Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

21 

20. november 2009 

www.utdanningsnytt.no 

Uviss framtid 

for de svakeste 

side 12–17 

> Maskespill i villMark > råskinnet > bingo – snart kan de norsk >

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 leder. 

Lytt nøye til Levanger, 

Jens og Kristin 

> Statsminister Jens Stoltenberg ble tatt varmt imot da han besøkte 

landsmøtet til Utdanningsforbundet på Lillehammer i begynnelsen av 

måneden. Det samme ble kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun 

holdt sin hilsningstale. Statsministeren og kunnskapsministeren sa 

mye som delegatene i salen kunne skrive under på – både når det gjelder 

barnehage og skole. – Arbeiderpartiet gikk til valg på et budskap om 

at alle skal med. Det gjelder spesielt for skolen, sa statsministeren. Han 

viste til det som står i den nye Soria Moria-erklæringen hvor det blant 

annet heter at «regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom 

styrket kommuneøkonomi og ved å endre Opplæringsloven for å sikre 

en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole.» 

Dette burde ikke være til å ta feil av, og vi regner med at det skjer noe 

– snart. For i virkelighetens verden ser det dessverre helt annerledes ut 

enn i valgbrosjyrene og hilsningstalene. Bare noen få dager etter at Stoltenberg 

hadde holdt sin tale på Lillehammer, var det politisk streik ved 

Nesset ungdomsskole i Levanger. Lærerne streiket en time på slutten av 

en skoledag i protest mot nedskjæringene på skolebudsjettet. Og streiken 

var ikke først og fremst rettet mot kommunale politiske myndigheter, 

den var rettet mot rikspolitikerne – alle dem fra ulike partier som i 

valgkamp etter valgkamp lover langt mer enn de kan holde. 

Vi angriper ikke kommunepolitikerne – selv om også disse burde ha 

prioritert skole på en bedre måte – men vi laster de sentrale politikerne 

som ikke viser noe vilje til å gjøre det som er nødvendig for å skape en 

best mulig skole: Øremerking og en økt tildeling til grunnskolen, heter 

det fra Nesset-lærerne. Siden årsskiftet 2007/2008 har elevtallet ved 

skolen gått ned med rundt 10 prosent, mens personalet er blitt kuttet 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Kirsten Ropeid, Ylva Törngren 

Journalister: 

William Gunnesdal, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Marianne Ruud, Liv Skjelbred, 

Harald F. Wollebæk 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulenter: 

Hege Neuberth, Berit Kristiansen 

2 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Nina Mietle, nm@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Fax: 24 14 21 57 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: 

142.113 

med 20 prosent. – Du må være politiker for å få dette til å se ut som 

en satsing på skole, sier lærerne i sin uttalelse. Også skolelederne i 

Levanger kommune er frustrerte over ressurssituasjonen, det kom klart 

fram i et oppslag i Trønder-Avisa nylig. I et møte med formannskapet 

i kommunen hadde skolelederne fortalt om en hverdag hvor det ikke 

blir satt inn vikarer ved sykdom, hvor klasserommene fylles til randen 

i praktiske fag og hvor man har alt for knappe ressurser å sette inn i 

spesialundervisning. 

Det er ingen grunn til å tro at Levanger eller Nesset ungdomsskole er i 

en spesiell situasjon, heller tvert om. Lignende signaler renner inn fra 

hele landet, det er mange kommuner, skoler og lærere og skoleledere 

som kommer med sterke bekymringsmeldinger. Vi synes statsministeren 

og kunnskapsministeren snarest mulig – helst i lovlig hastighet – 

bør legge turen til Levanger og ta en lengre prat med lærerne på Nesset 

ungdomsskole. Det kan bli både mye god lærdom å ta med seg tilbake 

og et spennende oppslag i Utdanning. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Midtlyngutvalget møter knallhard kritikk 

med sin utredning om hvordan spesialundervisningen 

skal omorganiseres. 

Settes utredningens forslag ut i livet, vil 

de svekke de svakeste, mener kritikerne. 

Foto: Thor Nielsen 

Leder: 

Helga Hjetland 

Nestleder: 

Per Aahlin 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre

innhold. 

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 

Tema: 

Spesialundervisning 

12 .... – Midtlyngutvalget svekker de svakeste 

14 .... Rektorer fordømmer utredningen 

16 .... Kritikerstorm fra ulikt hold 

17 .... – Vi har svart på oppgaven 

Nyheter/Aktuelt: 

4 ......... Kamp for sentral lønsfastsetting 

5 ......... Nominasjoner til Ungdommens kritikerpris 

6 ......... Slutt for videregående i Skånland 

7 ......... Lærere i streik 

8 ......... Ferskinger i utdanningskomiteen 

9 ......... Nye arbeidstidsforhandlinger 

Rett fram: 

10 ....... Aktuell profil: Elisabeth Rasmusson 

38 ....... «Langskudd» 

42 ....... Innspill 

50 ....... Debatt 

55 ....... Rett på sak: Øivind Stenersen 

56 ....... Kronikk: Skole, – nei takk! 

SIDE 12–17 

Virke og viten: 

SIDE 20 SIDE 26 

22 ....... – Nye lærere må få obligatorisk veiledning 

24 ....... – Foreldre er ikke engasjert i det viktige 

29 ....... Oppdatering i fysikk 

30 ....... Xbox for bedre skole 

32 ....... Bingo – snart kan de norsk 

Faste spalter: 

SIDE 56 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Maskespill i villmarka 

26 ....... Portrettet: Råskinnet 

34 ........ Fotoreportasje: Lærere under 2. verdenskrig 

39 ....... Bøker 

40 ....... Lett 

41 ....... Gylne øyeblikk 

Stilling ledig/kunngjøringer: 60–62 Forbundssider: 63–67 

SIDE 17

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 aktuelt. 

> LandsmøTeT i UTdanningsforbUndeT 

kamp for sentral 

lønsfastsetting 

Lønsdanninga skal skje gjennom sentrale forhandlingar. 

Det er målet Utdanningsforbundet 

skal sikte mot. 

TeksT: Harald F. Wollebæk, Lillehammer 

> Utdanningsforbundet vil arbeide for eit lønssystem 

som er basert på sentrale og kollektive 

tariffavtalar, og ikkje på lokale forhandlingar 

som er baserte på individuelle prestasjonar og 

resultat. Det slo landsmøtet i Utdanningsforbundet 

fast då det på den siste dagen gjorde vedtak i 

saka «Morgendagens barnehage og skole». 

Eit framlegg frå Østfold om å overføre forhandlingsansvaret 

for skuleverket frå KS til 

staten vart oversendt til det nye sentralstyret. 

Ti fylkeslag hadde årsmøtevedtak om det same 

tidlegare i år. 

Landsmøtet vedtok òg eit krav om at mindrelønsutviklinga 

i skuleverket vert snudd og at det 

vert kompensert for lønstapet. 

Utdanningsforbundet meiner det må vere 

meir konsistent styring mellom nasjonalt og 

lokalt nivå. Forbundet meiner nasjonale stan- 

Slik blir de nye styrene og komiteene 

i Utdanningsforbundet: 

Leder: Mimi Bjerkestrand, 1. nestleder: Haldis 

Holst, 2. nestleder: Ragnhild Lied 

Sentralstyret: 

Kontaktperson barnehage Elin Bellika, Nordland, 

kontaktperson grunnskole Elisabet Dahle, Oslo, 

kontaktperson videregående opplæring Evy Ann 

Eriksen, Telemark, kontaktperson høgskole og 

universitet Magne Rydland, Hedmark, kontaktperson 

faglig administrativt støttesystem Gunnar 

Opstad, Rogaland, ledere Tove Marie Børresen, 

Hedmark, fra barnehage Hege Valås, Sør-Trøndelag, 

fra grunnskole Kolbjørg Ødegaard, Møre og 

Romsdal og Steffen Handal, Oslo, fra videregående 

opplæring Solveig Eldegard, Sør-Trøndelag. 

Varamedlemmer til sentralstyret: 1. varamedlem 

grunnskole Reidun Blankholm, Akershus, 2. 

varamedlem videregående opplæring Anita Rose 

Bakke, Hordaland, 3. varamedlem ledere Frank 

Bergli, Møre og Romsdal 

dardar, føreseielege økonomiske rammer og god 

finansiering er naudsynt for å skape likeverdige 

tilhøve i utdanningssektoren. 

I løpet av landsmøteperioden skal Utdanningsforbundet 

arbeide for å styrke kvalifiseringa 

til medlemsgruppene. Det skal ein oppnå 

mellom anna ved at fleire skal ta mastergrad og 

at det kjem i stand eit varig system for vidare- og 

etterutdanning. 

I vedtaket heiter det òg at førskulelærarar, 

lærarar og leiarar har rett og plikt til å vedlikehalde, 

oppdatere og vidareutvikle kunnskapane 

sine. 

Lærarutdannarane må få samanhengande tid 

til forsking, slik at dei kan bidra til kunnskapsplattformen 

til profesjonen. 

Utdanningsforbundet vil òg at det ikkje lenger 

skal vere høve til å få dispensasjon frå utdanningskravet 

i barnehagen. 

For å gje medlemsgruppene betre moglegheit 

til å vere profesjonelle yrkesutøvarar skal 

forbundet arbeide for at dei får betre tid til kjerneoppgåvene 

sine. Forbundet vil òg arbeide for 

sterkare vektlegging av pedagogisk leiing og tek 

det «nye» Utdanningsforbundet 

4 

De øvrige 19 medlemmene av representantskapet 

er (i tillegg til sentralstyret og fylkeslederne): 

Tor Egeberg, grunnskole, Østfold, Geir Lyngstad 

Strøm videregående opplæring, Akershus, Ellen 

Hoogerwerf, grunnskole, Oslo, Frode Sørhus 

grunnskole, Hedmark, Terje Lerberg, videregående 

opplæring, Oppland, Helle Christin Nyhuus 

videregående opplæring, Buskerud, Frøydis 

Vaagsland ledere (barnehage), Vestfold, Ole E. 

Hansen Grunnskole, Telemark, Linda Thorstein 

Karlsen barnehage, Aust-Agder,Janne Røer- 

Skaara barnehage, Vest-Agder, Inger Grødem 

Haraldsen ledere (barnehage), Rogaland, Mildrid 

Kronborg Økland, videregående opplæring 

Hordaland, Connie Hamre grunnskole, Sogn og 

Fjordane, Jorunn Sagevik ledere (grunnskole), 

Møre og Romsdal, Turid Buan Øfsti grunnskole, 

Sør-Trøndelag, Anders Lindstrøm barnehage, 

Nord-Trøndelag, Svein Olav Ludvigsen ledere 

(grunnskole), Nordland, Karin Rørnes høgskole 

og universitet, Troms, Bjørnar Mjøen ledere 

(videregående opplæring), Finnmark 

til orde for å styrke den pedagogiske leiarrolla til 

rektorar og styrarar. 

ranghild Lied, mimi bjerkestrand og Haldis 

Holst blir Utdanningsforbundets ledertrio. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Kontrollkomiteen og varaer: 

Leder: Kristia Svendsen, Østfold, nestleder: John 

Arne Henden, Møre og Romsdal 

Medlemmer: May Erna Karlsen, Vest-Agder, Lise 

Lautin, Akershus, Kari Sletten, Nordland, 1. vara 

Gunnar Wibe, Sør-Trøndelag, 2. vara Hugo Rode 

Berntsen, Vestfold 

Valgkomiteen: 

Faste medlemmer: 

Tone Stangnes Gjerstad, barnehage, Hedmark, 

Randi Lillegård, barnehage, Troms, Grete Hovde 

Parr, barnehage, Akershus, Rolv Sæter, grunnskole, 

Møre og Romsdal, Ellen Stigum, grunn-

den nye leiaren mimi bjerkestrand konstaterer 

at landsmøtet vedtok eit krav om at mindrelønsutviklinga 

i skuleverket vert snudd og at 

det vert kompensert for lønstapet. 


skole, Østfold, Runar Dammen, grunnskole, 

Vestfold, Gunn Marit Haugsbø, grunnskole, Sogn 

og Fjordane, Gunn L. Nordstrøm, videregående 

opplæring/fagskole, Nord-Trøndelag, Sjur Veim, 

videregående opplæring/fagskole, Hordaland, 

Maja Henriette Jensvoll, høgskole og universitet, 

Nordland, Nils Kristian Sklett Larsen, faglig 

administrativt støttesystem, Vest-Agder. 

Varamedlemmer: 

Anders Lindstrøm barnehage 1, Nord-Trøndelag, 

Åse Løvdal, barnehage 2, Vest-Agder, Anne 

Løkse Bertinussen, grunnskole 1, Troms, Ellen 

Hoogerwerf grunnskole 2, Oslo, Eva Baumann 

grunnskole 3, Oslo, Unni Hegstad, videregående 

opplæring/fagskole 1, Sør-Trøndelag, Alf Reidar 

Myrstad, videregående opplæring/fagskole 2, 

Sogn og Fjordane, Eva Birgitta Riiser, videregående 

opp(L) 1, Troms, Astrid Askildt, høgskole og 

universitet 1, Sogn og Fjordane, Lisbet Holand, 

høgskole og universitet 2, Nordland, Elisabeth 

Jansen, faglig administrativt støttesystem 1, 

Vestfold. Jorunn Lindland, faglig administrativt 

støttesystem 2, Rogaland. 

– står sammen 

om forsvaret av 

enhetsskolen 

– Utdanningsforbundet og LO står sammen 

om forsvaret av enhetsskolen. Dere er blant 

frontsoldatene i kampen for velferdsstaten, sa 

nestleder i LO, Tor Arne Solbakken. 

TeksT: Knut Hovland, Lillehammer 

> – Vi har mange felles interesser og står sammen 

om mye. En undersøkelse Fafo har gjort, viser at 

Utdanningsforbundet er mer enig i LOs politikk 

enn det flere av våre egne medlemsforbund er, 

sa Solbakken og fikk applaus. 

Han fortsatte med å gi ros til tidligere kunnskapsminister 

Øystein Djupedal fra SV, som 

fikk stoppet privatiseringen av norsk skole. Det 

er kanskje det aller viktigste den rødgrønne regjeringen 

har gjort på det utdanningspolitiske området, 

mente nestlederen i LO. 

– Vi har hatt et godt samarbeid med dere 

under nåværende ledelse, og jeg er sikker på at vi 

også får et godt samarbeid med den nye ledelsen. 

Når Utdanningsforbundet og LO står sammen, 

kan ikke Kristin Halvorsen overse oss, sa Solbakken 

– og fikk ny applaus. 

Han utfordret Utdanningsforbundet til å ta enda 

større del i samfunsdebatten framover, det er ikke 

nok bare å gjøre gode vedtak på et landsmøte. 

> LiTTeraTUr 

nominasjonene 

klare til 

Ungdommens 

kritikerpris 

Klasser fra videregående skoler over hele landet 

skal de neste månedene kåre åtte av årets 

beste bøker. Ungdommens kritikerpris 2009 

er i gang. 

> Juryen er i år rekordstor med over 200 elever, 

melder Foreningen les. Den er satt sammen av 

elever fra elektrolinje, dans- og musikklinje og 

studieforberedende linje. Bøkene elevene skal 

lese er valgt ut blant all norsk skjønnlitteratur 

for voksne, utgitt i 2009. En jury fra Norsk kritikerlag 

står bak nominasjonene. 

– Elevene er grundige og usnobbete lesere 

med klare meninger, sier prosjektleder Bjarte 

Bakken. 

– Juryens valg og begrunnelser er alltid et 

friskt pust inn i den litterære offentligheten, 

sier Bakken. 

Dette er femte året Ungdommens kritikerpris 

skal deles ut. Prisen er et samarbeid mellom 

Foreningen les, Norsk kritikerlag, Den 

norske Forleggerforening, Kunst og Kultur i 

opplæringen og Utdanningsforbundet. Fjorårets 

vinner var Nicolai Frobenius med Jeg skal 

vise dere frykten. Prisen deles ut den 4. mars 

2010, samme dag som Kritikerprisen. 

De nominerte er: 

Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (Cappelen 

Damm) roman, Nicolai Houm: Alle barn 

er laget av ild, (Tiden) noveller, Karl Ove Knausgård: 

Min kamp 1, (Oktober) roman, Arne Lygre: 

Min døde mann, (Aschehoug) roman, Gabriel 

M.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug) 

roman, Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger, 

(Aschehoug) fortellinger/kortprosa, Steinar 

Opstad: Avhymninger, (Kolon) dikt, Anne Oterholm: 

Toget fra Ajaccio, (Gyldendal) roman. 

flyktninghjelpen 

takker for 75.000 

> I år gikk landsmøtegaven til utdanning for 

barn som har vært utsatt for krig og konflikt 

i Uganda. – Dette er en julegave som virkelig 

varmer. Jeg kan love at hver krone vil komme til 

nytte, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, 

Elisabeth Rasmusson, og takker medlemmene 

i Utdanningsforbundet for den sjenerøse gaven 

fra Utdanningsforbundets landsmøte 2009. 

5


> skolenedleggelse 

slutt for videregående 

i skånland 

Fylkesrådet i Troms vedtok 10. november å legge 

ned Skånland videregående skole. 

TeksT: William Gunnesdal 

> Elevene fra kommunene Evenes, Tjeldsund og 

Skånland, som har soknet til Skånland videregående 

skole, skal overføres til Heggen videregående 

skole i Harstad. Undervisningen i samisk 

ved Skånland blir erstatta i den forstand at 

Samisk språksenter i Lavangen tilføres 200.000 

kroner på neste års budsjett. 

Fylkesrådet vedtok videre at Høgtun videregående 

skole i Målselv blir samordnet med Bardu- 

svensk lo vil gi kvinnedominerte yrker et større lønnsløft enn mannsdominerte. 

I norge er likelønn forventa å bli viktig ved lønnsoppgjøret. 

Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen 

6 

foss videregående skole. 

Skjervøy videregående skole, som også var 

diskutert lagt ned, får fortsette. 

Grunnen til forslagene om skolenedleggelsene 

er at de videregående skolene i fylket i år 

vil ende opp med et samlet underskudd på 28 

millioner kroner. 

Troms fylkeskommune ville opprinnelig legge 

ned tre videregående skoler i distriktene: Høgtun, 

Skjervøy og Skånland. Det har vakt storm 

i de berørte lokalsamfunnene, spesielt fordi alle 

videregående skoler i Tromsø kommune foreslås 

beholdt. 

Fylkesråd for utdanning i Troms, Julius Skog- 

holt (SV), har trukket seg fra stillingen. Til Harstad 

Tidende sa Skogholt at det var umulig for 

SV å gå inn for å legge ned skolene i Skjervøy 

og Skjervøy. 

Magne Reigstad i Utdanningsforbundets fylkesstyre 

i Troms er hovedtillitsvalgt for videregående 

skole. Han sier til Utdanning at fylkesstyret 

skal diskutere hvordan organisasjonen skal forholde 

seg til konsekvensene av det vedtak som nå 

er gjort i fylkesrådet. 

Reigstad regner det som sikkert at Fylkestinget 

følger vedtaket i Fylkesrådet. 

svensk lo vil ha 

likelønnspott 

Svensk LO vil minske lønnsgapet 

mellom kvinner og menn i lønnsoppgjøret 

i 2010. En egen likelønnspott 

skal fordeles på sektorer 

der gjennomsnittslønna ligger 

under et visst nivå. 

TeksT: Knut Hovland 

> Samtlige av svensk LOs 14 forbund 

står samlet i kravet om en 

egen likelønnspott. Målet er å gi 

LO-forbundenes kvinnedominerte 

yrker et større lønnsløft enn de 

mannsdominerte, skriver FriFagbevegelse.no. 

I Norge er også likelønn et sentralt 

tema før neste års hovedta- 

riffoppgjør. Regjeringen har sagt 

at den vil bidra for å få likelønn, 

men har også understreket at mye 

er opp til partene under forhandlingene. 

Kristin Halvorsen sa på Utdanningsforbundets 

landsmøte på 

Lillehammer nylig at mannsdominerte 

grupper må holde igjen for 

at kvinnedominerte grupper skal 

kunne tette igjen lønnsgapet mellom 

kjønnene. Det skulle ikke bare 

bli en «one-night stand». 

Kunnskapsministeren mente 

også at mennene ville bli lykkeligere 

dersom kvinnene fikk bedre 

lønn, dermed ville det bli en vinnvinn-situasjon. 

små forskjeller i engelsk 

> Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk er nå publisert. Foreløpige 

analyser av resultatene fra de nasjonale prøvene i engelsk viser at det er 

små forskjeller mellom gutter og jenter på både 5. og 8. trinn. Spredningen 

er større blant guttene enn blant jentene. Det vil si at en større andel gutter 

befinner seg på lavt og høyt mestringsnivå. 

Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, 

standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med 

tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Resultatene for hele landet, 

fylker og kommuner ligger på Utdanningsdirektoratets nettsted Skoleporten. 

Resultater for nasjonale prøver i lesing og regning blir publisert 

i ukene 47 og 48.

sTreIk 

lærere i streik 

Alle lærerne ved Nesset ungdomsskole i Levanger 

i Nord-Trøndelag gikk til en times politisk 

streik tirsdag 10. november. 

> De streikende retter aksjonen mot sentrale 

myndigheter. 

– Vi laster de sentrale politikerne som ikke 

viser noe vilje til å gjøre det som er nødvendig 

for å skape en best mulig skole: Øremerking og 

ei økt tildeling til grunnskolen, sier lærerne i et 

innlegg publisert på Utdanningsnytt.no 

skolelederne kritiserer 

Skolelederne i Levanger kom nylig med krass 

kritikk av budsjettarbeidet i kommunen. De hevder 

skolens virkelighet ikke er i samsvar med 

kommunens mål og visjoner. 

> I forbindelse med budsjettarbeidet fikk et samlet 

formannskap møte resultatenhetslederne. 

Ifølge Trønderavisen benyttet talsmann for skolesektoren, 

Geir Mediås, anledningen til å ta et 

kraftig oppgjør med sparetiltakene som rammer 

skolene. Han minnet om at det er en sammenheng 

mellom ressursbruk og kvalitet. Samtidig 

minnet han både ordfører og rådmann om deres 

uttrykte visjon som går ut på at Levanger skal bli 

en foregangskommune i skolesammenheng. 

Ber om mer penger 

– Da håper jeg det settes fokus på kvalitet og innhold, 

og ikke en fortsatt strukturdebatt, som har 

ridd oss som en mare i flere år, sa han. 

– Forslaget til budsjett for 2010 foreslås det 

ved Nesset ungdomsskole å ta bort det meste 

av positive tiltak som: frukt- og grønt-ordning, 

leirskole, skidag/høsttur og svømmeopplæring. 

I tillegg fjernes ca to årsverk, heter det. 

– Siden årsskiftet 2007/2008 har elevtallet 

ved vår skole gått ned med ca 10 prosent, mens 

vi samtidig har redusert arbeidsstokken med ca 

20 prosent. Du må være politiker for å få dette 

til å se ut som ei satsing på skole, understrekes 

det. 

På vegne av sine kolleger fremsatte Mediås 

et sterkt ønske om at Levanger-skolene i hvert 

fall får opprettholde dagens nivå neste budsjettår, 

noe som betyr 2 til 3 millioner kroner ekstra i 

potten. I motsatt fall mener Mediås at politikerne 

bør se på andre tiltak. Han gikk langt i å antyde 

at kvalitet er viktigere enn struktur. I klartekst 

betyr det at han mener nedleggelse av skoler er 

prisen man kanskje må betale for å forbedre kvaliteten. 

Mediås er nemlig ikke i tvil om at det er 

de svakeste elevene som taper mest på dagens 

underbudsjettering av skolene. 

Vanskelig hverdag 

Mediås ga et innblikk i en skoleverden hvor vikarer 

ikke blir benyttet ved sykdom, hvor man fyller 

klasserommene til randen i praktiske fag og 

hvor man har altfor knappe ressurser å sette inn 

i spesialundervisning. 

lover satsing, 

skjærer ned 

Tillitsvalgt Per 

odd Trapnes 

og kollegene 

ved nesset ungdomsskole 

fikk 

kake fra Utdanningsforbundet 

nord-Trøndelag 

under streiken. 

Foto: Trond 

Blikø, Trønder- 

Avisa 

– Jeg forstår godt frustrasjonen når sentrale 

politikere lover å satse på skolen, samtidig som 

lokale tillitsvalgte opplever nedskjæringer og 

færre lærere, sier Jens-Syver Løvli. 

TeksT: Marianne Ruud 

> Løvli er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet 

i Levanger kommune, og var til stede 

under den politiske streiken på Nesset ungdomsskole. 

– Hva er bakgrunnen for dette? 

– Bakgrunnen er økt satsing på basisferdighetene; 

lesing, skriving og regning. Den satsingen 

skjer på de laveste årstrinnene. En tettere 

oppfølging av elevene på barnetrinnet vil helt 

sikkert gi gode læringsresultater på ungdomstrinnet 

om noen år. Men de elevene som går 

på ungdomstrinnet allerede, får ikke nyte godt 

av den satsingen. Da blir det feil å ta midler fra 

ungdomstrinnet nå, mener Løvli. 

Han understreker at lokallaget ikke er ute 

etter å ta æren for organiseringen. 

– Initiativet har skjedd lokalt. Etter min 

mening klarte lærerne på Nesset ungdomsskole 

å få til en veldig fin markering. Budskapet deres 

kom klar fram. Det fikk også lokale medier med 

seg, sier Løvli. 

– Er det flere slike politiske markeringer på gang 

i forbindelse med årets budsjett? 

– Ikke som vi har klart å fange opp. Men jeg 

vil tro at flere skoler er i samme situasjon som 

Nesset ungdomsskole, sier han til Utdanning. 

7


> PoliTikk 

Ferskinger 

i utdanningskomiteen 

9 av 16 medlemmer i kirke-, utdannings- og 

forskningskomiteen har null års ansiennitet i 

Stortinget. Dagrun Eriksen (KrF) og Trine Skei 

Grande (V) er «veteranene». 


> Ferskingene er Mette Hanekamhaug og Bente 

Thorsen fra Fremskrittspartiet, Anne Tingelstad 

Wøien fra Senterpartiet, Aksel Hagen fra Sosialistisk 

Venstreparti, Hadia Tajik og Tor Bremer 

fra Arbeiderpartiet og Henning Warloe, Svein 

Harberg og Kent Gudmundsen fra Høyre. Sistnevnte 

møter for den mer erfarne Elisabeth 

Aspaker, som har permisjon. 

– Jeg synes vi har en god blanding av ferske 

og erfarne representanter. De ferske er jo bare 

ferske på Stortinget. De har mye annen nyttig 

erfaring fra politikk og samfunnsliv, sier komitéleder 

Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet. 

– Du tror det handler om at KUF-komiteen har 

lav status? 

– Det må i så fall andre enn oss som sitter 

der svare på. Selv ønsket jeg meg til KUF-komiteen, 

og for Arbeiderpartiet er utdannings- 

politikk blant prioriterte områder, sier Aasen til 

Utdanning. 

Barnehager priset 

> Kirkebakken kulturbarnehage i Mo i Rana, 

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage og Brøset 

barnehage i Trondheim, Sansli barnehage i 

Bergen og Røkeberg barnehage på Vestfossen 

har fått pris for fremragende arbeid innen kunst, 

kultur og kreativitet knyttet til små barn. Prisen 

deles ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur 

i opplæringen. 

8 

– De ferske er jo bare ferske på stortinget. De 

har mye annen nyttig erfaring fra politikk og 

samfunnsliv, sier komitéleder Marianne Aasen 

fra Arbeiderpartiet. Foto: Scanpix 

Ett medlem, Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet, 

har to års ansiennitet. Fra 2005 til 2007 

møtte han i transport- og kommunikasjonskomiteen. 

Fire komitémedlemmer er inne i sin 

andre stortingsperiode. Blant dem er komitéleder 

Marianne Aasen. Hun var medlem av 

finanskomiteen i forrige periode. 

De tre andre med fire års ansiennitet er 

andre nestleder Tord Lien fra Fremskrittspartiet 

og Anna Ljunggren og Truls Wickholm fra 

Arbeiderpartiet. Wickholm møter fast for utenriksminister 

Jonas Gahr Støre. 

Trine Skei Grande og Dagrun Eriksen er de 

eneste med erfaring fra KUF-komiteen. 

mr@utdanningsnytt.no 

Dobbelt til videreutdanning av lærere 

Høyre vil doble kronebeløpet som skal gå til 

etter- og videreutdanning for lærere. 

> – Vi vil gi 400 millioner kroner ekstra til et 

kunnskapsløft for lærerne, i tillegg til de 400 

millionene regjeringen allerede har satt av, sier 

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, 

til Utdanning. 

– Hvorfor vil Høyre gjøre Kristin Halvorsen til 

budsjettvinner? 

– Fordi hun har regjeringens viktigste jobb, 

sier Sanner til Utdanning. 

www. 

utdanningsnytt.no 

Nytt likestillingsombud 

13. november utnevnes Sunniva Ørstavik 

til nytt likestillingsombud, ifølge NRK. 

