EVIDENSBASERING - Norense

Recommendations

Info

forsknings‐ og kunnskapsoversikter. Derimot har EBK tre sentrale karakteristika, som er  nye i forhold til alle foregående typer av kunnskapsoversikter:  1. den rigide og formaliserte prosedyren ved seleksjon av kunnskap,   2. den ”smale evidensbasen”, avgrenset til statistiske metoder og RCT,  3. den status eller autoritet som tillegges disse oversiktene.   Alle disse tre faktorene kan variere noe fra land til land og fra det ene kunnskapssenter  til det andre. Noen inkluderer f.eks. kvalitative studier i et visst monn, mens andre ikke  gjør  det.  Men  evidensbevegelsen  er  primært  en  internasjonal  kultur,  der  aktørene  samarbeider  og  i  stor  grad  følger  standardiserte  prosedyrer.  Dette  samarbeidet  er  formalisert når det gjelder Cochrane‐ og Campbell‐organisasjonene.   Hva som virker  Gir det så god mening å avgrense ”forskningsbasert kunnskap” til systematiske reviews,  vesentlig bygd på meta‐analyser av RCT‐studier? Skjønt evidensretorikken anvender en  slik  talemåte,  hevdes  det  ikke  desto  mindre  at  kriteriene  kun  gjelder  for  effektstudier,  eller hva som virker. Nortvedt & Jamtvedt 4 (2009) understreker dette slik:  ”Evidensbevegelsen”  er  blitt  oppfattet  som  om  den  fremhever  en  type  kunnskap  som viktigere enn andre, og at RCT er gullstandard. Vi har utallige ganger presisert  at RCT ikke passer til å besvare alle typer spørsmål og at hierarkiet som vi også her  har forsøkt å beskrive, handler om effektspørsmål.   Dette bringer oss rett inn til kjernen av begrepet om evidensbasering.  What  works  er  verden  over  blitt  det  sentrale  slagordet  for  evidensbevegelsen.  Det  er  ikke  vanskelig  å  se  fornuften  i  målet  om  at  tiltak  og  metoder  i  alle  profesjoner  bør  innrettes mot det som virker fremfor det som ikke virker. Konnerup (2009) nevner f.eks.  en  rekke  empiriske  studier  av  sosialpolitiske  tiltak  (psykisk  helsevern,  rusbehandling,  barnevern  mv.),  som  viser  negative  virkninger  av  ulike  tilbud  og  behandlingsopplegg.  Disse  funn  kom  som  en  stor  overraskelse  på  fagmiljøet,  og  kunne  vanskelig  ha  blitt  avslørt uten ved effektstudier med kontrollgruppe. Konnerup oppsummerer:  …der  skal  være  et  solidt  teoretisk  fundament,  der  underbygger,  hvorfor  man  forventer,  at  indsatsen  vil  have  en  positiv  virkning  på  klientens  livskvalitet.  Men  hvis man vil sikre sig i sit professionelle virke, at man også rent faktisk gavner og  ikke  skader  klienterne,  så  er  et  solidt  teoretisk  fundament  for  indsatsen  ikke  tilstrækkeligt.  Det  er  også  behov  for  at  undersøge,  om  det  rent  faktisk  i  virkeligheden går klienterne bedre som følge af indsatsen – eller med andre ord – er  der noget som teorien har misforstået eller overset?  Det  som  her  er  belyst  ut  fra  det  sosialterapeutiske  feltet  gjelder  utvilsomt,  skjønt  på  ulike vis, også for andre profesjoner. I alle fall er det neppe noen som betviler behovet  4 Professor Monika Nordtvedt ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen og Gro Jamtvedt ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 20
for effektstudier, hvis mulig også med randomisering og kontroll. Debatten om EBP har  imidlertid ofte blitt polarisert i retning av om man var ”for eller imot RCT” eller endog  ”for eller imot empiriske studier”. Men det skal godt gjøres å finne noen fagpersoner som  er  prinsipielt  mot  RCT‐studier  eller  tilsvarende  kvantitative  metoder.  Spørsmålet  er  heller hvilken rolle de skal ha i det totale bildet.  Dette  synet  legges  også  til  grunn  i  denne  rapporten.  Randomiserte  kontrollstudier  er  åpenbart et kraftig verktøy for å gi statistisk belegg for visse effekter, spesielt slike som  er relativt svake, samt universelle og lite kontekstsensitive. Men det betyr ikke at slike  studier er best egnet til alle typer spørsmål og faglige kontekster.   RCT‐studier ble først ansett for å gi ”best evidens” ved terapeutiske avgjørelser (Sackett  et  al.,  1996).  I  tidens  løp,  og  med  eksport  til  andre  profesjoner,  har  evidensbasering  imidlertid tendert til å bli regnet som ”best evidens” overhodet. Vitenskapsteoretisk er  det imidlertid ikke noe grunnlag for et krav om en generell epistemisk overlegenhet for  RCT‐studier.  Et  slikt  krav  fremmes  da  heller  ikke  av  metodens  mest  informerte  proponenter. I mange ”harde” vitenskaper, som fysikk, er randomiserte kontrollforsøk  ofte  uaktuelt.  