Sakkyndig vurdering av søkere til professorat/førsteamanuensis i ...

More documents

Recommendations

Info

mellom en mer litterær og faglig sjanger. Dette gir avhandlingen liv. Noe merkelig er det at Pedersen Gurholt allerede i leserveiledningen på side 25 peker på at hun ønsker å gjøre rede for den forståelsen av friluftsliv og kjønn som ligger til grunn for valg av problemstillinger og ikke minst kulturanalytisk tilnærmingsmåte. Her kunne hun måske have gået nærmere inn på feministisk teori og kjønnsforskning for så å relatere dette vitale diskursive feltet til idretts- og friluftslivsforskningen? Del 2 gir en oversikt over feltarbeid i et idrettsvitenskapelig perspektiv, samt en tett redegjørelse av avhandlingens empiriske optikk (etnografiske studier), og en nærmere beskrivelse av design, metode og perspektivtriangulering. Kapitlene i denne delen gir en inngående og fenomenologisk orientert innføring i friluftsliv, kjønn og dagligliv i en lokal kulturell sammenheng. Diskusjonen føres ved å gi leseren innsyn i en rekke ulike diskurser, og hvor komplekse og aktuelle argumenter krysskjøres og gir et godt inntrykk av feltets kompleksitet. En rekke interessante perspektiver trekkes opp om forholdet mellom menn og kvinners identitet, hvordan lokale symbolske ordener skapes m.m. Også Pedersen Gurholts forsøk på å heve den praktiske diskusjonen opp på et mer vitenskapsteoretisk ståsted (den doble hermeneutikk, refleksivitet, m.m, fra del 1) er svært vellykket. Hun har en egen evne til også her å holde fokus og relatere en svært abstrakt diskusjon (i del 1) til hennes eget feltarbeid. Feltarbeidet som ligger til grunn for avhandlingen er imponerende. Analysene er grundige, redelige og originale. Hennes gjennomgående ”anvendelse” av den doble hermeneutikk, hennes pauser med refleksjoner, hennes analyser av brudd, episoder, situasjoner og komplekse kontekster gjør at avhandlingen bærer preg av et svært grundig håndverk. Hennes bruk av et omfattende datamateriale, metoder og perspektivtriangulering (selv om det fra tid til annen kan være vanskelig å se hva som trianguleres og hvorfor hun nettopp gjennom triangulering kan komme ”tettere inn på hennes kontekstuelle felt) er profesjonelt utført. Livshistoriene skaper liv i diskusjonen og får frem mikroanalytiske perspektiver som kan være overraskende. Selv om avhandlingen stedvis kan være et eksempel på ”ordgyteri” er den et skjellsettende arbeid om forholdet mellom friluftslivsdiskurser, kjønn og kulturelle brytninger. Noen av de samme metodologiske drøftingene trekkes opp i artikkelen Doing feminist ethnography in the ”Wilderness” around my hometown. Her ønsker Pedersen Gurholt å se nærmere på utfordringene samfunnsvitenskapelig idrettsforskning (og friluftslivsforskningen) står overfor når forskeren ønsker å forske på hjemmebane. Hun anvender begrepet hjemblindhet (homeblindness) og viser muligheter for å overvinne nettopp dette for å få et mer kritisk analytisk blikk på nærstudier. Artikkelen diskuterer en rekke ”renselsesstrategier” ut fra et feministisk perspektiv og hvordan nettopp et slikt perspektiv vil kunne gi idrettsforskningen et løft bort fra de tradisjonelle (mannlige) normene som har preget denne forskningen. Artikkelen Gender, Class and Outdoor Traditions in the UK and Norway gir en komparativ diskusjon av utviklingen av friluftsliv (og hvordan ideer om natur og naturpraksiser har blitt utvekslet) mellom Norge og UK. Artikkelen har et sosiohistorisk blikk, den gir et bilde over internasjonal forskning om klasse relatert til outdoor adventure og friluftsliv. Interessant er diskusjonen om (og hvorfor) arven fra den mannlige overklassens naturideologi ble spredd til Europa og Norge og hvordan den mer økologisk-filosofiske diskursen ble spredd til UK gjennom den såkalte dypøkologien. Boken Nature and Identity (redigert sammen med Arvid Viken) ønsker å belyse problemet knyttet til forholdet mellom mennesket og natur, eller mer spesifikt forholdet mellom natur og identitet innenfor tre fagfelt; friluftsliv, naturturisme og kulturstudier. Introduksjonen tar for seg teorier om konstruksjoner, både av natur og identitet. Diskusjonen gir ikke noe mer enn en kort oversikt av ulike ståsteder uten å bidra til feltet som er komplekst og teoretisk 9