Hun kommer fra jobben som generalsekretær 

i Rådet for psykisk helse, hvor hun 

har vært siden 2007. Hun erstatter Beate 

Gangås, som har vært ombud siden starten 

1. januar 2006. Likestillingsombudet 

bekjemper diskriminering og fremmer 

likestilling uavhengig av blant annet kjønn, 

etnisitet, religion, seksuell orientering og 

alder. [13.11.] 

NTNU sier nei til boikott 

Styret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) vedtok i dag å 

avvise forslaget om boikott av Israel. Vedtaket 

var enstemmig og i tråd med rektors 

innstilling. [12.11.] 

Gudstenester i skoletida 

Skoler kan gjennomføre gudstenester som 

ein del av den generelle kultur- og tradisjonsformidlinga 

si, men gudstenesta kan 

ikkje vere ein del av faget religion, livssyn 

og etikk, presiserer Utdanningsdirektoratet 

på sine nettsider. [12.11.] 

Regler og vett på nett for unge 

Teknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet 

har lansert «Du bestemmer», en 

ny undervisningspakke for nett skreddersydd 

for elever i 5., 6. og 7. trinn. [12.11.] 

Språkprisen 2009 

Språkprisen 2009 gjekk til forfattar 

Stephen Walton og bokprosjektet Flerspråklighet 

i skolen med redaktør Rita Hvistendahl. 

Prisen er Språkrådets pris for framifrå 

bruk av norsk språk i sakprosa. [12.11.] 

Undervisning om seksualitet 

Det er kome eit nytt ressurshefte for lærarar 

med tema knytt til seksualundervisning. 

Heftet inneheld mellom anna idear til elevaktivitetar 

og viser kjelder og litteratur som 

kan nyttast i opplæringa, skriv Fylkesmannen.no. 

Utdanningsdirektoratet har utarbeidd 

heftet, og på deira nettsider kan du 

laste ned heftet. [05.11.]

ArbeidsTid 

Nye arbeidstidsforhandlinger 

Utdanningsforbundet skal møte KS 7. desember 

for å forhandle ny arbeidstidsavtale for 

undervisningspersonalet. 


> Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, 

sier til Utdanning at kravene fra KS er mer ytterliggående 

enn hun hadde sett for seg, og at det 

foreløpig er stor avstand mellom partene. KS 

ønsker blant annet at lærerne skal være to uker 

på skolen utenom elevenes skoleår og at fellestiden 

skal økes. 

– Men vi håper likevel det skal være mulig å 

inngå en ny avtale innen fristens utløp 1. januar 

2010, sier Hjetland til Utdanning. 

– Hva skjer hvis dere ikke kommer fram til en 

avtale nå? 

– Lar det seg ikke gjøre å komme fram til 

en løsning, vil arbeidstid bli tema i hovedtariffforhandlingene 

til våren. Det har skjedd før, 

konstaterer Hjetland. 

skoleungdom i kiev feirar at ferien er begynt. Høyrer dei til den russiske minoriteten, kan dei også 

feire at dei i ferien kan snakke morsmålet. Foto: Konstantin Chernichkin/Svanpix 

forbyr russisk på skulen 

Lærarar i offentlege skular i Ukraina risikerer 

disiplinære tiltak dersom dei snakkar russisk 

med elevane i skuletida. 

TeksT: Harald F. Wollebæk 

> Ifølgje dei nye reglane som regjeringa i den 

tidlegare sovjetrepublikken har innført, skal berre 

det ukrainske språket nyttast, både i skuletimane 

og i friminutta, skriv den russiske avisa Izvestija. 

Brot på desse reglane kan i verste fall føre til oppseiing. 

«Ein kan berre snakke russisk ustraffa dersom 

ein går til utkantane av skuleområdet. Om barna 

smugrøykjer i pausane, kan lærarane gå til den 

same staden for å snakke saman i det skjulte», 

konkluderer avisa. Det einaste unntaket frå 

reglane er skular for nasjonale minoritetar. 

Utdanningsdepartementet i landet meiner 

bruk av russisk i friminutta fører til at barna får eit 

negativt syn på det ukrainske språket, og ein rektor 

ved ein skule i hovudstaden Kiev åtvarar mot at 

barn kan få vanskar med å snakke ukrainsk, som 

er det einaste offisielle språket i landet. 

Språkspørsmålet er eit av stridsemna i tilhøvet 

mellom dei to store folkegruppene i Ukraina. 

Rundt 75 prosent av folket har ukrainsk som 

morsmål, medan 20 prosent har russisk som førstespråk. 

Men på Krim-halvøya og i den austlege 

delen er det ein endå større del av innbyggjarane 

som er russiskspråklege. 

hw@utdanningsnytt.no 

korT frA klodeN 

> eNglANd 

kjemper for 

rettighetsfag 

> Ungdomsskoleelever i engelske skoler 

kjemper for å bevare undervisningen i 

borgerrettigheter, ifølge en studie fra National 

Foundation for Educational Research, 

offentliggjort i oktober. Borgerrettigheter 

ble gjort til et obligatorisk fag i læreplanen 

av 2002, men skoler blir forhindret fra å 

praktisere det på grunn av svakt lederskap, 

fagets lave status og pensumpress. Studien 

viser at elever som får undervisning i faget, 

får bedre selvtillit, oppførsel og toleranse og 

får et mer bevisst forhold til nyheter. 

> UsA 

Unødvendig 

lærerevaluering 

> 15.000 nordamerikanske lærere og 1300 

skoleledere i 12 distrikt og fire stater, inkludert 

Chicago, Denver, Cincinnati og Little 

Rock, er evaluert etter et standard evalueringsskjema. 

Ifølge evalueringa er 1 prosent 

av lærerne uskikket til jobben. Likevel 

meinte 59 prosent av lærerne og 63 prosent 

av skolelederne at skoleadministrasjonen i 

deres område ikke gjorde nok for å avsløre 

uegnede lærere. I avisa Washington Post blir 

den konklusjonen trukket at evalueringa er 

unødvendig. Argumentet er spriket mellom 

den høye ratingen lærerne får på den ene 

sida og lærernes egen oppfatning av uegnede 

lærere på den andre. 

> TysklANd 

reformer uten 

sosial effekt 

> De svake PISA-resultatene har satt i gang 

en voldsom reformiver i den tyske skolen. 

Men det er lite som tyder på at reformene 

vil føre til et skolesystem med mer sosial 

utjamning, sier Frieder Wolf ved institutt for 

politisk vitenskap ved Universitetet i Heidelberg 

til avisa Frankfurter Rundschau. 

9

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 aktuell profil! 

Elisabeth Rasmusson er ingen nybegynner 

i arbeidet med flyktninger. Allerede i 1993 

ble hun ansatt i Flyktninghjelpen, den gang 

Norsk Flyktningeråd, som ansvarlig for Latin- 

Amerika. 

TeksT: Liv Skjelbred 

FoTo: Flyktninghjelpen 

> Siden da har hun skaffet seg omfattende internasjonal 

erfaring på området, blant annet som 

feltkoordinator for FN i Angola, delegat for Den 

internasjonale Røde Kors-komiteen i Colombia, 

nestleder for Organisasjonen for sikkerhet og 

samarbeid i Europa (OSSE) i Bosnia og Hercegovina, 

landdirektør for Flyktninghjelpen i Georgia, 

sjef for Flyktninghjelpen i Genève og FNs humanitære 

koordinator i Uganda. Hun kom til den 

humanitære verden etter fire år som rådgiver for 

Norsk Lærerlag. Det anser hun for å være en viktig 

periode i livet der hun lærte mye om fagforeningsrettigheter 

og politikk, ifølge egen uttalelse 

på organisasjonens nettside. Som seniorrådgiver 

for FNs nødhjelpsorganisasjon har hun bidratt til 

å styrke og utvikle FNs humanitære koordinatorers 

rolle og funksjon. 

Barneårene tilbrakte hun på Nordstrand i Oslo i 

en såkalt bedrestilt familie. Faren drev en møbel- 

og interiørbedrift som ifølge Dagens Næringsliv 

blant andre hadde Slottet, Oslo rådhus og FNs 

sikkerhetsråd som kunder. I fritiden drev hun 

med svømming, turn, teater og slalåm. Men idyllen 

tok en brå slutt da farens bedrift gikk konkurs, 

og familien mistet alt. I ett år var de splittet, inntil 

10 

Hvem: Elisabeth Rasmusson (55) 

> generalsekretær i Flyktninghjelpen. 

Aktuell med: 

I stedet for kopper og krus, mapper og bager til delegatene gikk landsmøtegaven fra 

Utdanningsforbundet til Flyktninghjelpens prosjekt til skoler i Uganda. ! 

Flyktningsjefen 

de flyttet inn i en gammel bygård på Tøyen. 

Hun tok artium på naturfaglinjen fordi hun 

ville bli veterinær, men forlot ideen etter ett år 

på Romerike folkehøyskole. Da kom drømmen 

om å bli skuespiller. Utferdstrang førte henne 

til Colorado i USA, med dette målet for øye. Hun 

jobbet på hotell i helgene, spilte teater om kveldene 

og sto slalåm i ukedagene. 

I 1977 dro den eventyrlystne jenta til Bergen på 

en internasjonal konferanse om sjøpattedyr. Der 

traff hun aktivister i Greenpeace og lot seg verve 

som medlem. Hun ble med i en kampanje mot 

selfangst i Canada hvor selveste Brigitte Bardot 

stilte opp. Ferden med Greenpeace fortsatte til 

Honolulu. Men pengene tok slutt, og hun vendte 

tilbake til Norge for å spare til ny reise som denne 

gangen skulle gå til Mexico. Dette ifølge Vårt 

Land. 

Mens de livnærte seg som frilansjournalister for 

norske aviser og ukeblader, bodde hun og en venninne 

i tre år blant mayaindianere på Yukatanhalvøya 

og fattige fiskere ved kysten. Der møtte 

hun fattigdommen på nært hold og forsto hvor 

urettferdig godene var fordelt. 

Mexico-tiden førte også til en trang til å forstå 

ulike kulturer. Derfor ble det første faget sosialantropologi 

ved Universitetet i Oslo. Senere fort- 

satte hun med offentlig rett og statsvitenskap. 

Spør noen om hva som har gjort sterkest 

inntrykk av det hun har sett i det humanitære 

arbeidet, svarer hun at det er et besøk i et fengsel 

i Groznyj i Tsjetsjenia i 2001, der unge menn satt 

stuet sammen som dyr i små, stinkende celler. 

I forhørsrommet så hun torturinstrumentene. 

Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dette 

var helvete på jord, og at de alle kom til å dø. 

«Hjemme» for Rasmusson er landsbygda i 

Bourgogne i Frankrike i et 200 år gammelt hus 

som hun eier sammen med ektemannen Gerard. 

En weekend i måneden tilbringer de der, med 

sine to hunder, den ene plukket opp på en motorvei 

i Frankrike, den andre medbrakt fra Afrika. 

42 millioner mennesker er i dag tvunget på flukt 

på grunn av krig og konflikt. Flyktninghjelpen 

bygger skoler, deler ut mat, driver flyktningleirer 

og gir utdanning og fri rettshjelp. Rasmusson er 

veldig glad og stolt over at NRKs TV-aksjon 2010 

skal gå til Flyktninghjelpens nødhjelp til mennesker 

på flukt i områder hvor det er akutt krise. Like 

viktig som selve innsamlingsaksjonen er folkeopplysningskampanjen 

i tiden før aksjonsdagen, 

mener hun. Da inviterer hun gjerne lærerne. 

ls@utdanningsnytt.no 

«Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dette 

var helvete på jord, og at de alle kom til å dø.»

Kildesorter og 

redd regnskogen! 

GRATIS klassesett på 

www.grontpunkt.no 

Plakat (70 x 100cm) til å henge opp på veggen i klasserommet med felt nederst 

som skraveres etter hvert som drikkekartonger blir levert til gjenvinning. 

Det følger også med klistremerker til å feste på plakaten etterhvert som riktig 

antall drikkekartonger returneres og dyr reddes.

– Svekker 

de svakest

Utdanning > nr 21 / 20.11.2009 

e 

tema. 

– Midtlyng-utvalgets utredning om omorganiseringen av spesialundervisningen 

holder ikke mål fordi den svekker tilbudet til elevene med 

størst behov, utelater minoritetsspråklige og rammer lærerne som får 

alle elevene inkludert i klassen uten mer penger. Kritikken kommer fra 

utvalgsmedlemmer, fagmiljø og skolen. Høringsfrist er 27. november. 

. 

Side 12–17 > 

Språkløse Kristoffer Anton Jonsrud mister 

tilbudet i autismesenteret og må over i vanlig 

klasse, hvis Midtlyngutvalget får det slik de vil.

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 tema.spesialundervisning 

TEKST: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.no 

FoTo: Thor Nielsen 

Rektorer 

fordømmer 

utredningen 

Rektornettverket i Midtbyen i Trondheim er sterkt kritiske til utredningen 

ledet av deres egen kommunaldirektør, Jorid Midtlyng. 

– Tilbudet til de svakeste elevene svekkes. Og lærerne får elevene i 

fanget – uten ekstra ressurser! sier rektorene. 

> – Utvalget konkluderer med at alle elever har 

det best i klasserommet. Dette er virkelighetsfjernt 

og dårlig dokumentert! En slik alminneliggjøring 

av spesialpedagogikken svekker elevenes 

tilbud og deres individuelle rettigheter, sier rektor 

på Åsveien skole, Turid Stenseth, spesialpedagog 

med solid grasroterfaring fra feltet. 

– Utvalget sier at det beste for elever med særskilte 

behov er å integrere dem i klasserommet. 

Hva blir resultatet for disse elevene? Hvordan 

skal vi forsvare overfor lærerne at de får elevene 

i fanget – uten ekstra ressurser? Som rektorer må 

vi stå opp for våre elever og lærere. Vi må si fra 

når skolehverdagen blir umulig! sier hun. 

Det er tidlig morgen på Åsveien skole. Samme 

dag holdes en konferanse om Midtlyngutvalget i 

byen. Utdanning skal dit, men møter altså først 

«grasrota»: rektorene Iren Rambraut, Selsbakk 

skole; Ingjerd Finsaas Kvisvik, Lianvatnet skole; 

fagleder ved Åsveien skole og ressurssenter for 

autisme Anne-Grethe Tøssebro og morfar Per 

Ketil Jonsvold, som har barnebarnet sitt på autismesenteret. 

Rektornettverket i Midtbyen, det vil si en 

fjerdedel av Trondheims rektorer, er blant de 

Fakta. Utfordringene 

14 

første med høringsuttalelse til Midtlyngutvalget. 

De skriver: «Utredningen er … preget av til 

dels mange motsigende og lite dokumenterte 

utsagn». «Utredningen har for ensidig fokus på 

allmennpedagogiske løsninger og for lite på de 

dilemmaer som oppstår i praksis når det gjelder 

elever med spesielle behov…», «Resultatet av 

begrepsbruken kan bli at allmennlæreren blir 

sittende igjen med ansvaret for en enda vanskeligere 

virkelighet enn den vi har i dag.» 

– Er uttalelsen et grasrotoppgjør mot Midtlyngutvalget? 

– Ja. En så omfattende utredning blir i liten 

grad lest av lærerne. Grasrota i denne saken blir 

vi rektorer, sier Stenseth. 

Hun er overgitt over konsekvensene Midtlyngutvalget 

kan få for hennes skole. I 25 år har hun 

kjempet for et tilrettelagt tilbud for den tyngste 

gruppa av elever med autisme og store sammensatte 

lærevansker i Trondheim. I høst kom endelig 

vedtaket om at tilbudet utvides til å omfatte 

veiledning til elever med autisme i grunnskolen 

i byen. 

– Dette vil utvalget avskaffe! Varige spesialgrupper 

av elever med samme diagnose foreslås 

> Ulike nasjonale tilsyn har de siste årene avdekket ulovligheter rundt 

organiseringen av spesialundervisningen i 90 prosent av kommunene 

> En tredel av spesialundervisningen gis av ufaglærte assistenter 

> Flere får spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på 

barnetrinnet 

Rektorene Ingjerd Finsaas Kvisvik, Turid Stenseth 

og Iren Rambraut mener utredningen langt på vei 

er starten på å avskaffe spesialundervisningen. 

lagt ned! Hvordan skal det gå, når enkeltlærere i 

skolen skal overta elevgruppa uten kompetanse 

eller ekstra ressurser? spør fagleder Tøssebro ved 

senteret. 

Rektor Kvisvik skyter inn: 

– Loven sier at elever har rett til en type positiv 

diskriminering dersom de ikke får nok utbytte av 

den ordinære undervisningen. Vi mener det kan 

være å gi ulik opplæring, ikke bare ekstra tilrettelegging 

i klassen. 

– Når utvalget foreslår å legge ned spesialpedagogiske 

sentre som Åsveien, gjør de det uten å 

drøfte hvordan spisskompetansen sentrene har, 

skal utvikles og ivaretas. Det er lite kunnskap om 

autisme i skole og barnehage. Utvalget har ikke 

rådført seg med de spesialpedagogiske miljøene 

innen vårt felt før de kom med sine forslag, sier 

Tøssebro. 

Uholdbar ressurssituasjon 

– Dersom Midtlyng-innstillingen går gjennom, 

øker assistentbruken i spesialundervisningen. 

> Det er store kommunale forskjeller i hvor mye spesialundervisning 

som gis 

> Minoritetsspråklige faller i størst grad fra i videregående opplæring 

> Spesialundervisningen øker, og gis i dag til én prosent av barna i 

barnehagen og 6,3 prosent, eller 40 000 elever, i grunnskolen (GSI 08)

Utredningen er starten på å avskaffe spesialundervisningen, 

sier rektor Iren Rambraut på 

Selsbakk skole. 

Hun tror ikke skolene får en øre mer til spesialundervisning, 

selv om flere elever skal integreres 

i klassen. Hun tror heller ikke det blir mer 

hjelp å få fra pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(PPT) til elevgruppa, selv om utvalget foreslår å 

styrke tjenesten. Hun slutter seg til bekymrin- 

Utvalget foreslår: 

> Alle skal få inkluderende opplæring i vanlig 

klasse 

> De 13 statlige spesialpedagogiske kompetansesentraene 

(Statped) reorganiseres i fire 

regionale sentre med spisskompetanse i syn, 

hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet 

hjerneskade og omfattende og sammensatte 

lærevansker. 

> De statlige sentrene for sammensatte 

lærevansker nedbygges. Kommunene bør ha 

kompetanse til å håndtere de mest vanlige 

lærevanskene. 

> Frigjorte midler brukes til å styrke pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT) 

> Rett til spesialundervisning etter paragraf 

5.1 erstattes med rett til ekstra tilrettelagt 

opplæring 

> Det innføres ei Læringsbok som skal følge 

elevenes utvikling 

> Tiltakene skal holdes innen dagens 

ressursramme. 

gene rundt økonomien: 

– Rektornettverket gikk allerede i vår ut med 

at ressurssituasjonen angående elever med spesielle 

behov er uforsvarlig. Nedskjæringer i år ga 

færre lærerstillinger. Da blir elever med behov for 

tilpassede løsninger ekstra sårbare. I Trondheim 

har vi gjennom flere år arbeidet for å redusere 

enkeltvedtak til fordel for tilpassede løsninger. 

Men for å lykkes med dette trengs nok ressurser. 

Til den vedtatte styrkingen på 1.–4. trinn i 

høst fikk vi to millioner kroner til økt lærertetthet 

ved 35 barneskoler. Ut fra rammebevilgningene 

skulle vi hatt 13. 

– I ungdomsskolen mangler vi ressurser til et 

godt tilbud for utviklingshemmede. Og med økte 

kompetansekrav, ny vurderingsforskrift og dokumentasjon 

tåler ikke lærerne flere oppgaver. Og 

nå vil utvalget innføre Læringsboka, uten at dens 

funksjon, omfang og juridiske status er utredet! 

sier Rambraut. 

Finsaas Kvisvik synes det er rart at utredningen 

ikke har drøftet hvorfor dagens spesialundervisning 

mislykkes. 

– Når det sies i utredningen at spesialundervisning 

har liten effekt, er det fordi den er for 

dårlig og for en stor del drives av ufaglærte. Forskning 

viser at spesialundervisning virker positivt 

når den drives av faglærte, når den blir tilrettelagt 

for den enkelte og når man tar høyde for kompleksiteten, 

sier hun. 

Stenseth frykter at kommunene i enda min- 

dre grad vil holde seg til dagens lovverk dersom 

forslaget fra utredningen blir vedtatt om å erstatte 

retten til spesialundervisning, paragraf 5.1, med 

en «rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen», 

uten enkeltvedtak. 

– Hvorfor skulle kommunene lytte mer til 

de fine ordene fra utvalget enn til lovverket? sier 

hun. 

Grasrota skal tilbake på jobb. Utdanning slår 

følge med Per Ketil Jonsvold til Ressurssenteret 

for autisme på Åsveien. Her møter han barnebarnet 

Kristoffer Anton, tydelig glad for å se 

morfaren. 

– Det er tragisk om tilbudet her blir nedlagt, 

utbryter morfaren. 

– Her blir gutten tatt godt vare på, får den 

opplæringen han har behov for og har det bra. 

I en vanlig klasse blir han forstyrret, det har vi 

erfart. Her får han være med de andre i friminutt 

og timer der han kan ha utbytte. Vi foresatte 

opplever at kampen for et godt tilbud for de aller 

svakeste er beintøff, hele tida! sier han. 

På ovennevnte konferanse seinere på dagen 

spør fagleder Tøssebro fra salen om det virkelig 

er slik at Åsveien ressurssenter skal legges ned? 

Jorid Midtlyng og de to øvrige representantene 

fra utvalget, Einar Christiansen og Øystein Lund, 

unngår å svare på spørsmålet. Det oppfatter Tøssebro 

som svar godt nok. 

15

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 tema.spesialundervisning 

Kritikerstorm 

fra ulike hold 

Høringsrunden pågår om Midtlyngutvalgets innstilling. 

Fem av utvalgets 16 medlemmer mener innstillingen ikke 

svarer på oppgaven. 

> KS vil i sin høringsuttalelse slutte seg til særmerknadene 

fra sin representant i utvalget, 

rådgiver Jorun Sandsmark. Hun tilhører mindretallet 

på fem som uttaler at utredningen ikke 

svarer på mandatet om å beskrive, analysere og 

vurdere spesialundervisningen for å komme 

fram til konkrete forslag til en helhetlig tiltakskjede. 

– Utredningen tilslører også uenigheten i utvalget, 

sier Sandsmark, som er den i utvalget som har 

tatt flest dissenser, som KS slutter seg til. 

– Innfallsvinkelen om integrering av alle 

elever blir for generell, og hva som er «bedre 

læring», «særskilte behov», er ikke drøftet. 

Mangfoldet i elevgruppa kommer ikke fram; 

den tunge elevgruppa forsvinner. Dilemmaene 

lærerne, skolen og kommunene kommer opp 

i med for lite ressurser, er ikke diskutert, sier 

hun. 

Sandsmark er for en reorganisering av Statped, 

slik utvalget foreslår. Men hun mener forslagene 

i utredningen ikke er godt nok utredet: 

– Det må brukes tid på å utrede hvordan en skal 

beholde og videreutvikle spisskompetansen for 

å oppnå en god fordeling av spesialpedagogisk 

kompetanse mellom skole, kommune og stat, 

sier hun. 

Kritikk fra forskermiljø 

– Midtlyngutvalget idylliserer spesialundervisningen 

i klasserommet, mener stipendiat Marit 

Uthus ved pedagogisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapelige 

universitet. 

– Utvalget ser seg blind på det inkluderende 

fellesskapet – uten å problematisere hvor vanskelig 

dette er å få til i praksis. 

Uthus har studert hvordan spesialundervisningen 

praktiseres i dag gjennom dybdeintervjuer 

med 12 spesialpedagoger. Arbeidet 

inngår i et større forskningsarbeid om skolen 

som arbeidsplass. 

– Mine foreløpige funn viser at utstøtingsmekanismene 

i skolen er sterkere enn noen gang 

på grunn av prestasjonsorienteringen. Elever 

med særskilte behov er ikke ønsket i klassen, 

sier Uthus, og tilføyer at det er forbausende at 

utvalget ikke berører denne problemstillingen. 

– Det er avdekket ekstreme og uverdige forhold 

i spesialundervisningen i dag, påpeker 

Uthus. 

16 

Hun sier at hennes informanter tenker både/ 

og når det gjelder elever med spesialpedagogiske 

behov: Noen elever har det best når de kan være 

både i klasse og i egne tilbud. 

– Hvis utvalget, slik de sier, vil lage en rommelig 

undervisning, må det være plass til både/ 

og. Det er på tide å erstatte det problemfokuserte 

synet på spesialundervisning som råder i dag, 

med spesialpedagogenes mer helhetlige blikk 

for hva som er det beste for eleven. 

Brukernes syn 

– For utviklingshemmede er det ingenting å 

hente i utredningen. Og lærere vil ikke finne 

et eneste godt råd, mener Jens Petter Gitlesen, 

leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede. 

– Utredningen er full av departementalt 

tomgangsspråk, generelle anmodninger og 

uspesifiserte utsagn. Det er i liten grad klasseromskompetanse 

i utvalget, hevder han, og 

tilføyer at utvalget hopper bukk over utfordringen 

i dagens skole: Aldri har så mange elever 

fått spesialundervisning alene eller i grupper på 

fem som i dag, ca. 29.000. Og aldri har det vært 

avdekket flere lovbrudd i opplæringen. 

– Forslagene i utredningen bedrer ikke 

rettstilstanden for disse elevene. Derimot foreslås 

en nedbygging av det statlige pedagogiske 

støttesystemet for i stedet å styrke kommunal 

PPT – i gjennomsnitt med en kvart stilling per 

kommune! Den styrkingen kan vi se langt etter 

så lenge pengene ikke er øremerket. Hvor skal 

lærerne etter dette få hjelp med spesialundervisningen? 

Utredningen bør rett i skuffen, sier 

Gitlesen. 

– Jeg savner konkrete forslag om hvordan vi 

skal få til en inkluderende skole, hvilken kompetanse 

som trengs, og hvordan kompetansen 

skal nå ut til dem som trenger den. 

Savner virkelighetstilnærming 

– Utredningen tar ikke utgangspunkt i virkeligheten, 

sier sektorsjef for skole og barnehage 

i Lillesand, Brit Lauvrak Andersen. 

– At «alle barn og unge skal være en del av 

et inkluderende fellesskap som gir mulighet for 

læring og utvikling», lyder godt. Men jeg hadde 

ønsket at utvalget drøftet hvordan kommunen 

skal få til dette, drøftet dilemmaene for elever, 

Språkløse Kristoffer Anton Jonsvoll trives med 

eneundervisningen på Åsveien ressurssenter 

for autister. Kristine Sørnes Jenssen underviser. 

Fagleder Anne-Grethe Tøssebro bak. 

foreldre og kommunen når vi skal lage god opplæring 

i en inkluderende skole, sier hun. 

Endringen av det statlige pedagogiske støttesystemet 

for å bringe kompetansen til kommunene 

synes hun er vel optimistisk. 

– Små kommuner med liten PPT vil måtte 

kjøpe kompetanse fra Statped. I Lillesand bruker 

vi for eksempel Sørlandets kompetansesenter 

mye. Vi vil lide under at det legges ned. 

Hun er ikke begeistret for forslaget om 

Læringsboka, og spør hvordan den skal brukes, 

hvem som skal eie den, hva slags juridisk status 

skal den ha. 

– Dette må utredes grundig før noe slikt innføres, 

sier hun. 

Hun er videre usikker på om det er rett å 

erstatte paragraf 5,1 i loven om rett til spesialundervisning 

med «rett til ekstra tilrettelegging» 

uten enkeltvedtak, slik det foreslås. 

– Jeg vil se jussen utredet, før jeg går inn for 

dette, sier hun.

Kompetansesentrene: 

– Vi trengs 

– Å legge ned de statlige sentrene for sammensatte 

lærevansker (SLV) pulveriserer kompetansen 

og reduserer kommunenes muligheter for 

å få hjelp i kompliserte elevsaker, hevder Knut 

Slåtta ved Torshov kompetansesenter. 

> Dette senteret skal i likhet med de øvrige sentrene 

for SLV bygges ned, 80 prosent av ressursene 

fjernes. 

– Mesteparten av innsatsen blir dermed borte 

når det gjelder elever med utviklingshemming, 

komplisert AD/HD eller Tourettes syndrom, 

nonverbale lærevansker, minoritetsproblematikk 

kombinert med lærevansker, hevder han. 

Samarbeidsforumet ved Torshov kompetansesenter 

har avgitt høringsuttalelse til utredningen. 

Her heter det: «Kommunene er ikke 

klare til å overta det arbeidet sentrene gjør i fag, 

og tilbudet til brukerne blir skadelidende. PPtjenesten 

har ikke den ønskelige kompetansen 

innenfor området store sammensatte lærevansker, 

og vil ikke få det i nær framtid». 

