Prematurposten nr. 1 2011 - Prematurforeningen

Foredrag med «superlærern» Håvard Tjora:
Optimal læring
Hvem har sagt at vi lærer best når vi sitter på en
hard treplate med rygg, armer og bein i 90 graders
vinkel? Noen jobber bedre med musikk på øret,
noen når de kan ta små, jevnlige strekkpauser.
Den beste læringen må skje på hvert enkelt barns
rette premisser.
Tekst og foto: Anette Haugen
Det er lærerens ansvar å forklare slik at eleven forstår. Og det er
skolens ansvar å sørge for undervisningen. Foreldrenes ansvar
er å legge til rette for at barna har optimale læringsvikår, det vil
si at de får nok søvn, energi etc. Det er dessuten helt normalt at
barn sliter på skolen. Vi må slutte å skjule dette. Det må normaliseres.
«Superlærer» Håvard Tjora, kjent fra TV-serien «Blanke
ark» var klar i sin tale da han møtte 35 lærevillige foreldre til
foredrag i Oslo i regi av Prematurforeningen og Tvillingforeldreforeningen.
Han nærmest trollbant forsamlingen i tre timer
og mange nikket gjenkjennende underveis til det han fortalte om
læringssituasjoner.
Vanlig ungdom
Håvard Tjora innledet foredraget med å snakke litt om utvelg-
ingen og metodene de hadde brukt da de skulle i gang med
fjernsynsserien «Blanke ark» i 2009. Blant kriteriene var at deltagerne
ikke skulle være spesielt utsatt for mobbing eller andre
sosiale problemer. Det skulle være helt vanlig ungdom, som slet
veldig med å henge med på skolen.
Progresjonen de åtte niendeklassingene hadde på de seks
ukene prosjektet varte var oppsiktsvekkende. Læreren understreket
at foruten tre «kurshelger» da de var samlet, gikk alle i
sine vanlige klasser hele tiden. Han reiste rundt til dem og fulgte
opp. I ettertid har alle fortsatt i samme gode spor. De fullførte
tiende og alle går nå på videregående.
1
Spørsmål: I pausene svarte Håvard Tjora
villig på spørsmål som gjaldt ens egne barn.
Dette til tross for at han måtte begynne med helt grunnleggende
ting som brøk og ordklasser. Men som han sa: Faller du av, så er
det liten vits i «å vente og se». Du kommer ikke videre før du får
hjelp. Og kan du ikke grunnleggende ting, som å lese og forstå
det du leser, da er pensumbøkene du får i niendeklasse på et nivå
som er helt umulig å forstå.
Normalisere
– Da jeg var ny som lærer, kom inn i klasserommet og møtte 28
helt forskjellige, små mennesker, ba jeg de mer erfarne lærerne
om råd. Jeg fikk mange, men alle gikk ut på å skjule ulikhetene.
Gi forskjellige oppgaver, men snu arket så de andre ikke ser det.
Hvorfor det? Da er jeg med på å skape et problem, sa Tjora.
For hvem har vel ikke opplevd et fag eller et tema vi synes er
vanskelig? Det har vi alle. Noen ganger er det ikke så farlig, for
det er kanskje noe vi ikke får bruk for senere. Andre ganger betyr
det mye. Det er faktisk slik at hvert femte barn i grunnskolen er
funksjonell analfabet. De kan lese, men forstår ikke det de leser.
– Mye kan gjøres tidlig for å få barna med igjen om de faller
av, beroliget Tjora. Samtidig ironiserte han over at om et barn
sliter i matte, men er flink for eksempel i kunst og håndverk, så
tar de kanskje barnet ut av faget han er flink i og liker – og gir
ham enda mer av det han ikke liket og ikke mestrer.
Lekser
Hvor er foreldrene og hvorfor hjelper ikke de til, er et vanlig
spørsmål som stilles. Men det er vanskelig å være foreldre, fastslo
Tjora. Ikke minst om barnet ditt ikke følger progresjonen. Mye
av det skolen sender hjem har ikke foreldrene forutsetninger for å
hjelpe til med. Mange lever derfor med eviglange konflikter om
lekser hjemme – og så orker de ikke mer og gir opp.
Men det er faktisk skolens ansvar å undervise. Forledrenes jobb
er å motivere, legge til rette og være sparringspartner. Skolen har
også hovedansvaret for skole-hjem-samarbeidet. Det er likevel
svært viktig at foreldrene sier fra om vanskelighetene de opplever.
Lekser kan man si mye om, men når vi nå har lekser, mente
Tjora disse må tidsbegrenses til maksimum en time, i hvert fall til
og med på mellomtrinnet. Husk barn lærer i alt de gjør, ikke bare
av lekser og skole, men av å sosialisere og gjøre andre aktiviteter.
Lekser er bare en liten del av lærdommen i denne alderen.
Turte ikke spørre
Sorg, apati og frykt for fremtiden, var bare noen av følelsene Tjora
opplevde hos ungdommen han jobbet med. Til stadighet hadde
de fått beskjed om å skjerpe seg. Men dette provoserte bare, for
hvordan skal du skjerpe deg når du rett og slett ikke forstår?
Læreren opplevde også at de ikke turte å rekke opp hånden å
spørre. Nederlaget var stort nok om de ikke forsto. Men om de
spurte læreren og ikke skjønte det når han forklarte heller, da
var nederlaget totalt. Tjora sa da klart til elevene at det var hans
oppgave å forklare ut fra deres nivå. Det var ikke de som var
dumme. Han måtte bare prøve igjen til de forsto. Dette hadde
ingen av dem opplevd før. Det ble en ny, positiv opplevelse.
Videre snakket han om hvor viktig det er å bygge opp selvtilliten.
Alle ønsker vi anerkjennelse. En elev sa han aldri hadde
fått et komplement fra en lærer før. Kunne det stemme? Tjora