EVIDENSBASERING - Norense

Recommendations

Info

abstraksjon. Når vi så erklærer dem som tingenes egentlige egenskaper, blir det som å  ribbe en høne og så erklære fjærhaugen for å være den virkelige hønen.   Disse tankene endret ikke vår erfaringsverden, i første omgang. Men de la grunnen for en  egenartet vekting av de kvaliteter vi erfarer. Det som sorterte inn under den ytre verden  fikk etter hvert status som realitet, mens det som hørte til den indre verden stadig mer  fikk karakter av illusjon, jf. figur 9.                                                                                                       ILLUSJON                                                      Verdiladet                                                                   Hensiktsfull                                                         Viljestyrt                                                        Personlig                                                         Umålbar                                                        Subjektiv                                                         Innsikt                Den skolastiske autoritet              Sinn  Personlig    Viljesbestemt                   Materie              Organisk    Hensiktsmessig                       Erfaring                Teleologisk                                                Objektiv                                                         Målbar                                                      Upersonlig                                                    Determinert                                                    Hensiktsløs                                                            Verdifri                                                                   REALITET    Figur 9: Splittelsen mellom den indre og den ytre verden, fra rundt 1600. Etter Radin (1997:281).  I valget mellom ”illusjon” og ”realitet”, er vitenskapen åpenbart forpliktet til å velge det  siste. Dette leder da frem til kjernen i den positivistiske illusjonen; forestillingen om en  objektivitet uberørt av subjektet.  Overlevelsesstrategier  Descartes’ krasse dualisme kan visstnok tenkes, men knapt nok leves. Ingen kan leve med  hele seg i to verdener som ikke henger i hop. Nå har Descartes’ dualisme da heller ikke  mange tilhengere i vår tid; den er snarere vår tids problem. Og i vitenskapelig forstand,  er den et uløst problem. Fysikeren Nick Herbert (1985:249) ser det slik:  Vitenskapens  største  mysterium  er  bevissthetens  natur.  Det  er  ikke  slik  at  vi  har  dårlige  eller  imperfekte  teorier  om  menneskets  oppmerksomhet  [awareness];  vi  har rett og slett ingen teorier overhodet.  Når Herbert sier ”ingen teorier overhodet”, må det leses slik: Vi har ingen teorier som er i  stand til å forklare bevissthet nedenfra, dvs. fysikalsk. Virkeligheten lar seg altså ikke uten  videre reduseres til en res extensa. Så langt er det ett poeng til Descartes. Men på den  andre siden er det, som sagt, krevende å leve i splittelsen mellom to verdener som ikke  har noe felles.  50
En  vanlig  overlevelsesstrategi  er  selvsagt  å  ignorere  problemet.  Som  regel  skjer  dette  ved  at  man  knytter  an  til  en  naiv  empirisme,  som  glemmer  subjektets  konstruktive  bidrag  i  våre  persepsjoner.  I  sin  mest  naive  form  identifiserer  den  virkeligheten  med  den umiddelbare iakttagelsen. (”Det iakttatte er virkelig.”) Denne holdningen, som også  er en naiv materialisme, er selvsagt aldri helt gjennomført. Som Hjalmar Hegge påpeker i  sin bok, Erkjennelse og Virkelighet, er det snakk om en prinsipiell erkjennelsesholdning  som kun kan eksistere i ulike grader, slik ”homo economicus” står for en viss holdning i  økonomiske forhold. (Hegge, 2003:13)   Naturvitenskapen har, naturlig nok, vært sterkt preget av denne holdningen, som i sin  ideologiserte skikkelse fremtrer som positivisme og scientisme. Men som vi skal komme  tilbake til, skjer det nå en dreining også i store deler av naturvitenskapen. I løpet av det  siste hundreåret har f.eks. kvantefysikken erkjent at observatøren (subjektet) ikke kan  ignoreres  i  forsøkssituasjonen.  Idealet  om  den  udeltagende  observatør  er  her  erstattet  med innsikten om at ”subjekt og objekt hører sammen”, for å si det med Gadamer. En  udeltagende  observasjon  finnes  strengt  tatt  ikke,  annet  enn  som  en  illusjon.  