NAFO: 

– Minoritetsspråklige 

elever utelatt 

– Jeg er bekymret over at minoritetsspråklige 

med spesialpedagogiske behov er utelatt i utredningen. 

Det er en ansvarsfraskrivelse, sier seniorrådgiver 

Liv Bøyesen ved Nasjonalt senter for 

flerkulturell opplæring (NAFO). 

> Hun sier at utredningen begrunner dette 

med at Østbergutvalget vurderer opplæringen 

av minoritetsspråklige. 

– Men de skal bare se på den vanlige opplæringen, 

ikke på elever med spesielle behov, sier 

hun og påpeker at minoritetsspråklige i større 

grad enn andre faller utenfor i skolen. 

– Derfor er det uhyre viktig at de blir kartlagt 

og utredet på en sikker måte slik at de kan få 

adekvat hjelp. Hvordan det skal skje, burde vært 

drøftet i utredningen. 

Jorid Midtlyng på høringskonferansen. Utvalgsmedlem 

Einar Christiansen (t.v.) og Øystein 

Lund (t.h.) 

Midtlyngutvalget: 

– Vi har svart 

på oppgaven 

Utvalgsleder Jorid Midtlyng parerer kritikken 

med at ulike syn på dokumentets kvalitet og 

forslag er naturlig. – Oppdragsgiver mener vi 

har svart på oppgaven, sier hun. 

> Hun sier at utfordringen har vært å få til en 

bedre undervisningsorganisering slik at alle 

elevene får utnyttet sitt potensial. 

– Utredningen foreslår en retning på dette 

arbeidet. Hvis man ikke liker forslagene, oppfordrer 

jeg alle til å komme med andre forslag 

i høringsprosessen, sa hun på konferansen i 

Trondheim. 

Hun sa at utvalget har vært pålagt å holde 

seg innenfor dagens ressursramme. Når utvalget 

går inn for å styrke enkelte områder, må ressurser 

tas fra andre. 

– Utvalget går inn for statlige regionale tjenester 

i tett samspill med kommunene, samt 

en styrking av PPT. Et omfattende kompetanseprogram 

er lagt inn. Målet er å gi skolene et 

verktøy slik at opplæringen i klassefellesskapet 

blir regelen, sa Midtlyng. 

– Mange tapere 

Høringsprosessen om utredningen pågår fortsatt 

i Utdanningsforbundet. Forbundet har fått 

forlenget høringsfrist til 12. desember. Rådgiver 

Marit Dahl i Utdanningsforbundet som har sittet 

i utvalget, støttet innstillingen. Seksjonsleder 

for høgskole, universitet og kompetansesentre 

i Utdanningsforbundet, Christine Moe Hovind, 

har imidlertid uttalt seg sterkt kritisk. 

– Det blir mange tapere i kjølvannet av Midtlyngutvalget 

dersom forslagene går igjennom, 

sa hun på høringskonferansen i Trondheim. 

Departementet 

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte på 

høringskonferansen om Midtlyngutvalget 

i Trondheim at «utvalget har svart godt på et 

omfattende mandat». Hun sa videre at hun så 

alle innspill rundt utredningen som nyttige, 

og oppfordret fagmiljøer til å fylle på med problemstillinger 

i forhold til videre arbeidet med 

en stortingsmelding. 

17

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 litt av hvert. 

– Blogg best til undervisning 

Åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen 

av skolen, heter det i en fersk doktoravhandling. Ill.foto: Erik Sundt 

> Helsesøstre skal være med på et prosjekt for å redusere skulk på ungdomstrinnet 

i Bergen. 

For å få skulkerne tilbake på skolebenken skal de blant annet få tilbud 

om hjemmebesøk av helsesøster, skriver Kommunal Rapport. De skal 

også få tilbud om individuelle samtaler, samt henvisninger til videre 

utredning og eventuell behandling. Inntil videre er det kun tre ungdomsskoler 

som er med på prosjektet og disse tre ligger i områder hvor det er 

større sosiale utfordringer enn ellers i byen. 

– En undersøkelse har avdekket at skulkerne oftere sliter med helseproblemer 

og sosiale utfordringer både i hjemmet og andre steder, sier 

Gunn Hagen, som er helsesøster ved Sandgotna ungdomsskole i Bergen. 

Bergensklinikken har gjennomført en undersøkelse blant 108 ungdommer 

som har hatt problemer med skulking. Den viser at disse ungdommene 

ruser seg mer enn andre ungdommer, har betydelige psykiske 

vansker og deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre. 

De bor dessuten oftere med én av foreldrene og er vesentlig trøttere 

og har mer søvnproblemer enn annen ungdom. Fire av fem sier de sliter 

med konsentrasjonen og har lesevansker. 

18 

Værtegn 

«Vi hadde om vær og værtegn. Elevene 

skulle spørre hjemme om noen visste om 

slike tegn. Dette kom: Når postmannen er 

våt, da regner det veldig.» 

Sitater fra skoledagen fra Nina Warloe, Sande i Vestfold. 

Helsesøster mot skoleskulk 

> – Læringsportalene på nett er 

i liten grad tilpasset de ulike studienes 

behov. Bloggene gir mer 

valgfrihet og kontroll til brukerne, 

hevder Jon Hoem. 

– Dette er ikke fordi systemene 

er dårlige. Men de samme 

systemene brukes til alle fag uten 

hensyn til ulike behov, mener Jon 

Hoem, som har forsket på blogger 

som læringsmetode. 

– De altomfattende læringsportalene 

er lagd ut fra tankegangen 

om at de skal passe alle, sier 

Hoem til Forskning.no. 

Forskeren har nylig forsvart 

sin doktorhandling «Personal 

Publishing Environments». Han 

mener at åpenhet og deling i 

internettmedia er viktig for den 

fremtidige utviklingen av skolen. 

Gjennom å bruke blogg som et 

åpent forum for å diskutere skolemateriale, 

kan elevene oppnå 

store læringsgevinster. 

Et av problemene med de mest 

brukte studiestøttesystemene har 

vært at de i stor grad brukes til 

lukket kommunikasjon mellom 

lærer og studenter. Systemene tar 

mer hensyn til administrator enn 

til brukerne. 

Hoem etterlyser mer oppmerksomhet 

på digital kompetanse, 

særlig i lærerutdanningene. 

– Lærerstudentene har gjerne 

lært seg å bruke en bestemt 

læringsplattform og presentasjonsverktøy, 

men der stopper 

det gjerne. Det sier seg selv at 

dersom studentene kun møter et 

begrenset utvalg verktøy, vil heller 

ikke de som utdannes til lærere, 

ta i bruk mer differensierte verktøy 

og metoder når de selv skal 

undervise, sier Hoem. 

Åpen scene 

> Barne- og 

ungdomsteateret 

ved 

Rogaland 

Teater åpner 

lørdagskafé, 

Teatoriet, en 

gang per måned. Dette er 

et ledd i satsningen på å nå 

flere ungdommer som vil 

stå på scenen. Målet er at 

Teatoriet skal bli et møtested 

for teaterinteressert ungdom 

i stavangerområdet. Her blir 

det åpen scene og mulighet 

for å eksperimentere med 

teater som utrykksform. 

Barne- og ungdomsteateret 

samarbeider med kulturskolene 

i Stavanger og Sandnes 

om teaterkafeen, som åpna 

med gateteater på FN-dagen 

24. oktober. 

Skulkerne sliter oftere med helseproblemer og sosiale utfordringer. Nå vil 

en prøve å trekke helsesøstrene sterkere inn for å hjelpe dem. 

Illustrasjonsfoto: John Roald Pettersen

Korleis barn skal møte nynorsk barnelitteratur er eit av fleire tema under 

konferansen i Kulturhuset i Suldal, Sand i Ryfylke i februar. 

Foto: Anne Lise Flavik 

Nynorsk i barnehagane 

> 9. februar vert det konferanse 

om nynorsk i barnehagen på Kulturhuset 

i Suldal, Sand i Ryfylke. 

Spørsmåla som skal opp, er 

kvifor barna bør høyre nynorsk 

litteratur i barnehagen, kvifor vi 

bør formidle den lokale dialekten 

og den nynorske songskatten til 

barna og korleis nynorsken kan 

stå sterkare i barnehagen. 

I panelet sit mellom andre 

Sylfest Lomheim frå Språkrådet, 

Ingeborg Mjør frå Universitetet i 

Stavanger og Janne Karin Støylen 

frå Nynorsksenteret. 

«Adlyd ingen» 

Det er Suldal Mållag saman 

med Rasmus Løland-markeringa, 

Ryfylkemuseet og Suldal kommune 

som inviterer til konferanse. 

Ideen om ein konferanse 

vart langt på veg skapt då Suldal 

Mållag hadde møte med ordførarar 

og rådmenn i kommunane 

Hjelmeland, Sauda, Suldal og 

Vindafjord der ein mellom anna 

tok opp språksituasjonen i barnehagane. 

Målgruppa for konferansen 

er tilsette i barnehagar, 

skular og kommunar, politikarar, 

føresette og andre interesserte. 

> Universitetsbiblioteket i Münster i Tyskland er utsmykket av den 

tysk-iranske kunstneren Babak Saed med 2,2 meter høye bokstaver 

som former setningen «Gehorche keinem», «adlyd ingen». 

Flere av de vitenskapelig ansatte misliker dette sterkt. Noen 

meiner det oppfordrer til anarki og motarbeider demokratiet. Andre 

kaller det ugudelig. 

Språkforskerne er indignerte fordi det står «keinem», og meiner at 

på korrekt tysk heter det «Gehorche niemandem», melder Frankfurter 

Rundschau. 

Ann.ordlister.okt:Layout 1 06.11.09 12.27 Side 1 

Oppdaterte 

ordlister? 

Har skolen oppdaterte ordlister? 

Uslåeleg tilbod på dei beste skoleordlistene 

Alf Hellevik: Nynorsk ordliste og Hjulstad og 

Sødal: Bokmålsordliste, begge med siste 

opplag i 2009. 

25% 

RABATT 

25 % rabatt 

om du tingar minst 10 eksemplar. (Normal pris: kr 134,00, 

tilbodspris kr 100,00 per bok).Gjeld fram til 11. desember. 

Bruk kupongen eller gå inn på www.samlaget.no/reform06 

Gratis undervisningopplegg! 

Korleis bruke ordlister riktig? Gratis undervisningsopplegg 

til Nynorsk ordliste og Bokmålsordliste. 

Du finn det på www.samlaget.no/reform06 

Vi bestiller: 

...... (tal) Hellevik: Nynorsk ordliste à kr 100,00 

...... (tal) Hjulstad og Sødal: Bokmålsordliste à kr 100,00 

Namn: 

Skole: 

Adresse: 

Postnr./-stad: 

Det Norske Samlaget 

Postboks 4672 Sofienberg, 0506 Oslo 

Tlf. 22 70 78 00 • skolebokinfo@samlaget.no • www.samlaget.no 

 

19

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 mitt tips. 

toril Hægeland er forteller og dukkefører for Lodin. kristine Haugland, som her er revemor, er 

maskespiller. 

Maskespill 

i villmarka 

Gjennom fortellingen om gaupeungen Lodin Lynx får elever lære 

hvordan ville dyr klarer seg i naturen. Lodin har mistet mammaen 

sin og må lære seg å finne mat på egen hånd. 

tekst og foto: Marianne Ruud 

> Elever i femte trinn på Grefsen skole i Oslo 

har gått to kilometer langs en natursti til Sæteren 

gård i Bærumsmarka i Akershus. De har 

lært om dyrespor, ekskrementer og vegetasjon. 

Nå sitter de musestille på sitteunderlag i et skogholt 

for å se forestillingen «Lodin Lynx på ville 

veier». 

Gaupeungen Lodin sitter på en stubbe og er 

sulten og alene. Han ber revemor om hjelp til å 

finne mammaen sin. Men revemor er betenkt 

over å lete etter en voksen gaupe. Hun råder 

Lodin til å spørre elgen og lærer ham å følge 

spor. Gaupeungen treffer et dyr med horn. 

«Er du elgen?» spør Lodin. 

«Å nei, ikke elgen. Men jeg er i samme familie. 

Vi er hjortedyr eller klovdyr», svarer rådyret. 

20 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om teater. 

– Barn kan ofte mye om eksotiske dyr, men 

lite om våre egne. Det var bakgrunnen for at vi 

laget forestillingen, sier dukkefører og forteller 

Toril Hægeland. Sammen med musiker Marius 

Løkse og maskespiller Kristine Haugland utgjør 

hun teatergruppa Villniss. 

Hægeland har selv bakgrunn som lærer og 

har jobbet med læremidler i forlag. Tidligere har 

Villniss satt opp forestillingen «Mitt skip er lastet 

med», som handler om kystkultur. 

– Vi har jobbet med forestillingen om Lodin 

i to år. Våren 2009 prøvde vi den ut på elever 

og lærere. Tilbakemeldingene var så gode at vi 

valgte å fortsette. Gjennom Den naturlige skolesekken 

har to skoler nå fått støtte til å delta, 

sier Hægeland. 

Lærere ved Hagaløkka skole og Jar skole, 

begge i Bærum, gir følgende tilbakemeldinger i 

sine skriftlige evalueringer: «Vi ble veldig imponert 

over den røde tråden i alt dere formidlet.» 

«Dyr og dyrespor ble repetert, med stadig nye 

innfallsvinkler. Bra!» «Barna hang med hele 

veien.» «Selv på en kald dag var det fint med 

scene ute». 

Etter å ha snakket litt mer med rådyret, fortsetter 

Lodin å lete etter elgen. Snart møter han 

skogens konge, som leser dikt av Arnulf Øverland. 

Elgen føler omsorg for gaupeungen hvis 

mor trolig er skutt. Selv har elgen mistet flere 

slektninger under høstjakta. Når revemor dukker 

opp igjen, forteller Lodin: 

«Elgen sier at mamma kanskje er død.» 

«Akkurat som jeg fryktet», svarer revemor 

og lærer Lodin å jakte på mat selv: 

«Klorende, hvesende, fresende. Smygende, 

hoppende, svevende» underviser hun.

Lodin klarer å fange en liten mus og kan rapportere 

at den smaker kjempegodt. 

Revemor spør elevene hva de liker å spise: 

«Kylling? Pølser?» 

Dialogen pågår en stund. Elevene svarer 

engasjert. 

– Vårt mål er at flere barn skal lære ute i skog 

og mark. Derfor samarbeider vi med Villniss. 

Vi er nå i gang med å lage lærerveiledning. Jeg 

anbefaler skoler å delta, sier fagsjef Grethe Johnsen 

i Barnas Turlag. Barnas Turlag, etablert av 

Den Norske Turistforening (DNT), feirer i år 

10-årsjubileum. 

– Forestillingen er en flott kombinasjon av 

natur og kultur, sier Johnsen. 

Når revemor og Lodin skilles, møter Lodin 

Bever Skolemester. 

Med en plansje i hånden forklarer beveren 

Lodin møter elgen. 

hvordan ask, eik, osp, rogn, bjørk og or ser ut. 

Når Lodin repeterer tresortene, oppdager beveren 

at det er et rovdyr i klassen og trekker seg 

litt unna. 

«Så store, flate tenner du har! Er du gnager?» 

spør Lodin. 

«Gnagerkongen», forklarer beveren og skryter 

av at han kan bygge demninger og hytter. 

«Kan jeg få lov til å gå på skolen din?» spør 

Lodin. 

«Å, nei, nei, nei. Du er rovdyr. Jeg er gnager. 

Det er en dårlig idé» sier skolemesteren. 

Men når han får vite at Lodin har mistet 

mammaen sin, synes han saken stiller seg 

annerledes, og Lodin får bli. 

– Vår spesialitet er kombinasjonen av harde 

fakta og et scenisk, figurativt uttrykk, sier 

Hægeland. Forestillingen har også et natur- og 

LODiN LyNx: 

> Forestillingen om Lodin Lynx er et 

samarbeid mellom teatergruppa Villniss 

og Den Norske Turistforening (DNT) Oslo 

og omegn om et opplegg for barn mellom 

5 og 10 år. De skal både nå læreplanmål 

og bli glade i naturen. Forestillingen fikk 

i fjor støtte fra Eckboes legater. Barnas 

Turlag lager nå et opplegg for for- og 

etterarbeid. Med støtte fra Den naturlige 

skolesekken og kanskje også Den kulturelle 

skolesekken håper Villniss å kunne 

nå ut til flere. 

Bever skolemester underviser. 

miljøvernperspektiv som er forankret i Kunnskapsløftets 

læreplan for naturfag. 

Sæteren Gård er spesielt tilrettelagt for barn 

og unge. Her finnes hinderløype, eventyrsti, 

natursti, faste orienteringsopplegg, tilrettelagte 

bålplasser, lavvo, gapahuk og flere små 

koier. En egen sansehage er under utvikling. 

– Stedet ligger passe langt inn i skogen til 

at man får «villmarksfølelsen», mener Hægeland. 

mr@utdanningsnytt.no 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre? 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. 

Merk e-posten «Mitt tips». 

21

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 intervju. 

– Må få obligatorisk 

veiledning 

– Man er ikke ferdig utdannet lærer etter fire år på høyskole eller universitet. Nytilsatte bør ha minst 

ett års obligatorisk veiledning. 

TeksT og foTo: Anne Haugen Wagn 

> – De tre første årene i skolen eller barnehagen 

er avgjørende for hvordan en lærer mestrer jobben 

sin. Derfor er god profesjonell veiledning i 

denne perioden så viktig, sier Eva Bjerkholt ved 

Høgskolen i Telemark (HiT). Hun er nasjonal 

koordinator for mentorordningen for nyutdannede 

lærere. 

– Skoleeier bør tilby nytilsatte lærere minst ett 

års obligatorisk veiledning. Undersøkelser viser 

at de med best karakterer slutter i yrket først. Med 

starthjelp øker sjansen for at læreren blir lenger 

i yrket. 

Å omskape teoretisk kunnskap til en hverdag 

i skolen er hardt arbeid, sier Bjerkholt. 

– Og for mange er det en ensom prosess. 

Målet med veiledning er å ta vare på lærerens 

læring for barnas skyld og å unngå at nye lærere 

blir desillusjonert de første årene. Blir de det, er 

det ikke rart, for nye lærere settes ofte til de vanskeligste 

jobbene. Læreryrket er kjent for å spise 

sine unge. Mange slutter det første året! 

Trenger endringsagenter 

– Veiledning er å følge den nye læreren tett gjennom 

det første året, forklarer Bjerkholt. 

– Målet er å få læreren til å tenke kritisk, være 

reflektert, ta opp saker og bli bevisst på at det ikke 

bare er ett svar. Det er viktig å gi læreren sjøltillit 

og bidra til at deres kunnskap brukes. Faktisk er 

det også avgjørende at den nye læreren bidrar til 

å skape uro omkring vedtatte sannheter. Vi må 

ta vare på de idérike, de som vil noe for skolen 

eller barnehagen. Skal skolen utvikle seg, må 

22 

eva Bjerkholt arbeider 

med en doktoravhandling 

om veiledning. 

Fakta. Nettverket for veiledning 

Lærer sverre obrestad-kolbu 

har hatt 

stor nytte av veiledningen 

ved gjerpen 

ungdomsskole. 

man ta vare på nettopp 

disse endringsagentene. 

Veilederne, som regel erfarne lærere, bør ha 

ulike typer utdanning i veiledning, fra 10 til 15 

studiepoeng og opp til mastergrad, mener Bjerkholt. 

Veiledning skal gi svar på det læreren sjøl er 

opptatt av som ny på arbeidsplassen. 

Tilbakemeldingene er svært gode. Både nye 

lærere og arbeidsgivere sier at veiledning styrker 

evnen til refleksjon, gir dem tro på egne evner og 

til å mestre de mange utfordringene en skoledag 

byr på. 

«Er du tøff nok?» 

Internasjonalt er veiledning praktisert over mange 

år og er en del av lærerutdanninga i flere land. 

Norge og Skandinavia har derimot en kort historie 

på dette feltet. Men i alle de siste stortingsmeldingene 

om skole og utdanning nevnes veiledning 

som et viktig virkemiddel for en bedre skole. 

> Nasjonalt kompetansenettverk for veiledning av nyutdannede ble 

opprettet i 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Hver 

høgskole/hvert universitet deltar. Alle regioner får tilbud om støtte til 

veiledning av nye førskolelærere og lærere i kommunene. 

Programmet 

> Målet er å kvalitetsutvikle arbeidsgivers oppfølging av nyutdan- 

Årsakene til at veiledning ikke er mer utbredt, 

er at arbeidsgiver ønsker å forme lærerne på sin 

måte, mener hun. 

– Kanskje beror det på en jantelov: «Er du ikke 

tøff nok, passer du ikke til lærerjobben». Kanskje 

mangler vi standarder for lærerarbeidet. Noen vil 

si at høyskolene har ansvaret for hele utdanninga 

og at arbeidsgiver ikke vil betale for noe de mener 

er en del av den. Veiledning skal ikke lappe på en 

dårlig lærerutdanning, men studentene vil uansett 

trenge veiledning for at utdanninga skal bli 

handlingskompetanse, poengterer Bjerkholt. 

Bjerkholt mener arbeidsgiversida må ta konsekvensen 

av at læreryrket er svært komplekst, 

med mange roller og oppgaver. 

– Derfor trenger nyutdannede gode arbeidsvilkår 

og veiledning i starten av karrieren. Evalueringer 

viser at investeringer her kommer 

hele organisasjonen til gode. Kolleger og ledelse 

bevisstgjøres, og en bedre kultur for læring 

muliggjøres. Veilederne er lokale, men samarbeider 

med høgskolen. Slik får utdanningsstedene 

innsikt i læringen ved de enkelte skoler og 

barnehager, noe som gjør utdanninga til lærer 

nær og relevant for studentene. 

– Veiledningen ga meg trygghet 

Sverre Obrestad-Kolbu (27) ved Gjerpen ungdomsskole 

begynte i sin første lærerjobb i fjor. Siden 

Skien kommunes veiledningsprogram er obligatorisk, 

kom han med fra starten av skoleåret. 

– Jeg har hatt både individuell veiledning og 

gruppeveiledning, og i begynnelsen var jeg skeptisk. 

Dette kom i tillegg til alt en nyutdannet og 

nytilsatt lærer må forholde seg til i en hektisk 

nede, øke veiledningskompetansen i kommunene og bedre lærerutdanninga. 

skoleåret 2007–2008 fikk 1200 nyutdannede lærere 

veiledning. Høgskolen i Telemark leder nettverket, koordinerer 

veiledningen og samarbeider med høgskolene i Vestfold og Østfold, 

ks, fylkesmennene og Utdanningsforbundet om å videreutvikle 

regionens mentorprogram.

Det kan være tøft å være fersk lærer. Men skoleåret 2007–2008 fikk 1200 nyutdannede lærere veiledning. Ill.foto: Bo Mathisen 

hverdag. Men etter hvert skjønte jeg at veiledning 

er noe annet enn å spørre en kollega om noe i 

farta. Veilederen fikk fram mine sterke sider, jeg 

fikk saker og ting i system og en trygghet når 

det gjaldt utfordringene som lærer. Som nytilsatt 

lærer utsettes man for et bredt spekter av informasjon, 

relasjoner og utfordringer som er svært 

vanskelige å takle uten støtte. Veilederen ble min 

støttespiller, av stor betydning både for trivsel og 

for hvordan jeg nå arbeider. 

– Noe av det lureste vi har gjort 

Skien kommune tilbyr ett års obligatorisk veiledning 

til alle nytilsatte i barnehage og skoler. 

Skolesjef Dag Olav Espeland sier til Utdanning 

at prosjektet er noe av det lureste kommunen har 

gjort på lenge. Lærerne får en tøff hverdag når de 

begynner, de glemmer fort lært teori. Gjennom 

veiledning får de nytilsatte aktivisert det de har 

lært på høgskolen. 

Lærerne synes også det er bra, sjøl om noen 

kan synes det er tøft å ha veiledning ved siden 

av alt det andre nye de skal sette seg inn i. Skien 

kommune har utdannet 12–14 nye veiledere det 

siste året, og har satt av 700.000 kroner i budsjettet 

til dette for neste skoleår. 

– Det er vel anvendte penger, dette vil vi fortsette 

med, sier Espeland. Skien fikk nylig KS’ 

skoleeierpris, blant annet for sitt arbeid med 

veiledning av nyutdannede. Kommunen samarbeider 

med Høgskolen i Telemark om veiledning 

av nyutdannende og forskning på lærernes 

yrkesstart. 

INSPIRASJON OG KUNNSKAP 

til DIN skolehverdag! 

Årets faglige temaer: 

• elevvurdering 

• klasseledelse 

• skoleledelse 

• digital kompetanse / IKT 

Hovedsponsor: 

Fagprogram og all info fi nner 

du på messe.no/skoleforum. 

Registrer deg på 

messe.no/skoleforuminfo 

for å få alt tilsendt. 

Arrangører: 

Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse 

17.-18. FEBRUAR 

NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM 

23

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009 reportasje. 

– foreldre er ikke en 

Foreldre må blande seg mer inn i det viktige på skolen, mener 

utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Oppfordringen kom til 100 

tillitsvalgte foreldre. 

TeksT og foTo: Kjersti Mosbakk 

> Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen entret 

talerstolen på Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

(FUG) sin konferanse 24.–25. oktober 

med en frisk åpning: 

– Jeg synes at foreldre ikke engasjerer seg i 

det som er viktig, sa Søgnen. Hun viste fram en 

e-post som en rektor ved en Oslo-skole hadde 

mottatt fra noen foresatte. De er bekymret for 

engelskundervisningen til barnet sitt. Klassen 

har vikar. Ifølge de foresatte mangler vedkommende 

plan for undervisningen, lekser kontrolleres 

ikke og elevene lærer ikke det de skal. 

– Dette er forhold som dere må bidra til at 

vi får gjort noe med! Tilfellet er at lenger borte 

i gangen fungerer det, der er det planer, struktur 

og oppfølging. Det er for store forskjeller på 

og mellom skoler, det er dette vi må gjøre noe 

med, sa Søgnen. Hun pekte på ledelse som alfa 

og omega. 

– Jo større fravær av ledelse, jo mer tilfeldig 

blir skolen, sa utdanningsdirektøren. Hun 

mener at en god rektor bør være åpen for innspill 

fra alle mulige samarbeidspartnere, også 

foreldre. 

Savner klasseromsledelse 

Hanne Olsen, leder i Namsos kommunale foreldreutvalg 

(KFU), satte pris på Søgnens klare 

vektlegging av god ledelse. Det er helt i tråd 

med hennes eget inntrykk, både som mor og 

som lærerstudent på andre året ved Høgskolen 

i Nesna. Selv om Søgnen snakket om ledelse fra 

rektor, mener Olsen at det henger tett sammen 

med lærerens rolle som leder i klasserommet. 

– Lærerne har altfor lite kunnskap om klasseromsledelse, 

jeg har snakket med mange som 

bekrefter det når jeg er ute i praksis. Og på stu- 

Fakta. fUg-konferanse 

24 

diet har vi nesten ingenting. Derfor jobber vi 

i Namsos KFU for å få det inn som tema på 

lærernes planleggingsdager, fortalte Olsen. Hun 

deltok på konferansen sammen med Wenche 

Wannebo, som er sekretær i Namsos KFU og 

leder i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved 

Høknes ungdomsskole. 

I Namsos har foreldreutvalget nært samarbeid 

med oppvekstetaten og er kommet med i 

kommunens virksomhetsplan. 

– Vi skal ikke være et sutreorgan, og det 

betyr blant annet at vi må velge kampene våre, 

sier Olsen entusiastisk og forteller at de nylig 

hadde en stor seier da de fikk gjeninnført en 

nedlagt stilling i pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(PPT). 

– Vi har også starta vår første foreldreskole, 

legger hun til. 

– Viktig å være positiv 

– Et godt samarbeid mellom foreldre og skole 

har positiv innvirkning på barnas faglige prestasjoner, 

trivsel, relasjon mellom lærer og elev, 

relasjon mellom elevene i en gruppe og læring 

av sosiale ferdigheter, sa høgskolelektor Anne 

Sunnevåg. 

Dette er påvist i forskningsarbeid gjort 

ved Høgskolen i Hedmark, der hun arbeider 

sammen med blant andre professor Thomas 

Nordahl. 

Sunnevåg understreket at alle foreldre kan 

gi støtte til barna sine, uavhengig av bakgrunn, 

utdanningsnivå, økonomi og andre faktorer. 

– Vi kan gi ros og oppmuntring, stille spørsmål, 

vise at vi bryr oss, framholdt hun. Det 

viktigste mente hun uansett er at foreldrene 

må vise en positiv og interessert holdning til 

skolen. 

– Ikke snakk stygt om skolen og lærerne 

> foreldreutvalget for grunnopplæringen arrangerte en konferanse for tillitsvalgte 

foreldre 24 og 25. oktober. De 100 deltakerne var representanter fra foreldrerådets 

arbeidsutvalg (fAU) ved enkeltskoler og/eller kommunale foreldreutvalg (kfU) fra 

hele landet. I tillegg til flere foredrag, hadde de gruppearbeid om forskjellige sider 

ved rollen som tillitsvalgt. 

ved middagsbordet hjemme, oppfordret Sunnevåg. 

