Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

More documents

Recommendations

Info

Artikkelen er fra siste nummer av den danske prematurforeningens magasin, Livsbladet, og gjengitt med tillatelse. Oversatt fra dansk av Vilni Verner Holst Bloch. Tumlastikk Motorisk stimulering av det lille barnet, i kombinasjon med kraniosakral terapi, baner vei for en god utvikling. Jeg har, som ergoterapeut, skapt tumlastikk-konseptet for omkring ni år siden. Det går ut på å stimulere babyens og det lille barnets motoriske utvikling. Å gi det lille barnet gode betingelser for å utvikle seg motorisk. Konseptet bygger på de sansemotoriske prinsippene, der det først og fremst er de grunnleggende sansene som stimu- leres (følesans, balansesans og muskelledd-sansen). Det foregår via leking, som er spesielt tilpasset barnets utvikling og evner. Tumla- stikk omfatter et forløp hvor barnet går sammen med sine foreldre til undervisning, slik at også de kan inspireres og få idéer med seg hjem, slik at det blir en artig og naturlig del av deres hverdag. Hvorfor tumle? Barnets fysikk og motorikk er grunnlaget for hele dets tidlige utvikling og har stor betydning for både de sosiale, psykiske og intellektuelle ferdighetene. Derfor er det ikke likegyldig hvor mye vi tumler med våre barn – og hvordan. De siste årene har det blitt et særskilt fokus på viktigheten av at barn er fysisk aktive og har en velfungerende motorikk. Det skyldes spesielt at vi i den moderne hverdagen bruker kroppen mindre og mindre. I takt med den teknologiske utviklingen bruker både barna og de voksne mye tid på data, tv og annen elektronisk underholdning. Barn blir også i stigende grad transportert av foreldrene, i stedet for å gå eller sykle selv. Derfor er det all mulig grunn til å ha masse lek og bevegelse i hverdagen, helt fra barnets første dager. Barns gode og dårlige vaner blir grunnlagt i de første månedene og leveår. Det er da hjernen er mest mottagelig for inntrykk og utvikling. Kjærlighet, trygghet, sunn mat, artig lek og mye bevegelse gir glade og velfungerende barn. I den sammenhengen er lek en helt naturlig aktivitet, som dekker de fleste av barnets behov de første årene, utover mat, søvn og pleie. Det er det flere grunner til; lek er det samme som bevegelse og dermed utvikling. Lek skaper god kontakt mellom barn og voksne, både kroppslig og følelsesmessig. Det er alltid deilig og gøy å tumle rundt med hverandre. Og til sist, leken fremmer også både søvn og spising, fordi den gir barnet appetitt og gjør det god og trøtt. Motorikken kommer først Med motorikk menes vår evne til å reagere kroppslig på de sanseinntrykkene som hjernen mottar. Den motoriske utviklingen 1 Danske Mette Vainer Wegloop er utdannet ergoterapeut og kraniosakral terapeut. Hun forteller her om tumlastikk, et konsept hun selv skapte for ni år siden. Hun har skrevet flere bøker om barn og lek som stimulering av utvikling. For mer informasjon se: http://www.tumlastik.dk/ går altså ut på å tilegne seg alle de ferdighetene som har med bevegelse å gjøre. Den motoriske utviklingen er en viktig del av hele hjernens utvikling, og baner vei for andre viktige ferdigheter, slik som sosiale, psykiske og intellektuelle evner. Det er derfor en velfungerende motorikk er så viktig for barnet. Man kan si at barnets motoriske utvikling det første året er grunnsteinen for all øvrig utvikling resten av barndommen og livet. Populært sagt må barnet gripe verden, før det kan begripe den. Full fart framover For å kunne gi barnet de beste betingelsene for å utvikle seg gjennom lek og bevegelse, kan det være en hjelp å kjenne til den utviklings- prosessen barnet går gjennom. Bare i det første leveåret skjer det en kolossal utvikling. Regner man litt på hvor mye et menneskebarn vokser de første 12 månedene av sitt liv, er perspektivet svimlende. Hvis et barn fortsatte å vokse i samme takt etter sitt første år, ville en femåring veie 850 kilo og være 2,95 meter høy! Ser man på hvor mange ferdigheter barnet lærer det første året, er det også et sjumilssteg. Den helt spede babyen er totalt