Derimot  kan  det  ene  eksemplet  (”den  hvite  kråken”)  som  verifiserer  en  omstridt  hypotese,  eller  falsifiserer  en  anerkjent  teori,  være  avgjørende.  Det  samme  gjelder  også  i  mange  ”myke”  vitenskaper,  som  f.eks.  arkeologi  og  historie,  der  kontekstforståelse er den sentrale metoden.  Gitt at vi generelt (alle forbehold foreløpig satt til side) syns det er bra å satse på det som  virker, kan vi så uten videre gå ut fra at EBP – generelt – er det beste midlet til å sikre  dette? For å bestemme om noe virker, må vi forutsette at målet (for hva det skal virke)  er avgjort. I tillegg til å sikre oss at vi gjør nøyaktige målinger, og at databehandlingen er  statistisk holdbar, må vi også vite at vi gjør de mest relevante målingene. Men akkurat på  dette punktet gir RCT‐metoden ingen veiledning. Her må vi mobilisere innsikt i kontekst  og  kausalitet  (jf.  del  2).  Paradoksalt  nok  avhenger  RCT‐studier  slik  av  vurderinger  og  innsikter av den typen som står nederst i evidenshierarkiet, som f.eks. ekspertmeninger.  ”Best evidens” representerer altså ikke en primær epistemologi; den må selv bygge på en  epistemologi som den offisielt regner som underlegen.  Som Ekeland (2009) og flere har påpekt, er spørsmålet om EBP virker best (i forhold til  alternative strategier) et empirisk spørsmål. Men evidensen for dette finnes ikke. At den  heller ikke kan produseres, var klart fra begynnelsen av. I 1992‐manifestet sies det slik:  The proof of the pudding når det gjelder evidensbasert medisin er om pasienter, som  pleies på denne måten, nyter en bedre helse. Dette beviset er ikke mer oppnåelig for  det  nye  paradigmet  enn  for  det  gamle,  for  det  er  lite  trolig  at  noen  langsiktige  randomiserte forsøk av tradisjonell og evidensbasert medisin vil bli utført.  21
Page 1 and 2:                 EVI
Page 3 and 4:  INNHOLD    PROLOG ........
Page 5 and 6: Prolog  Hvorfor skrive en r
Page 7 and 8:                  
Page 9 and 10: Resultatene viser at pasiente
Page 11 and 12: Som  antydet  eksponerer  det
Page 13 and 14: det er ikke til hinder fo
Page 15 and 16: evne til å lære og endr
Page 17 and 18: fra kohortstudier og studier
Page 19: Systematiske reviews (SR) dan
Page 23 and 24: Det er allment akseptert at
Page 25 and 26: Det er i alle tilfeller k
Page 27 and 28: leger,  akademiske  sentre  o
Page 29 and 30:                  
Page 31 and 32: tiden arbeider med ulik has
Page 33 and 34: vi kunnet lese slike trosbe
Page 35 and 36: NATURVITENSKAP  HUMANIORA  Kaus
Page 37 and 38: innenfor humaniora”, bare m
Page 39 and 40: Positivismekritikken  Forfatter
Page 41 and 42: Hører vi med viljen? Alle
Page 43 and 44: Å se ”and” eller ”ha
Page 45 and 46: Trær og trær blir da fo
Page 47 and 48: Erfaringen  av  at  all  sa
Page 49 and 50: subjektivitet.  Den  teorien 
Page 51 and 52: En  vanlig  overlevelsesstrateg
Page 53 and 54: Når det gjelder forestilling
Page 55 and 56: enn der vi først tror, o
Page 57 and 58: omantikken, ville i denne p
Page 59 and 60: At vi normalt skatter prim
Page 61 and 62: Det er i denne sammenheng
Page 63 and 64: Det  er  ofte  blitt  påst
Page 65 and 66: Nytalekarakteren består dels
Page 67 and 68: Idet Shannon velger å se
Page 69 and 70:                  
Page 71 and 72:
Hvordan skulle så disse i
Page 73 and 74:
markedslogikken  og  markedsmak
Page 75 and 76:
enhver  som  skal  meta‐ana
Page 77 and 78:
I det første tilfellet sam
Page 79 and 80:
Tekstboks 2  Ghost authorship
Page 81 and 82:
Evidensbasert management  Evide
Page 83 and 84:
Ramsdal (2009:185) nevner tre
Page 85 and 86:
I dette temanotatet legger 
Page 87 and 88:
Lærereffekten  Hva  skulle 
Page 89 and 90:
Om vi legger disse prinsipi
Page 91 and 92:
Det  dreier  seg  altså  e
Page 93 and 94:
evidensbaserte og ofte heller
Page 95 and 96:
Det betyr ikke at ”alt 
Page 97 and 98:
En arkeolog som mener han
Page 99 and 100:
I  grove  trekk  kan  en 
Page 101 and 102:
første at evidensbasert prak
Page 103 and 104:
som  tilsynelatende  går  ut
Page 105 and 106:
Dersom usikkerheten og komple
Page 107 and 108:
yrkesfag  fullfører  videregå
Page 109 and 110:
kan det som regel forstås
Page 111 and 112:
Kapittel 8: Evidensbasering o
Page 113 and 114:
midtområdet, som slår broen
Page 115 and 116:
forstand  at  en  person  k
Page 117 and 118:
Forskning og praksis    Hvi
Page 119 and 120:
Sammendrag og konklusjon   
Page 121 and 122:
Helt uten ytre kontroll av
Page 123 and 124:
Grol, R. & Grimshaw, J. 2
Page 125:
Topdahl, R. C. 2011: Vi b
show all

EVIDENSBASERING - Norense

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?