EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hvis ”all kunnskap er uttrykk for makt eller interesser”, må dette også gjelde for dette <br />
utsagnet. Vi kan i alle tilfeller ikke oppfatte det som uttrykk for en objektiv innsikt. <br />
At den sterke konstruktivismen møtte den logiske veggen, betød imidlertid ikke slutten <br />
for all konstruktivisme, og slett ikke en bileggelse av konflikten mellom de to kulturer. <br />
Det finnes mer sofistikerte utgaver av konstruktivismen enn Foucaults versjon. I et <br />
intervju i Morgenbladet høsten 2009, blir fremtredende representanter for de to <br />
kulturer spurt om splittelsen fortsatt består. Sosialantropolog Iver B. Neumann ser <br />
ingen vending bort fra konstruktivistiske modeller i sitt fag, som ”har vært dominert av <br />
konstruktivisme fra begynnelsen”, og fortsatt er det. Dag O. Hessen (biolog) bevitner på <br />
sin side at biologien ”applauderer en større vektlegging av empirisk kunnskap eller <br />
positiv empirisme”. 10 Enhver som kjenner dette terrenget kan bekrefte deres utsagn. <br />
Positivismekritikkens kjerne var berettiget. Men en epistemologisk subjektivisme, som <br />
skissert ovenfor, var og er ingen nødvendig konsekvens. For eksempel er det faktum at <br />
all vår erkjennelse er perspektivisk ikke til hinder for at vi kan ha objektive fenomener <br />
for øye. J. W. von Goethe (1833) sier i en aforisme: <br />
Kjenner jeg mitt forhold til meg selv og til utenverdenen, så kaller jeg det sannhet. <br />
Slik kan enhver ha sin egen sannhet og det er likevel alltid den samme. 11 <br />
Eksempel: Jeg ser et tre tvers over åkeren der borte. Aldri før har noen sett dette treet <br />
på denne dagen, fra nøyaktig denne posisjonen (20,41 cm bak denne steinen og 1,78 cm <br />
rett opp), med disse øynene. Så langt er det altså ”min sannhet”. Men samtidig kan jeg se <br />
at det som står der borte faktisk er et tre, ja det er utvilsomt et g r a n t r e . Skjønt du står <br />
på den andre siden av treet, og ser det fra ditt unike perspektiv, er dette en erkjennelse <br />
som gjelder for oss begge. Dette betyr ikke at vi ignorerer det faktum at begrepet ’tre’ <br />
må konstrueres, lik ethvert annet begrep. Men denne konstruksjonen kan ikke lykkes <br />
med mindre den har et objekt for begrepet. Og dersom objektet tillater det, dvs. er <br />
innholdsrikt nok, vil hver enkelt (og hver enkelt tid!) gi disse konstruksjonene <br />
(begrepene) sitt individuelle preg. Vi kan altså ha hvert vårt perspektiv på det samme <br />
objektive fenomenet, og dette perspektivet kan selv være en del av erkjennelsesinnholdet. <br />
Det som gjelder for våre optiske perspektiver, gjelder nå tilsvarende for våre kognitive <br />
perspektiver og ”sosiale konstruksjoner”. Visst kan vi oppdage et vårt begrep ”tre” er <br />
preget av vår tid og kultur. Vi kan f.eks. oppdage at det finnes (fantes) kulturer som ikke <br />
ser (så) på ethvert tre som ”en levende ting uten bevissthet”, slik vi gjør. Blant naturfolk <br />
har det f.eks. vært en vanlig oppfatning at trær kan være bebodd av en deva (”treånd”). <br />
10<br />
Morgenbladet nr 43-2009, (30.10-5.11): Skjer det et ideologisk skifte innenfor ditt fag? Ser vi en<br />
vending bort fra konstruktivistiske modeller?<br />
11<br />
Kenne ich mein Verhältnis zu mir selbst und zur Außenwelt, so heiß’ ich’s Wahrheit. Und so kann<br />
jeder seine eigene Wahrheit haben, und es ist doch immer dieselbige.<br />
44
Change language