EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
går inn for en kunnskapsbasert praksis, må en jo spørre seg hva de gjorde før. En <br />
spesiell retorisk utfordring er uttrykket ”evidencebased knowledge”, som en klokelig <br />
har unngått å oversette til kunnskapsbasert kunnskap. Det kalles heller forskningsbasert <br />
kunnskap. Det spørsmålet som da melder seg er om ”forskning” kan jevnføres med (eller <br />
reduseres til) det som her betegnes som ”evidence”. Det får vi neppe svar på ved å grave <br />
oss dypere ned i det retoriske aspektet. Derimot må vi gå inn på realitetene bak. <br />
Som allerede antydet er det en divergens mellom det originale begrepet ’evidens’ og den <br />
mening ordet har fått i evidensbasering. Den forskjellen skal vi komme tilbake til. Dette <br />
delkapitlet skal imidlertid fokusere på det siste, slik det fremgår ved det som gjerne <br />
kalles produksjonen av evidensbasert kunnskap, heretter ofte forkortet til EBK. Neste <br />
kapittel går så inn på hvordan denne kunnskapen er ment å bli implementert i en <br />
evidensbasert praksis (EBP). <br />
EBK dreier seg vesentlig om regler og metoder for å selektere kunnskap. Hvordan dette <br />
skjer og bør skje, er et sentralt stridsspørsmål. Men hva med selve prinsippet, som også <br />
kan kalles en metodisk eksklusjon av data? I akademiske sammenhenger blir dette <br />
vanligvis oppfattet som et likeså nødvendig som rasjonelt kognitivt prinsipp. Det mest <br />
nærliggende argument for en slik prosedyre, er at all informasjonsinnhenting er <br />
selektiv. Dette gjelder selv helt enkle persepsjoner. Både når vi ser og hører, står kun det <br />
tydelig frem som er innenfor vårt oppmerksomhetsfelt. Det som er utenfor – som regel <br />
det aller meste – mister de klare konturene; det blir tendensielt ”bakgrunnsstøy”. <br />
Hva vi retter vår oppmerksomhet mot, perseptuelt som kognitivt, avhenger altså av vår <br />
aktuelle og stadig skiftende interesse. Den systematiske seleksjonen referert ovenfor er i <br />
så måte mer rigid og uforanderlig. Mens et menneske hele tiden skifter fokus, og slik <br />
over tid fanger inn en vid kontekst, er et fokusert system i prinsippet kontekstblind. <br />
Dette gjelder enda mer når systemet er innrettet for å avvise ”subjektive intervensjoner” <br />
i form av skjønn og situasjonsbetingede unntak. <br />
Hva skjer med den informasjon som ”selekteres vekk”? Det står fortsatt enhver fritt å <br />
lese primærlitteraturen, så langt som de har tid til det og interesse for det. Men for den <br />
aktuelle kunnskapsoversikten, veier den ingenting. Mennesker tar inn mye i sideblikket. <br />
Vi ”kjenner til” og ”har hørt om” mangt vi ikke har satt oss skikkelig inn i. Informasjon <br />
som slik fanges opp av sideblikket, kan senere vise seg å lede oss til nye oppdagelser. Vi <br />
”tar hint” og ”ser nye sammenhenger”. Formaliserte systemer har generelt ikke noe <br />
sideblikk, og tar ingen hint. Informasjon som selekteres vekk, og slik ikke defineres inn i <br />
systemet, er i prinsippet ikke‐eksisterende. Dette gir en stivhet i form av manglende <br />
14
Change language