Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009 innspill. LUS – hva skal vi med det? > Jeg setter pris på at Utdanningsetaten via Rønjum og Hellstrøm ønsker debatt velkommen, slik de gjør i «Ikke alle LUS er LUS» i Utdanning 14-15/2009. Det er å ønske at etatens føringer når det gjelder vurdering og åpenhet i skolen, også vil omfatte egne igangsatte prosjekter. Lærerne burde fått anledning til å uttale seg om hvordan de opplever nytten av LeseUtviklingsSkjema (LUS). Kompetente og ambisiøse lærere er ønsket, det spørs om faglig taushet er en tilstand som passer godt sammen med dette. Å følge med på hvordan elevene utvikler ferdigheter og læring er dessuten for viktig til å komme i vanry. Det er nesten litt morsomt at den mål- og resultatstyrte Oslo-skolen ikke bruker et leseskjema som er mer forskningsbasert og med mer presise kriterier. I tillegg til LUS-bøkene kan vi gå inn på nettet og hente ut den ene LUS-kvalitet/kriterie-forklaringen etter den andre, alle et forsøk på å gjøre LUS mer brukbar. Ulikhet i vurdering oppstår, etter hvilken kriterieutredning den enkelte lærer velger å bruke og hvordan den tolkes. Og så er det de kriteriene som mangler. En skal i sannhet vite en del om leseopplæring på forhånd for å klare å bruke faglig skjønn og ikke å gå seg vill i dette. Og tid tar det. Kunne tida vært brukt bedre? Lese og forstå «Det sentrale i LUS-tenkningen er at lærerne må fokusere på at forståelsen er på plass,» skriver Rønjum og Hellstrøm. Lesing = avkoding x forståelse. Ja. Her ligger det ingen uenighet. Jeg tror ikke jeg kjenner en lærer som ikke er opptatt av at elevene skal forstå det de leser. Problemet med LUS’ tilnærming er at forståelsen kan hindres. Dette gjelder særlig to grupper: potensielle dyslektikere og elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette er for bekymringsfullt til at det kan være usagt. Ukvalifisert gjetting og slurvete avkoding gjør at ord leses feil. Dermed reduseres forståelsen. De spesielle vanskene til dyslektikere gjør at de bør venne seg til å avkode ord korrekt. Mange opplever det som strevsomt, unngår det og gjetter heller, slik LUS legger opp til. Det tar tid å avvenne elever som har vent seg til å gjette. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn bør i sin lesing ende opp med et lydbilde som gir riktige assosiasjoner, og som bidrar til forståelse av norsk tekst. Det er forskjell på «bien som summer» og «bilen som summer.» Det finnes elever som passer utmerket inn i LUS-tenkningen om å bruke egne språklige hypoteser og egen språklogikk til å trekke slutninger om teksten. Det var slike elever vi lot lese høyt på LUS-samling på vår skole. Men hva i alle skoledager skal vi med et leseskjema som passer best for lesesterke elever? Hva er det redskap for? Spesialpedagogikk? Det er en positiv aktivitet knyttet til LUS; det at eleven får lese høyt for læreren og fortelle fra innholdet. Kvalitative vurderinger knyttet til elevenes høytlesing har lærere gjort før, slik har de fulgt med på og vært i dialog med eleven om leseutviklingen. Derfor er det viktig at et «… hva i alle skoledager skal vi med et leseskjema som passer best for lesesterke elever?» 48 Arkivfoto: Mimsy Møller Av: Anne-Kari Gudmundsen > lærer i Oslo-skolen leseskjema hjelper lærerne til å støtte alle elevene; at det viser hva som er viktig å følge med på. Det hevdes fra Utdanningsetaten at LUS «grovsorterer» og at det ikke forholder seg til «spesialpedagogikk». Igjen: Lærere kan forebygge at potensiell dysleksi utvikler seg til spesialpedagogikk av stort omfang. Da trengs et kartleggingsskjema som leder mot relevante løpende tiltak. Lærere i 1. klasse i Oslo forholder seg for eksempel til LUS-skjemaets ønske om at elevene skal kjenne igjen navnet sitt og vite leseretning. Det øves på dette. Hadde skjemaet listet opp viktige fonologiske ferdigheter, hadde lærerne gått inn for at dette kom på plass, også lærere uten omfattende kunnskap om leseopplæring. Det er noe underlig over et leseskjema som ikke skal forholde seg til elever med størst sjanse for å utvikle lesevansker. Har etaten konsultert relevante forskningsmiljøer om LUS før det ble innført? Leser Oslo vest fortsatt best? Statistikk kan presenteres på ulike måter. Osloresultatene i lesing på 2. trinn for 2008 vises av etaten i Utdanning 14–15 som en sammenligning med standardiseringen, ikke mellom skolene i Oslo. Vi ser av diagrammene at Oslo kommer bra ut. Men det spørs altså om LUS skal ha så mye av æren for det. I 2001 ble resultatene på 2. trinns leseprøve offentliggjort som en rangering og sammenligning av Oslo-skolene. Med en slik presentasjon måtte noen komme dårlig ut, med de politiske tiltak som da ble satt i gang. Den nye leseprøven for 2. trinn fra 2008 stiller høyere krav enn før både til lesehastighet og forståelse. Dette kan igjen slå negativt ut for elever med anlegg for dysleksi og elever med minoritetsbakgrunn, slik som i 2001. Det tar tid å utvikle lesehastighet og leseforståelse av mer krevende lesestykker. Vi ble forholdsvis flate på vår skole med høy andel minoritetsspråklige elever, da svært mange av elevene kom under kritisk grense på den nye prøven, på tross av fokus på lesing. Følgende spørsmål melder seg: Hvordan ble leseresultatene på skolene med mange minoritetsspråklige elever i 2008, hvordan har de økte kravene til hastighet og forståelse slått ut? Hva med 2009, har vi øvd oss til bedre resultater? Og hva om resultatene fra 2008 hadde blitt stilt opp i avisene slik som i 2001? Ville det sett veldig annerledes ut?
