You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
OPERA<br />
Mens selve stjernekrigen stort sett er flott laget med detaljerte<br />
modeller basert på solide tekniske vurderinger foran<br />
tidligere omtalte papplate med huller i ”far, far away, long<br />
ago”, så er endel av det andre animasjonsarbeidet ganske så<br />
primitivt. Og mens krigsleketøy fungerer glimrende, er det<br />
tydeligvis vanskeligere å skape troverdige dyr og mennesker.<br />
Som ridedyret tauntaun i starten av Hoth-sekvensen på Finse…<br />
Da jeg så de holde på med dette på Finse, kunne jeg ikke<br />
begripe hvordan de skulle kunne klippe dette sammen til å<br />
gi sekvensen en viss realisme. Og ved gjensyn med en av de<br />
sterkeste sekvenser noensinne på film; da Hans Solo finner<br />
Luke Skywalker halvt ihjelfrosset og redder han ved å sprette<br />
opp og legge han inn i buken på det nyss avdøde ridedyret,<br />
var man forsåvidt ikke i tvil om at dyret er dødt når det faller<br />
bokstavelig talt som en stein noen sekunder før. Verre er det<br />
at man heller ikke trodde det var levende tidligere! Forøvrig<br />
er vel sekvensen en kopi av av den svenske filmen ”Utvandrerne”<br />
med Liv Ullmann? Og den avskyelige snømann før<br />
dette ser mest ut som et billig karnevalskostyme.<br />
Jeg registrerer at mange mener at nettopp Emperiefilmen<br />
er den beste av samtlige Star Wars episoder. Selv synes jeg<br />
den første som kom også er den beste, mest på grunn av en<br />
selvironisk stil som glatter over tilløp til kvasipsykologi og<br />
annen pompøsitet. Men uansett; Star Wars er en tegneseriefilm<br />
i stort format med massevis av pyrotekniske effekter ;<br />
en moderne cowboyfilm med heltene i hvite hatter og skurkene<br />
med sorte; det gode mot det onde.<br />
SjOKKET<br />
Og ”The Empire Strikes Back” har en sekvens som slår<br />
omtrent alt annet som er innspilt på film; sekvensen da Luke<br />
Skywalker slåss på liv og død med erkeskurken Darth Vader<br />
som i det mest kritiske øyeblikk avslører at han er Lukes<br />
kjødelige far! Denne hårreisende vendingen var superhemmelig<br />
under innspillingen, bare 3-4 personer visste om dette<br />
plottet. Selv under dette viktige opptaket var replikkene som<br />
ble tillagt Darth Vader falske, mens de virkelige replikkene<br />
ble innspilt senere av James Earl Jones som var stemmen til<br />
Vader. Dette fungerte selvsføgelig da Darth Vader masken<br />
Det tekniske mannskapet på ”The Empire Strikes Back” fotografert av den<br />
fremtidige <strong>Fidelity</strong>redaktøren foran Finse Hotel hvor vi bodde sammen med<br />
”stjernene” vinteren 1979. Også de fremtidige produsenter av bl.a. Orions<br />
belte, er med her, mens den fremtidige redaktør av Se&Hør, forlagsdirektører og<br />
kjente suksessforfattere som vanlige statister måtte overnatte i telt på vidda…<br />
er helt uttrykksløs uten bevegelige lepper. Selv ikke sjefsfotografen<br />
visste helt hva han var med på…<br />
Men Mark Hamill som Luke Skywalker var informert, og<br />
reagerte overbevisende, og beviste at han slett ikke var så<br />
håpløs karakterskuespiller som vi hadde trodd. Men vekk<br />
som en sviske var han uansett etter 3 Star Wars filmer.<br />
Og vi som ble invitert av Mark Hamill på en privat 16<br />
mm visning av en av hans tidligere filmer i spisesalen på<br />
Finse Hotel i begynnelsen av mars 1979, er vel ikke spesielt<br />
forundret…<br />
ET NyTT HåP?<br />
Så regissør Irvin Kershner må ha gjort en strålende jobb,<br />
tross alt. Men ifjor døde regissør Kershner som på en av<br />
de tre ekstraplatene i denne komplette Star Wars syklusen<br />
bl.a. forteller om opptakene på Finse og den vanskelige<br />
oppgaven det var å overta regijobben fra George Lucas.<br />
Lucas forble sjefsprodusent, men var aldri selv på Finse.<br />
De færreste av oss som var med Kershner på den mest<br />
berømte filmopptaket i Norge noensinne, kunne drømme<br />
om at Star Wars skulle bli den mest omalte filmsyklusen<br />
i vår del av galaksen. Og selv etter å ha sett premieren av<br />
”vår egen” oppfølger på Collosseum, ”The Empire Strikes<br />
Back,” trodde ingen av oss at denne temmelig fragmenterte<br />
oppfølgerene skulle bli regnet som den mest dypsindige og<br />
”beste” av Star Wars episodene. Heller ikke ante vi at filmen<br />
skulle revolusjonere lydbildet på storfilmer med sin digitalteknologi<br />
på lydsiden. Og om ikke dette er nok; dette var<br />
vel også det store folkelige gjennombruddet for filmkomponisten<br />
John Williams.<br />
Men uansett om man opplever Star Wars som billig sci-fi<br />
opera eller dyptpløyende eksistensialsime og moralfilosofi,<br />
og her er vel litt av begge deler, så kan man i denne nyutgivelsen<br />
oppleve mer enn 20 timer med spennenede og<br />
tankevekkenede – og ikke minst ekstremt populært filmstoff<br />
fra slutten av forrige århundre, restaurert og pusset opp til<br />
dagens glitrende høye standard slik at filmene ser ut til å<br />
være laget igår. Og det hele kan anskaffes nærmest for<br />
knapper og glansbilder, om noen <strong>Fidelity</strong>lesere fremdeles<br />
minnes hva glansbilder er for noe…<br />
51
Change language