange flere<br />
«gode stunder», selv om hun var trøtt og sliten etter barne-<br />
hagen). Dette tærer på hele familien pga konstant søvnmangel<br />
og stor frustrasjon med hyl/gråt hver ettermiddag. Føler at BUP<br />
og tverrfaglig team i barnehagen ikke har noen særlig forståelse<br />
for dette. Takknemlig for tips og svar!<br />
SVAR 1:<br />
Hei! Det er slitsomt å ha et lite barn som sover dårlig. Ekstra ille<br />
er det når det også er mye gråt og uro på dagtid! Dessverre er det<br />
mange premature barn som av forskjellige grunner har mye uro<br />
i seg. Det kan gjøre at de lett blir overstimulert på dagtid og har<br />
vanskelig for å finne roen om natten.<br />
Premature barn har hatt en tøff start på livet, med mye uro og ubehag.<br />
Dette setter seg i kroppen som kroppslige minner. Det tar ofte<br />
lang tid for kroppen og sjelen å «glemme» dette. Ofte ser vi at det er<br />
spesielt om natten disse minnene dukker opp og det blir vanskelig å<br />
finne roen. Hvis det i tillegg er fordøyelsesproblemer, blir det ekstra<br />
vanskelig. I slike situasjoner trenger barnet hjelp fra foreldrene.<br />
For dere er det i alle fall godt at sønnen deres er glad for å legge<br />
seg. Det kan dere takke dere selv for. Det er ikke så lett å komme<br />
med gode råd til dere. Alle barn er ulike og alle foreldre er ulike.<br />
2<br />
Vanligvis bruker jeg lang tid på å kartlegge den enkelte familie (barnets<br />
historie, rutiner o.l.). Men noen tanker kan jeg komme med.<br />
For det første må dere ikke gi dere med å finne ut av det<br />
hvis dere tror han feiler noe. Når det gjelder skrikingen på<br />
ettermiddagen, ville jeg tenke at han er veldig sliten og utilpass<br />
og trenger hjelp til å roe seg ned. Ikke prøv å finne på alt mulig<br />
for å aktivisere ham. Det kan også være at han kan trenge mer<br />
skjerming i barnehagen så han ikke er så sliten når han kommer<br />
hjem. Både når det gjelder ettermiddagen og natten er det lurt at<br />
dere blir enige om hvem som skal passe ham. Det er ingen som<br />
er tjent med at alle er like slitne hele tiden.<br />
Det kommer ikke frem av brevet om sønnen deres sover på eget<br />
rom eller sammen med dere. Jeg vil anbefale at en av dere sover<br />
på rom med ham, på en god seng eller madrass. Den som ikke<br />
sover med ham, gir fra seg hele ansvaret, putter sov i ro i ørene<br />
og prøver å få en god natts søvn. Dere bytter på slik det passer<br />
for dere. Det er lurt å ha klare avtaler slik at dere hele dagen kan<br />
forberede dere på våkenatt eller sovenatt. Dette er for en periode.<br />
Dere får tilbake ektesengen etter hvert, men det kan ta tid.<br />
Så til hva dere gjør om natten: Hold fast ved det dere gjør om<br />
kvelden, og gjør det samme hver kveld. Hvis han bruker smokk,<br />
så la den høre med til det å sove og ikke som trøst på dagtid. Når<br />
han våkner om natten, må den som sover hos ham hjelpe ham til<br />
å sovne igjen. Kunsten er å gjøre så lite som mulig, men likevel<br />
nok til at han klarer å sovne igjen. Ikke prøv mye forskjellig, han<br />
skal lære hva som gjelder. Han lærer ved at det samme gjentar<br />
seg natt etter natt. Hvis han gråter sårt, ta ham opp og trøst ham,<br />
og legg ham ned igjen når han er rolig. Ikke gå ut av rommet.<br />
Du skriver at han står opp i 04-tiden. Det er midt på natten og<br />
det må dere ikke gjøre! Bestem et klokkeslett når det kan være<br />
morgen, f.eks. 5.30. Inntil da blir dere i sengen uansett. Det kan<br />
selvfølgelig være en påkjenning for den av dere som passer ham.<br />
Men det er den eneste måten han kan venne seg til at dagen ikke<br />
starter kl. 04. Det viktige er at han ikke ligger alene og er fortvilet<br />
og gråter, men at han er hos en som prøver å hjelpe. Kanskje<br />
blir han sint. Det er lov. Men da trenger han at det er en der som<br />
sier noe sånt som: «Jeg skjønner at du er sint og vil opp. Det går<br />
ikke. Det er natt. Jeg er her og hjelper deg.»<br />
Rutiner og gjentakelser er det barn trenger for å lære hvordan verden<br />
fungerer – og de trenger hjelp fra oss voksne. Deres sønn har hatt en tøff<br />
start, er fortsatt plaget og trenger ekstra mye fra dere. Det er slitsomt og<br />
krevende! Midt oppi alt det slitsomme, prøv å se hva dere gjør når det<br />
går bra, og gled dere over en gutt som er glad i sengen sin.<br />
Til slutt: Det er ikke klagete å be om hjelp eller sukke og stønne<br />
litt når man over lang tid får så lite søvn og har det så slitsomt som<br />
dere! Jeg håper at dette kan være til litt hjelp. Lykke til!<br />
Vennlig hilsen<br />
Anne Carling, spesialpedagog Midtimellom<br />
SVAR 2:<br />
*****<br />
Hei! Jeg håper jeg kan svare tilfedsstillende på noen av<br />
spørsmålene:<br />
1) Fare ved feberkramper: Det er vanlig med innleggelse på<br />
sykehus i forbindelse med første feberkrampeanfall, men dersom<br />
barnet ikke hadde tegn til alvorlig infeksjon, slik som hjernehinne-<br />
betennelse, var det ikke nødvendig. Det er ikke vanlig å gjøre