EVIDENSBASERING - Norense

Recommendations

Info

Strengt tatt er jo heller ikke fysiologi eller anatomi fullkomment ”globale”. Her finnes så  vel individuelle som etniske ulikheter, som i mange tilfeller kan ha betydelig relevans.   Figur 2: EBKpyramiden, som viser evidenshierarkiet.   Kilde: Duke University Medical Center Library.  http://www.mclibrary.duke.edu/subject/ebm/ebmpyramid.html   Innenfor  fag  som  f.eks.  psykologi  og  pedagogikk,  må  en  ofte  nøye  seg  med  en  lokal  evidens  (dette  virker  her).  Om  en  har  funnet  ut  at  visse  psykoterapier  virker  bra  i  et  tradisjonelt  fangstsamfunn,  er  det  ikke  sikkert  at  de  samme  metoder  virker  like  bra  blant New Yorks innbyggere.   Tabell 1: Evidenstenkning (etter Foss Hansen & Rieper , 2009)    Smal evidensbase  Brede(ere) evidensbase  Global evidens  A: Globale oversikter som kun  inkluderer RCT‐studier.  Lokal evidens  C: Regionale eller nasjonale  oversikter som kun inkluderer RCT  Foss Hansen og Rieper (2009) sier om dette:  18 B: Globale oversikter som inkluderer  primærstudier med ulike design.  D: Regionale eller nasjonale  oversikter med ulike design.  Både  Cochrane  og  Campbell  er  således  fortalere  for,  at  evidensbevægelsen  bør  praktisere  med  afsæt  i  evidenshierarkiet,  der  rangordner  forskningsdesign  og  betragter  randomiserede  kontrollerede  forsøg  som  det  bedste  og  det  efterstræbelsesværdige.  […]  Cochrane  og  Campbellorganisationernes  evidenspraksis  placerer  sig  altovervejende  i  felt  A.  Dog  findes  der  eksempler  på  systematiske reviews, der er baseret på en bredere evidensbasis, idet der inddrages  resultater ikke alene fra RCT‐baserede forskningsdesign, men også fra andre typer  av  kontrolgruppedesign  (felt  B).  Men  disse  eksempler  er  omdiskuterede  i  de  to  organisationer. (Min utheving.)   
Systematiske reviews (SR) danner toppsteinen i evidenspyramidene. Dette innebærer at  kunnskapsentrenes  egne  anbefalinger,  basert  på  slike  oversikter,  rangeres  høyere  i  ”evidensverdi”  enn  enkeltstående  studier,  selv  av  RCT‐design.  Hvordan  er  det  mulig  å  ”summere  kunnskap”  på  denne  måten,  og  gi  den  en  slik  status?  Teknisk  sett  er  bakgrunnen  helt  enkelt  at  statistiske  belegg  får  større  vekt  jo  flere  tilfeller  som  er  undersøkt. Oppsummeringen av det statistiske materialet er en rent teknisk‐matematisk  sak,  som  skjer  ved  såkalte  metaanalyser.  Forutsetningen  er  at  de  aktuelle  studiene  undersøker de samme spørsmål, med de samme metoder og på samme type empiriske  materiale. Dette må vurderes fra sak til sak. For øvrig skal en SR basert på RCT‐studier  skje ved standardiserte prosedyrer, med minst mulig rom for ”subjektive vurderinger”.   Nå er det ingen ny oppfinnelse å lage forskningsoversikter. Slike er det mange typer av.  Enhver forskningsartikkel har som regel med en kort oversikt over tidligere forskning  på området. I avhandlinger gis slike oversikter ofte stor plass. Og lærebøker kan sies å  være rene forskningsoversikter, om enn av varierende kvalitet og dybde. Foss Hansen &  Rieper (2009) lister opp seks ulike typer:  • Systematiske  forskningsoversikter  etter  idealene  om  evidensbasering,  dvs.  med  meta‐analyser av RCT‐studier som den sentrale metoden.  • Narrative forskningsoversikter, som syntetiserer flere studier på en argumentativ  eller fortellende måte.  • Konseptuelle forskningsoversikter, som syntetiserer begrepsmessig viten og gir et  overblikk over ideer, modeller og diskusjoner på et område.  • Realistiske forskningsoversikter, som i stedet for å summere resultatene av flere  enkeltstudier retter sitt fokus mot teorien bak studiene. Slike oversikter tar sikte  på  ”at  producere  generaliserbar  viden  om  den  programteori,  indsatsen  er  forankret i”.   • Klassiske forskningsoversikter, som for eksempel læreboksoversikter og bredere  litteraturoversikter.  • Kritiske  forskningsoversikter,  som  uten  å  bruke  formaliserte  metoder  har  en  kritisk analyse av en teori eller hypotese som siktemål. Her vil da både metoder  og resultater til gitte studier kunne dras inn i grunnlaget for analysen.  Ofte  vil  det  også  forekomme  forskningsoversikter  som  ikke  så  lett  lar  seg  klassifisere,  f.eks. fordi de dekker flere av disse typene. Og det finnes drøftende, kritiske oversikter,  som gir et overblikk over ideer, modeller og diskusjoner på et område, uten å være rene  forskningsoversikter. Nærværende rapport kan være et eksempel på dette.  Det må på denne bakgrunn tas cum grano salis når Foss Hansen & Rieper (2009) åpner  med å erklære at: ”Den institutionaliserede evidensbevægelse udgør en ny type viden i  form af systematiske forskningsoversigter.” Hva som kan kalles ”en ny type viten”, er et  skjønnsspørsmål. Men det nye ved evidensbasert kunnskap er i alle tilfeller ikke å lage  19
Page 1 and 2:                 EVI
Page 3 and 4:  INNHOLD    PROLOG ........
Page 5 and 6: Prolog  Hvorfor skrive en r
Page 7 and 8:                  
Page 9 and 10: Resultatene viser at pasiente
Page 11 and 12: Som  antydet  eksponerer  det
Page 13 and 14: det er ikke til hinder fo
Page 15 and 16: evne til å lære og endr
Page 17: fra kohortstudier og studier
Page 21 and 22: for effektstudier, hvis mulig
Page 23 and 24: Det er allment akseptert at
Page 25 and 26: Det er i alle tilfeller k
Page 27 and 28: leger,  akademiske  sentre  o
Page 29 and 30:                  
Page 31 and 32: tiden arbeider med ulik has
Page 33 and 34: vi kunnet lese slike trosbe
Page 35 and 36: NATURVITENSKAP  HUMANIORA  Kaus
Page 37 and 38: innenfor humaniora”, bare m
Page 39 and 40: Positivismekritikken  Forfatter
Page 41 and 42: Hører vi med viljen? Alle
Page 43 and 44: Å se ”and” eller ”ha
Page 45 and 46: Trær og trær blir da fo
Page 47 and 48: Erfaringen  av  at  all  sa
Page 49 and 50: subjektivitet.  Den  teorien 
Page 51 and 52: En  vanlig  overlevelsesstrateg
Page 53 and 54: Når det gjelder forestilling
Page 55 and 56: enn der vi først tror, o
Page 57 and 58: omantikken, ville i denne p
Page 59 and 60: At vi normalt skatter prim
Page 61 and 62: Det er i denne sammenheng
Page 63 and 64: Det  er  ofte  blitt  påst
Page 65 and 66: Nytalekarakteren består dels
Page 67 and 68: Idet Shannon velger å se
Page 69 and 70:
                 
