EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Så vet vi det. Nå er målet om å satse på ”det som virker” i seg selv instrumentelt. Det vil <br />
si: Det har nok en normativ form (vi bør satse på det som virker), men denne formen er <br />
uten innhold så lenge vi ikke har bestemt hvilke effekter vi vil prioritere. Hvilke mål et <br />
tiltak skal ha, kan være evident nok ved et beinbrudd. Men i andre tilfeller må vi foreta <br />
komplekse avveininger, der faglige, sosiale og etiske hensyn skal veies inn. Dette gjelder <br />
alle praksisfelt der vi verken kan eller bør unngå å ta hensyn til ”hele mennesket”, pluss <br />
den videre sosiale konteksten. Strengt tatt blir det alle praksisfelt. Men problematikken <br />
blir mest akutt der det (også offisielt) er ”hele mennesket” som er ”til behandling”, slik <br />
tilfellet er i barnevern, pedagogikk, aldersomsorg, osv. <br />
Et annen sak er hvilke midler vi av etiske (eller andre) grunner er villig til å bruke for å <br />
oppnå et generelt mål om effektivitet. I vårt samfunn vil en empirisk evidens for at fysisk <br />
avstraffelse er det som virker best til å holde ro i klassen, ikke gjelde som et argument <br />
for å ta det i bruk, bl.a. fordi vi derved medlærer elevene at fysisk vold kan være et <br />
akseptabelt middel for å nå et gitt mål. Kjetil Steinsholt (2009), professor i pedagogikk <br />
ved NTNU, bruker dette eksemplet for å vise at ”…innenfor pedagogikken vil midler og <br />
mål ikke være knyttet sammen på en ytre og teknologisk måte. De midlene vi bruker i <br />
pedagogikken er ikke nøytrale når det gjelder hvilke mål vi vil realisere.” <br />
Et tredje spørsmål gjelder effekten av å stille effektspørsmål i sentrum. Dette kommer til <br />
uttrykk på flere måter, bl.a. i ordvalg og retoriske vendinger. Et eksempel: Intervensjon <br />
forbindes gjerne med militære konflikter. Men ordet er også flittig brukt i mange andre <br />
sammenhenger, f.eks. av evidensbevegelsen. En leges intervensjon kan være å ordinere <br />
eller å suspendere en terapi. En lærer kan tilsvarende ordinere øvelser og leselekser, <br />
fortelle en historie, vise en film eller resitere et dikt. Alt dette legger beslag på elevens <br />
tid og krefter, med bestemte positive eller negative virkninger. Strengt tatt kan alt som <br />
en profesjonsutøver gjør (eller bevisst unnlater å gjøre) i en klientrelasjon kalles en <br />
intervensjon. Og intervensjoner har alltid bestemte effekter, som i prinsippet kan måles. <br />
Her gjelder altså Galileo Galileis slagord: Mål alt som er målbart. Gjør alt målbart som <br />
ennå ikke er det. <br />
Hvis alt som skjer i en profesjonsrelasjon blir oversatt til effektspråket, hjelper det ikke <br />
så mye at evidenshierarkiet kun handler om effektspørsmål. Overalt der denne normen <br />
vinner fotfeste, vil det skje en invasjon av effekttenkning. I effektspråket finnes det ingen <br />
normative kategorier. Det som før var en integrert normativ og faglig praksis tenderer <br />
slik mot å bli en rent instrumentell praksis. Evidensbaseringens egen logikk har ingen <br />
normative begrensninger for en slik instrumentalisering. Om vi så vil, kan alt oversettes <br />
til effektspråket. ”Evidence‐Based Ethics” er da også allerede introdusert som et begrep <br />
vi har all grunn til å ta alvorlig, (eks. Tyson & Stoll, 2003). <br />
22
Change language