Sakkyndig vurdering av søkere til professorat/førsteamanuensis i ...

More documents

Recommendations

Info

vært gjennom en slik videre refleksiv sammenheng hvor hans teser kun er overflatefenomener, kan man tale om en egentlig inspirasjon fra Foucault. Det er derfor viktig å kultivere og kvalifisere bruken av hans tenkning, som igjen betyr at man kjenner dybden i hans tenkning før man gjør bruk av den. Dette viser seg kanskje tydeligst i artikkelen Would Foucault think I am just too lazy to code my data? Her gir Zink først en beskrivelse av doktorgradsavhandlingen, en beskrivelse av interessen for friluftsliv og hvilke problemer som kan oppstå i analyse av innsamlet materiale fra feltarbeid innenfor friluftsliv. Spesifikt står koding sentralt, og da koding med basis i Foucaults tenkning. Deler av artikkelen brukes på å presentere aspekter ved Foucaults diskursive dannelsesperspektiv, uten at denne diskusjonen eller sammenstillingen av begreper går under overflaten. Gjennomgangen av hvordan Zink selv har gjennomført sine feltarbeider og hvordan kodingsarbeidet har foregått skiller seg ikke mye ut fra tradisjonell metodologisk tenkning. Bruken av Foucault som inngang til en ”ny og annerledes” måte å kode data på er ikke overbevisende. Artikkelen bærer preg av å være et uferdig paper hvor Foucaults arbeider (sitatplukk) brukes ”strategisk”. I artikkelen Coming to know oneself through experiential education er oppgaven å redegjøre nærmere over hvorfor elever innenfor et bestemt boligprogram (residential program) taler om egen læring. Zink antar at Foucault ”skjema” om å vende tilbake til selvet; altså at den gleden elevene erfarer ved å oppdage seg selv er et logisk svar i forhold til det han kaller selvets teknologier. Studentene intervjues om hva de har lært etter et ni uker langt boligprogram (residential program). Elevene talte om sin egen læring og seg selv som om det var en form for åpenbaring (epiphany). Artikkelen tar for seg, gjennom Foucault, spørsmålet om hvor det å få ”vite hvem jeg er” er en avgjørende læringserfaring for elevene. Her brukes også Butlers teorier om hvordan det å lære om seg selv skjer. Artikkelen redegjør først for programmet, så noe om erfaringspedagogikk (Dewey), forskningsprosessen og så det teoretiske innslaget. Zink bruker Foucaults forelesning fra 1982, L’hermenéeutique du sujet, som har selvomsorg og selvteknikker som tema. Diskusjon bærer preg av en dialektikk mellom elevenes utsagn om at de gjennom programmet ble noe annet enn det de var tidligere ispedd fragmenter/sitater fra Foucaults perspektiver. Analysene er interessante selv om selv om Zink har en tendens til å forflate Foucault og Butlers perspektiver ved å få dem til å ”passe” med utvalgte elevfortellinger. En av konklusjonene som springer ut av drøftingene blir at det å kjenne seg selv krever anerkjennelse av hverandre og anerkjennelse av andre. Dette er ifølge Zink en viktig lekse i en tid hvor erfaringspedagogikken har vært fokusert rundt tesen om at intet er mer relevant for oss enn oss selv. Noen av de samme tematikkene tas opp i artikkelen What does it mean when they don’t seem to learn from experience? Her er spørsmålet tosidig: (i): hvorfor kan det se ut som elever ikke lærer av erfaring og (ii). hvordan klassisk ortodoks teori betrakter læring av erfaring. Zink gir først en oversikt over ortodokse synspunkter på læring av erfaring, og bygger diskusjonen opp rundt pragmatisten John Dewey. Helt korrekt antyder Zink/Dyson at erfaring ikke er et psykologisk fenomen, men noe som finner sted i verden. Likevel blir diskusjonen lite nyansert, blant annet ved ikke å legge mer vekt på Deweys vektlegging av erfaringenes kvalitative umiddelbarhet og dens ekspressivitet. Zink/Dyson hevder at mange av de erfaringene gjør i skolen møter Deweys kriterier. Dette viser de gjennom et utsnitt fra intervjuer. Artikkelen tar videre opp ulike synspunkter på hva erfaring er, hva som teller som en erfaring, forholdet mellom erfaring og refleksjon og forholdet mellom erfaring og fornuft. Artikkelen konkluderer, ved å vende tilbake til Dewey, at elevene – for å kunne lære av erfaring – må stå i et levende forhold til verden. Det blir viktig for lærere å se nærmere på hvilken rolle læringen har i erfaringsbasert læring, og ikke minst hva som teller som læring i et naturlig og bevegelig samspill med andre. 29
