EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nå kom verken dette eller lignende forslag opp til vurdering, da det snart ble funnet en <br />
annen og langt billigere løsning: Om legene ikke hadde tid til å lese seg opp på mange og <br />
lange og kronglete forskningsartikler, så måtte de sammenfattes. Ved meta‐analyser av <br />
statistiske resultater i såkalte systematic reviews, kunne konklusjonen av flere studier <br />
gjengis på én side. Slik kunne legene holde seg orientert om ny forskning uten å måtte <br />
slite seg gjennom krattskogen av primær forskningslitteratur. Én side per dag makter <br />
alle å lese. Produsentene av disse kunnskapsoversiktene, blir kalt knowledgebrokers <br />
(kunnskapsmeglere). De utfører nå det som manifestet mente legene selv burde stå for: <br />
”…a rigorous methodological review of the available evidence”. <br />
Evidensbevegelsen har ideologisk sine dype røtter som går flere hundre år tilbake, ikke <br />
minst til 1700‐tallets britiske empirisme. Men dens offisielle historie startet først tidlig <br />
på 1990‐tallet, som nevnt ved det epidemiologiske fagmiljøet ved McMaster University i <br />
Canada. Derfra spredte den seg raskt til Storbritannia og USA, etter hvert også til resten <br />
av Europa og andre OECD‐land. Og fra medisin spredte den seg videre til andre helsefag <br />
som sykepleie, fysioterapi, aldersomsorg, psykologi, osv. Etter årtusenskiftet etablerte <br />
den seg også innenfor utdanning, i første omgang mer som en offentlig strategi for <br />
utdanningsforskning og skoleutvikling enn som pedagogisk praksis. <br />
Går vi inn på nettsiden til U.S. Department of Education, ser vi f.eks. at evidensbasering <br />
der regnes som en selvfølgelig og vesentlig en del av skolens fremtid. EU‐kommisjonen <br />
(2007:8) har på sin side erklært at: ”Evidence‐based policy and practice should be the <br />
driver of reform in education and training systems.” Og OECD forsikret samme år at også <br />
de ønsket ”... increasing pressure for greater accountability and effectiveness in <br />
education policies and systems. Still available information does not provide the <br />
elements necessary for decision‐making, either because the rigorous research relevant <br />
to policy needs has not been conducted, or the research that is available does not <br />
suggest a single course of action.” (OECD, 2007:9) <br />
Den “rigorøse forskningen” (relevant for politiske behov) som her ettersøkes, er nettopp <br />
det som evidensbaseringen tilbyr. Dette forklarer også et påfallende trekk ved denne <br />
bevegelsen, nemlig dens offentlige eller halvoffentlige status. At en bevegelse begrunnet <br />
i et vitenskapelig metodeideal blir offentlig promotert, er temmelig spesielt. Men så er <br />
evidensbevegelsen da heller ingen vanlig bevegelse. Strengt tatt er det feil å si at den er <br />
promotert av det offentlige, fordi det gir inntrykk av en slags NGO med offentlig støtte. <br />
Men det finnes ingen Forening for EBP der ute. Det som finnes er en offentlig (som regel <br />
statlig) utviklingsstrategi for helse og skole, som evidensbevegelsen er en integrert del <br />
av eller har et politisk mandat fra. Visst har bevegelsen sine engasjerte tilhengere, men <br />
12
Change language