Rapport fra Etiopia > Religionslærerforeningen i Norge var i uke 40–41 på en fagtur til det nordlige Etiopia. Faglig leder var dr. art. Rannfrid Thelle, som ledet 18 lærere fra ungdomsskolen og den videregående skolen gjennom et svært interessant og krevende program. Etiopia, som i dag blir rangert som verdens syvende fattigste land, har en lang og rik kulturell, politisk og religiøs historie. Vårt mål var først og fremst å oppsøke levninger etter den lange historien, men også å møte dagens etiopisk-ortodokse kirke. Kontrasten mellom ekstrem fattigdom og et rikt, levende og inderlig trosliv var et av mange inntrykk som det tar tid å bearbeide for oss pedagoger fra «verdens rikeste land». La oss kort repetere den tradisjonelle historien som langt på vei legitimerer den ortodokse kirken av Etiopia i dag: Noas sønnesønn skal ha avlet Aksum, som grunnla det aksumittiske dynastiet. Den siste i rekken var Dronning Makeda, som ble kjent som Sabea. Hun reiste til Jerusalem og besøkte kong Salomo og hadde med seg gaver. De ble gode venner, hun konverterte til jødedommen og ble gravid med sønnen Menelik. Menelik reiste for å besøke faren sin da han var 22 år, der han ble i tre år for å lære seg Moseloven. Han ble tilbudt tronen i Israel, men takket nei og dro tilbake til Etiopia. Salomo ga ham lov til dette, men beordret også alle tjenestemenn til å sende sine sønner med ham sammen med tusen folk fra hver av Israels tolv stammer. Yppersteprestens sønn Asarja var også blant dem, og han hadde en drøm der han fikk beskjed om å ta med seg Paktens ark. Menelik ble først sint da han hørte om dette, men drømte siden at dette var Guds vilje. Salomo sendte først sine folk etter Menelik, men fikk også vite i en drøm at sønnen hans skulle ta med seg arken. Imidlertid holdt han forsvinningen hemmelig. Arken er blitt oppbevart i Etiopia siden den gang, og er nå i Aksum. Da Menelik kom tilbake, abdiserte moren hans, og Menelik ble konge. Det salomoniske dynastiet grunnlagt av Menelik regjerte nærmest uavbrutt fram til 1974, da den 237. monarken, keiser Haile Selassie, ble myrdet. I løpet av studieturen fikk vi se og høre mange eksempler på hvor viktig denne nasjonalmyten er for dagens ortodokse kirke, og hvilken stor rolle kirkens historie har spilt i Etiopias nasjonale historie. Besøkene i landets første og andre hovedstad, Aksum og Gondar, viste oss noe om nasjonal identitet, men ga også bevis på et godt utbygget nettverk av kontakter med Sudan, Egypt og Midtøsten for øvrig. For mange i gruppen var besøket ved klosteret i Debre Damo i Tigrayprovinsen på grensen til Eritrea et av høydepunktene. Klosteret, som ble grunnlagt allerede på 500-tallet, ligger på en fjellhylle 2200 m.o.h. Her bor 150 munker på et areal som er 400 x 1000 meter. Det spesielle ved klosteret er at man kun kan komme dit ved å klatre 30 meter i et tykt tau langs en loddrett fjellvegg. Kvinner har ikke anledning til å klatre opp. Da de fleste i vår gruppe var kvinner, ordnet vi det slik at to yngre munker klatret ned til oss. Den yngste munken var kun 26 år, men hadde allerede 12 års klosterliv bak seg. Hans refleksjonsnivå og menneskekunnskap imponerte flere av oss. For andre var opplevelsen av den hellige byen Lalibela med de mange kirker hogget ut av det vulkanske fjellet noe helt enestående. Og kirkene var ikke bare av stein, de var levende i den forstand at det jevnlig fra fire om morgenen var gudstjenester her, med god deltagelse fra landsbybefolkningen og tilreisende pilegrimer. «Vårt inntrykk er at muslimer og kristne har en lang og god tradisjon for sameksistens i Etiopia. » Privat foto Både i Lalibela og i Addis Addeba hadde vi samtaler med representanter for National Teachers' Association (NTA). Denne organisasjonen het opprinnelig Ethiopian Teachers’ Association og ble stiftet i 1949. Den nåværende regjeringen «kuppet» organisasjonen i 1993 ved å danne en tilsvarende organisasjon med samme navn, styrt og kontrollert av regjeringen. En lengre rettsprosess endte med en dom der høyesterett i 2008 fradømte den opprinnelige ETA retten til sitt eget navn og beslagla alle deres eiendeler. De gjorde den med et pennestrøk ulovlig. ETA reorganiserte