I artikkelen Is what you see what you get? The production of knowledge in-between the indoors and the outdoors in outdoor education problematiseres forestillingen om at det å være ute (outdoors) er en helt avgjørende faktor i elevers læringsprosess fordi det skapes et helt annet miljø en det elevene møter innendørs. Altså at det å være utendørs gir mer virkelige og meningsfulle erfaringer enn det er mulig å få til inne. Artikkelens omdreiningspunkt er skillet mellom innedørs/utendørs, først og fremst med basis i Foucaults tekst Les mots et les choses. Selv om det kan være vanskelig å se på hvilken måte Zink/Burrow anvender Foucaults analyse av forholdet mellom menneske og språk, gir hun en redelig oversikt over hva som har blitt betraktet som det særegne med ”utendørs” og hva det utendørse betyr når man snakker om utendørs pedagogikk eller utendørsaktiviteter. Betraktningene om rommet er interessant (Lefebvre) og ikke minst hvorfor uterommet har blitt betraktet som et nøytralt rom og hvordan dette har gitt seg utslag i ulike læreplaners vektlegging av utearealets betydning som et nøkkelelement i elevenes læring. Artikkelen gir en kritisk og interessant analyse av forholdet mellom mennesket og rom og hvorfor retorikken om det naturlige rom har vært med på å skape en forestilling om at mennesket her vil kunne oppdage seg selv. Ved å anvende Foucault får forfatterne frem at kategorier er med på å skape et rom for forståelse av kunnskap, hvordan den produseres og ikke minst dens forhold til sannhet og makt. Den samme tematikken tas opp i artikkelen Can we move beyond ”Indigenous good, non- Indigenous bad” in thinking about people and the environment? Her stilles spørsmålet om det historiske forholdet mellom menneske og miljø kan reduseres til noe opprinnelig godt (Indigenous good)/ikke-opprinnelig dårlig (non-Indigenous bad). For å kaste lys over dette ser Zink nærmere på læreplanen The Victorian Outdoor and Environmental Studies (OES). Artikkelen drøfter forholdet mellom utendørs pedagogikk/friluftsliv, litteratur, rase og miljø. Zink gir en innsiktsfull analyse av hvor problematisk det er å sette opp binære strukturer og hvilke konsekvenser det kan få å ”idealisere” de innfødtes (Indigenous) forhold til natur/miljø. Artikkelen er et godt eksempel på kritisk læreplananalyse, og hvordan dikotomier som Indigenous/non- Indigenous, god/dårlig er med på å fryse fast raseproblematikk til noe fiksert og fast. Artikkelen Foucault on camp: What does his work offer outdoor education? Gir en oversikt over hva Foucault kan bidra med i forståelsen av friluftsliv – og da først og fremst hans synspunkter på praksis, diskurs, makt og selvet. Zink/Burrows. Utgangspunktet for artikkelen er at det ”mangler” ennå mye i forståelsen av friluftsliv og at nyere, mer kritiske perspektiver som tradisjonelt ikke har blitt knyttet til friluftsliv, kan fylle en slik mangel. Zink/Burrow ønsker derfor å vise hva Foucault kan bidra med i forståelsen av friluftsliv. Gjennom en analyse av praksis viser forfatterne historisk hvordan ulike teoretiske perspektiver har fått et slags hegemoni (blant annet Platon) innenfor feltet og hvordan Foucaults studier av diskursive praksisformer kan gi en ny inngang til forståelsen av friluftsliv. For Foucault er det sentrale å ta utgangspunkt i en foreliggende og tilsynelatende sammenhengende mengde av begivenheter for å kaste lys over hvorfor nettopp denne mengde av diskursive begivenheter foreligger. Hun er opptatt av en rekke allerede foreliggende språklige ytringer idet man setter dem i relasjon til hverandre på forskjellige måter inntil det blir mulig å gjenkjenne et overordnet mønster i disse ytringene. Selv om Zink/Burrows får frem en del sentrale ytringer knyttet til friluftsliv, blir selve den foucaultske inngangen til feltet noe triviell. Også analysen av makt blir stående noe uforløst i forhold til temaet friluftsliv. Det samme kan også sies om diskusjonen av desentreringen av subjektet. Diskusjonen blir overfladisk og springende. Det betyr at hans bidrag til friluftslivfeltet også gjennom diskusjonen ikke blir så fyldig som den kunne ha blitt med en dypere kjennskap til Foucaults arbeider. Nå må det sies at artikkelformatet åpenbart ikke gir mulighet til mer omfattende analyser, og at forfatterne presiserer at de ønsker å presentere aspekter av Foucaults tenkning. 30
Page 1 and 2: Norges idrettshøgskole Administrer
Page 3 and 4: Sakkyndig vurdering av søkere til
Page 5 and 6: konstruerer objektet, dvs. tænker
Page 7 and 8: stadig flere områder reguleres af
Page 9 and 10: vigtige erfaringer fra redaktionsar
Page 11 and 12: problematisk. I sitt eget bidrag Di
Page 13 and 14: 10/88-01/96 Norges landbrukshøgsko
Page 15 and 16: prosjekter; The Green school, Livin
Page 17 and 18: perception, praksisteori mv. (M Mau
Page 19 and 20: aggrund i hendes deltagende observa
Page 21 and 22: pedagogiske og politiske paradigmer
Page 23 and 24: andreforfatter) hevder at det meste
Page 25 and 26: 09/97-01/02 Oxford University, D. P
Page 27 and 28: Norwegian Saami circumstances (med
Page 29: Utdanning: 02/01-05/05 University o
Page 33: Zink tilkjennes ikke professorkompe

Sakkyndig vurdering av søkere til professorat/førsteamanuensis i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?