På (Scene-)kanten - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 2.0: Musikk – En del av kunstfeltet
I dette kapittelet skal jeg presentere feltet jeg har gjort studien min i, altså
Musikkonservatoriet i Tromsø. Jeg skal blant annet komme innom
Musikkonservatoriets viktigste hovedtrekk som institusjon, studietilbudet deres,
hvordan opptaksprøvene foregår, og til slutt litt om musikklivet i Nord-Norge og
Tromsø generelt.
Først en kort begrepsavklaring: Jeg forstår feltet for musikk, etter inspirasjon fra
Bourdieu, som en del av kunstfeltet. Samtidig er det nærliggende å forstå
Musikkonservatoriet i Tromsø som en del av utdanningsfeltet da de utdanner musikere
på et høyere nivå. Musikkonservatoriet står derfor i en interessant posisjon; de tilbyr
både stimulans til musikkfeltet, men også til utdanningsfeltet. Denne oppgaven kan
derfor tolkes som et tilskudd til forskning innen begge disiplinene.
Aktørene innen musikkfeltet er flere, for Musikkonservatoriet i Tromsøs del er disse
både ansatte, studenter, men også de nasjonale føringene som ligger til grunn for
hvordan organisasjonen skal struktureres.
Vi skal se nærmere på Musikkonservatoriet under:
2.1. Musikkonservatoriet i Tromsø
Musikkonservatoriet i Tromsø er en av syv institusjoner som tilbyr musikkutdanning på
høyere nivå i Norge; sammen med Barrat Due musikkinstitutt i Oslo, Norges
Musikkhøgskole i Oslo, NTNU i Trondheim, Kunsthøgskolens operautdannelse i Oslo,
Universitetet i Agder, Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, og Universitetet i
Stavanger har de utdannet eliten av studenter innenfor musikk i en årrekke.
Sammenlignet med mange av de andre institusjonene står Musikkonservatoriet i Tromsø
frem som en mindre institusjon med omkring 120 studenter, i motsetning til
eksempelvis Norges Musikkhøyskole i Oslo som har 475 studieplasser. 1
Musikkonservatoriet i Tromsø som det heter i dag, ble startet av Tromsø Musikkskole i
1970. Ett år etter ble aksjeselskapet Tromsø Musikkonservatorium etablert. I 1975
endret de så navnet til Nord-norsk Musikkonservatorium. Lokalet de benyttet seg av på
denne tiden var den såkalte Latinskolen, som brant ned i 1979. Studentgrunnlaget på
denne var tiden heller tynt, etter min tolkning både i antall, men også ut ifra evner.
1 http://www.nmh.no/nmhom
7