EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
forsknings‐ og kunnskapsoversikter. Derimot har EBK tre sentrale karakteristika, som er <br />
nye i forhold til alle foregående typer av kunnskapsoversikter: <br />
1. den rigide og formaliserte prosedyren ved seleksjon av kunnskap, <br />
2. den ”smale evidensbasen”, avgrenset til statistiske metoder og RCT, <br />
3. den status eller autoritet som tillegges disse oversiktene. <br />
Alle disse tre faktorene kan variere noe fra land til land og fra det ene kunnskapssenter <br />
til det andre. Noen inkluderer f.eks. kvalitative studier i et visst monn, mens andre ikke <br />
gjør det. Men evidensbevegelsen er primært en internasjonal kultur, der aktørene <br />
samarbeider og i stor grad følger standardiserte prosedyrer. Dette samarbeidet er <br />
formalisert når det gjelder Cochrane‐ og Campbell‐organisasjonene. <br />
Hva som virker <br />
Gir det så god mening å avgrense ”forskningsbasert kunnskap” til systematiske reviews, <br />
vesentlig bygd på meta‐analyser av RCT‐studier? Skjønt evidensretorikken anvender en <br />
slik talemåte, hevdes det ikke desto mindre at kriteriene kun gjelder for effektstudier, <br />
eller hva som virker. Nortvedt & Jamtvedt 4 (2009) understreker dette slik: <br />
”Evidensbevegelsen” er blitt oppfattet som om den fremhever en type kunnskap <br />
som viktigere enn andre, og at RCT er gullstandard. Vi har utallige ganger presisert <br />
at RCT ikke passer til å besvare alle typer spørsmål og at hierarkiet som vi også her <br />
har forsøkt å beskrive, handler om effektspørsmål. <br />
Dette bringer oss rett inn til kjernen av begrepet om evidensbasering. <br />
What works er verden over blitt det sentrale slagordet for evidensbevegelsen. Det er <br />
ikke vanskelig å se fornuften i målet om at tiltak og metoder i alle profesjoner bør <br />
innrettes mot det som virker fremfor det som ikke virker. Konnerup (2009) nevner f.eks. <br />
en rekke empiriske studier av sosialpolitiske tiltak (psykisk helsevern, rusbehandling, <br />
barnevern mv.), som viser negative virkninger av ulike tilbud og behandlingsopplegg. <br />
Disse funn kom som en stor overraskelse på fagmiljøet, og kunne vanskelig ha blitt <br />
avslørt uten ved effektstudier med kontrollgruppe. Konnerup oppsummerer: <br />
…der skal være et solidt teoretisk fundament, der underbygger, hvorfor man <br />
forventer, at indsatsen vil have en positiv virkning på klientens livskvalitet. Men <br />
hvis man vil sikre sig i sit professionelle virke, at man også rent faktisk gavner og <br />
ikke skader klienterne, så er et solidt teoretisk fundament for indsatsen ikke <br />
tilstrækkeligt. Det er også behov for at undersøge, om det rent faktisk i <br />
virkeligheden går klienterne bedre som følge af indsatsen – eller med andre ord – er <br />
der noget som teorien har misforstået eller overset? <br />
Det som her er belyst ut fra det sosialterapeutiske feltet gjelder utvilsomt, skjønt på <br />
ulike vis, også for andre profesjoner. I alle fall er det neppe noen som betviler behovet <br />
4 Professor Monika Nordtvedt ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen og Gro<br />
Jamtvedt ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.<br />
20