problematisk. I sitt eget bidrag Discourse on nature and gender identities griper Pedersen Gurholt tilbake til materiale fra sin avhandling og knytter det tettere til en internasjonal kjønnsteoretisk debatt. Bidraget supplerer mangler fra avhandlingsarbeidet og gir et mer nyansert bilde av forholdet mellom kjønn og naturopraksis(er). Artikkelen Er det ”ukult” å like natur diskuteres ungdoms forhold til natur. Studenter på allmennfag, idrett og musikk, dans og drama i videregående skole, samt studenter i førsteåret av høyere idretts- og naturforvalterstudier var informanter (alle vokst opp i Finmark). Gjennom analyser essay, selvbiografier gis nære beskrivelser av ungdommens syn på natur og friluftsliv. Problemet med artikkelen er at den blir for beskrivende, og at det teoretiske nivået mangler i spørsmålet om ungdomsforskning. Det blir for enkelt og uklart at ”i ungdomsforskningen støter en ofte på to teorier….s 191). Også selve tittelen på bidraget, om det er kult å like natur, blir stående litt uforløst. Artikkelen Norwegian friluftsliv and ideals of becoming an ”educated man” drøfter spørsmålet om friluftsliv i Norge er knyttet til det enkle liv, om hvorfor vi i vår vestlige kultur i høy grad har knyttet mannlig dannelse og identitet til mestring av vill, urørt natur gjennom friluftsliv. Allerede hos Rousseau finner vi ideer om at mennesket (det enkle menneske) alene bør bli konfrontert med naturens villskap for på den måten å bli dannet. Pedersen Gurholt diskuterer nærmere den norske romantiske naturdyrkelsen (Nansen, Faarlund) og hvordan den har sine forutsetninger i deler av Opplysningstenkningen. I artikkelen Friluftsliv som turisme drøftes fellestrekk og et knippe forskjeller mellom friluftsliv og turisme. Artikkelen er bygd opp rundt en diskusjon av sentrale trekk ved norsk friluftsliv i kultur og hverdagsliv. Artikkelen gir en detaljert og oversiktlig presentasjon av ulike tradisjoner innenfor både friluftslivsforskning og forskning på naturturisme. Friluftsliv og naturturisme søker det autentiske, det enkle ukompliserte livet i naturen. Noen ønsker å tolke naturturisme som svar på samfunnets økende fremmedgjøring, slik at natur fremstår som katarsis, mens andre peker på verdiendringer i samfunnet. Pedersen Gurholt evner å få frem en aktuell debatt, hun presenterer den uten ”moraliserende undertoner”, enkelt og presist og ikke minst på en vitenskapelig edruelig måte. Eventyrlig pedagogikk: Friluftsliv som (selv)danningsferd gir en sprelsk innføring i hvilken betydning dannelse kan ha for friluftspedagogisk arbeid med barn og unge. Artikkelen er inspirert av hermeneutikken, og først og fremst Gadamers synspunkter på erfaring. Artikkelen er bygd opp som en moderne dannelsesreise. Den gir en glimrende oversikt over et teoretisk landskap formidlet gjennom historier – fra eventyret til litterære verker. Store deler av artikkelen diskuterer nettopp ferden, reisen, turen og dens betydning for dannelsen, og ikke minst (de uforutsette) hendelsenes betydning for selvdannelse. Artikkelen er et godt eksempel på at vitenskapelige artikler kan skrives på morsomme måter uten å miste den kritiske brodd. Artikkelen Fra ligestillingskamp i organiseret idræt til studier af kropskulturel mangfoldighed – om feministisk teori og kønsforskning har som utgangspunkt om hvilken betydning kvinners manglende deltagelse i idrett har hatt for forståelsen av forholdet mellom idrett og samfunn. Pedersen Gurholt viser, som en rekke andre forskere, at gjennom kvinnenes inntog på idrettsarenaen har skapt ny kunnskap og ikke minst nye forskningsmessige innretninger. Det blir nå snakk om likestillingsperspektiv, kvinneperspektiv, kjønnsforskning og (vs) mannsforskning. Artikkelen viser at utviklingen i Norge (i kontrast til Danmark) har vært mer orientert mot likestilling og mot et trangere idrettsbegrep, et begrep som har skapt en praksis der mange jenter og kvinner opptatt av blant annet estetiske idretter har blitt stigmatisert. Konklusjonen er at forskningen bør orientere seg langt bredere, slik at kroppskulturen også vil kunne inkludere natur og friluftsliv, dans og gymnastikk. I artikkelen Reformpedagogikkens innpass i kroppsøvingsfaget drøftes kvinnelige kroppsøvingslæreres orientering mot estetisk gymnastikk og dans og hvilken betydning dette 10
Page 1 and 2: Norges idrettshøgskole Administrer
Page 3 and 4: Sakkyndig vurdering av søkere til
Page 5 and 6: konstruerer objektet, dvs. tænker
Page 7 and 8: stadig flere områder reguleres af
Page 9: vigtige erfaringer fra redaktionsar
Page 13 and 14: 10/88-01/96 Norges landbrukshøgsko
Page 15 and 16: prosjekter; The Green school, Livin
Page 17 and 18: perception, praksisteori mv. (M Mau
Page 19 and 20: aggrund i hendes deltagende observa
Page 21 and 22: pedagogiske og politiske paradigmer
Page 23 and 24: andreforfatter) hevder at det meste
Page 25 and 26: 09/97-01/02 Oxford University, D. P
Page 27 and 28: Norwegian Saami circumstances (med
Page 29 and 30: Utdanning: 02/01-05/05 University o
Page 31 and 32: I artikkelen Is what you see what y
Page 33: Zink tilkjennes ikke professorkompe

Sakkyndig vurdering av søkere til professorat/førsteamanuensis i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?