EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Det er allerede klart at kausalitet og effekttenkning er utilstrekkelige hjelpemidler til å <br />
håndtere kontekst, i begrepets og fenomenets vide og dype betydning. Men hvordan går <br />
vi så frem, om vi vil nærme oss det på en vitenskapelig måte? Hva er den vitenskapelige <br />
metoden for å studere kontekst? Og hvorfor tenderer evidensbevegelsen, i det minste <br />
etter kritikernes oppfatning, til å neglisjere kontekst? For å svare på disse spørsmålene <br />
må vi se på hvordan vitenskapen selv har utviklet seg, spesielt med tanke på skismaet <br />
mellom kausalitet og kontekst som førende tilnærmingsmåter. Dette muliggjør også en <br />
forståelse av evidensbevegelsen, som del av en videre kulturhistorisk sammenheng. <br />
De to kulturer <br />
1959 var et merkeår for vitenskapsteorien. Da ble det satt lys på et problem, som hadde <br />
vært der lenge uten å få særlig oppmerksomhet. Problemet var og er, enkelt sagt, at <br />
vitenskapen er splittet i to kulturer, som ikke snakker samme språk, ja som endog ser på <br />
hverandre med en blanding av frykt og forakt. Og jevnt over vet litteraturviteren mindre <br />
om termodynamikkens 2. lov enn fysikeren vet om Hamlet. <br />
Det var den britiske fysiker og forfatter Charles Percy Snow (1905 – 80) som gav denne <br />
diagnosen i sin nå berømte Redeforelesning. Siden har uttrykket ”the two cultures” vært <br />
en del av det faste inventaret i vitenskapsteorien. Vi snakker jo fortsatt om ”vitenskap” <br />
og ”forskning” som om det dreier seg om én kultur. Men vitenskapsteoretikere har lenge <br />
visst bedre, nemlig at det er snakk om en samling subkulturer, hver med sine egne <br />
teorier, metoder, idealer og standarder for forskningen. De har også lenge visst at disse <br />
subkulturene grovt sett deler seg i to grupper, som på engelsk kalles ”Science” (eller <br />
Natural Science) og ”The Humanities”. 8 På norsk kan vi si naturvitenskap og humaniora. <br />
Snow så i og for seg ingen vitenskapsteoretiske problemer med denne todelingen. For <br />
ham var problemet først og fremst av sosial og kulturell karakter. Det var rett og slett et <br />
spørsmål om å begynne å interessere seg for ”de andres kultur”, og skaffe seg et <br />
minimum av kulturell og vitenskapelig dannelse. Men er det virkelig så enkelt? <br />
La oss først se på noen sentrale tendenser i de to kulturene, f.eks. hvordan de tilnærmer <br />
seg fenomener de skal utforske. En forsker stusser over et merkverdig mønster i en <br />
bergvegg. Med hvilket blikk vil han se på dette mønsteret? Det avhenger av om han er <br />
arkeolog eller geolog. Arkeologen etterspør mening: Er det en tekst? Er det magiske <br />
tegn? Hva betyr de? Geologen ser etter den mekaniske årsaken: Er det erosjon? <br />
Bevegelser i jordskorpen? Isbreskuring? De dominerende tendensene er skissert <br />
nærmere i tabellen nedenfor. <br />
8 Snow snakket om ”scientists” kontra ”literary intellectuals”, men den siste gruppen ble etter hvert<br />
utvidet til å omfatte alle akademikere utenom det naturvitenskapelige felt.<br />
34
Change language