EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
evidensbaserte forskningen, og de systematiske observasjonene den bygger på, kan <br />
påberope seg en slik ufeilbarlighet. Manifestet hevder da heller ikke dette, noe som ville <br />
være å hengi seg til en ny autoritetstro. Derimot sies det (s. 4) at ”det nye paradigmet vil <br />
verdsette autoritet mye lavere” enn det gamle. Men mange fryktet at dette kun gjaldt <br />
autoriteten til fagpersoner og eksperter, og ikke omfattet den nye autoriteten til den <br />
mer upersonlige evidensbaserte kunnskapen. <br />
Manifestet mangler i alle tilfeller en gjennomgang av mulige feilkilder knyttet til det nye <br />
paradigmets kunnskapsbase. Og utsagnet om at autoritet heretter bør verdsettes lavere, <br />
er åpenbar myntet på ekspertmeninger, idet neste setning lyder: ”Den underliggende <br />
oppfatningen er at leger kan oppøve ferdigheter til å gjøre uavhengige vurderinger av <br />
vitenskapelig evidens, og slik bedømme troverdigheten ved ekspertmeninger.” <br />
De nevnte ferdighetene går ikke minst på å lære hvordan en sorterer og evaluerer <br />
forskningslitteratur, etter kravene til evidensbasering: ”…evidensbasert medisin krever <br />
ferdigheter som ikke er del av en tradisjonell medisinsk trening. Dette inkluderer å <br />
definere pasientproblemet presist, samt hvilken informasjon som kreves for å løse <br />
problemet; å utføre et effektivt søk i litteraturen, finne de beste av relevante studier og <br />
anvende regler for evidensvurdering for å avgjøre deres validitet.” <br />
Disse reglene ble etter hvert eksplisitt utarbeidet. I dag er det først og fremst de såkalte <br />
evidensproduserende organisasjonene som aktivt bruker disse reglene, som grunnlag for <br />
å utarbeide systematiske forskningsoversikter (SR = Systematic reviews). Legen avlastes <br />
slik for selv å måtte lese og evaluere den primære forskningslitteraturen. <br />
Manifestet understreker ellers at evidensbasert medisin også bygger på tradisjonelle <br />
medisinske ferdigheter, så som forståelse av sykdommers fysiologi og sensitivitet for <br />
pasienters følelsesmessige behov. Men også her må faglig ekspertise og egne erfaringer <br />
understøttes av vitenskapelig evidens (s. 5): ”Det nye paradigmet går inn for å bruke <br />
teknikker fra adferdsvitenskapen for å avgjøre hva pasienter virkelig etterspør hos sine <br />
leger, og hvordan legers og pasienters adferd innvirker på utfallet av pleie. Endelig kan <br />
det her passe med randomiserte forsøk mht. ulike strategier for interaksjon med <br />
pasienter.” RCT‐studier anbefales altså ikke kun for å teste ut effektene av medisinske <br />
preparater. Metoden blir generelt foreskrevet for alle intervensjoner og interaksjoner <br />
der effekter kan måles, inkludert menneskelige relasjoner. <br />
At dette manifestet her er gitt en såpass bred presentasjon, skyldes at det på flere måter <br />
er et grunnlagsdokument for evidensbevegelsen. Opprinnelsen til betegnelsen evidence<br />
based medicine må da også tilskrives arbeidsgruppen bak dokumentet. Den ble først tatt <br />
i bruk i 1991 av et medlem av gruppen, Dr. Gordon Guyatt. Bedømt ut fra dets form og <br />
innhold, forfattere og datering peker manifestet seg ut som det nye paradigmets charter. <br />
10