23.07.2013 Views

Fidelity 54

Fidelity 54

Fidelity 54

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

3 3 3<br />

52<br />

Musikkomtaler: Godt norsk<br />

Glimmer og gråstein<br />

AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAzETTE.NO<br />

IT ALL STARTS WITH ONE<br />

ANE BRUN<br />

Ane Bruns nye plate er en maktdemonstrasjon. Hun leverer!<br />

Vi snakker om en glimrende produksjon, vakre nedtonede<br />

melodier og et musikalsk konsept som holder fra a til å. Det<br />

er så gjennomarbeidet og så nærværende! Det er så musikalsk<br />

og så elegant! Det er så sofistikert og følsomt! Det er så<br />

perfekt men likevel så levende! Dette er Ane Bruns kanskje<br />

beste plate og et dokument over hvor godt det kan gjøres.<br />

Det slår meg at hun egentlig beveger seg langt inn mot vokalprestasjoner<br />

en vanligvis forbinder med jazz. Hun fremfører<br />

sine sanger med et så særpreget og sterkt uttrykk at melodiene<br />

faktisk blir liggende litt i bakgrunnen. Når disse i seg<br />

selv er så bra at de står trygt på egne ben, sier det seg selv<br />

at dette er et svært sterkt album. Musikalsk har hun, met et<br />

par unntak, valgt å dempe det ned. Instrumenter og arrangementer<br />

underbygger og skaper den helheten som særpreger<br />

dettet formidable albumet. Jeg er overveldet og imponert.<br />

Analyse spor 1: Replay Gain -13.15 db. Peak level: 99%<br />

FINE TOGETHER<br />

ROGER jOHANSEN FEAT. GEORG RIEDEL<br />

Noen utgivelser byr på godlyd<br />

fra strofe en. Dette er en slik<br />

utgivelse. Det handler om deilig<br />

fløyelsmyk jazz fremført<br />

på en sober og elegant måte.<br />

Tore Johansen på trompet og<br />

flygelhorn, Jon Pål Inderberg<br />

på saksofon, Lars Jansson på<br />

piano, Georg Riedel på bass<br />

og Roger Johansen selv på<br />

trommer. Jeg får assosiasjoner<br />

til Jan Johanson, Jan Garbarek og<br />

Arild Andersen - samtidig! Her er ingenting veldig komplisert,<br />

men ytterst musikalsk og sammensveiset. Produksjonen,<br />

miksen og mastringen er bra – og dette gir i sum lyd av<br />

audiofil kvalitet. Vi snakker om musikalsk håndverk på høyt<br />

nivå! Utgivelsen er et stort lyspunkt i mørke høstkvelder.<br />

Tilgjengelig jazz på sitt ypperste!<br />

Analyse spor 1: Replay Gain -8,7 db. Peak level: 95%<br />

LA, LA, LA<br />

KAIA<br />

Så er det klart for en ny Bremnes. Denne gangen Kaia Bremnes,<br />

som hører til i den berømte slekta. Men det musikalske<br />

slektskapet finner vi et annet sted. Tankene glir mot Bjørk<br />

og Kate Bush. Til tider synger faktisk Kaia som Bjørk! Det<br />

er snakk om en engelskspråklig utgivelse med popmusikk<br />

av det litt mer konseptuelle og avanserte<br />

slaget. Jeg synes unge Kaia kommer riktig<br />

bra fra det. I motsetning til syngedamer<br />

som det går sytten av på dusinet, byr Kaia<br />

på noe særegent og litt småsært som gjør<br />

det både utfordrende og interessant å<br />

lytet til. Likevel tilgjengelig, velprodusert<br />

og ikke minst vakkert. “La, La, La” er et<br />

spennende møte med en ung musiker<br />

som vil noe og som viser at hun mener<br />

alvor. En debut det står respekt av.<br />

Analyse spor 2: Replay Gain -12,32 db.<br />

Peak level: 96%<br />

jONAS ALASKA<br />

jONAS ALASKA<br />

Det er få som har satt meg så ut som denne mannen. På<br />

Senkveld fremførte han October, en gripende sang om ung<br />

død. Det var rørende og overbevisende. Jonas Alaska har<br />

uttrykt store ambisjoner. Han ser ut som en ung Dylan med<br />

svart hatt og gitar i neven. Han omtaler også Dylan som sitt<br />

forbilde og det er jo i og for seg lovende. Dessuten har han<br />

studert ved Paul McCartneys popstjerne skole. Alaska har<br />

mye å fare med. Teksten på “October” er noe av det bedre jeg<br />

har hørt. Her skaper han en historie i hver linje. Slik som<br />

i strofen: “But I liked him, he was one of those guys, that<br />

everyone knew, either liked him or not, cus there were no<br />

sign of lies in his eyes”. Praktfullt. Eller hva med: “October`s<br />

the best, turns roads into beautiful trails, the rime on the<br />

windows, the leaves on your coats, the frost on the cars<br />

and the rails”. Det er så fint. Derfor er det greit at han i<br />

beste Dylan ånd har lånt litt melodi og noen akkorder fra<br />

Lillebjørn Nilsens “Aleksander Kiellands plass”.<br />

Mer alvorlig er det at Jonas Alaska sliter litt på andre fronter.<br />

Albumet henger ikke helt sammen. De beste låtene som<br />

“October” og “Aberdeen” er virkelig bra. Problemet er at noen<br />

av de andre stikker av stil- og konseptmessig. Jeg registrerer<br />

en litt pussig Beatles inspirasjon og noen over-arrangerte<br />

up-tempolåter som ikke passer inn og som heller ikke funker<br />

helt i mine ører. Albumet reddes av at fire, fem av låtene<br />

sterke at jeg ikke har problemer<br />

med å anbefale debutanten<br />

Jonas Alaska. Det<br />

er verdt å lytte til en artist<br />

som trolig blir en fremtidig<br />

stjerne – men noen ny<br />

Dylan ser jeg ikke. Alaska<br />

har dessuten et svært godt<br />

rykte som live artist. Det<br />

er lett og forstå – og har<br />

du muligheten bør du få<br />

med deg en konsert. Det<br />

tror jeg er en veldig fin<br />

opplevelse.<br />

Analyse Spor 1:<br />

Replay Gain -14,43 db.<br />

Peak level: 97%

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!