På (Scene-)kanten - Munin - Universitetet i Tromsø

«Hvordan forklarer noen førsteårsstudenter ved Musikkonservatoriet i Tromsø sitt
utdanningsvalg, og hvilket syn har de på fremtiden som musikere?».
For å skape et større empirisk materiale tok jeg også utgangspunkt i to
forskningsspørsmål, eller underproblemstillinger:
«Eksisterer det sosiale klasseforskjeller i utvalget, og hvilke forutsetninger skaper disse
isåfall i forklaringen av hvorfor de har valgt en høyere musikkutdanning?»
og
«Mener utvalget selv at de har gjort et fornuftig utdanningsvalg?»
Målet med oppgaven er altså å få mer kunnskap om hvordan de forklarer sitt
utdanningsvalg, eller hvilke faktorer som kan ligge til grunn for et slikt valg. Samtidig
mener jeg at en utdannelse innen musikk ofte relateres til et krevende yrke med usikkert
arbeidsmarked, samtidig som det kanskje er vanskelig å kombinere med et «vanlig» liv,
som familie, fast bosted etc., jeg ønsket derfor også å få kunnskap om hvilke tanker og
ønsker de har for fremtiden.
I tolkningen av empirien vil jeg bruke Bourdieus teori om klasser, smak og organisering
av samfunnsposisjoner. Denne vil være sentral i forståelsen av hvor informantene
kommer fra sosialt sett, og hvordan vi kan forklare et slikt utdanningsvalg i forhold til
klassebakgrunn. Jeg vil i hovedsak benytte meg av begrepene om felt, kapital og
habitus. Det kommer ingen redegjørelse for disse her, men jeg forklarer dem i kapittel
5.0. «Teoretisk perspektiv».
Et alternativt teoriperspektiv kommer fra den britiske sosiologen Anthony Giddens som
posisjonerer seg ganske langt vekk fra Bourdieu og legger større vekt på det frie individ
og det modernes strukturer og påvirkningskraft på individet. Begrepene om refleksivitet
og valgmuligheter er nyttig for å forklare hvordan individer som kanskje står uten en
sterk middelklassebakgrunn kan søke seg til en «finkulturell» utdannelse som å studere
klassisk musikk på Musikkonservatoriet i Tromsø
1.3. Tidligere forskning og litteratur
Innenfor kultursosiologien ligger det mye variert forskning innenfor kulturaktiviteter
som kunst, musikk, idrett, teater etc. Når det gjelder musikksosiologien er det skrevet
flere rapporter og prosjekter, særlig gjelder dette fra Institutt for Musikkvitenskap ved
Universitetet i Oslo.
3