På (Scene-)kanten - Munin - Universitetet i Tromsø

må kjenne til vanlige uttrykk som brukes i den kulturen som undersøkes, i tillegg til
termer som har flere eller avvikende mening.» (Ryen 2002:107)
Effekten ved at jeg til en viss grad behersker de begrepene disse musikantene opererer
med kan vise seg i at de på et dypere plan kan gi meg innsikt i de tankene de har om
studiesituasjonen sin, samt deres drømmer og forhåpninger. Med dette mener jeg at det
ikke behøver å skapes rom for forklaringer av alle begreper for at jeg som forsker skal
forstå hva de snakker om. Et eksempel på dette er et intervju med en informant som
skulle forklare meg oppbygningen av studiet og som da lurte på om jeg visste hva
«hørelære» var. Jeg forklarte at jeg visste hva dette innebar, og jeg forstod på
informanten at han syns dette lettet kommunikasjonen mellom oss. Jeg mener selv at
ved å vise at jeg hadde kunnskap om musikk, kunne åpne opp for at informantene fikk
mer tillit til meg som forsker, og at jeg ville oppfattes som troverdig i forhold til min
interesse for temaet.
En annen fordel jeg mener at jeg som forsker har er at jeg selv er en del av
ungdomsgruppen i samfunnet, og på den måten har bedre forståelse for den
aldersgruppen jeg skal studere. Jeg mener også at jeg fremstår som en med mindre
autoritet enn eksempelvis eldre forskere, og derfor kanskje kan oppleves mindre
skremmende.
3.2. Det kvalitative intervjuet
Gjennom kvalitative intervjuer ønsket jeg å få informasjon omkring informantenes
musikkinteresse, hvor slike studenter rekrutteres fra, og hvilke jobbmuligheter de selv
mener at de har. I tillegg til dette hvorfor de har valgt en utdannelse innen musikk og
hvorvidt de mener at dette var det mest fornuftige valget. Jeg ønsket også å få innsikt i
deres tanker om ulike musikkgenrer, hvordan de så for seg at veien frem til et yrke som
musiker så ut, samt deres framtidsforståelse. Dette innebar at jeg ville få empiri som
ville kunne gi meg innsikt i disse informantenes liv helt fra barnsben av. Informantene
viste seg i noen tilfeller å bli svært åpne omkring sin livshistorie, og de virket svært
reflekterte over fremtiden og dens utfordringer.
David Silverman (2005) har kalt et perspektiv for The emotionalist model som i følge
ham er svært vanlig i kvalitativ forskning. I dette legger han forskning hvor man er
19