Skjult mobbing 

– Foreldre skal ha en forventning om at skolen 

skal observere for å avdekke skjult mobbing, sa 

Tove Flack fra Senter for atferdsforskning ved 

Universitetet i Stavanger. Hun holdt et tankevekkende 

foredrag om den mobbingen som ikke 

synes så godt; baksnakking, utestenging, kren-

gasjert i det viktige 

– kvalitetsforskjeller innad på skoler og mellom skoler i samme kommune, er et problem, mener oslos utdanningsdirektør Astrid søgnen. Hun vil ha 

hjelp av foreldre til å få bukt med det. 

kelser, kommentarer på SMS eller internett. 

Hun fortalte om en elev som skolen ønsket å 

utrede, det var enighet om at det «var noe med 

henne». En ansatt i PPT mente derimot at jenta 

ble mobbet, derfor ble Senter for atferdsforskning 

tilkalt for å observere. Kort fortalt førte 

observasjoner til at skolen oppdaget at jenta ble 

utsatt for så massiv mobbing at de ikke visste 

hvilken ende de skulle begynne i. 

– Lærerne har for lite teoretisk kunnskap 

om observasjon av samspill. Det bør komme 

inn både i lærerutdanningen og i etterutdanningen. 

Skoler bør også bestille PPT for å lære 

seg å observere, i stedet for at PPT kommer for 

å observere, sa Flack. Etter å ha skremt opp tilhørerne 

med flere eksempler på skjult mobbing, 

kunne hun berolige med at det finnes gode 

metoder for å sette en stopper for det. 

– Dere finner informasjon på nettsiden til 

Senter for atferdsforskning, fortalte Flack. 

km@utdanningsnytt.no 

25

Foto: Erik M. Sundt 

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 portrettet. 

Råskinnet 

Kristin Halvorsen sier hun ble et råskinn i 

Finansdepartementet. Hun vet når hun skal bruke 

de spisseste hælene. Alt hun har lært om makt, 

skal hun nå bruke som kunnskapsminister. 


> Når Kristin Halvorsen tar imot Utdanning, er 

det seks dager til hun skal stå på talerstolen på 

Utdanningsforbundets landsmøte. Den drevne 

politikeren vet at forventningene er høye. 

– Jeg har ingen store og luftige reformer i 

veska, forsikrer hun. 

Men reformpause vil hun ikke love: 

– Vi må gjennomføre de reformene vi er i 

gang med og som det er bred politisk enighet 

om. Og så trengs det nok justeringer underveis, 

slår hun fast. 

Bare åtte dager tidligere sto hun på slottsplassen 

utnevnt til kunnskapsminister. Fire år før 

valgte Jens Stoltenberg henne til finansminister. 

Næringslivstoppene raste, og tidligere Høyre-ordfører 

i Bergen, Herman Friele, uttalte til Dagens 

Næringsliv at han var livredd henne. Men frykten 

avtok og hylekoret stilnet. 

– Har du mistet makt når du nå skifter fra å være 

finansminister til å bli kunnskapsminister? 

– Nei, dette var SVs og mitt valg. Men ved forrige 

regjeringsdannelse var det viktig for SV å få 

finansministerposten. Vi var et ferskt regjeringsparti, 

og i SV har vi alltid fått høre at vi ikke har 

greie på penger. Det har vi nå motbevist gjennom 

å bekjempe en krevende finanskrise. Jeg er blitt 

et råskinn. Alt jeg har lært om makt, skal jeg nå 

bruke for å gjøre en god jobb som kunnskapsminister, 

sier hun. 

– Jeg vet når jeg skal bruke de spisseste 

hælene, la hun til da hun talte til delegatene på 

Utdanningsforbundets landsmøte en snau uke 

etter intervjuet. 

26 

– Hvordan skal du få gjennomslag for dine prioriteringer? 

– Det kommer til å bli en tøffere kamp om 

kronene. Vi står overfor en eldrebølge som vil 

kreve mer penger til pensjoner og helsetjenester. 

Da jeg var finansminister, var det stor interesse 

for hvordan vi forvalter oljefondet på 2500 milliarder 

kroner. Men den egentlige nasjonalformuen 

er folk og deres kunnskap og kompetanse, 

sier Halvorsen. 

Eldst av fire. Kristin Halvorsen er født i Horten 

og vokste opp i Porsgrunn. Hun er eldst av fire 

søsken. Broren, Geir, er halvannet år yngre, søsteren, 

Toril, knapt fire år yngre. Nummer fire, 

Vigdis, er ti år yngre. Kristin Halvorsen forteller 

i boka «Rett fra hjertet» at hun trivdes som 

storesøster, men fikk slipt kantene sine i den 

debattglade familien. 

– Moren din er lærer? 

– Ja, en veldig god lærer. Jeg hadde henne selv, 

skryter statsråden. 

– Tenkte du på å velge læreryrket selv? 

– Jeg studerte sosialpedagogikk på Universitetet 

i Oslo, så tanken var vel ikke helt fjern. Jeg 

har alltid vært opptatt av skole og utdanning, sier 

Halvorsen. 

Hun gikk på Grønli skole og Tveten ungdomsskole, 

begge i Porsgrunn, og Skien videregående 

skole. I tillegg var hun tre år på en fådelt skole 

i Doha i sjeikdømmet Qatar. Faren, som arbeidet 

for Norsk Hydro, tok med familien dit da en 

kunstgjødselfabrikk skulle bygges. Den første 

vinteren ble Kristin Halvorsen alvorlig syk og 

måtte på sykehus. Da hun og moren fikk ene- 

Hvem: Kristin Halvorsen (49) 

Yrke: Politiker 

Bakgrunn: Kristin Halvorsen var organisasjonssekretær 

i Sosialistisk Ungdom 

fra 1982 til 1984 og leder i SU fra 1984 

til 1986. Hun ble valgt inn på Stortinget 

i 1985. I de første åtte årene var hun 

medlem i Finanskomiteen. I Sosialistisk 

rom med dusj, syntes moren det var rimelig å 

dele godene med dem som lå på gangen og i 

sovesal. Oppholdet på sykehuset i Qatar gjorde 

varig inntrykk. Den unge jenta fikk en ubehagelig 

følelse av å være blant privilegerte i en verden av 

urettferdighet. 

Til landsmøtet i Utdanningsforbundet på Lillehammer 

seks dager etter intervjuet på stats- 

Venstreparti har hun vært kvinne- 

politisk sekretær fra 1985–1989 og 

kvinnepolitisk leder fra 1995 til 1997. 

Siden 1997 har hun vært SVs partileder. 

Aktuell: Ble utnevnt til kunnskapsminister 

i den rødgrønne regjeringen 

20. oktober.

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 portrettet. 

kristin Halvorsen i 1. klasse på Grønli skole i Porsgrunn. Lærer er Liv 

Haaland. Privat foto 

– Det står i Soria Moria II at vi skal «endre 

opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense 

for tallet på elever per lærer på hver skole.» 

Tallene får vi komme tilbake til, sier hun. 

– På Unios konferanse i høst ga du klar beskjed 

om at likelønn forutsetter en avtale med LO, samt at 

også andre mannsdominerte forbund holder igjen på 

sine lønnskrav over tid. Deretter så du hardt på Arne 

Johannesen, leder i Politiets Fellesforbund. Fortsetter 

du å se hardt på ham fram til vårens lønnsforhandlinger? 

– Det gjør jeg. Vi må få til en avtale med 

mannsdominerte fagforeninger om å holde igjen. 

Vi kan ikke bevilge oss til likelønn. En engangssum 

blir bare spist opp i neste runde, slik tilfellet 

var da lærerne fikk et lønnshopp, sier Halvorsen 

og høres ut som sin regjeringssjef. 

Da Kristin Halvorsen ble partileder i 1997, 

ville hun at SV skulle utvikle en politikk for barn 

og unge. Hun inviterte seg til skoler og barnehager, 

snakket med lærere og elever. 

– Jeg har tenkt å dra på besøk igjen, men ikke 

alltid med pressen på slep. Snakker jeg med 

elever og det dukker opp et kamera, får de gjerne 

«popsjokk». De blir mest opptatt av å gjøre grimaser 

foran kameraet, sier kunnskapsministeren. 

Hun er glad for at en ny vurderingskultur er i 

ferd med å innta skolen og viser til at både elever, 

lærere og skoleledere har savnet mer konkrete 

faglige tilbakemeldinger. 

Halvorsen er også glad for at en ny lærerutdanning 

er på vei, og hun vil gjerne at flere 

førskolelærere og lærere skal få mulighet til å ta 

etter- og videreutdanning: 

– Vi kan ikke ha det slik at de som ønsker å 

forbedre seg i jobben, skal ha dårlig samvittighet 

for hva som skjer når de selv er på kurs. Derfor 

28 

«Det går ikke 

mange lærere på 

et eple.» 

trengs det flere vikarer, sier hun. 

En time gratis skolefritidsordning (SFO) med 

leksehjelp ser hun som et tiltak for bedre læring 

og for å få flere innvandrerbarn til å delta. 

– Høyre tror at barn bare lærer i ordinære 

timer. Bare tull. De lærer hele døgnet, sier hun. 

– Du har sagt at Norge trenger en «forebyggingsminister». 

Har du tenkt å bli det? 

– Jeg mener i alle fall at tidlig innsats er viktig 

for å forebygge frafallet i videregående. Vi må 

se hele utdanningsløpet fra barnehagen til høyere 

utdanning under ett. Og så trengs det flere 

lærere. Men Høyres smålige forslag om å fjerne 

skolefrukten har jeg ingen sans for. Det går ikke 

mange lærere på et eple, sier hun. 

– På noen grunnskoler i Oslo er innvandrerandelen 

oppe i 90 prosent. Samtidig er minoritetsspråklige 

gutter de som sliter mest med å gjennomføre videregående. 

Hvordan skal disse elevene lære seg norsk og bli 

integrert i det norske samfunnet? 

– Dette handler mye om bosettingsmønstre, 

noe det er vanskelig å påvirke. Bussing er heller 

ingen god løsning. Jeg mener tiltak må settes inn 

på den enkelte skole. Det gjøres også i dag. 

Hun vil ha et inkluderende arbeidsmarked 

med toleranse for at folk snakker gebrokkent på 

jobb. 

– Selv om det tar tid, går mye i riktig retning. 

spørsmålet du gjerne ville ha blitt stilt: 

– Hva er meningen med livet? 

– Få lov til å jobbe hardt med noe viktig, forlate verden «godt 

brukt» og «ikke pent brukt». 

kristin Halvorsen hjemme på Grünerløkka med barna Hilde og Håvard. 

Foto: Rolf Øhman/Scanpix 

Jeg synes det er flott at min vikar på Stortinget, 

Akhtar Chaudhry (SV), nå er medlem av Stortingets 

presidentskap, sier Halvorsen. 

Statsråden har i årevis slåss for at lesbiske og 

homofile skal få gifte seg. Hun har vært en pådriver 

både for partnerskapsloven og ny ekteskapslov. 

At broren er homofil, har hun ikke brukt som 

argument i den politiske debatten. I familien har 

det alltid vært full aksept. 

– Jeg er veldig stolt over å ha vært med på å 

kjempe fram lovendringene, sier hun. 

Mot slutten av intervjuet kommer hun på noe 

hun må få sagt: 

– Det må jobbes mer aktivt mot mobbing, 

også på nye arenaer som digitale medier. Skolemyndigheter, 

skoleledere, lærere og foreldre har 

et ansvar for å ta tak i problemet. Andre yrkesgrupper 

kan gjerne bistå. Vi trenger tydelige og 

oppmerksomme voksne, sier hun og legger til: 

– Foreldre bør også være på vakt når barna klager 

på læreren ved middagsbordet. Det er ikke alltid 

egne barn har rett, advarer kunnskapsministeren. 

– Overføringen av forhandlingsansvaret for 

lærerne fra staten til KS var en skuffelse i Utdanningsforbundet. 

Mange tar nå til orde for at staten 

bør overta igjen. Hva tenker du? 

– Jeg kan forstå skuffelsen da det skjedde. 

Men det er ikke politisk flertall for å overføre 

forhandlingsansvaret nå. Går Utdanningsforbundet 

inn for å gjøre dette til en kampsak, bør 

de velge en kortsiktig og en langsiktig strategi. 

Den kortsiktige må gå ut på å bedre forholdet til 

nåværende arbeidsgiver, sier Halvorsen. 

I selvbiografien «Rett fra hjertet», skrevet i 

samarbeid med NRKs avdøde journalist Ingolf 

Håkon Teigene, står det: «På ett område er jeg 

fundamentalist. Det gjelder barns og unges 

muligheter og rettigheter. Ingenting er viktigere 

i noe samfunn enn å sørge for at alle barn og 

unge inkluderes, tas vare på og får utfordringer, 

blir oppmuntret og får klare grenser.» 

mr@utdanningsnytt.no

ådskontoret fortalte Kristin Halvorsen hvordan 

hennes mormor, Gunvor, sparte penger i en 

sukkerkopp for at datteren skulle få utdanning. 

Bestefaren hadde innvendinger. Hun skulle jo bli 

husmor. Da slo mormoren i bordet og sa at Marit 

skulle få gå på lærerskolen. 

– Moren min opplevde at ved de vanskeligste 

regnestykkene på folkeskolen sto det: «Oppgavene 

skal ikke løses av pikene». Vi snakker ikke 

om en fjern fortid. Sånt kunne gjøre meg rasende 

som tenåring. Jeg ble feminist allerede på ungdomsskolen, 

minnes Halvorsen under intervjuet 

i kontorstolen og legger til: 

– Da jeg begynte i politikken, var det meste 

lagt til rette, takket være sterke og flotte damer 

som Berit Aas, Hanna Kvanmo, Kjellbjørg Lunde 

og Gro Harlem Brundtland. 

Men fra tiden som nyvalgt representant på 

Stortinget i 1985 husker hun at kvinnelige parti- 

kolleger reiste hjem i helgene for å vaske og lage 

mat til mann og barn for kommende uke. 

Vår nye kunnskapsminister er gift med Charlo 

Halvorsen, prosjektsjef i NRK Underholdning. 

De har to barn, Håvard og Hilde. Da ungene var 

små, hadde ekteparet det som småbarnsforeldre 

flest, med jobb på hver sin kant av byen og barnehageplass 

på to ulike steder. Hun synes det er 

bra at norske politikere lever mest mulig som 

andre. Dårlig samvittighet overfor ungene har 

hun ikke hatt. 

Radikal og sosialist. Om seg selv sier Halvorsen 

at hun er radikal og sosialist, ikke fordi 

hun selv har vært utsatt for urett og undertrykkelse, 

men fordi hun er overbevist om at det er 

i alles interesse å leve i et samfunn der ingen 

tråkkes på, der alle har mulighet til å skape 

sine liv og gjøre sine valg. 

Fra talerstolen på Utdanningsforbundets 

landsmøte lovte kristin Halvorsen å kjempe 

både for flere lærere og førskolelærere og for 

likelønn. Foto: Tom-Egil Jensen 

– Du har sagt i selvbiografien din: «Det er utrolig 

hva jeg kan hente fram av krefter hvis jeg får jobbe 

med noe som jeg vet betyr noe.» Er det drivkraften 

din i politikken? 

– Ja, for meg er det sånn. I Finansdepartementet 

var det fantastisk å få være med på å realisere 

SVs og mitt mål om full barnehagedekning. 

Samtidig føltes det til tider som et mareritt. Det 

var tøft å legge hodet på blokka. Men jeg tenkte at 

klarer jeg ikke å gjennomføre dette nå, så har jeg 

ikke noe mer i politikken å gjøre, sier hun. 

– Legger du hodet på blokka nok en gang, når du 

vil ha lovfestet norm for elevtall? 

– Lovendringen handler om mer enn tall. Det 

dreier seg om å sikre alle elever et godt læringsmiljø. 

Det er så viktig at vi må få lovendringen på 

plass, sier Halvorsen. 

– De andre regjeringspartiene har uttalt seg kritisk 

til SVs tallfesting. Hva tenker du om det? > 

27

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 intervju. 

– flott oppdatering 

i fysikk 

Slik konkluderer Jon Kristoffersen 

og Thomas Chr. Philibert, 

to fysikklærere fra Stabekk videregående 

skole i Akershus, som 

begge deltok på Utdanningsakademiets 

kurs i Oslo nylig. 

TeksT og foTo: William Gunnesdal 

> Kurset «Den grensesprengende fysikken – 

mikro-/makrofysikk» var et samarbeid mellom 

Utdanningsakademiet, Narom og Norsk Industri. 

– To ting synes jeg var bra med dette kurset. 

Det bekreftet at det bildet jeg har av universet, 

stemmer, og jeg har fått oppdatert mine kunnskaper 

på fagfeltet, sier Kristoffersen. 

– Et flott faglig kurs med forelesere som er 

nestorer i faget. Slike forelesere er en mangelvare 

i dag, sier Philibert, og sier han da tenker 

spesielt på professorene Alv Egeland og Egil 

Lillestøl. 

– Var kurset relevant i forhold til læreplanen 

i fysikk? 

– Kursinnholdet passet bra inn i fysikkplanen, 

spesielt planen i videregående trinn 2 

(vg2). Selv om ikke alt en lærer på et slikt kurs, 

er relevant for undervisningen, er det slett ikke 

bortkastet, sier Philibert. 

Gammel og ny læreplan 

– Hvordan er fysikkfaget i Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet 2006 sammenlignet med læreplanen 

av Reform 94? 

– Det er kommet til noe nytt, blant annet 

finner vi noe om teknologien omkring lyd og 

bilde både i kursene i vg2 og vg3, mener Kristoffersen. 

– I den nye planen ser vi enda tydeligere at 

matematikk er et redskapsfag – ja, det er blitt 

et eget ferdighetsmål i faget. Planen er for vid, 

den gir ikke nok anledning til å gå i dybden, 

supplerer Philibert. 

– Hvis dere kunne velge, hvilke temaer ville dere 

sløyfe i den nye planen og hvilke ville dere ha istedenfor? 

– Termofysikk er nesten borte i den nye planen, 

og optikk er helt ute. Digital fotografering 

er nå kommet inn i planen, og dette burde ha 

vært sløyfet. Det er en teknisk anvendelse av 

fysikken. Det hører ikke med i skolefysikken. Vi 

Jon kristoffersen (t.h.) og Thomas Chr. Philibert forbereder en fysikkdemonstrasjon med elektronisk 

måling av fart. 

burde ha hatt mer mekanikk i faget, blant annet 

gir temaet rotasjon et godt eksempel på anvendelse 

av matematikk, mener Kristoffersen, som 

har over tretti års undervisningserfaring. 

Etterutdanning og økonomi 

Begge fysikklærerne mener at det i forbindelsen 

med innføring av Kunnskapsløftet har vært gode 

tilbud om etterutdanning både fra Skolelaboratoriet 

på Blindern og fra forlagene i tilknytning 

til nye lærebøker i faget. De har ikke registrert 

at Utdanningsakademiet har vært på banen med 

slike faglige kurs på mange år. 

– Utdanningsakademiet burde samarbeide 

med Skolelaboratoriet og forlagene slik at de 

ulike tilbyderne ikke tråkker i hverandres bed. 

Utdanningsakademiet kunne tilby mer overbyggende 

kurs, sier Kristoffersen. 

– Mange lærere sier de ikke deltar på etterutdanningskurs 

grunnet skolenes dårlige økonomi. Har 

dere opplevd dette? 

– Nei, på vår skole har det ikke vært problem 

med å få reise bort. Verre har det vært å få vikar 

– vi er bare to fysikklærere på skolen vår, sier 

Kristoffersen. 

– Narom – Nasjonalt senter for romrelatert 

undervisning – var medarrangør på kurset vi her 

har snakket om. Akershus fylkeskommune har kjøpt 

to plasser på de årlige lærerkursene som holdes i 

Naroms regi på Andøya rakettskytefelt. Er dette 

kurset kjent ved skolene i fylket? 

– Vi har hørt om kurset, men ikke vært klar 

over at fylket har kjøpt plasser. Imidlertid har vi 

hørt mye positivt om disse kursene, ser Kristoffersen. 

– Hvilke kurs ville dere anbefale at Utdanningsakademiet 

arrangerte for fysikklærere? 

– Kanskje kurs i bølgeteori knyttet opp mot 

Nordsjøens krefter og aktuelle problemstillinger 

for oljeindustrien, og da med forskere fra 

universitetsmiljø og ingeniører fra de store 

oljeselskapene som forelesere, er et ønske fra 

Kristoffersen. 

En utfordring som både Kristoffersen og 

Philibert ser i skolen i dag, er at så få jenter 

velger fysikk. 

– Hva skal til for å få flere av dem til å ta faget? 

– Det er jo mange dyktige kvinnelige ingeniører, 

og kanskje noen av disse kunne brukes i 

en motivasjonskampanje, mener Philibert. 

wg@utdanningsnytt.no 

29

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 INTERVJU. 

TeksT og foTo: Thor-Wiggo Skille 

> – Vi har ingen pedagogikk som passer overens 

med å få teknologien lagt i hendene, slår 

Newth fast. Sjøl om han ønsker mer teknologi 

til skolen, har han gått bort fra forestillingen 

om at en kraftig teknologiinnsprøyting er den 

eneste veien inn i framtidsskolen. 

Uformell kunnskap 

Framtidsforsker Eirik Newth vil heller at den 

uformelle læringen prioriteres i framtidens 

skole. 

– Den uformelle læringen må tas inn i varmen. 

Og vi må få på plass en erfaringspedago- 

30 

Xbox for bedre skole 

Erfaring fra dataspill med Xbox er viktig for de norske styrkene i Afghanistan. Derfor ønsker Eirik 

Newth en skolepedagogikk med blikk for uformell læring. 

gikk som tar opp i seg det som skjer utenfor 

skoleporten, sier han. 

Newth trekker inn robotiseringen i det norske 

forsvaret som eksempel. 

– Den ene robottypen forsvaret tar med seg 

til Afghanistan, styres av en helt ordinær Xboxkontroller. 

Man flyter rett og slett på erfaring 

fra ordinære dataspill, i tjeneste for det norske 

forsvaret. 

Tidtrøytekompetanse 

At «hjernedød kompetanse», opparbeidet gjennom 

tidtrøyte foran TV-skjermen er etterspurt 

av forsvaret, er for Newth bare ett eksempel på 

at man må drive fram et nytt pedagogisk syn 

i den norske skolen. 

– Det slår meg hvor mye besynderlig kunnskap 

elever får gjennom kanaler som Discovery 

Channel og gjennom underholdnings-TV. Det 

ligger eksempelvis stor kunnskapsformidling i 

pedagogikken man bruker i programmet Mythbusters, 

argumenterer Newth og ber de lærerne 

som ikke vet hvem Jamie og Adam i Mythbusters 

er gjøre leksa si. 

– Om man ikke smeller av 300 kilo dynamitt 

i skolegården, så kan man i det minste lage en 

vanlig colabazooka. En mentos i en colaboks. 

Ikke er det farlig heller. Men det bør gjøres utendørs, 

humrer Newth.

framtidsforsker eirik Newth tror det ligger 

kunnskapsinnhenting i det som blir kalt tidtrøyte 

foran tv-skjermen. 

«Det slår meg hvor 

mye besynderlig 

kunnskap elever 

får gjennom kanaler 

som Discovery 

channel og gjennom 

underholdnings-TV.» 

– overdreven tro 

på universiteter 

Erik Newth mener universitetene og høgskolene 

har en overdreven tro på egen betydning 

for framtidig bosetting i Nord-Norge. 

> – For å holde på folk og for å få utflyttere 

tilbake til distrikts-Norge er utdanningsinstitusjonene 

bare en av mange drivkrefter. Det 

holder ikke med en bygningsmasse. Man må 

ha en større gruppe mennesker som deler verdier 

og kunnskap. Globalt sett kommer ni av ti 

patentsøknader fra innovative megaregioner. I 

Norge er østlandsregionen rundt Oslo og beltet 

fra Stavanger til Bergen eksempler på dette. Å 

forandre en høgskole til et universitet er i alle 

fall ikke nok i seg selv, sier Newth. 

Undersøkelser viser at 98 prosent av nordlendinger 

som reiser bort for å ta høyere utdanning, 

aldri flytter hjem igjen til kyststeder der 

fiskeindustrien er hovednæringen. Newth tror 

den videre regionaliseringen bare fortsetter. 

Men støtteindustri til økt skipstrafikk vil likevel 

trekke innvandrere også til distriktene. 

– Innvandrere vil utgjøre en stadig større del 

av befolkningen. I nord vil de komme fra Russland 

og Øst-Europa. 

Regionalpolitikk 

Tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, Tove 

Bull, er imidlertid av en helt annen oppfatning 

av høyere utdannings betydning for Nord-Norges 

framtid. 

– En bosetting i Nord-Norge handler definitivt 

om utdanning og forskning. Mulighet for 

høyere utdanning er selve grunnlaget for å opprettholde 

aktiviteten i vår region. Den erkjennelsen 

har preget norsk politikk fra 1960-tallet, 

og er grunnen til at Universitetet i Tromsø ble 

etablert i 1968 – det viktigste regionalpolitiske 

vedtaket som har vært gjort i etterkrigstiden. 

Hun påpeker at aktivitetene gjennom Universitetet 

i Tromsø genererer like store inntekter 

til regionen som eksportnæringene gjør. 

– Men like viktig er det at når man har en 

høyere utdanningsinstitusjon i geografisk nærhet, 

bidrar dette til at ungdom tar utdanning de 

ellers ikke ville gjort. 

Knoppskyting 

Nær 10.000 studenter ved det nylig fusjonerte 

Universitetet i Tromsø har endret rekrutteringsgrunnlaget 

for næringslivet i Nord-Norge. Og 

fører i følge Bull til knoppskyting i både statlig 

og privat regi. 

– Flyttingen av Polarinstituttet til Tromsø 

ville aldri skjedd uten at universitetet hadde vært 

her, påpeker Bull. 

– Men hva med kritikken om at Tromsø tapper 

bygdene for bosetting, og at universitetet forsterker 

dette? 

– Det er et kjempedilemma at sentraliseringen 

går til Tromsø. Men uten universitetet i 

Tromsø ville den gått til Oslo, Bergen og Trondheim. 

Samisk mottrekk 

Den tidligere rektoren ønsker en enda sterkere 

satsing på utdanning i nord. 

– Jeg ønsker en paraplyorganisasjon som 

heter Universitetet i Nord-Norge og som favner 

om høgskolene i hele regionen. En utfordring 

er at globaliseringen fører til homogenitet innen 

utdanningsinstitusjonene. Men de som har en 

alternativ misjon, og som er klart forankret i 

regionen, unngår at universitetene ender som 

helt like. Samisk høgskole vil for eksempel 

kunne bevare et annet perspektiv enn det som 

fanges inn av de globale utviklingstrekkene, sier 

hun. 

Tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, 

Tove Bull, tror at et Universitet Nord-Norge 

kan være motvekt til et stadig mer ensretta 

universitetssystem. 

31

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 REPORTASJE. 

Bingo 

– snart kan de norsk 

Elevene fra mange forskjellige land venter spent på neste ord 

Annika Halse skal stryke over på tavla. De har ganske nylig kommet 

til Norge og spiller bingo for å lære seg norsk. 

TEKST OG FOTO: Kjersti Mosbakk 

> – Stolen, sier praksisutplasserte Annika Halse 

og setter en strek over ordet på tavla. Elevene 

fi nner igjen ordet på arket sitt og legger en blå 

papirlapp over det. Når de har dekket alle ordene 

i en rekke, har de bingo. De spiller om dagligdagse 

uttrykk som lampa, senga og vasken. Før 

Rektor Kristian Aamodt og undervisningsinspektør 

Hedvig Benneche trives med å jobbe 

på Mottaksskolen. 

32 

de begynte å spille, snakket de om betydningen 

av ordene. Deretter måtte de selv skrive inn 

ordene i bingoskjemaet og håpe på spillehell. 

På Mottaksskolen i Kristiansand i Vest-Agder 

er det bare minoritetsspråklige elever. Dit kommer 

alle nyankomne minoritetsspråklige barn i 

kommunen, enten de er fl yktninger, asylsøkere, 

barn av arbeidsinnvandrere eller har fl yttet til 

Norge av andre grunner. På skolen får de først 

norskopplæring i en mottaksklasse i ti uker før 

de fl yttes over i en ordinær klasse ved skolen. 

Hvor lenge de totalt går på Mottaksskolen før 

de kan begynne på sin egen nærskole, kan variere. 

I utgangspunktet er det mellom seks og tolv 

måneder. Noen elever kan ha behov for lengre 

tid, og da får de det. Uansett er det foreldrene 

selv som bestemmer når de vil at barna deres 

skal begynne på vanlig skole. 

– Alle foreldre blir informert om rettighetene 

sine av undervisningsinspektør. Da er det alltid 

tolk til stede, forteller rektor Kristian Aamodt. 

