EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
EVIDENSBASERING - Norense
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
det her er innledet en prosess, som uvilkårlig leder i retning av økt manualisering, <br />
standardisering og instruering, med mindre individuell behandling og hensyn til hele <br />
mennesket som en av følgene. Krigen mot ineffektivitet og vilkårlighet blir etter hvert en <br />
krig mot det subjektive skjønnet og en mistenkeliggjøring av menneskets dømmekraft. <br />
Presset i retning av en manualisering vil nok merkes best i fag der dette inntil nå har <br />
vært lite aktuelt. Pedagogikk og store deler av psykologi kan være typiske eksempler. <br />
Rønnestad (2009) gir mange eksempler på hvordan evidensbaserte metoder i <br />
forskningen driver frem en økt formalisering eller manualisering i psykologien, idet <br />
metoder som ikke lar seg manualisere egner seg dårlig til RCT‐studier og lignende <br />
statistiske undersøkelser: ”Det sier seg selv at det er begrenset hvilke psykologiske <br />
behandlingsformer som meningsfullt lar seg manualisere. Med noen unntak var det høyt <br />
strukturerte behandlingsformer som adferdsterapi og kognitiv terapi som nådde <br />
kriteriene for å være empirisk validert.” – Slik kan evidensbaseringen bidra til å snevre <br />
inn teoriutviklingen i faget, ganske enkelt ved at forskningen retter seg inn mot metoder <br />
som passer til evidenskravene. <br />
Det er ikke sikkert at de tendenser vi her ser avtegne seg vil få så krasse utslag som <br />
antydet. Det finnes også mange ”evidenstilhengere” som ser problemene, men som vil <br />
regne dem som ”misbruk av EBK”. De vil likevel insistere på at evidensbasering er et <br />
stort gode, for samfunnet som for profesjonene, og at vi heller må møte de utfordringene <br />
som den fører med seg og komme til en rimelig avveining av sprikende hensyn. Men det <br />
er i alle fall åpenbart at evidensbasering som et praktisk‐politisk prosjekt kan fremmes i <br />
ulike styrkegrader og versjoner. Grimen (2009b) mener det finnes ”minst fire ulike <br />
framlegg: at evidensbasert praksis a) skal erstatte skjønn; b) at det skal komplimentere <br />
skjønn; c) at det skal informere skjønn; og d) at det inneber utvikling av ein ny type <br />
skjønnsutøving.” <br />
Denne debatten skal vi plukke opp mot slutten av rapporten. Før det må vi imidlertid se <br />
nærmere på hvilken kulturhistorisk og vitenskapsteoretisk kontekst evidensbevegelsen <br />
springer ut av. Først med et slikt innblikk kan vi forstå denne bevegelsens egenart, noe <br />
som også vil gi oss noen ledetråder for hvordan vi best kan håndtere de utfordringer den <br />
stiller oss overfor. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
28
Change language