avhengig av andre, og er kun forsynt med de aller nødvendigste reflekser, mens det 12 måneder gamle barnet allerede er et selv- stendig lite vesen, på vei ut i verden på sine to små bein. Mennesket er som vesen utviklet med et høyt utviklet system av sanser, som er i konstant vekselvirkning med hverandre, og som danner grunnlag for hele hjernens og kroppens adferd. Menneskets hjernekapasitet er betydelig større enn den til våre nærmeste slektninger i naturen, apene. Men det er fortsatt gjennom sansene at den store hjernen blir bygget opp og holdt ved like. Man kan si at sanseinntrykkene er de mentale byggeklossene som mennesket som helhet består av. Det kan bygges i høyden og i bredden, men det er også mulig å gå tilbake og hente fram «gamle» klosser, hvis den plutselig mangler noen høyere oppe. Bare det er et solid fundament å bygge på. Sansemotorikk Sansemotorikk er samspillet mellom kroppens aktivitet og hjernens sansinger. Når man snakker om barn og lek og barnets motoriske utvikling, må man se på hele det sansemotoriske området, fordi det er gjennom sanseopplevelser at barnet utvikler seg. Kroppens sanseinntrykk er en form for næring til hjernen. Den måten vi mennesker beveger oss og agerer på, er et uttrykk for og resultat av hjernens aktivitet. Hjernen mottar og fortolker sanseimpulser og omsetter dem til meningsfylt informasjon. Dette kalles på fagspråket persep- sjon. Hjernens normale utvikling er altså avhengig av å motta en passende mengde sansepåvirkninger. For at hjernen skal kunne motta og bearbeide alle sanseinntrykkene, kreves et velfungerende nervesystem. Nervesystemet omfatter de to hjernehalv- delene, lillehjernen, hjernestammen, ryggmargen og nerver, som sprer seg til alle deler av kroppen. Fundamentet for et voksent menneskes sansemotorikk blir skapt de første seks-sju leveårene. Her er alle barnets opplevelser sterkest knyttet til kroppslige og motoriske erfaringer. Først senere begynner barnet å kunne reagere på «rene» ikke- kroppslige forankrede påvirkninger.
Kroppen snakker med seg selv Kommunikasjonssystemet mellom kroppen og hjernen er et avansert feedback-system, der hjernen hele tiden høster informasjon fra kroppen og omsetter denne til tanker, bevegelse og handling. Kroppen gir beskjed tilbake til hjernen om hva som skjer kroppslig. Hjernen mottar informasjonen og justerer sine meddelelser tilbake til kroppen. Denne dynamiske prosessen foregår uten pause, døgnet rundt, også når vi sover – der det kun skjer i drømmetilstand. For at vi skal kunne reagere mest hensiktsmessig i forhold til sanseinntrykkene vi mottar, bygger hjernen opp en rekke erfaringer som blir lagret i hjernestammen. Denne ligger en «etasje» under hjernen. Det betyr at ikke alle opplevelser og inntrykk behøver å ta hele turen opp til hjernen for å bli vurdert. Etter hvert som erfaringene lagres i hjernestammen, kan hjernen nøye seg med å hente informasjon om hva den nå skal gjøre fra hjernestammen. Det er denne prosessen som gjør at vi mennesker «automatiserer» vår kroppslige adferd i forhold til omverdenen. I praksis betyr det at vi ikke trenger tenke nærmere over hvordan vi setter beina på jorda når vi skal ta et skritt, på hva hånden skal gjøre når den skal gripe rundt en kopp eller tenker over den svært kompliserte koordineringen av hender, syn, hørsel og føtter, som skal til for å kjøre bil. Kun når det er snakk om helt nye inntrykk eller nye ferdigheter, som kroppen holder på å lære, må kroppen ha «hotline» direkte til hjernen. Det er også i slike nye, uvante situasjoner at kroppen behøver å ta alle sansene i bruk for å danne et sansemessig helhetsbilde av den erfaringen som er i ferd med å bli lagret i hjernestammen. Det nyfødte barnet har i første omgang ikke andre erfaringer å «falle tilbake på» enn de første månedene i morens «ettroms med kost og losji». Så når barnet gjør sin entré i verden, er alle opplevelser nye. Derfor er det avgjørende at barnets sanser blir stimulert optimalt helt fra starten, slik at hjernen kan samle inn alle de nødvendige erfaringene og få dem lagret i hjernestammen. Først