Sammen med undervisningsinspektør Hedvig 

Benneche tok han imot Utdanning, som besøkte 

skolen i begynnelsen av oktober. 

FAKTA. Mottaksskolen i Kristiansand 

> Mottaksskolen i Kristiansand er en skole for minoritetsspråklige elever mellom 

6 og 16 år. Den skal gi elevene et startgrunnlag før de overføres til sin nærskole. 

I 2002 vedtok Kristiansand kommune å anbefale alle nyankomne minoritetsspråklige 

elever å gå på Mottaksskolen før de begynner på nærskolen sin. 

I høst skal ordningen evalueres. Politikerne skal avgjøre om Mottaksskolen skal fortsette 

driften, eller om den skal legges ned. 

Rezvan fra Tsjetsjenia følger med på arket sitt 

når Annika Halse stryker ord på tavla. 

– Trives godt 

Bahja Hussein (15) har gått på Mottaksskolen 

siden hun kom fra Somalia for tre år siden. Hun 

var analfabet da hun kom til Norge. Nå kan hun 

lese og skrive både norsk og somali. Hun trives 

godt på skolen. 

– Det er hyggelig her. Lærerne er greie, forteller 

Bahja. Hun tror det ville vært mye vanskeligere 

for henne hvis hun måtte begynt rett på 

en vanlig skole. 

– Her får jeg ekstra hjelp. Vi er bare 15 elever 

i klassen, det er bra, sier Bahja, som er godt i 

gang med å lage et faktaark om India. Hun skal 

skrive ti nøkkelsetninger og veksler uten problemer 

mellom tekstbehandlingsprogrammet og 

internett på jakt etter troverdige kilder. 

Mange elever med traumer 

Elevene som kommer til skolen, har ofte ekstra 

utfordringer å slite med utover det faglige. 

– Når de kommer fra land som er herjet 

av krig, kan det være åpenbart at de ofte sliter 

med ulike traumer. Men det er lett å glemme 

andre årsaker. Barn som for eksempel kommer 

fra Polen eller Tyskland, med foreldre som er 

arbeidsinnvandrere, kan ha sorg. De har ikke 

valgt å fl ytte. Her møter de andre i samme situasjon. 

I en vanlig skole ville de hatt det å slite 

med i tillegg til språk og fag, sier Hedvig Benneche. 

– Jeg tror vi har reddet mange fra å gå mentalt 

til grunne. Vi har åpne kanaler inn mot 

hjelpeapparatet, forteller Aamodt, og legger til: 

– Elevene kommer med et smil om munnen og 

går hjem med et smil om munnen. 

km@utdanningsnytt.no

– Hvilket ord kommer nå, tro? Blant spente elever er (1. rad fra venstre) Mahamed fra Somalia og Ansam fra Palestina (2. rad fra venstre), Samina og 

Marina, begge fra Irak. 

Bahja Hussein var analfabet da hun kom til 

Norge fra Somalia for tre år siden. 

Usikker framtid 

Rådgiver Bjørn Kristiansen ved Skoledirektørens 

kontor mener Mottaksskolen må legges 

ned. Utdanningsforbundets Terje Byholt er helt 

uenig. 

> Kristiansen og Byholt sitter begge i arbeidsgruppa 

som har utarbeidet et høringsnotat om 

Mottaksskolens videre eksistens. Bjørn Kristiansen 

mener Mottaksskolen må legges ned. 

– For det første for å oppfylle barnas rettigheter. 

Etter opplæringsloven har de rett til å gå 

på sin nærskole. Et annet poeng er integrering, 

at de treffer norske barn og kommer inn i samfunnet 

med en gang. Spesielt når det gjelder 

minoritetsspråklige ungdomsskolegutter, er det 

viktig at de føler tilhørighet for å unngå å droppe 

ut av skolen, sier Kristiansen, som er rådgiver 

ved skoledirektørens kontor i Kristiansand. 

Terje Byholt, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet 

Kristiansand, mener at Mottaksskolen 

må opprettholdes. 

– Arbeidsgruppa har gått gjennom fagstoff 

om opplæring av minoritetsspråklige. Ingenting 

ga noe optimalt svar på hva som er det beste 

for denne elevgruppa. Vi vet at Mottaksskolen 

fungerer. Hvorfor skulle vi da gjøre en tids- og 

ressurskrevende omstilling, når vi ikke konkret 

vet at det er noe annet som fungerer bedre? 

– Hva med elevenes rett til å gå på nærskolen, 

som Kristiansen legger vekt på? 

– Den retten har de jo. De kan gå på nærskolen 

sin hvis de vil, svarer Byholt. 

Opprinnelig skulle saken behandles i oppvekststyret 

nå i november, men den er foreløpig 

utsatt. Kristiansen vet ikke når den settes opp. 

Utdanningsforbundet Kristiansand har mottatt 

brev fra verneombud og tillitsvalgt ved Mottaksskolen, 

hvor de henstiller om at saken behandles 

i november slik den opprinnelig skulle. 

– Det sliter på de ansatte å være usikre på 

framtiden, forteller Byholt. 

33

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 fotoreportasje. 

> Under krigen rekvirerte tyskerne mange skoler. Mottrekket fra lærere 

og foreldre var å arrangere hjemmeundervisning for at elevene ikke skulle 

gå glipp av for mye skolegang. Sverre Sandvik, lektor på Stabekk høiere 

almenskole i Akershus, har fortalt at han drev hjemmeundervisning på 

forværelset til et legekontor, i spisesalen til en bedrift og i private hjem. 

Han husker han fikk fem kroner timen. 

FoTo: NTBs Krigsarkiv/Riksarkivet 

34 

TeksT: William Gunnesdal 

skoleundervisning under krigen 

Alle bildene i denne reportasjen er trykket i boka «Norge i krig i bilder» 

(Aschehoug), tekst av Berit Nøkleby og med Ane Langballe Ellingsen som 

bilderedaktør.

Uteskole 

> – Wehrmacht brukte en rekke skoler til kaserner for soldatene. Det førte 

til mangelfull skolegang over hele landet i alle okkupasjonsårene. Her har 

en skoleklasse i Oslo gymnastikk på gaten, forteller Berit Nøkleby i boka 

«Norge i krig i bilder». 

Skolestatistikk fra krigens dager viser at over hele landet hadde elevene 

mange fraværstimer, og årsaken var i de aller fleste tilfellene nettopp det 

at skolene var tatt i bruk av tyskerne. 

Det fortelles om en elev som skulle besvare stiloppgaven «Katten». 

Barnet skrev: «Da kong Haakon styrte landet, da var det godt å være katt 

i Norge!» 


35

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 fotoreportasje. 

Lærernes fangenskap i kirkenes 

> Reichskommissar Josef Terboven bestemte i mars 1942 å sende nærmere 

500 lærere til Kirkenes på tvangsarbeid. 

– Ferden nordover med den overfylte kystbåten «Skjerstad» var nervepirrende 

på grunn av faren for torpedering, men også her merket lærerne 

sympatien fra befolkningen. I Kirkenes begynte et hardt og uvant arbeid, 

som å stable høyballer eller bygge vei, skriver Berit Nøkleby. 

En av dem som ble sendt til Kirkenes, var den seinere språkforskeren 

Einar Lundeby. Han har fortalt i et intervju at før avreise fra Grini til 

36 

Jørstadmoen ble fangene nok en gang spurt om de ville bli medlem i 

nazistenes organisasjon, Lærersambandet, noe de fleste nektet. I Kirkenes 

sjauet han blant annet med å losse forsyninger til tyskernes krigføring 

på Kola. 

FoTo: Hjemmefrontmuseet

Folk møtte opp der lærerne var arrestert 

> «Lærer Rasmus Svihus står utenfor huset sitt i Ganddal sør for Sandnes 

med sovepose under armen, klar til å sendes bort. Hele bygda er møtt fram 

for å vise sympati», skriver Berit Nøkleby i boka «Norge i krig i bilder» 

til dette bildet. 

Arrestasjonen av Svihus var etter ordre fra statspolitiet i Stavanger. Motstridige 

lærere ble betraktet som en fare for den offentlige ro og orden – i 

et fylke der det var størst fare for en invasjon fra vest. Vi finner imidlertid 

ikke hans navn i noen lister over arresterte fanger i Norge. I «Norske 

skolefolk» fra 1966 leser vi at Svihus var kontaktperson for lærerne under 

okkupasjonen. Han deltok også i Milorg. 


37

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 «langskudd» 

Hva skal anmeldes til politiet? 

> Når vi har holdt foredrag på skoler, har vi ofte 

stilt et samlet lærerkollegium spørsmål om hva 

som har vært de mest krisepregede hendelsene 

skolen har opplevd de siste fem årene. Når den 

ene historien etter den andre fortelles, er det 

tydelig at mange av lærerne ikke kjenner til de 

alvorlige hendelsene. Enkelte detaljer bør jo 

være taushetsbelagt, men likevel fornemmer vi 

en taushetskultur som sier at kritiske hendelser 

snakker vi minst mulig om. Dermed individualiseres 

problemet, og hendelsen reduseres fra 

å være skolens problem til å være den enkelte 

lærers problem. Hendelsen isoleres og blir forsøkt 

løst av enkeltlærere. Problemløsningen ser 

ut til å preges lite av teamarbeid med støtte fra 

kollegaer og skolens ledelse. 

Flere ganger har vi blitt rystet over at åpenbare 

kriminelle handlinger ikke meldes til politiet. En 

forklaring på dette er nok at den som blir utsatt 

for trusler, er i «sjokk» og blir handlingslammet, 

noe som er en vanlig reaksjon. En annen mulig 

årsak kan være at en føler seg så sterkt truet at 

en rett og slett ikke tør å gjøre noe som helst. 

Andre ganger tuller en seg inn i misforståelser 

om at en ønsker å beskytte seg selv og andre ved 

å avdramatisere hendelsen: «vi vet jo ikke hvem 

som står bak», «det er sikkert bare en tom trussel» 

og «dersom jeg melder til politiet, blir det 

umulig å samarbeide med foreldrene». Nedenfor 

beskriver vi noen av de straffbare forholdene vi 

selv har kommet over og som ikke ble anmeldt 

til politiet før vi innstendig oppfordret rektor til 

å anmelde: 

– En elev i 9 klasse kommer til sosiallærer og 

forteller at hun har blitt truet til å ha sex med 

en av guttene i klassen. Eleven betrodde seg til 

sosiallærer under forutsetning om at dette forblir 

en hemmelighet. 

– En far kommer med verbale trusler mot 

kontaktlæreren og fremfører de samme truslene 

overfor rektor når hun ringer for å innkalle far 

til et møte. Far er misfornøyd med karakterene 

skolen har gitt sønnen og truer med å gi dem 

juling. 

– To gutter har slåss i skolegården. En eldre 

bror møter opp i storefri neste dag og skal banke 

38 

«langskudd» 

Foto: Heiko Junge, Scanpix 

opp elever han mener startet det hele. 

– En elev på ungdomsskolen truer lærer med 

torpedo som skal «knuse» læreren. 

– En far følger etter lærer hjem fra skolen og 

sitter utenfor leiligheten hennes i bil. 

Politiet oppfordrer til anmeldelse av straffbare 

handlinger også i tilfeller der både offer og gjerningsmann 

er under den kriminelle lavalder. 

Politiet vil i slike saker vurdere omfanget av 

etterforskningen, og det er ikke snakk om straffeforfølging. 

Politiet vil automatisk kontakte 

barnevernstjenesten, og de vurderer oppfølging 

av politiets forebyggende tjeneste. Dersom skoleledelsen 

velger ikke å anmelde forholdet, har 

pedagogen likevel en selvstendig rett til selv å 

levere politiet en anmeldelse dersom en mener 

det er nødvendig. Hvis elever utsettes for trusler 

eller overgrep skal dette meldes til foresatte med 

mindre foresatte står for overgrepet, da går meldingen 

direkte til politi eller barnevernstjenes- 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

> Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

> Jon-Håkon Schultz er forsker ved 

Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi i 

forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

«Kommunen og skolen skal ha klare rutiner 

for politianmeldelse, hva som anmeldes 

og hvem som gjør det.» 

ten. Dersom det er pedagogen som er utsatt for 

trusler eller overgrep, må dette registreres hos 

arbeidsgiver i henhold til helse, miljø- og sikkerhetsrutiner 

for eventuell vurdering av yrkesskade 

nå eller ved et senere tidspunkt. 

Kommunen og skolen skal ha klare rutiner for 

politianmeldelse, hva som anmeldes og hvem 

som gjør det. Vi anbefaler at skolen samler på 

anonymiserte eksempler på saker som er politianmeldt 

og regelmessig tar temaet opp i personalet 

og diskuterer eksempler og prosedyrer. Det 

er rektor som på vegne av skolen bør anmelde, 

men i noen tilfeller kan skoleetatens leder signere 

anmeldelsen. Det er faktisk ikke du som 

skal avgjøre graden av alvorlighet, straffens størrelse 

eller bevisets stilling. Det er heller ikke du 

som skal vurdere hvorvidt forholdet bør henlegges 

eller ikke. Det er politiets jobb. Det er sjelden 

vi har for vane å tenke svart-hvitt, men når det 

gjelder straffbare forhold, gjør vi faktisk det. Det 

er vårt privilegium å kunne gjøre nettopp det 

fordi vi ikke er tildelt rollen som påtalemyndighet. 

Straffbare forhold skal anmeldes til politiet. 

Dermed basta.

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009 kort om bøker. 

Nynorsk songskatt 

> Nynorske songar og salmar 

er blant våre mest sungne. Terje 

Aarset er førsteamanuensis i norsk 

språk ved Høgskulen i Volda, og 

han har no skrive ei praktbok om 

15 av desse songane – med notar. 

Songane er skrivne mellom 1860 

0g 1931. Nokre av dei mange 

artiklane han tidlegare har skrive 

om gamle nynorske songar, er 

omarbeidde før dei no har fått 

plass i boka. For Aarset har det 

vore eit spanande detektivarbeid å 

finne fram til opplysningane om 

desse songane, både omstenda 

dei blei skrivne i, om forfattaren 

og om korleis dei fann vegen ut 

til eit større publikum. Mykje 

gammalt biletmateriale har han 

også grave fram. Her er berre plass 

til å nemne songane: Blåmann, 

Mellom bakkar og berg, Dei gamle 

fjelli, Ung Åslaug, Den fyrste song, 

Gud signe Noregs land, Gud signe 

Oppdatert om USA 

> Ole O. Moen er professor i 

Nord-Amerikastudier ved Universitetet 

i Oslo. Han er en stor 

kjenner av USA. I 2005 skrev 

han «USA – Annerledeslandet 

i vest». Det er skjedd mye siden 

den tid. Derfor har han nå skrevet 

boka «USA – Annerledeslandet 

i en ny tid». Han hevder 

at til tross for de gode relasjoner 

mellom USA og Norge, kjenner 

vi landet dårlig. I den nye boka 

ser han blant annet på hva som 

har skjedd i USA etter det siste 

presidentvalget. Ved valget i 

2000 kom George W. Bush inn 

som president, og Moen forteller 

om en storstilt utskiftning 

i den sentrale administrasjonen, 

inn kom neokonservative 

ideologer. Obama valgte sin 

stab mer ut fra dyktighet. Hans 

store oppgave er ifølge forfatteren 

å gjenopprette USA som 

en human, tolerant, lovlydig og 

samarbeidsvillig nasjon. Den 

> aKtuell boK 

den 

nynorsKesonGsKatten 

Av: Terje 

Aarset 

206 sider 

Fagbokforlaget 

vårt dyre fedreland, Å leva, det er 

å elska, Å, eg veit meg eit land, 

Fager kveldsol smiler, Å, Vestland, 

Vestland, Kaldt og mørkt og lite 

sol, Joleklokkor over jordi og Det 

lyser i stille grender. 

Av William Gunnesdal 

> aKtuell boK 

usa. 

annerledeslandet 

i en ny tid 

Av: Ole O. 

Moen 

416 sider 

nye presidenten har gått sterkt 

ut internasjonalt ved å bruke 

dialog som arbeidsform for 

å bedre USAs internasjonale 

image. Og ifølge Moen har han 

langt på vei greid det. 

Av William Gunnesdal 

Kolahalvøya i nærlys 

> Forfatteren Steinar Wikan 

(f. 1942) har arbeidet i skolen, 

på museum og i miljøvernet i 

Sør-Varanger. Med over hundre 

reiser i vårt naboland i øst er 

han en førsteklasses guide i sin 

siste bok. Den handler om Kola, 

med et dobbelt så stort areal og 

ti ganger så mange innbyggere 

som Finnmark. Wikan går først 

opp de historiske sporene med 

bosetning og krig på Kola. Så tar 

han for seg hendelsene de siste 

20 årene med åpnere grenser 

som har gitt større kontakt mellom 

naboene i nord. 

Denne gangen er Wikan 

forteller og kåsør. De mange 

fotoene viser detaljer og pussige 

situasjoner, personlig opplevd og 

levende fortalt. Wikans bok er et 

positivt bidrag til samarbeidet i 

Barentsregionen. For enhver som 

vil vite mer om landet og forstå 

> aKtuell boK 

Kola. 

Grenseland 

i øst 

Av: Steinar 

Wikan 

304 sider 

Pax forlag 

bedre hvordan russerne tenker, 

er boken viktig. Wikan gir også 

spennende gløtt av samenes historie 

i Russland. Men kildehenvisninger 

savnes. 

Av John Gustavsen 

Klassen din gir, 

i stedet for å få 

Bruk adventstiden til å samle sammen en gave 

til skolebarn som mangler det meste. 

Pengene går til å utstyre landsbyskoler i Laos. 

Slik gjør du: 

* Bestill klistremerke og aktivitetshefte (gratis) 

* Åpne lukene på heiverden.no 

* Pusle bildet sammen i klassen 

post@heiverden.no 

Tlf 51 88 55 00 

www.heiverden.no 

39

Foto: Privat 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 lett-side. 

Hva gjør jeg med 

Bjarne Håkon og Gerd-Liv? 

40 

Petit: 

Av: Morten Kolobekken 

> lærer og skribent 

«En dag hadde 

Bjarne Håkon stått ute 

i skolegården og sagt at 

han ikke liker 

Gerd-Liv» 

> I klassen der jeg er kontaktlærer, 

er det to elever, la oss kalle dem 

Bjarne Håkon og Gerd-Liv, som 

noen ganger oppfører seg på en 

måte som jeg har litt problemer 

med å akseptere. De er åpenlyst 

uenige om mye, men etter hvert 

har diskusjonene og uenighetene i 

større og større grad dreid over til å 

bli negative personkarakterstikker, 

ofte uten at den andre er til stede. 

Baksnakking, som det kalles. 

En dag hadde Bjarne Håkon 

stått ute i skolegården og sagt at 

han ikke liker Gerd-Liv, og at hun 

oppfører seg på en måte han ikke 

setter pris på og dessuten har feil 

vurderinger på ting. Gerd-Liv var 

ikke til stede da dette skjedde. 

Jeg tok en samtale med Bjarne 

Håkon, og han bekreftet at det jeg 

hadde hørt, var riktig. 

Hva tror du Gerd-Liv sier til det 

da? spurte jeg. 

Det interesserer meg ikke å si til 

deg, sa han, og dessuten kalte hun 

meg en løgner for tre år siden fordi 

vi var uenige i en diskusjon om 

noen sykdomsgreier. Uansett skal 

vi snart flytte og jeg slutte på skolen 

her, så da kan jeg si det jeg vil. 

Jeg kan ikke tvinge deg til å være 

venn med Gerd-Liv, sa jeg, men 

dere må respektere og akseptere 

hverandre som elever i samme 

klasse. Når du blir voksen og skal 

ut i arbeidslivet, kan du ikke velge 

å bare jobbe sammen med dem du 

liker aller best. Hva skal det tjene til 

om vi til stadighet skal gå rundt og 

omtale andre mennesker negativt? 

Og hva slags forbilder vil slike 

mennesker bli? 

Jeg fortalte teamet mitt om disse 

hendelsene, og kontaktlæreren i 

parallellklassen nikket gjenkjennende. 

Jeg skjønner ikke hvor elevene 

lærer å snakke slik til hverandre, sa 

hun. I min klasse har jeg to elever 

som alltid skal kommentere andre 

elevers prestasjoner. I utgangspunktet 

greit i disse vurderingsfokuserte 

tider, men poenget er at 

de i hovedsak omtaler de andre i 

svært negative vendinger. Jan Fredrik, 

for eksempel, omtalte en gutts 

framføring av et samfunnsfagsopplegg 

som «krise», «dårlig», «tull», 

«tøys» og «vås». Han sa videre at 

han «formidlet absolutt ingenting» 

og «var helt ute». Og Mira bare 

rister arrogant på hodet og sier ting 

som «dette holder ikke» og «dette 

har jeg hørt bedre før». Jeg må titt 

og ofte ta en prat med disse to og 

fortelle dem at slik snakker man 

ikke til andre mennesker, uansett 

om man liker det de har framført 

eller ikke, fortalte min kollega. Tenk 

om vi voksne skulle gjort sånn? 

Det er liten tvil om at vi har en 

jobb å gjøre i tiden framover, for 

dette som mye annet må skolen ta 

tak i. Vi må hjelpe disse elevene så 

godt vi kan, selv om det heldigvis er 

sånn at slike elever aldri noen gang 

vil få reell innflytelse i samfunnet. 

Eller? 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Kontortid 

Det er kanskje unødvendig, 

men for sikkerhets skyld vil 

jeg understreke at når jeg og 

Arbeiderpartiet går inn for en 

bred utprøving av ulike typer 

kontortid for lærere, så er ikke 

det ut fra et syn om at vi synes 

at lærere har for lite å gjøre. 

Vi gjør det fordi vi for tiden ikke 

kan se noen annen og bedre 

måte å innfri behovet om mer 

tid på. 

Innlegg av Kirsti Kolle Grøndahl 

Skoleforum nr 20/1985 

For 50 år siden: 

Niårig einskapskule 

Furnes kom så inn på dei 

vanskane vi har å stri med for 

å få gjennomført den niårige 

einskapskulen, som set store krav 

til lærarane og skulebygg. Det vil 

nok verta eit økonomisk spørsmål, 

og på mange stader vil geografiske 

tilhøve skapa store vanskar. 

Den nye skulelova er meir elastisk 

når det gjeld sentralisering og 

utbygging av skuleverket i ein 

kommune. 

Norsk Skuleblad nr. 46/1959

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 

Augneblink 

med tonefølgje 

Då ein språklaus elev tok fram blokkfl øyta og med tonar gav 

svar på eit av nøkkelspørsmåla i i livet, livet, opplevde 

Cecilie Dahle Torbjørnson sin mest gylne 

augneblink. 

TEKST OG FOTO: John Roald Pettersen 

> Cecilie Dahle Torbjørnson har arbeidd som lærar i Ørsta kommune 

i 50 år, og er framleis på jobb kvar dag. Ho kom tidleg 

til Hovden skole, ein forsøksskule når det galdt integrering 

av psykisk utviklingshemma elevar. På midten av 1970-talet 

vidareutdanna Cecilie Dahle Torbjørnson seg i spesialpedagogikk 

og fekk etter kvart psykisk utviklingshemma som ei 

hovudgruppe elevar å arbeide med. Og det er denne elevgruppa 

som har gitt ho dei sterkaste opplevingane. Om det 

som står fram som det sterkaste, fortel ho: 

– Eg hadde ein elev som skulle konfi rmerast. Jenta var 

ustabil, ho hadde ikkje språk, og familien var svært usikre 

på korleis gjennomføringa av konfi rmasjonen skulle gå. 

Eg hadde ansvaret for det meste av konfi rmasjonsundervis- 

ninga og var minst like spent som dei då sjølve dagen kom. 

På konfi rmasjonsdagen var Cecilie Dahle Torbjørnson på 

plass i kyrkja. Då konfi rmantane stod oppstilte i koret, og presten 

var i gang med spørsmåla til kvar einskild, var spaninga stor. 

Turen kom til eleven som Cecilie hadde ansvar for, og då skjedde 

noko som overraska alle: 

– Denne jenta kunne éin ting, og det var å spele blokkfl øyte. Ho hadde 

tatt med seg fl øyta utan at nokon visste om det, tok ho fram frå konfi rmantkappa 

og spelte «Kom til den hvitmalte kirke». Feilfritt! Det var knyststille 

i kyrkja, og tårene rann både på meg og mange andre. Sjølv presten fekk 

vanskar då han skulle halde fram. Det var det beste svaret nokon konfi rmant 

gav den dagen, og det kom frå ho som dei fl este tvilte på kunne gjennomføre 

konfi rmasjonen, seier Cecilie Dahle Torbjørnsen. 

I 1994 begynte ho i vaksenopplæringa og arbeider i dag ved Ørsta opplæringssenter. 

– Eg har opplevd arbeidet med denne gruppa elevar som svært gjevande 

og meiningsfullt, og det har også gitt meg dei sterkaste gylne augneblinkane, 

slår ho fast. 

Kven: Cecilie Dahle Torbjørnson (71) 

> Lærar ved Ørsta opplæringssenter. 

GYLNE ØYEBLIKK. 

Godt å tenkje på: 

Barn og vaksne som kjem smilande mot deg når du kjem på 

arbeid. 

> I denne spalta fortel lærarar og førskolelærarar om noko dei har lykkast 

særleg godt med. 

– Du har runda 71 år og kunne hatt gode dagar heime på garden din. Kvifor 

er du framleis i arbeid? 

– Fordi eg berre kjenner meg som 50! Eller sei 65 då…, ler Cecilie Dahle 

Torbjørnson. 

– Men først og fremst handlar det vel om at eg får gjere det eg har mest 

lyst til. Eg synest det er ei glede å vere saman med desse fl otte elevane og 

mange fi ne kollegaer, og Ørsta kommune har ein god seniorpolitikk. Eg 

har fått lagt til rette arbeidet slik at det passer min situasjon og alder, og 

det set eg stor pris på. 

Cecilie Dahle Torbjørnson understrekar at det er ein spesiell lærarjobb 

ho har. Ein jobb som er svært variert, som utfordrar ho på kreativitet, og 

som krev at ho er open for elevane sine interesser. 

– Eg har mellom anna drive med slektsgransking saman med nokre av 

dei, og har funne fram til slektningar dei ikkje har hatt kontakt med. Det har 

også gitt mange gylne augneblinkar, seier Cecilie Dahle Torbjørnson. 

41

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009 innspill. 

Gjeld hindrer utdanning 

> Det er bred enighet om, og nedfelt i FNs barnekonvensjon, at alle barn 

har rett til skolegang 1 . I tillegg presiseres det i Barnekonvensjonen at 

grunnutdanning skal være gratis. Til tross for noe fremgang i utdanningssektoren 

i noen utviklingsland som følge av arbeid for å nå tusenårsmålene, 

går 80 millioner barn i utviklingsland fortsatt ikke på skole. 2 Samtidig 

opplever mange av dem som har fått skoleplass en alvorlig mangel på 

lærere og fasiliteter. 

FN har anslått at 58 av de 86 landene som ikke kan tilby universell 

skolegang i dag, heller ikke vil kunne det i 2015. 3 

En av de mest grunnleggende årsakene er u-landsgjeld. Mens utviklingsland 

til sammen betalte 513,8 milliarder dollar i gjeld i 2005, mottok 

de bare 106,8 milliarder dollar i offentlig bistand. 4 Disse lånene betales 

ned samtidig som utviklingslandene sliter med å møte befolkningenes 

grunnleggende behov. Et eksempel på dette er at Burundi i 2004 brukte 

mer penger på å betjene gjeld enn på utdanning og helse til sammen, 

ifølge UNDP. 5 

Gjeldskrisa og betingelser 

For å forstå hvordan disse enorme gjeldsbyrdene har oppstått, må vi vende 

blikket tilbake til 1970-tallet. Da Organisasjonen av oljeeksporterende land 

(OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973, skapte det sjokk i verdensøkonomien. 

Mens mange ble hardt rammet, tjente bankene på krisen, ettersom de høye 

oljeprisene førte til et overskudd av kapital. Bankene gikk da aggressivt ut 

og tilbød lån med svært lave renter. Utviklingsland, som ble rammet av de 

høye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spilte 

det liten rolle hva pengene ble brukt til, og ettersom de mente at land ikke 

kunne gå konkurs, trodde de at de uansett ville få pengene tilbake. 

Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeld fra 90 til 

750 milliarder dollar. Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale 

tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene vokste hurtig. I 1982 annonserte 

Mexico at landet ikke var i stand til å betjene lånene sine. Et viktig aspekt 

ved gjeldskrisen er at den ble en ond sirkel. Mexicos gjeld økte for eksempel 

fra 80 milliarder dollar tidlig på 1980-tallet til 112 milliarder dollar i 

1988, selv om landet hadde betalt tilbake 100 milliarder dollar i samme 

periode. 

Gjeldskrisa gjorde Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken 

oppmerksomme på at de enorme gjeldsbyrdene var uhåndterlige. 

Derfor innførte de betingelser for å motta lån gjennom strukturtilpasningsprogram. 

