Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen
Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen
Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kroppen snakker med seg selv<br />
Kommunikasjonssystemet mellom kroppen og hjernen er et<br />
avansert feedback-system, der hjernen hele tiden høster informasjon<br />
fra kroppen og omsetter denne til tanker, bevegelse og<br />
handling. Kroppen gir beskjed tilbake til hjernen om hva som<br />
skjer kroppslig. Hjernen mottar informasjonen og justerer sine<br />
meddelelser tilbake til kroppen. Denne dynamiske prosessen<br />
foregår uten pause, døgnet rundt, også når vi sover – der det kun<br />
skjer i drømmetilstand.<br />
For at vi skal kunne reagere mest hensiktsmessig i forhold til<br />
sanseinntrykkene vi mottar, bygger hjernen opp en rekke erfaringer<br />
som blir lagret i hjernestammen. Denne ligger en «etasje» under<br />
hjernen. Det betyr at ikke alle opplevelser og inntrykk behøver å<br />
ta hele turen opp til hjernen for å bli vurdert. Etter hvert som erfaringene<br />
lagres i hjernestammen, kan hjernen nøye seg med å hente<br />
informasjon om hva den nå skal gjøre fra hjernestammen.<br />
Det er denne prosessen som gjør at vi mennesker «automatiserer»<br />
vår kroppslige adferd i forhold til omverdenen. I praksis<br />
betyr det at vi ikke trenger tenke nærmere over hvordan vi<br />
setter beina på jorda når vi skal ta et skritt, på hva hånden skal<br />
gjøre når den skal gripe rundt en kopp eller tenker over den svært<br />
kompliserte koordineringen av hender, syn, hørsel og føtter, som<br />
skal til for å kjøre bil.<br />
Kun når det er snakk om helt nye inntrykk eller nye ferdigheter,<br />
som kroppen holder på å lære, må kroppen ha «hotline» direkte<br />
til hjernen. Det er også i slike nye, uvante situasjoner at kroppen<br />
behøver å ta alle sansene i bruk for å danne et sansemessig<br />
helhetsbilde av den erfaringen som er i ferd med å bli lagret i<br />
hjernestammen.<br />
Det nyfødte barnet har i første omgang ikke andre erfaringer<br />
å «falle tilbake på» enn de første månedene i morens «ettroms<br />
med kost og losji». Så når barnet gjør sin entré i verden, er alle<br />
opplevelser nye. Derfor er det avgjørende at barnets sanser blir<br />
stimulert optimalt helt fra starten, slik at hjernen kan samle inn<br />
alle de nødvendige erfaringene og få dem lagret i hjernestammen.<br />
Først når barnets sanseinntrykk er omsatt til meningsfylte<br />
<strong>Prematurposten</strong> <strong>nr</strong>. 1 – mars <strong>2011</strong><br />
bevegelsesmønstre og prosesser i hjernestammen, kan man si at<br />
barnet har lært å beherske en ny ferdighet og er klar til å kaste<br />
seg over den neste.<br />
Det for tidlig fødte barn<br />
Ofte ser vi at for tidlig født barn er mer sarte enn barn født til<br />
forventet tid. Det er ikke så overraskende, ettersom den avbrutte<br />
fostertilværelsen blant annet betyr at barnet frarøves det trygge<br />
og isolerende rommet, som livmoren er; isolert og beskyttet for<br />
skarpe lyder, for uventet berøring, for lys og bevegelser.<br />
Nervesystemet utvikles gjennom hele graviditeten, hvor<br />
igjennom barnet utvikler evnen til å få styr på seg selv og omverdenen.<br />
Kroppsbevisstheten, lysten til bevegelse og kontroll<br />
over kroppen, samt evnen til å holde styr på sanseinntrykkene<br />
som konstant er omkring oss, utvikles i takt med fosterets alder.<br />
Når fosterlivet avbrytes for tidlig er det altså områder i nervesystemet<br />
som ikke har oppnådd full modenhet. Kontrasten er<br />
meget stor fra det beskyttede livet i livmoren, til de høye lydene,<br />
det skarpe lyset og de mange sansestimuli det nå opplever.<br />
Både smerte, forstyrrelser og avbrytelser er plutselig beinhard<br />
hverdagskost.<br />
Det kan bety at mange barn kan ha problemer med å motta og<br />
bearbeide alle de sanseinntrykkene som omgir dem. For bare å<br />
nevne noen få tegn, kan de for eksempel bli urolige, gråtende,<br />
aggressive, engstelige og generelt langsomme i utviklingen.<br />
I forbindelse med for tidlig fødte barn bruker vi ofte uttrykket<br />
«barn med sarte sansesystemer» eller «barn med sensorisk skyhet».<br />
Det oppstår et virvar av sanseinntrykk som de ikke klarer<br />
å holde styr på i hjernen. Barn som har vanskelig med å sortere<br />
sanseinntrykk, greier ikke å holde oppmerksomheten på en ting<br />
av gangen, men forstyrres av flere sanseinntrykk.<br />
Oppmerksomhet, konsentrasjon og kontakt med andre mennesker<br />
er vanskelig for denne gruppen barn, som har en nedsatt<br />
evne til å sortere sanseinntrykk. Det vil si at et barn med sensorisk<br />
skyhet opplever verden annerledes enn andre.<br />
Tumlastikk for de premature<br />
Hva kan vi som behandlere og foreldre gjøre, utover å gi dem<br />
kjærlighet, trygghet og forståelse? Jeg kan med tumlastikk tilby<br />
barn som har hatt en vanskelig start et forløp der noen av de sansemotoriske<br />
grunnsteinene, som er så viktige for den videre utviklingen,<br />
bygges. Vi vil svinge, huske, trille, hoppe og berøre,<br />
for bare å nevne noen av tingene som gjør at balanse- og følesansen<br />
modnes.<br />
Nervesystemet får stimulering i små doser, slik at det blir<br />
mer modent til å motstå omverdenens bombardement. Når sanseinntrykk<br />
oppfattes, tolkes og forstås, er det stor forskjell på<br />
om vi er forberedt på disse sanseinntrykkene eller ikke. Ved å<br />
påvirke de forskjellige sansene gjentatte ganger, greier barna å<br />
bygge opp et tryggere forhold til sine omgivelser, noe som er<br />
aktuelt via tumlastikk.<br />
For å sikre at barna ikke blir overstimulert, foregår alt i stille, små<br />
seanser i mindre grupper, der alt er tilpasset alder. Gruppene blir satt<br />
sammen etter barnas behov, det vil si at konsentrasjonen av stimuli<br />
er mindre, og det vil være plass til å trekke seg tilbake. Rammene vil<br />
være trygge, der nye leker og aktiviteter utprøves flere ganger. a<br />
1