seg som National Teachers' Association, men har så langt ikke lyktes med å bli registrert som lovlig organisasjon. Den nåværende ETA er fullstendig kontrollert av regjeringen. Den driver utstrakt rekrutteringsvirksomhet og trekker kontingent fra alle de tidligere medlemmene. Lærere som ikke er medlem av denne nyskapningen, kan se langt etter å få jobb. Dette grep fra regjeringen er i aller høyeste grad underlig, men ligger innenfor den autoritære tradisjon som kjennetegner styresmaktene i Etiopia. Den står i grell kontrast til at landet allerede i 1963 ratifiserte ILOs konvensjoner nr. 87 og 97 om frihet til å danne uavhengige fagforeninger. Rannfrid Thelle og undertegnede møtte den tidligere generalsekretæren Gemorawka Kassa i hans hjem. Som åndelig leder av den tidligere lærerorganisasjonen oppfordret han oss til å gjøre verden kjent med dette overgrep, slik at National Teachers' Association kan gjenoppstå som en sterk og uavhengig fagforening. De sliter nå med å bli registrert som lovlig organisasjon og er som mange uavhengige organisasjoner offer for en ny, svært streng lov angående ikke-statlige organisasjoner. I Norge er Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Forskningsrådet medlemmer av Education International på lik linje med den opprinnelige lærerorganisasjonen i Etiopia. Det gir oss en ekstra god grunn til å støtte våre kolleger i Etiopia. Etiopias befolkning er som i mange andre utviklingsland preget av at halve befolkningen er under 20 år og dermed avhengige av god utdanning. Lærere i Etiopia får til vanlig kun undervise i et fag. Og lønnen, omregnet til dagens norske kurs, er ca. 350 kroner i måneden. De fleste lærere er derfor avhengig av andre familiemedlemmer for i det hele tatt å overleve. Ca. 40 prosent av befolkningen i Etiopia er muslimer. Den siste dag hadde vi samtaler med representanter for en av store moskeene i Addis. Vårt inntrykk er at muslimer og kristne har en lang og god tradisjon for sameksistens i Etiopia. Særlig gjelder dette på ledelsesnivå. Men i den lokale hverdagen hender det at interessemotsetninger blusser opp. Både den muslimske delen av befolkningen og den kristent ortodokse del har behov for å markere sin tro, og de lange tradisjoner i det offentlige rom. Vår tur i bilder og tekst: http://www.religion.no/etiopia Av: Clemens Saers > lektor ved Persbråten videregående skole, Oslo. tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Lærerstriden I Etiopia: www.nearinternational.org/alert-detail. asp? alertid=79 www.ei-ie.org/en/news/show.php?id=716&theme=rights&country=ethiopia 49
Page 1 and 2: 21 20. november 2009 www.utdannings
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 21 / 20. no
Page 5 and 6: den nye leiaren mimi bjerkestrand k
Page 7 and 8: sTreIk lærere i streik Alle lærer
Page 9 and 10: ArbeidsTid Nye arbeidstidsforhandli
Page 11 and 12: Kildesorter og redd regnskogen! GRA
Page 13 and 14: Utdanning > nr 21 / 20.11.2009 e te
Page 15 and 16: Utredningen er starten på å avska
Page 17 and 18: Kompetansesentrene: - Vi trengs -
Page 19 and 20: Korleis barn skal møte nynorsk bar
Page 21 and 22: Lodin klarer å fange en liten mus
Page 23 and 24: Det kan være tøft å være fersk
Page 25 and 26: gasjert i det viktige - kvalitetsfo
Page 27 and 28: Utdanning > nr 21 / 20. november 20
Page 31 and 32: framtidsforsker eirik Newth tror de
Page 33 and 34: - Hvilket ord kommer nå, tro? Blan
Page 35 and 36: Uteskole > - Wehrmacht brukte en re
Page 37 and 38: Folk møtte opp der lærerne var ar
Page 39 and 40: Utdanning > nr 21/ 20. november 200
Page 43 and 44: Benin har brukt pengene på å rekr
Page 45 and 46: gjennomføre skolegangen. De er pen
Page 47: Relasjonskompetanse: Et sukkersøtt
Page 51 and 52: StatSrådSSkiFte Hva kan vi vente o
Page 53 and 54: til «bedre barneHage med to Pedago
Page 55 and 56: Utdanning > nr 21/ 20. november 200
Page 57 and 58: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 59 and 60: Informantenes forhold til skolen i
Page 61 and 62: NLA LÆRERHØGSKOLEN (NLA LH) er ei
Page 65 and 66: Organisasjonsstrukturen for våre m
Page 67 and 68: s nye styre Det nyvalgte sentralsty

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?