Betingelsene gjaldt makroøkonomisk politikk og førte som regel 

til privatisering, deregulering, og generelt krymping av staten. Konsekvensene 

var ofte en svekking av blant annet helse- og utdanningssystemene. 

Kampen mot gjelda 

Kritikk av og demonstrasjoner mot slike betingelser, blant annet fra 

sivilsamfunn både i sør og i nord, har ført til løfter fra IMF og Verdensbanken 

om at det nå skal være slutt på påtvungen liberalisering. Likevel viser 

forskningsrapporter at privatiserings- og liberaliseringsbetingelser fortsatt 

er innlemmet i lån fra disse institusjonene, bare på en mer skjult måte enn 

før. 

At IMF i 2004 bestemte seg for å fryse lån til Zambia fordi landet brukte 

for mye penger på offentlig sektor, er et tydelig eksempel på at nyliberalistiske 

betingelser fortsatt knyttes til lån. 6 IMF stilte krav til kutt i offentlig 

sektor til tross for at Zambia allerede brukte en større andel av statskassa 

på å nedbetale lån til IMF enn på utdanningsbudsjettet, og at 40 prosent 

42 

Av: Ingrid Harvold Kvangraven 

> Styremedlem i Slett u-landsgjelda, en 

nettverksorganisasjon med over 50 tilsluttede 

organisasjoner og ungdomspartier, 

blant annet Utdanningsforbundet 

av kvinner i Zambia er analfabeter. Da Zambia ble nektet ytterligere lån av 

IMF, hadde de ikke lenger mulighet til å ansette 9000 nyutdannete lærere. 

Som følge av IMFs frysing av lån til Zambia i 2004 tok mange demonstranter 

til gatene, og IMF måtte til slutt slakke på betingelsene knyttet til 

lån til landet. Zambias historie er kun én av mange. Lån gitt på uakseptable 

premisser, til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, eller 

for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, kalles uansvarlig 

finansiering. 

Ansvarlig finansiering 

Ansvarlig finansiering skal sikre at både låntakere og långivere opptrer 

ansvarlig for å forhindre at det oppstår gjeldsbyrder som hindrer økonomisk 

og sosial utvikling i fattige land. Selv om det er viktig å unngå at det 

bygger seg opp ny uhåndterbar gjeld, må man også vurdere långiveres og 

låntakeres ansvar når det gjelder hvorvidt et lån støtter nasjonale utviklingsplaner, 

demokratisering, menneskerettigheter, miljøhensyn og åpenhet. 

Noen av de mange og sjokkerende eksemplene på uansvarlig utlån er lån 

til støtte og bevæpning av apartheidregimet i Sør-Afrika. Et annet eksempel 

er lånet til Yacreta-dammen i Argentina, som bidro til korrupsjon og sosiale 

og miljømessige problemer. 

Nok et eksempel er den norske stats utlån i forbindelse med skipseksportkampanjen 

på 1970-tallet for å redde norske skipsverft. Etter mye press 

fra den norske gjeldsbevegelsen, ble 520 millioner kroner i statsgjeld fra 

en rekke utviklingsland slettet i 2006. Regjeringen innrømmet at skipseksportkampanjen 

var en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde en 

mangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheten 

i prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Videre uttalte 

regjeringen at Norge som kreditor hadde medansvar for denne gjelden. 

Dette var første gang et kreditorland påtok seg ansvar for en uansvarlig 

utlånspolitikk. 

Mer og bedre utdanning 

Historien viser at gjeldsslette har en enorm innvirkning på offentlig forbruk. 

7 Etter at Malawi, Tanzania og Uganda fikk gjeldsslette, ble skolepenger 

i grunnskolen avskaffet i alle disse landene. Dette bidro til at over en 

million flere barn fikk gå på skole og til en drastisk utjevning av forskjeller i 

utdanningsnivå mellom jenter og gutter. Før gjeldssletten i Uganda var det 

20 prosent færre jenter enn gutter som gikk på skolen, mens det i dag er 

nesten like mange av hvert kjønn. 

Videre førte gjeldsslette i Tanzania til en fordobling av antallet lærere på 

tre år og avskaffing av skolepenger, noe som igjen førte til at 7,5 millioner 

barn gikk på barneskolen i 2005 mot 4,4 millioner i 2000. Malawi har 

brukt midler fra gjeldsslette til å utdanne nesten 4000 nye lærere hvert år. 

«Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeld 

fra 90 til 750 milliarder dollar.»

Benin har brukt pengene på å rekruttere lærere til ledige stillinger i rurale 

områder, mens Mali har brukt dem på å lønne 5000 lærere. Faktisk viser 

en studie av ti afrikanske land at tilskudd til utdanningssektoren gikk opp 

med 40 prosent bare i løpet av de fire første årene etter gjeldsslette for disse 

landene. 

Kampen fortsetter 

Men det er fortsatt mye igjen å slette. De fattigste 53 landene har i dag en 

gjeldsbyrde på mellom 290 og 380 milliarder, mens for de fattigste 149 

landene er byrden på over 2.6 billioner dollar. 8 Jubilee Debt Campaign UK 

har regnet ut at rundt 100 land trenger til sammen ca. 400 milliarder dollar 

i gjeldsslette for å kunne dekke befolkningens grunnleggende behov. 

I tillegg til å slette gjeld, er det imidlertid viktig å fremme ansvarlig 

finansiering. Dette for å forhindre oppbyggingen av nye enorme gjeldsbyrder 

og at for eksempel diktatorer kan ta opp lån for å kjøpe våpen. Om 

utviklingsland også får reelt økonomisk og politisk handlingsrom, vil de 

kunne styrke offentlig sektor og oppfylle barns krav på skolegang. Om vi 

skal ha en sjanse til å møte FNs tusenårsmål om grunnskoleutdanning for 

alle, må midler gjøres tilgjengelig for utviklingsland ved å slette en betydelig 

del av deres utenlandsgjeld. 

Fotnoter 

1. http://www.unicef.no/Barnekonvensjonen 

2. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/ 

Debt%20and%20Education+3198.twl 

3. Potter, R. B. et al. 2004. Geographies of development (second edition). 

Pearson Education Limited, Harlow. 

4. http://www.un.org/millenniumgoals/2008highlevel/pdf/newsroom/ 

Goal%202%20FINAL.pdf 

5. Slett Ikke Ferdig – Ti år med gjeld på dagsorden, SLUG/Jubilee Debt 

Campaign 2008 





8. Slett Ikke Ferdig – Ti år med gjeld på dagsorden, SLUG/Jubilee Debt 

Campaign 2008 

Nødrop fra en kontaktlærer 

> Gjennom en tillitsvalgt har jeg fått tilgang til et brev fra en lærer til 

rektor. Jeg tror mange kontaktlærere kunne ha skrevet tilsvarende. I tillegg 

vet jeg at mange faglærere nå kunne ha skrevet tilsvarende, men det får 

bli en annen sak nå. Dette brevet fortjener et større publikum. Nå som vår 

arbeidstidsavtale er under forhandling, kan det være nyttig å få inn slike 

signaler fra dem som «har skoene på». Navn på personer og skoler er 

fjernet. 

Hjelp 

Jeg trenger hjelp dersom jeg skal kunne fortsette som kontaktlærer. Ellers 

må jeg gå over i en mindre belastende stilling. 1 undervisningstime nedsatt 

per uke pluss noe plantid er langt unna det jeg må bruke for å utføre kontaktlærerfunsjonen 

noenlunde tilfredsstillende! Her er noen av årsakene: 

1. Elev med ADHD/tourette. Mange situasjoner med slåssing, biting, 

sparking, eleven stikker av osv. Mange møter – også ansvarsgruppemøter. 

2. Tre elever med store lærevansker er meldt til PPT. Mange møter, 

ingen handling. Elevene sitter der i time etter time – skjønner ingenting, 

skårer meget lavt på alle tester og kartleggingsprøver. Jeg rekker ikke så 

mye, og er heller ikke spesialpedagog. De trenger fast, strukturert hjelp av 

en med god spesialpedagogisk kompetanse. 

3. De fire nevnt over får hver sin tilpassede ukeplan. Dette er svært 

tidkrevende. Det krever tid å lage ukeplaner med normal tilpasning, men 

disse planene må lages helt spesielt. 

4. En elev har talevansker. Dette har jeg meldt fra om i 2 år. Ingenting 

har skjedd. 

5. En elev har diabetes som må følges nøye opp. En sak er den konkrete 

tiden det tar å følge opp, en annen sak er at ansvaret hele tiden ligger der. 

6. En elev sliter sosialt og mistrives på skolen. Her har det også vært 

mange møter. 

7. I tillegg til de elevene som hittil er nevnt, er det også flere som sliter 

Formidlet av: Karin Johnsen 

> Hovedtillitsvalgt i Rygge i Østfold 

og trenger ekstra hjelp. Dette må selvsagt også inn i min planlegging. 

8. Elevgruppekonflikten på trinnet er ikke over. Den har hittil krevd 

mange timer! 

9. Kontaktlærerfunksjonen tar mye av såkalt ikke planfestet tid. I tillegg 

skal undervisningen planlegges og jeg skal prøve å holde meg faglig 

oppdatert. 

10. Rektor har pålagt oss et stort, skriftlig arbeid med underveis-vurdering. 

Dette arbeidet avsettes det langt fra nok tid til i planfestet tid. Jeg må 

ta helgene til hjelp. Dette kan ikke være riktig! 

11. På toppen av dette skal jeg ha vanlige utviklingssamtaler med elever 

og foresatte. De skal også forberedes. Når? 

12. Ofte mister jeg både teammøter og trinnsamarbeid på grunn av 

ekstra møter. Da forutsettes det at jeg setter meg inn i det som har foregått: 

Hvilken tid skal jeg bruke til dette? 

Jeg trives svært godt med klassen, men dette blir altfor mye for meg. Jeg 

har ikke noe fritid lenger! 

Enten må jeg få hjelp til å se hvilke av ovennevnte oppgaver jeg ikke skal 

utføre, eller så må jeg i det minste be meg fritatt for kontaktlærerfunksjonen. 

Jeg trodde jeg skulle klare det, men det gjør jeg ikke. Jeg makter ikke å 

gjennomføre alle arbeidsoppgavene mine forsvarlig lenger. 

43


La oss lese frem lærerne! 

> Forestill deg et land fullt av overvektige ungdommer som avslutter skolegangen 

med fire ukers fyll. Forestill deg videre at samme land lar barna 

tilbringe arbeidsdagen bøyd over bøker som bare halvparten av dem skjønner 

noe av. Så går de ut på gaten i stedet, til snus, røyk, dop, juks, mobbing, 

SMS, vold og skuddvekslinger. 

For den som bare leser tabloidoppslag, kunne dette landet gjerne 

være Norge. Mange tar til seg dosene av feilgrep og ulykker i stedet for 

å bemerke den kampen for bedring som utkjempes av gode krefter. 

Hvis det nedslående mediebildet fester seg, skyldes det imidlertid mer 

enn bare overflatiskhet. Det skyldes også at de gode kreftene har valgt 

galt fundament. De er slaver av den moderne overtroen som går ut på 

at man kan utrede, organisere og kontrollere seg til fremgang. Denne 

vrangforestillingen, som har religiøs kraft i vårt samfunn, har ikke 

minst rammet skolen. 

Et symptom på fenomenet er at ikke bare redegjørelser, men også 

kronikker og debatter påfallende ofte kretser om virksomhet utenfor 

klasseværelset; om administrasjon, strukturering og internasjonale 

styringsmodeller. Riktignok finnes det også rapporter fra klasserommet. 

Men det viktigste unndrar seg de aller fleste målinger og lar seg ikke 

uttrykke i sentralt kontrollerte tabeller. Det viktigste i skolen heter dannelse 

og vokser ut av et spill mellom ung og voksen. Det spillet lar seg 

ikke nedfelle verken i «logger» eller i «elevens bok». Og det unndrar seg 

enhver misforstått form for premiering. 

Forbudet som tiltak 

De siste tiårene har enkelte kunnskapsstatsråder vært så aktive at ingen 

av dem riktig visste hvilket ben de skulle stå på. I stedet for to føtter 

plantet fast i bakken ble det flere og flere tær – minst ti pr. år. Disse 

tærne heter «tiltak» og består av forbud og påbud. 

Det store skrekkeksemplet stammer fra Kjell Magne Bondevik. Han 

erklærte det som sitt mål å utrydde skolemobbingen i løpet av to år. 

Tiltak ble igangsatt. Verken fornuftige eller troende mennesker ble overrasket 

da han mislyktes. Han kunne like gjerne ha erklært kamp mot 

nordavinden. Kunnskapsministre skal ikke være Espen Askeladder, de 

skal være realister – hvilket strengt tatt betyr kun én ting: De bør være 

lærere. 

44 

Foto: William Gunnesdal 

Av: Egil Børre Johnsen 

> biograf og lærebokforfatter 

Et mer aktuelt forbudseksempel er avvisningen av snus, røyk og 

SMS i skoletiden. Så vidt jeg vet, stammer det ikke direkte fra statsråd 

Bård Vegar Solhjell. Men sikker er jeg ikke, for det kommer stadig tiltak 

fra ham. Det er velmente tiltak som imidlertid duger lite fordi forbud 

verken svekker eller styrker den mentaliteten som ligger bak alt som 

er leit og dårlig i skolen. Klasserom og skolegård er evige arenaer for 

strid mellom oppbyggende og nedrivende krefter. Derfor er holdningskampanjer 

et riktigere skritt enn forbudet. Men i den grad kampanjer 

har byråkratisk avsender, er også de dømt på forhånd fordi norsk skole 

drukner i administrative eksesser. 

Det er noen andre som må stå bak, med seg selv som drivkraft. 

Påbudet som tiltak 

I dag er behovet for en påbudsdebatt like påtrengende som behovet 

for å drøfte ytringsfrihet. «De skal lære å lese, skrive og regne,» heter 

det. Derpå følger en time ekstra her og et par millioner der. Men stadig 

færre lærer å lese, skrive og regne. «De skal te seg i timene», heter 

det. Tre millioner til forsøk i Rogaland, og 500.000 til Aust-Agder. 

Men man kan ikke bevilge verken seg selv eller sin neste frem til god 

oppførsel. «De skal lære pensum, og de skal trives,» mener Sohjell. 

Dessverre er nok sammenhengen på dette punktet vanskelig å gripe for 

en ministeryngling som ikke er lærer selv. 

Men lærerne ser det jo: Det er ikke eksistensen av billig hasj, 

videospill eller iPhone'r som hindrer en tredjedel av norsk ungdom i å 

«Skolen presser på dem en teori som de ikke er skapt for å absorbere. 

Ord i lærebøker er en billig løsning – langt billigere enn å gi dem sjansen 

til å utvikle praktiske anlegg.»

gjennomføre skolegangen. De er pent nødt til å slutte av andre grunner. 

Skolen presser på dem en teori som de ikke er skapt for å absorbere. 

Ord i lærebøker er en billig løsning – langt billigere enn å gi dem sjansen 

til å utvikle praktiske anlegg. En menneskevennlig oppfostring er 

sjanseløs mot en så kynisk politikk. 

Noen begynner å oppdage det nå – at hovedtrusselen mot læring og 

trivsel i dag ikke er et diffust spøkelse som herjer innenfor murene. 

Den kommer derimot fra skolens eksterne dirigenter; fra hastverkets 

og ordgyteriets planøkonomer, med halvgamle pratemaskiner fra både 

Høyre og SV som høyttalere. 

Ingen uskolert statsråd og intet utdanningsdirektorat kan rydde opp 

i rotet. Det er bestemt noen andre som må stå bak, med seg selv som 

drivkraft. 

Hvem kjenner læreren? 

Rett skal være rett. Både forgjengerne og dagens statsråd har uttalt 

at også andre enn kontorister må stå bak. «Læreren er viktigst,» sier 

Solhjell, akkurat som Bondevik likte å si det. Hernes sa muligens det 

samme, selv om han neppe tenkte det. Jeg vet ikke hva Clemet tenkte, 

innerst inne. Men la oss gi henne en sjanse og anta at hun tenkte som 

Jens Bjørneboe. Noen år før han døde, ble han intervjuet i Vår skole om 

sin tid som elev. Han sa: «Jeg hatet skolen. Men jeg har ikke ett vondt 

ord å si om mine lærere.» Bjørneboe gikk på skole for tre generasjoner 

siden. Han var tydeligvis en fremsynt mann. 

I Solhjells tid har vi fått Stortingsmelding 11, Læreren. Rollen og 

utdanningen. Meldingen har et rausere lærersyn enn det løsaktige og 

destruktive vi helst vil glemme fra presters, statsviteres og økonomers 

regimer. Den fremhever læreren både som fagperson, formidler og 

medmenneske. Men som Alfred Oftedal Telhaug påpekte i en kronikk i 

Aftenposten tidligere i år, mangler den det vesentlige, nemlig en skikkelig 

analyse av grunnlaget for å utøve yrket i dag. Hvilken samtidskultur 

og hvilket dannelsesbegrep skal læreren forholde seg til? 

Spørsmålet blir særlig relevant for lærerutdannerne, som tradisjonelt 

er mest opptatt av å vise hvordan elever best kan lære – det skulle 

da også bare mangle. Men hva forteller de samme utdannere sine 

studenter om læreren? Hva beretter de om kunsten daglig å skulle 

omgås fremtiden i form av det mangehodede uhyre som en skoleklasse 

kan være? Hva har de å fortelle om livet bak kateteret, ikke minst i dag; 

i spennet mellom et forvokst samfunn og en skole som risikerer å gå i 

oppløsning takket være samme samfunn? 

Det finnes en ganske ubrukt kilde til svar på slike spørsmål, skriver 

Telhaug: «Jeg skulle gjerne se at studentene gjennom de fire årene fikk 

møte lærere av kjøtt og blod, gode lærere og mislykkede lærere. Det 

«Hovedtrusselen mot læring og 

trivsel i dag er ikke et diffust 

spøkelse som herjer innenfor 

murene.» 

kunne skje gjennom skildringer av særegne lærerskikkelser.» 

Litteraturen som ledestjerne 

Jeg kan svare Telhaug med å vise til det vi kan kalle lærerlitteratur. I 

kvalitetsstemplet europeisk litteratur finnes det hundrevis av romaner 

og noveller for voksne hvor lærere spiller hovedrollen. Tekstene viser 

hvilken omfattende innsikt i lærernes verden en lang rekke betydelige 

forfattere har etterlatt seg. «Hva er en god lærer?» har de spurt, forfatter 

etter forfatter fra Charles Dickens til Dag Solstad. Svarene vil overraske 

mange. Kanskje er det ikke engang slik at de «verste» lærerne er de 

dårligste? (Spørsmålet stilles av for eksempel Lars Berg og Gerd Brantenberg, 

og av Bertolt Brecht, Torgny Lindgren, Peter Høeg, Christophe 

Dufossé og Juli Zeh – de siste fem er alle oversatt til norsk.) 

Ett trekk er påfallende ved norsk og internasjonal skjønnlitteratur 

om lærere utgitt etter år 2000. De betydeligste forfatterne er mest opptatt 

av avstanden mellom endringssamfunn og undervisning. Den er så 

stor at situasjonen blir uholdbar for alle parter. I forholdet mellom lærer 

og elev skildrer de således et skjebnefellesskap snarere enn en konflikt. 

Det samme temaet går igjen, enten bøkene er utgitt i Storbritannia, 

USA, Frankrike, Tyskland, Italia eller Skandinavia: Den voksne læreren 

og den unge eleven er i samme båt. 

Perspektivet blir særlig fruktbart om man sammenligner klassiske 

skildringer av typen Alexander Kiellands «Gift» eller Hans Scherfigs 

«Det forsømte forår» med titlene fra 2000-tallet. Og for sikkerhets 

skyld: Det er ikke bare aktive og vordende lærere som bør lære av lærerlitteraturen. 

Også samfunnsborgere utenfor skolen – spesielt de med 

makt og vett – bør ty til denne kilden. Så kan de oppdage hvem som må 

stå bak, mutters alene og med hele seg selv. 

45


Skolen kan bli mobbefri 

> Enhver elevgruppe og skole kan gjøres tilnærmet fri for mobbing. 

Med målrettet og vedvarende arbeid er det mulig å sikre at ingen elever 

utsettes for trakassering og negativitet jevnlig og over tid, og at elever 

som mobber, ikke får det handlingsrommet de trenger for å kunne 

mobbe. Likevel opplever nær 70.000 elever mobbing flere ganger i 

måneden, hvorav 40.000 blir mobbet hver uke. Hvordan kan det ha 

seg? 

Skal skolen lykkes i arbeidet mot mobbing, må den ha kunnskap og 

handlingskompetanse på tre områder; hvordan avdekke mobbing, hvordan 

stoppe mobbing og hvordan arbeide forebyggende mot mobbing. 

På alle tre områdene finnes gode tilnærminger og effektive metoder. 

Mens det er store variasjoner med hensyn til kunnskap og innsats 

mellom skoler og mellom lærere, er det en begrensning som kan synes 

større for den enkelte lærer; at man står alene i det uoversiktlige landskapet 

som heter mobbing. 

Den største mangelen i mobbearbeidet er fraværet av gode nok systemer 

der skolen og dens medarbeidere ses som et hele. Som en hovedregel 

bør det aldri være opp til eller avhengig av den enkelte voksne alene, 

å skulle avdekke, stoppe eller komme i forkant av mobbing i skolen. 

Lærere er forskjellige på alle vis. Godt systemarbeid bidrar til å skape 

en mer enhetlig voksengruppe ved at det inkluderer og fanger opp alle 

voksne som jobber i skolen, definerer felles strategier og føringer for de 

voksne og legger til rette for at læreren kan få gjort en god nok jobb. 

Utvikling av gode systemer i skolen bidrar også til å sikre forutsigbarhet, 

langsiktighet og kvalitet i arbeidet som blir gjort, samtidig som 

man i større grad kommer i forkant av problemer. Godt systemarbeid 

tar dessuten høyde for helheten i skolen ved at innsatsområdene og 

mangfoldet i alt som skal gjøres, ikke blir mer omfattende enn at 

lærerne har mulighet til å gjøre jobben godt nok. Alt er ikke like viktig 

i skolen. Systemarbeid danner plattformen for den gode skolen, og på 

enhver skole bør systemarbeid ligge i bunn. 

For å nå frem i kampen mot mobbing må skolen jobbe systemisk på 

minst fire områder. 

Etablering av felles ledelse 

Dette innebærer utvikling og konkretisering av felles forståelse, tilnærming 

og innsats på en rekke områder. 

– Hva skal gjelde av forventninger, normer, standarder og rutiner? 

– Hvordan avdekke, endre og komme i forkant av negative forhold i 

elevgruppa? 

– Hvordan sikre gjennomsiktighet blant de voksne og bygge gode 

relasjoner til den enkelte elev? 

– Hvilke strategier må til for å få grep om utfordrende elever eller 

stoppe mobbing? 

Etablering av felles ledelse er ikke gjort i en håndvending, men krever 

prosess og innsikt som både tar tid, krefter og fokus. Arbeidet bør 

imidlertid initieres og støttes av skoleledelsen som både ser og forstår 

hva som trengs for å få det til. 

«Dersom en skole mener alvor i 

arbeidet mot mobbing … har den 

ingen annen vei å gå enn å legge til 

rette for, og prioritere systemarbeid.» 

46 

Privat foto 

Av: Paul Viktor Wiker 

> lektor, kursholder og praktiker i skolen 

Aktivt søke innsikt i elevgruppa 

Mens lærere som regel, og etter beste evne, griper fatt i mobbing som 

blir oppdaget, forblir mye uoppdaget. Innsikt i skjult negativ atferd 

og i hvordan elever har det, er absolutt nødvendig for å få bukt med 

mobbing. Det krever aktiv og regelmessig kartlegging. I en hektisk 

arbeidshverdag finnes det gode tilnærminger som både muliggjør aktiv 

kartlegging og sikrer fortløpende innsikt. 

Organisering av skolen 

Mange lærere opplever stress og tilkortkomming i en hverdag hvor mye 

skjer i et rasende tempo, og hvor spisepauser, informasjonsutveksling, 

arbeid med elevkonflikter, og forberedelser av neste undervisningsøkt 

kan gå over i hverandre. Noen lærere beskriver hverdagen som «sammentrykt», 

uten rom for refleksjon eller utpust. En «saktere» hverdag 

med pusterom er mulig å få til gjennom organisering og aktiv prioritering. 

Det vil gi lærere mer tid og mulighet til å avdekke, gripe fatt i, 

informere, vedlikeholde og holde fokus, på arbeidet med mobbing og 

elevers trivsel og trygghet. 

Elever kan ha et altfor stort handlingsrom til å ødelegge, mobbe eller 

på annet vis gjøre hverdagen utrygg for andre. Økt voksen tilstedeværelse 

og/ eller endring i organisering kan snevre inn dette handlingsrommet. 

Aktiv skoleledelse 

Aktiv og målrettet skoleledelse er en hovedingrediens for å lykkes i 

mobbearbeidet. Skoleledelsen er en naturlig koordinator i alt arbeid 

mot mobbing på en skole. Lærere har informasjonsplikt oppover i systemet, 

og ledelsen vil alltid være hovedansvarlig for at mobbingen opphører. 

Enhver skoleledelse bør ha rutiner og strategier for å få tilstrekkelig 

innsikt i alt av mobbing på skolen. 

Rekruttering av egnede kontaktlærere og annet personell kan være 

en utfordring. Riktig person på riktig plass er et lederansvar, men ikke 

alltid like lett å få til. Skoleleder er også hovedansvarlig for systemarbeidet 

i skolen, og for at ansatte har mulighet og rom til å gjøre dette 

arbeidet godt nok. Det krever klare prioriteringer og aktiv tilrettelegging 

fra ledelsens side, samt innsyn i arbeidet som gjøres. Om skolen 

mangler kunnskap om systemarbeid, er det skoleledelsens ansvar å føre 

dette inn i skolen. 

Dersom en skole mener alvor i arbeidet mot mobbing, og ønsker å 

stille seg bak utsagnet «enhver elev som blir mobbet, er en for mye», 

har den ingen annen vei å gå enn å legge til rette for, og prioritere 

systemarbeid. Vedvarende mobbing finner grobunn der voksne verken 

er godt nok samsnakket og organisert, eller har fellesstrategier for å 

avdekke mobbing, stoppe den eller handle i forkant slik at mobbing 

ikke oppstår.

Relasjonskompetanse: 

Et sukkersøtt innlegg i en 

akademisk debatt om skolen 

> Skolen engasjerer folk. Alle har et forhold til den, godt eller dårlig, eller 

en lett blanding. Vi husker lærere som satte fart i oss, som fikk oss til å 

bli nysgjerrige, ivrige, og vi husker lærere som krenket oss eller andre, 

som skapte engstelse og avstand til både fag og interesse. Hva var det 

egentlig som engasjerte, løftet, skapte interesse, gledet og inspirerte oss? 

Hva var det som hindret, lukket og skapte kjedsomhet? Det handler om 

entusiasmen, blikket for faget i kombinasjon med blikket for den enkelte. 

Den tydelige voksne som trådte frem i klasserommet med både hjerte og 

hode. 

Forskere ved Center for Advanced Studies of Teaching and Learning 

har gjennom mange år foretatt analyser av forskningslitteraturen om 

hva som fremmer elevers læring og utvikling. De kommer frem til at 

klasseromskvalitet, som er en forutsetning for læring, er avhengig av tre 

faktorer: emosjonell støtte, organisering av klasserommet og læringsstøtte. 

En slik forståelse av dynamikken i klasserommet er testet empirisk 

i mer enn 3000 klasserom. Disse tre forutsetningene virker sammen og 

handler nettopp om relasjonskompetanse, fagkompetanse og didaktisk 

kompetanse. 

I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) sto det følgende: 

«Lærerens viktigste lærermiddel er de selv. Derfor må de tore å 

vedkjenne seg sin personlighet og egenart, og fremstå som robuste og 

voksne mennesker som skal utvikles følelsesmessig og sosialt». Dette 

kunne vært definisjonen på relasjonskompetanse som nettopp handler 

om den enkelte lærers evne til å komme i kontakt med elever og foreldre 

og evnen til samarbeid. Det handler om den vi er som person, både for 

oss selv og i samspill med andre. Sentralt i samspillet er hvem vi lar 

andre være i møte med oss, hvordan vi lar andre tre frem, og ikke minst 

vår bevissthet knyttet til dette. Dette er såre enkelt, men allikevel så 

komplisert. Det handler om å bli sett. Et dessverre ofte misbrukt begrep. 

Det kommer lett i konkurranse med alle de akademiske termene, det blir 

for sukkersøtt for enkelte, for banalt og lite profesjonelt – og det er synd. 

Det å bli sett kan komme til uttrykk som vår evne til empati, fleksibilitet, 

refleksjon, å gi slipp på kontroll, sjenerøsitet, humoristisk sans, åpenhet 

for alternative løsninger, vårt engasjement, vår indre styrke og følsomhet. 