når barnets sanseinntrykk er omsatt til meningsfylte Prematurposten nr. 1 – mars 2011 bevegelsesmønstre og prosesser i hjernestammen, kan man si at barnet har lært å beherske en ny ferdighet og er klar til å kaste seg over den neste. Det for tidlig fødte barn Ofte ser vi at for tidlig født barn er mer sarte enn barn født til forventet tid. Det er ikke så overraskende, ettersom den avbrutte fostertilværelsen blant annet betyr at barnet frarøves det trygge og isolerende rommet, som livmoren er; isolert og beskyttet for skarpe lyder, for uventet berøring, for lys og bevegelser. Nervesystemet utvikles gjennom hele graviditeten, hvor igjennom barnet utvikler evnen til å få styr på seg selv og omverdenen. Kroppsbevisstheten, lysten til bevegelse og kontroll over kroppen, samt evnen til å holde styr på sanseinntrykkene som konstant er omkring oss, utvikles i takt med fosterets alder. Når fosterlivet avbrytes for tidlig er det altså områder i nervesystemet som ikke har oppnådd full modenhet. Kontrasten er meget stor fra det beskyttede livet i livmoren, til de høye lydene, det skarpe lyset og de mange sansestimuli det nå opplever. Både smerte, forstyrrelser og avbrytelser er plutselig beinhard hverdagskost. Det kan bety at mange barn kan ha problemer med å motta og bearbeide alle de sanseinntrykkene som omgir dem. For bare å nevne noen få tegn, kan de for eksempel bli urolige, gråtende, aggressive, engstelige og generelt langsomme i utviklingen. I forbindelse med for tidlig fødte barn bruker vi ofte uttrykket «barn med sarte sansesystemer» eller «barn med sensorisk skyhet». Det oppstår et virvar av sanseinntrykk som de ikke klarer å holde styr på i hjernen. Barn som har vanskelig med å sortere sanseinntrykk, greier ikke å holde oppmerksomheten på en ting av gangen, men forstyrres av flere sanseinntrykk. Oppmerksomhet, konsentrasjon og kontakt med andre mennesker er vanskelig for denne gruppen barn, som har en nedsatt evne til å sortere sanseinntrykk. Det vil si at et barn med sensorisk skyhet opplever verden annerledes enn andre. Tumlastikk for de premature Hva kan vi som behandlere og foreldre gjøre, utover å gi dem kjærlighet, trygghet og forståelse? Jeg kan med tumlastikk tilby barn som har hatt en vanskelig start et forløp der noen av de sansemotoriske grunnsteinene, som er så viktige for den videre utviklingen, bygges. Vi vil svinge, huske, trille, hoppe og berøre, for bare å nevne noen av tingene som gjør at balanse- og følesansen modnes. Nervesystemet får stimulering i små doser, slik at det blir mer modent til å motstå omverdenens bombardement. Når sanseinntrykk oppfattes, tolkes og forstås, er det stor forskjell på om vi er forberedt på disse sanseinntrykkene eller ikke. Ved å påvirke de forskjellige sansene gjentatte ganger, greier barna å bygge opp et tryggere forhold til sine omgivelser, noe som er aktuelt via tumlastikk. For å sikre at barna ikke blir overstimulert, foregår alt i stille, små seanser i mindre grupper, der alt er tilpasset alder. Gruppene blir satt sammen etter barnas behov, det vil si at konsentrasjonen av stimuli er mindre, og det vil være plass til å trekke seg tilbake. Rammene vil være trygge, der nye leker og aktiviteter utprøves flere ganger. a 1
Page 1 and 2: PREMATURPOSTEN Tidsskrift for Prema
Page 3 and 4: Tidsskrift for Prematurforeningen C
Page 5 and 6: Oppslagstavlen Årsmøte Velkommen
Page 7 and 8: Tester For å teste hvordan prospek
Page 9 and 10: 24 Prematurposten nr. 1 - mars 2011
Page 11 and 12: foreldre har forutsigbarhet og vet
Page 13 and 14: Referanser: 1) Markestad T. Å vær
Page 15: trodde det. Kanskje er det heller i
Page 19 and 20: Min historie: En bitteliten keiser
Page 21 and 22: sliter med nettopp dette, siden de
Page 23 and 24: Prematurposten nr. 1 - mars 2011 Ak
Page 25 and 26: Prematurposten nr. 1 - mars 2011 Eu
Page 27 and 28: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 29 and 30: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 31 and 32: Boka som hjelper deg å hjelpe! Les

Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?