EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 3: Fra subjekt til objekt 6 <br />
Kontekst og kausalitet <br />
En ofte gjentatt kritikk mot evidensbevegelsen er at den ikke tar tilbørlig hensyn til <br />
fenomenet kontekst. Effektstudier angår snarere det vi kaller lineær kausalitet, dvs. <br />
årsak‐virkningsforløp. Nå kan heller ikke kausale sammenhenger avdekkes ved RCT‐<br />
studier alene. Det slike studier derimot er ment å bidra med, er å gi sikkerhet for at visse <br />
virkninger (med en viss statistisk sikkerhet) følger av visse tiltak. Hvorfor dette skjer, er <br />
det ikke alltid enkelt å svare på. Generelt er dette et spørsmål for grunnforskningen, som <br />
foregår hinsides RCT‐studiene, en forskning Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten <br />
ikke ser det som sin oppgave å formidle. I sin strategiplan for 2005 sier de det slik: <br />
Kunnskapssenterets rolle vil særlig være knyttet til det å evaluere og måle og ikke <br />
det å forstå mer grunnleggende mekanismer eller fortolke opplevelser og <br />
sammenhenger. <br />
Kontekstforståelse er med andre ord ikke det Kunnskapssenteret skal drive med. Men de <br />
skal heller ikke befatte seg med å klarlegge kausale sammenhenger (”grunnleggende <br />
mekanismer”). De skal oppsummere resultatet av effektstudier, og gjøre anbefalinger i <br />
tråd med dette. Og det er nettopp det ensidige fokuset på effekter, som ifølge kritikerne <br />
tendensielt gjør evidensbevegelsen blind for kontekst. <br />
Effekter finnes over alt der ting skjer. Men verden kan ikke derfor reduseres til en sum <br />
av effekter. Det vil si: Teknisk sett kan vi nok gjøre det, men da til den prisen at vi blir <br />
blinde for det som effekttenkningen ifølge sin natur ikke kan se. Og det er, ikke minst, <br />
mening og kontekst. Men hva er kontekst og hvordan forsker vi på kontekst? Vanligvis <br />
identifiserer vi konteksten til et fenomen med ”fenomenets omgivelser” eller den <br />
sammenheng det står inne i. Visuelt er et landskap et nærliggende bilde for dette. Så <br />
lenge vi er på jordoverflaten, er vi alle alltid omgitt av et gitt landskap. Samtidig som <br />
dette landskapet (i en viss forstand) er ett og det samme for alle som bebor det, er det <br />
også ”noe annet” for hver enkelt beboer. Hver ting har sine særegne fysiske omgivelser <br />
og står i en unik relasjon til andre ting. Dette bidrar til kontekstens kompleksitet. <br />
Et ytterligere bidrag kommer fra det faktum at konteksten ikke kun brer seg ut i flaten. <br />
Landskapet, betraktet som en flate, er del av en romlig kontekst. Landskapet har også en <br />
relasjon til det vertikale, og dermed til polariteten mellom solens lys og varme kontra <br />
jordmørke og jordtyngde. Videre har landskapet en kompleks temporær dimensjon, der <br />
6 Deler av dette kapitlet bygger på innledningsforedraget på NSH-konferansen:<br />
”Forskningsbasert praksis og Praksisbasert forskning. Veier og avveier i Medisinen”<br />
Oslo 21-22. Oktober 2010.<br />
30