Relasjonskompetanse er avhengig av vår evne til å se oss selv i samspill, 

vår styrke og vår utfordring. I møte med oss selv, våre muligheter og 

begrensninger ligger potensialet for utvikling. Det er kanskje den kompetansen 

som er vanskeligst å beskrive, og som utfordrer de store ordene 

med handling. Den utfordrer høgskoler, universiteter, rektorer og kollegaer 

fordi den krever at vi må bevege oss inn i en personlig kommunikasjon 

som svært mange opplever ubehagelig og utfordrende. Det er lettere 

å sette karakterer på teoretiske eksamensoppgaver enn å være i prosess 

med en student, en ansatt eller en kollega som handler om for eksempel 

personlig kommunikasjonsstil. Det er på mange måter enklere å gjøre 

noen grep i forhold til den faglige kompetansen som lettere kan beskrives 

og virkeliggjøres gjennom bevilgninger og nye forskrifter. 

Solid faglig kompetanse gir både trygghet og stolthet og er nødvendig 

for å kunne differensiere opplæringen på en god måte. Faglig trygghet gir 

godt grunnlag for å vurdere elevenes faglige nivå og utvikling i forhold 

til kompetansemålene for faget. Faglig trygghet åpner også for en friere 

tilnærming til faget og et grunnlag for improvisasjon når det er nødvendig, 

slik at undervisningen kan varieres gjennom bruk av ulike arbeidsmåter 

og et bredt repertoar av læremidler. Og det igjen henger sammen 

med lærerens didaktiske kompetanse. Som leder for en gruppe må du 

kunne planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Og 

det er spesielt viktig at læreren er synlig og regelbevisst, har legitimitet og 

tar ansvar for et inkluderende læringsmiljø. Elevene lærer bedre når de 

forstår hva de skal lære og hva som ventes av dem. Det er derfor viktig at 

lærere utvikler og kommuniserer tydelige mål for opplæringen og kjennetegn 

på måloppnåelse, legger til rette for elevenes egenvurdering og gir 

tilbakemeldinger som elevene kan lære av. Og det er oppløftende at det i 

Stortingsmelding 11 (2008/2009): «Læreren, rollen og utdanningen» og 

i den siste NOU-rapporten (2009:18): «Rett til læring» rettes et søkelys 

nettopp mot relasjonskompetanse, fagkompetanse og didaktisk kompetanse. 

Ideelt sett skulle det vært en dans mellom disse tre kompetanseområdene 

både i de politiske diskusjoner, på utdanningsinstitusjonene, på det 

enkelte lærerværelse og i det enkelte klasserom. Det er viktige perspektiver 

som er avhengige av hverandre, som bør virke sammen og gjenspeile 

seg i skolens mål og innhold. Det betyr at vi må tørre å snakke om de 

lærere som ikke burde vært lærere, i stedet for å tie det i hjel, og håpe på 

at det «går seg til». Vi må tørre å snakke om strenge krav både til faglig 

kompetanse og relasjonskompetanse i praksis under og etter utdanning. 

En levende skole består av diskusjoner som utfordrer etablerte sannheter 

og komfortable løsninger. Vi må bli dyktigere til å løfte fram det som fungerer, 

forsterke det og være stolte av det. Samtidig må vi bli tydeligere og 

mer bevisst når det gjelder å erkjenne det vi ikke får til og bruke det som 

nyttig informasjon i endringsprosessen. Hvis vi klarer dette, blir utvikling 

noe mer enn fine ord i valgkamp. 

«…vi må tørre å snakke om de lærere som ikke burde vært lærere …» 

Privat foto 

Av: Ingrid Lund 

> forsker ved Universitetet i Agder, 

Institutt for pedagogikk 

47


LUS – hva skal vi med det? 

> Jeg setter pris på at Utdanningsetaten via Rønjum og Hellstrøm ønsker 

debatt velkommen, slik de gjør i «Ikke alle LUS er LUS» i Utdanning 

14-15/2009. Det er å ønske at etatens føringer når det gjelder vurdering 

og åpenhet i skolen, også vil omfatte egne igangsatte prosjekter. Lærerne 

burde fått anledning til å uttale seg om hvordan de opplever nytten av 

LeseUtviklingsSkjema (LUS). Kompetente og ambisiøse lærere er ønsket, 

det spørs om faglig taushet er en tilstand som passer godt sammen med 

dette. Å følge med på hvordan elevene utvikler ferdigheter og læring er 

dessuten for viktig til å komme i vanry. Det er nesten litt morsomt at den 

mål- og resultatstyrte Oslo-skolen ikke bruker et leseskjema som er mer 

forskningsbasert og med mer presise kriterier. I tillegg til LUS-bøkene 

kan vi gå inn på nettet og hente ut den ene LUS-kvalitet/kriterie-forklaringen 

etter den andre, alle et forsøk på å gjøre LUS mer brukbar. Ulikhet i 

vurdering oppstår, etter hvilken kriterieutredning den enkelte lærer velger 

å bruke og hvordan den tolkes. Og så er det de kriteriene som mangler. 

En skal i sannhet vite en del om leseopplæring på forhånd for å klare å 

bruke faglig skjønn og ikke å gå seg vill i dette. Og tid tar det. Kunne tida 

vært brukt bedre? 

Lese og forstå 

«Det sentrale i LUS-tenkningen er at lærerne må fokusere på at forståelsen 

er på plass,» skriver Rønjum og Hellstrøm. Lesing = avkoding x 

forståelse. Ja. Her ligger det ingen uenighet. Jeg tror ikke jeg kjenner en 

lærer som ikke er opptatt av at elevene skal forstå det de leser. Problemet 

med LUS’ tilnærming er at forståelsen kan hindres. Dette gjelder særlig 

to grupper: potensielle dyslektikere og elever med minoritetsspråklig 

bakgrunn. Dette er for bekymringsfullt til at det kan være usagt. Ukvalifisert 

gjetting og slurvete avkoding gjør at ord leses feil. Dermed reduseres 

forståelsen. De spesielle vanskene til dyslektikere gjør at de bør venne seg 

til å avkode ord korrekt. Mange opplever det som strevsomt, unngår det 

og gjetter heller, slik LUS legger opp til. Det tar tid å avvenne elever som 

har vent seg til å gjette. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn bør i 

sin lesing ende opp med et lydbilde som gir riktige assosiasjoner, og som 

bidrar til forståelse av norsk tekst. Det er forskjell på «bien som summer» 

og «bilen som summer.» Det finnes elever som passer utmerket inn i 

LUS-tenkningen om å bruke egne språklige hypoteser og egen språklogikk 

til å trekke slutninger om teksten. Det var slike elever vi lot lese høyt 

på LUS-samling på vår skole. Men hva i alle skoledager skal vi med et 

leseskjema som passer best for lesesterke elever? Hva er det redskap for? 

Spesialpedagogikk? 

Det er en positiv aktivitet knyttet til LUS; det at eleven får lese høyt 

for læreren og fortelle fra innholdet. Kvalitative vurderinger knyttet 

til elevenes høytlesing har lærere gjort før, slik har de fulgt med på og 

vært i dialog med eleven om leseutviklingen. Derfor er det viktig at et 

«… hva i alle skoledager skal vi med et leseskjema 

som passer best for lesesterke elever?» 

48 

Arkivfoto: Mimsy Møller 

Av: Anne-Kari Gudmundsen 

> lærer i Oslo-skolen 

leseskjema hjelper lærerne til å støtte alle elevene; at det viser hva som er 

viktig å følge med på. Det hevdes fra Utdanningsetaten at LUS «grovsorterer» 

og at det ikke forholder seg til «spesialpedagogikk». Igjen: Lærere 

kan forebygge at potensiell dysleksi utvikler seg til spesialpedagogikk av 

stort omfang. Da trengs et kartleggingsskjema som leder mot relevante 

løpende tiltak. Lærere i 1. klasse i Oslo forholder seg for eksempel til 

LUS-skjemaets ønske om at elevene skal kjenne igjen navnet sitt og vite 

leseretning. Det øves på dette. Hadde skjemaet listet opp viktige fonologiske 

ferdigheter, hadde lærerne gått inn for at dette kom på plass, også 

lærere uten omfattende kunnskap om leseopplæring. Det er noe underlig 

over et leseskjema som ikke skal forholde seg til elever med størst sjanse 

for å utvikle lesevansker. Har etaten konsultert relevante forskningsmiljøer 

om LUS før det ble innført? 

Leser Oslo vest fortsatt best? 

Statistikk kan presenteres på ulike måter. Osloresultatene i lesing på 2. 

trinn for 2008 vises av etaten i Utdanning 14–15 som en sammenligning 

med standardiseringen, ikke mellom skolene i Oslo. Vi ser av diagrammene 

at Oslo kommer bra ut. Men det spørs altså om LUS skal ha så mye 

av æren for det. 

I 2001 ble resultatene på 2. trinns leseprøve offentliggjort som en 

rangering og sammenligning av Oslo-skolene. Med en slik presentasjon 

måtte noen komme dårlig ut, med de politiske tiltak som da ble satt i 

gang. Den nye leseprøven for 2. trinn fra 2008 stiller høyere krav enn 

før både til lesehastighet og forståelse. Dette kan igjen slå negativt ut 

for elever med anlegg for dysleksi og elever med minoritetsbakgrunn, 

slik som i 2001. Det tar tid å utvikle lesehastighet og leseforståelse av 

mer krevende lesestykker. Vi ble forholdsvis flate på vår skole med høy 

andel minoritetsspråklige elever, da svært mange av elevene kom under 

kritisk grense på den nye prøven, på tross av fokus på lesing. 

Følgende spørsmål melder seg: Hvordan ble leseresultatene på skolene 

med mange minoritetsspråklige elever i 2008, hvordan har de økte 

kravene til hastighet og forståelse slått ut? Hva med 2009, har vi øvd 

oss til bedre resultater? Og hva om resultatene fra 2008 hadde blitt stilt 

opp i avisene slik som i 2001? Ville det sett veldig annerledes ut?

Rapport fra Etiopia 

> Religionslærerforeningen i Norge var i uke 40–41 på en fagtur til det 

nordlige Etiopia. Faglig leder var dr. art. Rannfrid Thelle, som ledet 18 

lærere fra ungdomsskolen og den videregående skolen gjennom et svært 

interessant og krevende program. 

Etiopia, som i dag blir rangert som verdens syvende fattigste land, har 

en lang og rik kulturell, politisk og religiøs historie. Vårt mål var først og 

fremst å oppsøke levninger etter den lange historien, men også å møte 

dagens etiopisk-ortodokse kirke. Kontrasten mellom ekstrem fattigdom 

og et rikt, levende og inderlig trosliv var et av mange inntrykk som det tar 

tid å bearbeide for oss pedagoger fra «verdens rikeste land». 

La oss kort repetere den tradisjonelle historien som langt på vei legitimerer 

den ortodokse kirken av Etiopia i dag: Noas sønnesønn skal ha 

avlet Aksum, som grunnla det aksumittiske dynastiet. Den siste i rekken 

var Dronning Makeda, som ble kjent som Sabea. Hun reiste til Jerusalem 

og besøkte kong Salomo og hadde med seg gaver. De ble gode venner, 

hun konverterte til jødedommen og ble gravid med sønnen Menelik. 

Menelik reiste for å besøke faren sin da han var 22 år, der han ble i tre 

år for å lære seg Moseloven. Han ble tilbudt tronen i Israel, men takket 

nei og dro tilbake til Etiopia. Salomo ga ham lov til dette, men beordret 

også alle tjenestemenn til å sende sine sønner med ham sammen med 

tusen folk fra hver av Israels tolv stammer. Yppersteprestens sønn Asarja 

var også blant dem, og han hadde en drøm der han fikk beskjed om å ta 

med seg Paktens ark. Menelik ble først sint da han hørte om dette, men 

drømte siden at dette var Guds vilje. Salomo sendte først sine folk etter 

Menelik, men fikk også vite i en drøm at sønnen hans skulle ta med 

seg arken. Imidlertid holdt han forsvinningen hemmelig. Arken er blitt 

oppbevart i Etiopia siden den gang, og er nå i Aksum. Da Menelik kom 

tilbake, abdiserte moren hans, og Menelik ble konge. Det salomoniske 

dynastiet grunnlagt av Menelik regjerte nærmest uavbrutt fram til 1974, 

da den 237. monarken, keiser Haile Selassie, ble myrdet. 

I løpet av studieturen fikk vi se og høre mange eksempler på hvor 

viktig denne nasjonalmyten er for dagens ortodokse kirke, og hvilken 

stor rolle kirkens historie har spilt i Etiopias nasjonale historie. Besøkene 

i landets første og andre hovedstad, Aksum og Gondar, viste oss noe 

om nasjonal identitet, men ga også bevis på et godt utbygget nettverk av 

kontakter med Sudan, Egypt og Midtøsten for øvrig. 

For mange i gruppen var besøket ved klosteret i Debre Damo i Tigrayprovinsen 

på grensen til Eritrea et av høydepunktene. Klosteret, som ble 

grunnlagt allerede på 500-tallet, ligger på en fjellhylle 2200 m.o.h. Her 

bor 150 munker på et areal som er 400 x 1000 meter. Det spesielle ved 

klosteret er at man kun kan komme dit ved å klatre 30 meter i et tykt tau 

langs en loddrett fjellvegg. Kvinner har ikke anledning til å klatre opp. Da 

de fleste i vår gruppe var kvinner, ordnet vi det slik at to yngre munker 

klatret ned til oss. Den yngste munken var kun 26 år, men hadde allerede 

12 års klosterliv bak seg. Hans refleksjonsnivå og menneskekunnskap 

imponerte flere av oss. 

For andre var opplevelsen av den hellige byen Lalibela med de mange 

kirker hogget ut av det vulkanske fjellet noe helt enestående. Og kirkene 

var ikke bare av stein, de var levende i den forstand at det jevnlig fra fire 

om morgenen var gudstjenester her, med god deltagelse fra landsbybefolkningen 

og tilreisende pilegrimer. 

«Vårt inntrykk er at muslimer og 

kristne har en lang og god tradisjon 

for sameksistens i Etiopia. » 

Privat foto 

Både i Lalibela og i Addis Addeba hadde vi samtaler med representanter 

for National Teachers' Association (NTA). Denne organisasjonen het 

opprinnelig Ethiopian Teachers’ Association og ble stiftet i 1949. Den 

nåværende regjeringen «kuppet» organisasjonen i 1993 ved å danne en 

tilsvarende organisasjon med samme navn, styrt og kontrollert av regjeringen. 

En lengre rettsprosess endte med en dom der høyesterett i 2008 

fradømte den opprinnelige ETA retten til sitt eget navn og beslagla alle 

deres eiendeler. De gjorde den med et pennestrøk ulovlig. ETA reorganiserte 

seg som National Teachers' Association, men har så langt ikke 

lyktes med å bli registrert som lovlig organisasjon. Den nåværende ETA 

er fullstendig kontrollert av regjeringen. Den driver utstrakt rekrutteringsvirksomhet 

og trekker kontingent fra alle de tidligere medlemmene. 

Lærere som ikke er medlem av denne nyskapningen, kan se langt etter 

å få jobb. Dette grep fra regjeringen er i aller høyeste grad underlig, men 

ligger innenfor den autoritære tradisjon som kjennetegner styresmaktene 

i Etiopia. Den står i grell kontrast til at landet allerede i 1963 ratifiserte 

ILOs konvensjoner nr. 87 og 97 om frihet til å danne uavhengige fagforeninger. 

Rannfrid Thelle og undertegnede møtte den tidligere generalsekretæren 

Gemorawka Kassa i hans hjem. Som åndelig leder av den 

tidligere lærerorganisasjonen oppfordret han oss til å gjøre verden kjent 

med dette overgrep, slik at National Teachers' Association kan gjenoppstå 

som en sterk og uavhengig fagforening. De sliter nå med å bli registrert 

som lovlig organisasjon og er som mange uavhengige organisasjoner 

offer for en ny, svært streng lov angående ikke-statlige organisasjoner. 

I Norge er Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Forskningsrådet 

medlemmer av Education International på lik linje med den 

opprinnelige lærerorganisasjonen i Etiopia. Det gir oss en ekstra god 

grunn til å støtte våre kolleger i Etiopia. 

Etiopias befolkning er som i mange andre utviklingsland preget av at 

halve befolkningen er under 20 år og dermed avhengige av god utdanning. 

Lærere i Etiopia får til vanlig kun undervise i et fag. Og lønnen, omregnet 

til dagens norske kurs, er ca. 350 kroner i måneden. De fleste lærere er 

derfor avhengig av andre familiemedlemmer for i det hele tatt å overleve. 

Ca. 40 prosent av befolkningen i Etiopia er muslimer. Den siste dag 

hadde vi samtaler med representanter for en av store moskeene i Addis. 

Vårt inntrykk er at muslimer og kristne har en lang og god tradisjon for 

sameksistens i Etiopia. Særlig gjelder dette på ledelsesnivå. Men i den 

lokale hverdagen hender det at interessemotsetninger blusser opp. Både 

den muslimske delen av befolkningen og den kristent ortodokse del har 

behov for å markere sin tro, og de lange tradisjoner i det offentlige rom. 

Vår tur i bilder og tekst: 

http://www.religion.no/etiopia 

Av: Clemens Saers 

> lektor ved Persbråten videregående 

skole, Oslo. 

tillitsvalgt for Utdanningsforbundet 

Lærerstriden I Etiopia: 

www.nearinternational.org/alert-detail. asp? alertid=79 

www.ei-ie.org/en/news/show.php?id=716&theme=rights&country=ethiopia 

49

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 debatt. 

> Pedagogikk 

Taperskolen 

> Dagbladet trykket i sommer 

en kronikk av tidligere statsråd 

Kristin Clemet om skolen og kulturkampen. 

Hun tyr til det gamle 

knepet med å se verden i svart/ 

hvitt og tillegge politiske motstandere 

og fagfolk i Utdanningsforbundet 

meninger de slett ikke har. 

Ingen i det politiske Norge har 

ment eller mener at skolen ikke er 

til for å lære. Det er hvordan man 

lærer som er uenighetens kjerne. 

Læring for alle kan kun gjennomføres 

ved å sette opp tilpassede 

mål, deretter gi tilpasset undervisning 

og til slutt en tilpasset, positiv 

tilbakemelding på det som er lært. 

Man lærer ikke av prøver man ikke 

kan mestre eller av karakterer relatert 

til et mål man ikke har nådd. 

Delvis grunnet dette fjernet vi i 

Norge målrelatert vurdering med 

karakterer i grunnskolens barnetrinn 

og brukte normerte prøver 

som nivåmåling i hver enkelt 

klasse. Å fjerne felles målrelaterte 

karakterer fra ungdomstrinnet ble 

forsøkt, og eksamen ble redusert 

fra tre skriftlige til én. Til Clemet 

kom i posisjon. 

Med nasjonale prøver og 

internasjonale tester fikk vi igjen 

test- og målesystem som i første 

> global oPPvarming 

Unio vil ha klimapolitisk råd 

> Hovedorganisasjonen Unio 

ber påtroppende arbeidsminister 

Hanne Bjurstrøm (Ap) om å 

opprette et klimapolitisk råd for 

arbeidslivet. Med den erfaring og 

bagasje Bjurstrøm har med seg fra 

klima- og miljøsektoren, ser Unio 

for seg muligheten for en sterkere 

kobling mellom klimapolitikk og 

arbeidslivspolitikk. De tillitsvalgte 

og arbeidstakerne er rede til å 

spille en konstruktiv og offensiv 

rolle ved å ta med seg erfaringene 

fra det klassiske helse-, miljø- og 

sikkerhetsarbeidet inn i klimaarbeidet. 

Unio ser for seg at Bjurstrøm 

50 

man lærer ikke av prøver man 

ikke kan mestre eller av karakterer 

relatert til et mål man ikke har 

nådd. Foto: SXC 

halvdel av forrige århundre. Clemet 

mener riktignok at «alt er ikke 

målbart», men når vi måler en 

del av skolens virksomhet, styrer 

dette virksomheten. Mange lærere 

legger om undervisningen og 

undervisningstida til prøverettet 

teoretisk undervisning og til mindre 

arbeid med skolens andre mål 

og fag. De er vanskeligere å måle, 

både nasjonalt og internasjonalt. 

Norsk skole er en enhetsskole. 

Det betyr ikke at alle skal være 

eller bli like. Det betyr at alle skal 

lære å kjenne og respektere hver- 

oppretter et nasjonalt organ, enten 

som del av eller modell av Arbeidspolitisk 

råd. I det klimapolitiske 

rådet bør de aktuelle departementene 

i regjeringen, arbeidstaker- og 

arbeidsgiverorganisasjoner delta i 

et klassisk trepartssamarbeid. 

Det er en riktig beslutning å 

la Bjurstrøm fullføre jobben som 

leder av den norske forhandlingsdelegasjonen 

ved klimatoppmøtet 

i København med midlertidig status 

som statsråd for internasjonale 

forhandlinger. 

Anders Folkestad 

> leder i Unio 

andre, ha like muligheter, men få 

tilpasset undervisning. Norge er 

ett av de få landene i Europa som 

har gjennomført dette. Nærmest 

kommer Danmark og Sverige. Når 

alle går i samme skole, er det fullt 

ut ventet at dette ikke gir topp faglige 

resultater sammenliknet med 

andre land som har utvalgsskoler. 

Men et gjennomsnittsresultat 

betyr ikke at vi ikke har en skole 

som utdanner topp faglige elever. 

Vi som arbeider i skolen, ser nå 

et større antall elever som sosialt 

faller ut av enhetsskolen fordi de 

føler seg som tapere i det store 

teoretiske fagpresset som Clemet 

og andre politikere har skapt gjennom 

«prøveveldet» i enhetsskolen. 

Vi har hatt en skole som har 

vært bedre enn alle andre skoler i 

Europa fordi vi skapte elever som 

likte seg på skolen, som kunne 

samarbeide, som følte at de kunne 

noe og som hadde selvtillit, i tillegg 

til at vi skapte teoretisk flinke 

elever. Nå ødelegges denne skolen, 

takket være Clemet og co. Vi må 

føre norsk skole fremover, ikke 

bakover! 

Trygve Wasa 

> Rektor 

lønnsoppgjør gir gjerne mer i 

lommeboka, mer penger gir økt 

forbruk, økt forbruk gir ifølge Fns 

klimapanel global oppvarming. 

Unio ønsker imidlertid sterkere 

kobling mellom arbeidslivspolitikk 

og klimapolitikk. 

Ill.foto: Inger Stenvoll 

Meninger 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning mottar 

mange flere meningsytringer enn 

det er plass til i bladet. Men noen 

publiseres i nettutgaven vår, 

www.utdanningsnytt.no. 

Her følger en presentasjon av 

noen meningsytringer: 

Hva krever verdens 

beste skole? 

Studenter med god grunnkompetanse 

vegrer seg for å bli lærere. I 

tillegg slutter mange etter få år i 

skolen, skriver Rolf K. Baltzersen. 

[22.10.] 

Lesemotivasjon og tekstbyrde 

– et forseringspress 

mot skolen? 

Skal en bli god til å lese, så må en 

lese mye. Dessuten må en synes 

at lesing er gøy, innleder Odd 

Haugstad sitt innspill. [09.10.] 

Arkivfoto: Lena Opseth 

Er det plass for dyslektikere 

i høyere utdanning? 

Det bør være en selvfølge at 

også personer med lave lese- og 

skriveferdigheter har ambisjoner 

om høyere utdanning, skriver Eva 

Margareta Engenes. [02.09.] 

Forskning, pølsevev 

og moderne 

undervisningsformer 

Det er vanskelig å finne forskning 

hvor det dokumenteres at elevene 

profitterer på moderne undervisningsformer, 

tvert imot finnes det 

nå forskning som viser at elevene 

kan tape på denne undervisningsformen, 

skriver Helene Heimsjø. 

[02.09.]

StatSrådSSkiFte 

Hva kan vi vente oss av Kristin Halvorsen? 

> Det ble enda en SV-statsråd for 

lærerne. Nå selveste finansministeren, 

som forlater rollen som 

vokter av det frie næringsliv, konkurranse 

og børsnoterte selskaper. 

Som en foreleser sa det på en 

konferanse på Sandvika videregående 

skole i Akershus forleden: 

Grafikerne mister jobben og må 

omstille seg – det trenger ikke norske 

lærere. Takk. 

De to forrige SV-statsrådene 

satte ikke akkurat dype spor etter 

seg i norsk skolehistorie. Da 

Øystein Djupedal i sin tid løp rett 

ut på taburetten med kaffekoppen 

i hånden, skal SV-nestoren Berge 

Furre ha vært rimelig oppgitt – i 

SV kryr det jo av skolefolk som 

kan bedre. Og Berge fikk rett, 

dessverre. Når skal nordmenn 

begynne å lytte til akademikerne? 

Bård Vegar Solhjell var nok et 

lite løft, noen mener et umerkelig 

løft, omtrent som Kunnskapsløftet 

(kun skap løftes). Bloggingen 

hans, som han ikke var alene om, 

ga de digitale lærerne en strime av 

håp. Ellers vant nynorsken en liten 

seier etter at faget ble redusert til 

et trekkfag i videregående skole. 

Minoritetsspråklige elever skal 

nå også beherske og testes i to 

målformer, dersom de ikke har 

vært innom grunnleggende norsk. 

Endelig en seier for skole-Norge 

her, altså. 

Enda en seier for SV og norsk 

skole er at det nå i praksis ikke lenger 

er oppmøte- eller tilstedeværelsesplikt 

for elevene i videregående, 

bare karaktergrunnlaget er i orden 

– og merk: fra faglærers side. 

Ansvar for egen læring er altså ut 

igjen – takk igjen. I tillegg til en 

seier – også en styrking her. 

Slik blir på dramatisk vis også 

lærerrollen styrket. Lærerne får 

anledning til å være mer på skolen 

med økt tilstedeværelsesplikt, mens 

elevene får sine rettigheter styrket 

hjemme – eller på storsenteret. 

Etter frukt-og-grønt-suksessen 

og vannfylte skolebassenger samt 

spenstige forslag til lokale læreplaner 

med mye gym og pizzabaking, 

> Svar til «Hvor ligger PaleStina» i Utdanning 17/2009 

er et rått tips fra innsiden at Kristin 

Halvorsen nå vil gå hardt ut for 

økte elevrettigheter. Der har hun 

så å si hele skole-Norge bak seg. 

Bør ikke elevenes egenvurdering 

for eksempel inngå i sluttvurderingen? 

Og sentralgitt eksamen 

må nå bli mapper – vurdert av 

faglærer – og selvsagt eleven selv. 

Og manglende internett kvelden 

Palestina ligger i motstandsbevegelsen 

> Inge Telhaug kritiserer i 

Utdanning 17/2009 Utdanningsforbundets 

klubb i Studentsamskipnaden 

i Bergen (SiB) sin 

uttalelse om boikott av Israel. 

Uttalelsen han angriper, kom 

som en reaksjon på Israels nedslakting 

av sivile i Gaza i januar i 

år. Telhaug synes ikke at klubben 

bør mene noe om dette fordi vi 

personlig ikke fikk Hamas’ raketter 

i hodet. Med mindre han var 

i Gaza under Israels bombing, er 

vel han heller ikke berettiget til å 

mene noe om situasjonen? Synspunktet 

er absurd. Mener Telhaug 

for eksempel at den som ikke satt 

i en tysk konsentrasjonsleir under 

krigen, ikke bør mene noe om 

Holocaust? 

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen 

B’Tselem 

la i høst frem en rapport på 575 

sider som dokumenterer at Israel 

tok livet av 773 ubevæpnede sivile 

under bombingen av Gaza. Av 

disse var 252 barn under 16 år. For 

en organisasjon som organiserer 

lærere og førskolelærere burde det 

være en selvfølge å reagere når 

noen slakter hundrevis av barn, 

etter i lang tid å ha sperret dem 

og deres familier inne på et lite 

område og nektet dem mat og 

medisiner. Jeg vil derfor oppfordre 

alle klubber og lokallag til også å 

boikotte Israel, gjennom vedtak av 

lignende uttalelser eller på andre 

måter. 

FNs menneskerettighetsråd 

hyret i april i år en av verdens 

mest respekterte menneskerettighetsjurister, 

Richard Goldstone, til 

å granske mulige lovbrudd under 

er det noen som trenger en rødgrønn månelanding nå, så er det det 

utskjelte skoleverket, skriver innsenderen. Ill.foto: SXC 

Gaza-krigen. Kommisjonen han 

ledet, konkluderte nylig med at 

Israel begikk krigsforbrytelser og 

forbrytelser mot menneskeheten. I 

rapporten kritiseres også blokaden 

mot Gaza og at sivilbefolkningen 

ble utsatt for reaksjoner helt ute 

av proporsjoner, som kollektiv 

avstraffelse. Rakettene fra Hamas 

blir også kritisert, men det er ikke 

noen tvil om hvem som holdes 

ansvarlig for situasjonen. Det 

er nok også derfor den israelske 

regjeringen gjør sitt aller beste 

for å sverte Goldstone, for slik 

å undergrave troverdigheten i 

konklusjonene hans. Rapporten 

hadde knapt sett offentlighetens 

lys før Goldstone, som er av jødisk 

avstamning og har sterke personlige 

bånd til Israel, ble forsøkt 

forvandlet fra internasjonalt 

før innlevering må selvsagt være 

klagegrunn. 

