På (Scene-)kanten - Munin - Universitetet i Tromsø

hovedsak på Musikkonservatoriets historie, organisering og rekruttering av studenter.
Haugerudbråten er benyttet i forrige kapittel, altså i beskrivelsen av feltet. Siden
intervjuet med henne i hovedsak er basert på forståelsen av Musikkonservatoriets
organisering og lignende er hun ikke tatt med verken i fremstillingen av empirien,
kapittel 4.0. og bare til en viss grad i analysen av empirien, kapittel 6.0.
På bakgrunn av min kjennskap til feltet og ut fra de svarene jeg fikk ser jeg grunn til å
tro at informantenes erfaringer er ganske typiske for denne studentgruppen. Jeg kan
heller ikke se noen grunn til at studentene ved Musikkonservatoriet i Tromsø skulle
skille seg fra studentene ved lignende institusjoner i Norge.
Utvalget ble rekruttert ut fra selvseleksjon. Dette som resultat av at jeg presenterte meg
selv og studien min for studentene før en av forelesningene deres, og de som var
interesserte meldte seg frivillig. Variasjonen i utvalget var for meg svært
tilfredsstillende; 3 menn og 3 kvinner, 4 av disse gikk utøvende og 2 av dem gikk
faglærer. 16 Jeg hadde altså 6 informanter, i utgangspunktet 7, men den siste trakk seg fra
studien. Jeg fikk ingen tilbakemelding på hvorfor, men jeg oppfattet ham som lite
interessert i utgangspunktet da jeg fikk kontakt med ham via en av hans medstudenter.
Alle befant seg i aldersgruppen 19-21 år. Samtlige var førsteårsstudenter, en gruppe jeg
med hensikt valgte å legge tyngden på. Grunnen til dette var at jeg ønsket å få innblikk i
disse ungdommenes drømmer og tanker ved starten av et studium. Førsteårsstudenter
kontra sisteårsstudenter vil ha ulikt konstruerte perspektiver på både fremtid og nåtid.
Trolig ville det blitt vanskeligere å få innblikk i de tankene de hadde da valget av
utdannelse fortsatt var ferskt. På terskelen til arbeidsmarkedet er trolig drømmer og
visjoner for framtiden mer nedslipte og mer rasjonaliserte. Kanskje har de i større grad
resignert i forhold til de drømmene de hadde i utgangspunktet, etter hvert som
rasjonalitet omkring jobb og karriere slår inn. Samtidig vil motivasjonen for å ha valgt
musikkutdannelse ligge mer friskt i minnet på en førsteårsstudent enn hos en
sisteårsstudent.
En fare med den måten jeg rekrutterte informantene på er at jeg kan risikere å få
informanter som ikke er representative for populasjonen 17 .
Ryen skriver at
16 Se kap. 2.1.1. for utfyllende forklaring på hva ”utøvende” og ”faglærer” innebærer.
17 Med populasjon mener jeg her «musikkstudenter».
21