Page 71 and 72:
Hvordan skulle så disse i
Page 73 and 74:
markedslogikken  og  markedsmak
Page 75 and 76:
enhver  som  skal  meta‐ana
Page 77 and 78:
I det første tilfellet sam
Page 79 and 80:
Tekstboks 2  Ghost authorship
Page 81 and 82:
Evidensbasert management  Evide
Page 83 and 84:
Ramsdal (2009:185) nevner tre
Page 85 and 86:
I dette temanotatet legger 
Page 87 and 88:
Lærereffekten  Hva  skulle 
Page 89 and 90:
Om vi legger disse prinsipi
Page 91 and 92:
Det  dreier  seg  altså  e
Page 93 and 94:
evidensbaserte og ofte heller
Page 95 and 96:
Det betyr ikke at ”alt 
Page 97 and 98:
En arkeolog som mener han
Page 99 and 100:
I  grove  trekk  kan  en 
Page 101 and 102:
første at evidensbasert prak
Page 103 and 104:
som  tilsynelatende  går  ut
Page 105 and 106:
Dersom usikkerheten og komple
Page 107 and 108:
yrkesfag  fullfører  videregå
Page 109 and 110:
kan det som regel forstås
Page 111 and 112:
Kapittel 8: Evidensbasering o
Page 113 and 114:
midtområdet, som slår broen
Page 115 and 116:
forstand  at  en  person  k
Page 117 and 118:
Forskning og praksis    Hvi
Page 119 and 120:
Sammendrag og konklusjon   
Page 121 and 122:
Helt uten ytre kontroll av
Page 123 and 124:
Grol, R. & Grimshaw, J. 2
Page 125:
Topdahl, R. C. 2011: Vi b
show all

EVIDENSBASERING - Norense

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?