Men  som  sådan kan den være en maktfull faktor.  En annen overlevelsesstrategi er å legge all vekt på subjektet. Denne strategien omfatter  alle  mulige  former  for  filosofisk  idealisme,  tankeretninger  som  på  ulike  vis  kretser  omkring  motivet  verden  er  min  konstruksjon.  Dette  gjelder  alt  fra  de  strømninger  som  rett og slett ikke har plass til problemet om en ”ytre virkelighet” (som postmodernisme  og  sterk  konstruktivisme),  til  de  som  mer  argumenterende  benekter  den  ytre  verdens  eksistens (solipsisme).   Slik  dualismen  ligger  ved  roten  til  den  vitenskapelig  revolusjonen,  går  den  skisserte  splittelsen tvers gjennom alle fag, synlig eller ikke. I psykologien danner motsetningene  psykoterapi og behaviorisme et typisk eksempel. For psykoterapien er mentale tilstander  reale fenomener, som en kan influere på og forske på. Behavioristene så ”mentalistiske”  fenomener (så som tanker, ideer, ønsker, lidenskaper, osv.) som illusjoner. Målet var å  drive  dem  ut  av  psykologien  og  erstatte  dem  med  målbare  faktorer,  ytre  observerbar  adferd, stimulus og respons. Ved å eksternalisere hele psykologien på denne måten, ville  en suksessivt arbeide seg ned til den sanne virkeligheten: res extensa.  Å gjøre verden hel igjen  Står valget kun mellom de to ekstremene, objektivisme og subjektivisme, eller finnes det  en tredje mulighet? Det måtte i så fall innebære å legge Descartes’ dualisme bak seg til  fordel for et syn som evner å forsone og integrere subjektets indre verden med den ytre,  sansbare virkeligheten. Å oppdage at våre persepsjoner er begrepsformet, åpner allerede  51
Page 1 and 2:                 EVI
Page 3 and 4:  INNHOLD    PROLOG ........
Page 5 and 6: Prolog  Hvorfor skrive en r
Page 7 and 8:                  
Page 9 and 10: Resultatene viser at pasiente
Page 11 and 12: Som  antydet  eksponerer  det
Page 13 and 14: det er ikke til hinder fo
Page 15 and 16: evne til å lære og endr
Page 17 and 18: fra kohortstudier og studier
Page 19 and 20: Systematiske reviews (SR) dan
Page 21 and 22: for effektstudier, hvis mulig
Page 23 and 24: Det er allment akseptert at
Page 25 and 26: Det er i alle tilfeller k
Page 27 and 28: leger,  akademiske  sentre  o
Page 29 and 30:                  
Page 31 and 32: tiden arbeider med ulik has
Page 33 and 34: vi kunnet lese slike trosbe
Page 35 and 36: NATURVITENSKAP  HUMANIORA  Kaus
Page 37 and 38: innenfor humaniora”, bare m
Page 39 and 40: Positivismekritikken  Forfatter
Page 41 and 42: Hører vi med viljen? Alle
Page 43 and 44: Å se ”and” eller ”ha
Page 45 and 46: Trær og trær blir da fo
Page 47 and 48: Erfaringen  av  at  all  sa
Page 49: subjektivitet.  Den  teorien 
Page 53 and 54: Når det gjelder forestilling
Page 55 and 56: enn der vi først tror, o
Page 57 and 58: omantikken, ville i denne p
Page 59 and 60: At vi normalt skatter prim
Page 61 and 62: Det er i denne sammenheng
Page 63 and 64: Det  er  ofte  blitt  påst
Page 65 and 66: Nytalekarakteren består dels
Page 67 and 68: Idet Shannon velger å se
Page 69 and 70:                  
Page 71 and 72: Hvordan skulle så disse i
Page 73 and 74: markedslogikken  og  markedsmak
Page 75 and 76: enhver  som  skal  meta‐ana
Page 77 and 78: I det første tilfellet sam
Page 79 and 80: Tekstboks 2  Ghost authorship
Page 81 and 82: Evidensbasert management  Evide
Page 83 and 84: Ramsdal (2009:185) nevner tre
Page 85 and 86: I dette temanotatet legger 
Page 87 and 88: Lærereffekten  Hva  skulle 
Page 89 and 90: Om vi legger disse prinsipi
Page 91 and 92: Det  dreier  seg  altså  e
Page 93 and 94: evidensbaserte og ofte heller
Page 95 and 96: Det betyr ikke at ”alt 
Page 97 and 98: En arkeolog som mener han
Page 99 and 100: I  grove  trekk  kan  en 
Page 101 and 102:
første at evidensbasert prak
Page 103 and 104:
som  tilsynelatende  går  ut
Page 105 and 106:
Dersom usikkerheten og komple
Page 107 and 108:
yrkesfag  fullfører  videregå
Page 109 and 110:
kan det som regel forstås
Page 111 and 112:
Kapittel 8: Evidensbasering o
Page 113 and 114:
midtområdet, som slår broen
Page 115 and 116:
forstand  at  en  person  k
Page 117 and 118:
Forskning og praksis    Hvi
Page 119 and 120:
Sammendrag og konklusjon   
Page 121 and 122:
Helt uten ytre kontroll av
Page 123 and 124:
Grol, R. & Grimshaw, J. 2
Page 125:
Topdahl, R. C. 2011: Vi b
show all

EVIDENSBASERING - Norense

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?