Sakkyndig vurdering av søkere til professorat/førsteamanuensis i ...

Artikkelen The nature and scope of outdoor education in New Zealand schools presenterer
datamateriale om læreres verdier og forestillinger om friluftsliv (outdoor education) i grunn-
og videregående skole. Og ikke minst hvilke ressurser de føler er viktigst i sin undervisning.
Zink og Boys gir en oversikt over friluftslivets plassering i læreplanene og hvordan
læreplanens intensjoner realiseres i praksis. Datamaterialet er samlet inn gjennom
spørreskjema og konteksten er ”Safety and EOTC: A good practice guide for New Zealand
Schools”. Gjennom svar fra 36 videregående og 147 grunnskoler presenteres datamaterialet
kategorisert gjennom enkle prosentfordelinger (om nåværende praksis, læringsresultater,
forestillinger og verdier, hvilke ressurser lærerne bygger på og ikke minst hvilke problemer
som viser seg i undervisning av friluftsliv). Av resultatene, som ikke er overraskende, viser
det seg blant annet at personlige og sosiale resultater ble sett på som de viktigste resultatene
av friluftsliv. Noen av de samme temaene tas opp i artikkelen The shifting sands of challengeby-chice:
Does it have a place in safety management in EOTC? Challenge-by-choice, som i
høy grad er akseptert innenfor friluftslivspedagogikken i New Zealand bygger på
forestillingen om en forsterkning (enhancing) av elevenes læring. Zink ser nærmere på
hvordan challenge-by-choice kan lokaliseres innenfor EOTC, og hvordan en slik praksis
implementeres. Hun gir en god drøfting av begrepets filosofiske bakgrunn og ser nærmere på
forholdet mellom challenge-by-choice og Project Adventure. Hun viser at begrepet er et
styrende prinsipp innenfor Project Adventure, og da ofte i form av eksperimentell læring
(Dewey). Zinks konklusjon blir at Challenge-by-choice er et svært mangesidig og retorisk
begrep som endrer seg fra å være viktig som en inkludering til undervisning i friluftsliv (eller
EOTC-programmet) hvor det å fremme læringen er avgjørende til å myndiggjøre elevene til å
kunne styre sikkerheten instrumentelt. Zink gir en levende og kritisk drøfting av hvordan
elever velger i situasjoner med risiko og usikkerhet. Det er snakk om usikre prosesser som
ikke er godt nok ivaretatt innenfor friluftsliv (og EOTC).
I artikkelen Package adventure tours: markers in serious leisure careers ser nærmere på
kajakkpadleres erfaringer gjennom begrepet ”alvorlig fritid” (serious leisure). Begrepet
knyttes til Bourdieus forestilling om felt som basis for forståelse av turisters opplevelser av
risikoerfaringer (adventure experiences). Zink og Kanes analyser av denne type pakketurer
blir nettopp interessant ved at de plasserer den inn i en teoretisk kontekst. Spesielt er
diskusjonen av serious lesiure kritisk og klargjørende, selv om bruken av Bourdieus begreper
felt, kapital, habitus blir noe overfladisk. Metodologisk er også prosjektet spennende i den
forstand at forskerne fremstår som ”deltagende observatører” hvor deler av konversasjonene
ble skrevet ned på stedet, i tillegg til mer strukturerte individuelle intervjuer. Også
fremstillingen av materialet er sympatisk, idet respondentene i høy grad får komme til ordet i
drøftingene. Av mange ting viser resultatene at turdeltagernes involvering i kajakkpadling
viser mange kvaliteter og egenskaper som kan heftes til serious leisure. Men bruken av
habitus blir noe merkelig i konklusjonen når vi ikke har fått noen nærmere redegjørelse av
deltagernes bakgrunnsreservoar. Det er også merkelig at forholdet mellom Bourdieu og for
eksempel Bauman ikke drøftes nærmere. Artikkelen får, som en del andre artikler av Zinc
preg av namedropping.
Zinks produksjon og tematikk ligger klart innenfor utlysningstekstens rammer (selv om
konteksten er NZ). Av de artiklene hun har levert til vurdering er rundt halvparten skrevet
sammen med andre forskere. Artiklene er forholdsvis like og smale i metodisk tilnærming og
oppbygning. Foucault og annen poststrukturalistisk teori har vært de sentrale teoretiske
ressursene i de fleste bidragene, selv om progressivistisk teori har vært brukt i artiklene som
har erfaringsproblematikken som sentralt fokus. Zinks bruk av Foucault er interessant, men
ikke alltid like overbevisende. Det gjør også at den vitenskapelige kvaliteten på en del av
artiklene etter komiteens mening ikke er god nok.
31