Vi går spennende tider i møte. 

«The sky is the limit». Er det noen 

som trenger en rødgrønn månelanding 

nå, så er det det utskjelte 

skoleverket. Det er sikkert. 

Knut Michelsen, 

> lektor i videregående skole 

anerkjent menneskerettighetsjurist 

til israelhatende kjeltring med 

terroristsympatier. 

Det er en slående likhet 

mellom saklighetsnivået til den 

israelske regjering og innlegget fra 

Søgne. Er det fordi overgrepene er 

så åpenbare at forsvarerne av dem 

nå ser ut til å virke mer og mer 

desperate? Det bør i så fall være et 

signal til dem som støtter palestinernes 

kamp om at nå er et godt 

tidspunkt å komme på banen. 

Aldri før har det vært så relevant 

å bruke boikott som et fredelig 

politisk virkemiddel. 

Odd Arild Viste 

> hovedtillitsvalgt for 

Utdanningsforbundet i SiB 

51


> arbeidSliv 

Mer enn 5000 i Facebook-gruppe 

for sentral arbeidstidsavtale 

> 26. oktober 2009 hadde gruppa 

«Ny arbeidstidsavtale – lærere 

setter grenser» mer enn 5300 

medlemmer. Vi er tre engasjerte 

og aktive lærere i Oslo som har 

starta gruppa, og vi har oppdaga 

at mange flere enn oss har sterke 

meninger og mye engasjement 

når det gjelder ny arbeidstidsavtale. 

Kommentarene hagler inn på 

hjemmesida til gruppa. Her er det 

mye bra å lese for lærere som vil 

ha bekrefta at de ikke er aleine om 

sin virkelighetsoppfatning. Her er 

det reine ord for pengene, rett fra 

grasrota om du vil. 

Gruppa er oppretta på 

nettstedet Facebook, og man 

finner den ved å skrive «Ny 

arbeidstidsavtale» i søkefeltet, 

eller bruke denne lenka: http:// 

www.facebook.com/group. 

> ny StatSråd 

52 

php?gid=127910963722&ref=ts. 

Vi som har starta gruppa, har 

Ja til Kristin Halvorsen 

> Ja, jeg vil ha Kristin Halvorsen 

fra SV som ny kunnskapsminister. 

Jeg håper hun gjentar og gjør alvor 

Jeg håper vår nyutnevnte kunnskapsminister 

kristin Halvorsen 

gjør alvor av maksimum 15 elever 

i klassen på 1. til 4. trinn og maks 

20 elever i klassen på 5. til 7. trinn, 

skriver innsenderen. 

Foto: Marianne Ruud 

av sin uttalelse om at det bør være 

et tak på maksimum 15 elever på 

1. til 4. trinn og maks 20 elever 

på 5. til 7. trinn. Med økt arbeidsmengde 

og krav som nå er pålagt 

lærerne, er vi satt til å gjøre en 

umulig oppgave. 

Og så håper jeg hun kan være 

med på å fjerne pålegg om fysisk 

aktivitet og andre oppgaver som 

blir tredd nedover hodet på oss, 

uten at andre oppgaver blir tatt av. 

Kanskje hun også fører 

forhandlingsansvaret for lærerne 

tilbake til staten? Om hun har 

ambisjoner om å lage en ny 

læreplan, håper jeg det blir et 

styringsdokument som ikke gir 

rom for stor lokal «frihet» hvor det 

til slutt er lærene på hver enkelt 

skole rundt omkring i landet som 

blir pålagt å lage sin egen lokale 

læreplan – slik det har blitt med 

Kunnskapsløftet. 

Gro Anita Henriksen 

tatt utgangspunkt i vedtakene som 

ble gjort på årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Oslo i våres. Vi 

legger vekt på kravene om en 

sentral avtale, en klar definisjon 

av undervisningsbegrepet og 

nedsetting av undervisningstida 

(leseplikten). Dette er det tydeligvis 

mange som er enige med oss i. 

Vi er glade for den positive 

og omfattende responsen vi har 

fått, og vi ser at sosiale medier 

kan være viktige også for en 

fagforening. Erfaring viser at det 

er viktig å ha en viss mengde 

positivt press på sin egen ledelse 

hvis man vil oppnå noe. Vi veit 

jo godt at arbeidsgiver presser på 

alt de kan. Det er så vidt vi veit 

den mest omfattende samlinga av 

direktekommentarer fra lærer om 

arbeidstidsavtale som finnes. 

Alle som vil, er selvsagt velkomne 

til å bli med i gruppa! 

Jorunn Folkvord 

> på vegne av initiativtakerne 

> bygdeSkoler 

Bevar bygdeskolen 

> Jeg er glad for at visepresidenten 

på Sametinget, Laila Susanne 

Vars, sier at hun vil ta opp sikringen 

av bygdeskoler i samiske 

områder med regjeringen igjen. 

Alle Sametingets gruppeledere og 

parlamentariske ledere skrev brev 

om å bevare bygdeskolene til statsminister 

Jens Stoltenberg 2. juni 

i 2008, men i tilbakemeldingen 

fra daværende minister Dag Terje 

Andersen var det få klare svar å 

få. Ministeren viste i hovedtrekk 

til det kommunale selvstyret og at 

regjeringen må jobbe for å sikre 

økt grad av frie inntekter til kommunene. 

Norske Samers Riksforbund 

(NSR) ønsker nå at Sametingets 

plenum får anledning til 

å behandle en større sak om 

samiske bygdeskoler snarlig. Det 

er behov for en oversikt og gjennomgang 

av bygdeskolenes situasjon 

slik at Sametingets plenum 

skal kunne fatte et prinsippvedtak 

i saken. Vår utfordring er at kommunene 

kanskje ikke kan eller 

vil prioritere bygdeskoler. Det er 

problematisk at dette kan føre til 

svært ulik tilgang til lokal skole 

for både samiske og andre barn i 

distriktene. På Sametinget er det 

bred tverrpolitisk enighet om at 

bygdeskolenes fremtid er sentral 

for bosettingen i distriktene. I 

tingets reviderte budsjett 2008 ble 

det også satt av 400.000 kroner 

til prosjektet «ressursskoler/ 

grendeskoler» i kjernesamiske 

områder». Vi ønsker nå å få en 

helhetlig oversikt over aktiviteter i 

saken og en kartlegging av behov 

og problemområder til Sametingets 

plenum. NSR har tidligere 

foreslått dette som ny sak for det 

forrige sametingsrådet. Jeg er 

derfor meget glad for at visepresidenten 

tar opp tråden. 

Silje Karine Muotka 

> leder for Sametingets oppvekst-, 

omsorg- og utdanningskomité 

Norske Samers Riksforbund

til «bedre barneHage med to Pedagoger» i Utdanning 19/2009 

Full førskolelærerdekning? 

> Det er positivt at andelen 

førskolelærere øker, men vi har en 

forholdsvis ung førskolelærerstab 

fordi barnehagen også er relativt 

ung i Norge. 

På slutten av 1980-tallet hadde 

vi bare 27 prosent barnehagedekning. 

Det betyr at de fleste førskolelærere 

er utdannet på 1990- og 

2000-tallet. 

Min vurdering er at mange av 

førskolelærerne etter 20–25 år 

vil velge å gå over i andre yrker 

på grunn av blant annet slitasje. 

Dersom man ønsker å beholde 

disse, må arbeidsgiver helt klart 

gi bedre kurs- og videreutdanningstilbud 

og øke førskolelærerandelen. 

Storavdelingsbarnehager med 

26 barn og fire voksne i kjernetiden 

er ekstra belastende over tid. 

Mange kommuner har dessverre 

valgt storavdelingsmodellen for å 

få den billigst mulig, og for raskt 

å komme i mål med full barne- 

> litteratUrvitenSkaP 

hagedekning. På sikt vil dette 

føre til at en del førskolelærere 

i storavdelingsbarnehager blir 

pensjonert tidligere av helsemessige 

grunner. 

Gunn-Iren Sirirud 

Hamsun og tysk kulturarv 

> Det bør være relevant å spørre 

om 150-årsmarkeringen av Knut 

Hamsun kan inspirere til nye 

innfallsvinkler for litteraturundervisningen 

generelt og det kontroversielle 

diktergeniet spesielt. 

Dette er ikke et forsøk på et 

forsvar av Knut Hamsun. Det er 

derimot en begrenset, fragmentarisk 

forklaring på forfatterens 

dragning mot Tyskland og tysk 

kultur. Hamsun var en sivilisasjonskritiker. 

Han hadde ikke tillit 

til at fornuft og tekniske framsteg 

kunne forbedre oss eller redusere 

de konflikter som finnes i menneskesjelen. 

Tyskland var relativt sent ute 

med den industrielle revolusjon. 

Landet var lenge et føydalistisk 

agrarsamfunn. Da Karl Marx fikk 

oppmerksomhet på midten av 

1800-tallet, var det England han 

hadde oppsøkt for å belyse kon- 

fliktene i det nye, industrialiserte 

klassesamfunnet. 

De to tyske filosofer Arthur 

Schopenhauer og Friedrich Nietzsche 

var svært forskjellige. Allikevel 

stod begge fjernt fra Marx! 

De var sivilisasjonskritikere og 

foraktet vår blinde tro på fornuft 

og dyrking av den ytre, materielle 

virkelighet. De tok avstand fra 

hvordan vi lar oss lure av samfunnets 

konformitetskrav. 

Om Knut Hamsun var direkte 

inspirert av nevnte filosofer, våger 

jeg ikke påstå. Men at han hadde 

som ambisjon å skildre kaoset 

og nyansene i menneskesjelen, 

er hevet over tvil. Østerrikeren 

Sigmund Freud og hans fokus på 

enkeltindividet begynte å vinne 

frem på tampen av 1800-tallet, 

i den perioden vi definerer som 

nyromantikken (1890-1900) her 

hjemme – selv om Freuds hoved- 

Storavdelingsbarnehager med 26 

barn og fire voksne i kjernetiden 

er ekstra belastende over tid og 

vil kunne føre til tidlig avgang fra 

førskolelæreryrket, skriver innsenderen. 

Ill. foto: Erik M. Sundt 

verk om psykoanalyse og drømmenes 

betydning ikke ble utgitt før i 

1900. Hamsuns «Sult» (1890) og 

«Mysterier» (1892) er markante 

eksempler på de strømninger jeg 

her så vidt har belyst. 

Det eksisterer flere årsaker til 

Hamsuns hat mot angelsaksisk 

kultur. Antydninger finnes i Marie 

Hamsuns erindringsbøker «Regnbuen» 

(1953) og «Under gullregnen» 

(1959). Heldigvis må vi 

leve videre med mange ubesvarte 

spørsmål, tross de siste års detaljerte 

Hamsun-biografier. Elever 

på videregående skoles nivå bør 

få forståelse av at litteraturundervisningen 

ikke gir svar på absolutt 

alt; noe som er med på å verne om 

vår humanistiske arv. 

Lorentz Moe, 

> Eidskog 

Har du mye 

på hjertet? 

> Det er du ikke alene om. 

Utdanning mottar store mengder 

korte og lengre debattinnlegg, 

innspill og kronikker. Men 

plassen er begrenset. Derfor går 

det ofte lang tid før tekstene 

kommer på trykk, noen ganger 

så lang tid at de blir uaktuelle. 

Vårt tips er: fatt deg i korthet! 

Holder du debattinnlegget ditt 

på under 2500 anslag (= antall 

tegn inklusive mellomrom), er 

sjansen større for å få plass – på 

debattsidene: debatt@utdanningsnytt.no 

Delta i 

debatten 

på nettet: 

www. 

utdanningsnytt.no 

Heldigvis må vi leve videre med 

mye ubesvart, tross detaljerte 

biografier om knut Hamsun 

(bildet). elever på videregående 

skoles nivå bør få forståelse av at 

litteraturundervisningen ikke gir 

svar på alt, skriver innsenderen. 

Foto: Scanpix 

53


> SPeSialUnderviSning 

Kunnskapsutvikling etterlyses 

> Undervisning av tilfeldig sammensatte 

skoleklasser er kanskje 

læreres største utfordring. Alle 

elever i klassen skal lære fag, utvikle 

seg som personer og erfare 

fellesskap. De skal med andre 

ord ha allsidig nytte av undervisningen 

de møter i klasserommet. 

Mange pedagogiske miljøer og 

politikere synes fortsatt å være 

opptatt av stor grad av individualisering 

som svar på denne utfordringen. 

Det er selvsagt viktig å 

ha blikk for hver enkelt elev. Men 

alle elever hører til i en klasse. 

Derfor vil alltid hvordan en klasse 

undervises og enkeltelevers utvikling 

og læring henge sammen. 

Av den grunn er det behov for 

kunnskapsutvikling som tar 

konsekvensen av denne viktige 

sammenhengen. Slik kunnskap 

må baseres på praksis og forskning. 

Oppgaven er krevende og 

kaller på landets mest kvalifiserte 

krefter. Vi etterlyser at noen tar et 

tydelig ansvar for dette. 

Det betyr at en må utvikle 

kunnskap om måter å undervise 

på som tar inn over seg at klassen 

er en aktiv og kontinuerlig part i 

alt arbeid med fag og elever. Dette 

gjelder også når en er opptatt 

> arbeidSliv 

54 

av å hjelpe én bestemt elev som 

har spesielle problemer. Verken 

for eleven som strever eller for 

læreren som har ansvaret for 

hele klassen, er det god hjelp å 

behandle arbeid med klassen og 

arbeid med enkeltelever som to 

separate fenomener. 

Derfor er vi forundret over at 

Midtlyngutvalget i så stor grad 

er opptatt av vanskekategorier og 

ikke retter særlig oppmerksomhet 

mot det fellesskapet utsatte 

elevers læring er avhengig av. Å 

være opptatt av bestemte elever 

kan som nevnt vanskelig skilles 

fra arbeid med klassen for 

øvrig. Heller ikke den hjelpen 

pedagogisk-psykologisk tjeneste 

og Statped-systemet yter, synes å 

være tilstrekkelig preget av tankegangen 

om at arbeid med klassen 

og arbeid med enkeltelever er del 

av samme sak. 

Velkommen som kunnskapsminister, 

Kristin Halvorsen – tar 

du ansvaret for å bidra til kunnskapsutvikling 

som tar hensyn 

til at læring er et fellesskapsfenomen? 

Hallvard Håstein 

og Sidsel Werner 

debatt@utdanningsnytt.no 

En advarsel til lærere som jobber litt på si 

> Jeg har i rundt 15 år vært 

deltidsforfatter innen faglitteratur 

med utgivelse hos Gyldendal og 

samtidig arbeidet i over 25 år som 

lærer i videregående skole. Er nå 

blitt 70 prosent ufør med 66 prosent 

støtte av 70 prosent stilling 

fra Statens Pensjonskasse. I tillegg 

jobber jeg fortsatt 30 prosent 

i skolen og trives med det. 

Problemet er at jeg har fått 

avslag på støtte fra Nav, da det 

ikke er bevist at jeg til sammen 

vil tjene mindre enn 50 prosent 

av min lønn (ca kr. 414.000) som 

lærer. 

Nav tar altså ikke i utgangspunktet 

med tillegg, slik at 

beregningsgrunnlaget kunne 

vært 464.859 (408.162 ansettelse 

lønn + 56.697 inntekt av annen 

næring, royalty, som det også 

er betalt 11 prosent trygdeavgift 

av) hentet fra utskrift av likning 

2008. Dette har igjen ført til at 

jeg også har mottatt avslag på 

Utdanningsforbundets uføreforsikring. 

Den er betinget utbeta- 

arbeid med klassen og arbeid med enkeltelever er del av samme sak, 

skriver innsenderne. Arkivfoto: Anne Lise Flavik 

ling fra Nav og ikke utbetaling fra 

Statens Pensjonskasse slik som i 

mitt tilfelle. 

Jeg er nå i ferd med å tilbakebetale 

prosjektstipend på kr. 

25.000 til Det faglitterære fond, 

og da kommer jeg under 50 

prosent av min lønn som lærer i 

inneværende år. Håper da på ny 

vurdering hos Nav og derav også 

å få utbetalt uføreforsikring. 

Det er leit at Nav på denne 

måten klarer å drepe mitt initiativ, 

og at jeg av økonomiske grunner 

ikke får fortsette som forfatter. 

Prosjektet «Tegning med Inventor 

2010», som jeg var så kry av 

å få stipend til, er nesten ferdig, 

men lander nok i søpla. 

Hvem var det nå som sa 

«ærlighet varer lengst»? Mitt nye 

motto er «Jobb heller svart hvis 

du får lyst å gjøre noe på si»! 

Johnny Hansen 

> Medlem av Utdanningsforbundet

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009 rett på sak. 

Året da det ble så bratt... 

> Å undervise nybegynnere i tysk har i grunnen alltid vært morsomt og 

givende – inntil skoleåret 2008/2009. Da skjedde det noe som fikk det 

meste til å rakne. 

Det begynte liksom så bra. I det første året av kurset lærte elevene å lese, 

skrive og snakke det nye språket med akseptabel forståelse om sentrale, 

dagligdagse temaer. Undervisningsmetodene var velprøvde og varierte: 

Vi løste oppgaver i arbeidsboka, samtalte om lesestykker, så på film, sang 

og hygget oss med regelmessige besøk på datarommet. Der repeterte vi 

grammatiske hovedtemaer på lærebokas hjemmeside og fant nyttig stoff 

uten altfor mange sidesprang på internett. 

Men høsten 2008 begynte det å gå galt, og hovedårsaken var innføringen 

av bærbare datamaskiner som ga alle elever ubegrenset tilgang til internett 

via trådløst nettverk. Denne friheten førte til at jeg som tysklærer tapte 

den pedagogiske kontrollen, samtidig som elevene mistet faglig fokus. 

De fleste av dem klarte ikke å motstå fristelsen til å drive med irrelevante 

aktiviteter på nettet så snart tysklæreren var utenfor kontrollradius. Det 

kunne være Facebook, YouTube, Twitter eller andre nettsider. Mange elever 

sluttet nå å bruke ordbøker, fordi de trodde at alt kunne finnes på nettet. Et 

utslag av denne oppfatningen var at flere tok i bruk oversettelsesprogrammer, 

overbevist om at grammatisk innsikt ikke lenger var så nødvendig. Å 

skrive av fra tavla til notatbok med penn var plutselig blitt gammeldags. 

Notatene skulle heller føres inn i et nytt dokument på eget hjemmeområde, 

hvor det dessverre ofte ikke hersket den beste orden og oversikt. 

Den ukritiske PC-bruken var altså med på å gjøre undervisningen enda 

mer fragmentert enn før. Her skal det ikke legges skjul på at det lenge har 

vært problematisk å få elevene til å prioritere tyskfaget i skolehverdagen. 

Andre fag har hatt høyere status. Lønnet arbeid, venner, kjærester, idrett 

og andre fritidsaktiviteter har blitt viktigere enn å lese litt tysk i heimen. 

Det har ikke gjort situasjonen bedre at lærebøkene både har manglet 

engasjerende tekster og et grammatikkopplegg som fungerer. I tillegg har 

progresjonen lidd under at undervisningen ble konsentrert til to dobbelttimer 

i uka. Tre ukentlige drypp med tysk må nok til for at språket skal 

kunne festne seg. 

Til slutt kom sjokket som satte både lærer og elever sjakk matt. Eksamensoppgaven 

i tysk, nivå 1, viste seg å være totalt uegnet til å måle status 

ved slutten av kurset. For det første var den helt forskjellig fra eksempeloppgaven 

som Utdanningsdirektoratet hadde sendt ut før eksamen. For 

det andre var den altfor vanskelig både språklig og innholdsmessig for 

å kartlegge om elevene behersket «et ordforråd som dekker dagligdagse 

situasjoner», som det så vakkert heter i fagplanen. 

Foto: Tor Egil Hoftun Kvæstad 

Av: Øivind Stenersen 

> historiker, lærebokforfatter og lektor 

ved Ski videregående skole 

«…flere tok i bruk oversettelsesprogrammer, 

overbevist om at 

grammatisk innsikt ikke lenger var 

så nødvendig…» 

Resultatet ble katastrofalt: Alle de seks elevene som ble trukket ut i min 

tyskgruppe, strøk. De fikk karakteren 1! 

En ironisk, digital kilde kan fortelle hele verden om min triste sorti som 

tysklærer. Elevenes frislepp på nettet resulterte nemlig i at jeg fikk opprettet 

en egen fan-club på Facebook, som til nå har 39 medlemmer. Jeg 

trøster meg med at dette kan være et tegn på at elevene mine – på tross 

av nedslående eksamensresultater – ikke har mistet all lyst til å lære mer 

tysk i årene som kommer. Det er bare å beklage at vi på tampen ikke fikk 

tid til å synge min tyske oversettelse av Alf Prøysens vise «Du skal få en 

dag i mårå», der refrenget lyder slik: 

Es kommt ein neuer Morgen, so unbenutzt und rein, 

mit leeren Zeichenblättern nur für dich. 

Dann kannst du korrigieren alle Fehler, die du wünschst. 

Die Farbstifte und Pinsel liegen klar. 

Und wenn es wieder schief geht und die Zukunft scheint zerstört, 

so horch! Dann kommt ein Rauschen, das die Seele tief empört: 

Ja, es kommt ein neuer Morgen, so unbenutzt und rein. 

Die Farbstifte und Pinsel liegen klar. 

55

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 kronikk. 

Skole – nei takk! 

Det er et politisk ønske at skolen skal være en arena for integrering og sosialisering av ulike grupper 

barn og unge og at sosiale klasseskiller skal viskes ut. Med den siste reformen er det også et ønske om 

at barn og unge skal fullføre en 13-årig grunnutdanning. 

> Nå viser det seg at skolen foreløpig ikke har klart oppgaven med å 

redusere klasseskillene, og mange fullfører ikke hele utdanningsløpet. 

Hvordan klarer unge seg uten videregående skole, hvorfor sluttet de, 

og hva bør skje i skolen for at flest mulig skal kunne gjennomføre en 

13-årig grunnutdanning? Dette er temaer jeg tar opp i denne artikkelen. 

På landsbasis er det ca. 25 prosent som ikke fullfører videregående 

skole, det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører, og på yrkesfag 

finner vi det største frafallet av gutter 1 . I 2006 gjorde jeg en kvalitativ 

undersøkelse blant ungdom uten videregående skole i forbindelse med 

hovedfagsavhandlingen min i kriminologi 2 . Jeg undersøkte hvordan de 

klarte seg og i hvilken grad de var integrert i samfunnet, samt hvilken 

rolle forholdet deres til skolen hadde spilt i avgjørelsen om å slutte. Jeg 

intervjuet åtte unge i begynnelsen av 20-årene fra Oslo, og informantene 

ble delt i to grupper. De unge i den ene gruppa klarte seg bra, og de i den 

andre klarte seg dårlig. Hva det innebærer å klare seg bra, er et komplisert 

spørsmål. Derfor trengte jeg klare objektive kriterier for hva det vil si å 

klare seg dårlig. Informantene i den ene gruppa sonet en dom i et fengsel 

på Østlandet, og informantene i den andre gruppa var ikke straffedømte. 

De ble rekruttert via Oppfølgingstjenesten og hadde benyttet seg av tiltak 

formidlet via den. For å illustrere mine funn har jeg valgt ut to historier 

som er representative for hele materialet. For å anonymisere informantene 

bruker jeg ikke deres rette navn. Historiene blir fortalt av «Kristoffer», 

som har fast jobb, og «Jørgen», som sitter i fengsel. 

Kristoffer 

Kristoffer er 22 år og bor sammen med foreldrene sine. Han har hatt fast 

jobb i tre år, og de siste månedene har han fungert som daglig leder. Han 

trives godt fordi arbeidet er praktisk i form av vedlikehold av maskiner og 

arbeidsgiveren viser ham tillit. Til tross for dette ønsker han seg noe mer: 

«Jeg har sitti på finn.no og lett etter ny jobb veldig mange ganger. Den neste 

jobben jeg nå ønsker er en jobb der jeg ikke må gå i arbeidsantrekk sånn som jeg 

må gjøre der jeg jobber nå. Og det er jo veldig ofte jobber som krever litt utdannelse.» 

Derfor har han begynt på et korrespondansekurs i teknisk tegning. 

«Arkitekttegninger og byggtegninger, det er det jeg ønsker å jobbe med. Jeg har 

fått en pakke som jeg har to år på å fullføre og som koster 50.000 kroner.» 

For Kristoffer startet problemene da familien flyttet da han skulle 

begynne på ungdomsskolen. «Det første året var det veldig vanskelig å komme 

i kontakt med folk altså. Fikk ikke så veldig mange venner til å begynne med, ble 

kanskje litte granne småerta, men så i slutten av syvende, så var jeg i slåsskamp 

med en av dem som gikk i niende og det gikk vel sånn noenlunde bra for min 

1) Markussen og Sandberg, 2004 2) Jacobsen 2006 

56 

Foto: Privat 

Av: Anne Ingrid Jacobsen 

> cand.polit., hovedfag i kriminologi 

Arbeider med frafallselever på 

Sogn videregående skole, Oslo 

del, da hadde plutselig alle på skolen hørt om meg, og da var situasjonen helt 

snudd. Så fra begynnelsen av åttende gikk alt med skole bare rett ned altså. Det 

eneste som var all right var motorfag, det å drive og skru syntes jeg var ganske 

gøy». Etter slåsskampen ble han lagt merke til og begynte å få venner. 

Dessverre hadde ikke disse ungdommene så sunne interesser. «Jeg fikk 

et rusproblem tror jeg i åttende for å si det rett ut. Jeg begynte å røyke hasj og 

sånt no i slutten av åttende klasse. Og da ville jeg heller være hjemme og røyke 

morningser sammen med vennene mine enn å dra på skolen. Det var jo grunnen 

til det store fraværet, egentlig. På slutten av åttende og hele niende var jeg 

jo nesten ikke på skolen.» 

I forbindelse med innsøkningen til videregående skole var han sammen 

med foreldrene i et møte med rådgiver og pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(PPT) for å finne det best egnete tilbudet videre. «Jeg kom først til APO. 

Det var rett etter ungdomsskolen. Så gikk jeg jo der et år.» APO-skolen er et 

kombinert opplegg med arbeid og opplæring forankret i læreplanene på 

videregående skole. Han fortsatte rusmisbruket og hadde et høyt fravær i 

den teoretiske opplæringen, men trivdes godt i den praktiske delen. Han 

var med i en liten gruppe som snekret på en hytte. Der fikk han en fin og 

nær kontakt med læreren og noen av de andre elevene. Han snakket mye 

med læreren sin i denne perioden. I ettertid synes han at de samtalene 

ga ham mye, og kanskje bidro til at han til slutt kuttet ut rusmisbruket. 

Året etter begynte han på en ordinær videregående skole. «Nei det var 

skolen. Det er en spesiell skole. Jeg vet ikke helt. Veldig stor skole. Ikke så veldig 

mye personlig over den kanskje. Pluss at det lå langt unna. De neste forsøkene 

jeg gjorde på videregående skole var jo de tre neste årene rett etter APO. Så det 

var liksom ikke noen pause der. Bortsett fra at jeg etter en måneds tid etter hver 

eneste gang jeg hadde prøvd da, begynte å jobbe.» Han klarte å skaffe seg jobb 

hver gang og forlot aldri skolen uten å ha noe annet å gjøre. Rusmisbruket 

pågikk i hele denne perioden. Han utvidet sitt repertoar med nye stoffer 

og prøvde alt med unntak av heroin. Fire år etter at han var ferdig på >

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no 

57

Skole – nei takk! 

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 kronikk. 

«Bortvalg i videregående skole er like mye et bilde på opplæringen 

i grunnskolen som det er et bilde på at den videregående skole ikke 

gjør en god nok jobb.» 

grunnskolen, sluttet Kristoffer med dop. Kort tid etter at han ble rusfri, 

fikk han fast jobb. 

Kristoffers historie er typisk for de andre jeg intervjuet som også hadde 

klart seg bra. Med ett unntak, han var den eneste med en solid tilknytning 

til arbeidslivet. De andre hadde en mye løsere tilknytning i form av 

praksisplass og vikariater og korte engasjementer. Deres historier fortalte 

om gode intellektuelle forutsetninger for å klare skolens faglige krav, men 

at det glapp når det gjaldt den sosiale tilpasningen. De skulket og sloss og 

var marginaliserte på skolearenaen. I likhet med Kristoffer prøvde de seg 

på videregående flere ganger. De fortalte at de ønsket å ta mer utdanning, 

men følte at de famlet i blinde og visste ikke hvor de skulle henvende seg 

for å få veiledning og informasjon. De nærte en felles skepsis mot å søke 

seg inn i en ordinær klasse fordi de var så mye eldre enn de andre. Kristoffer 

fant sin løsning gjennom et korrespondansekurs som han finansierte 

selv, og en annen tok fag som privatist og fulgte kurs på kveldstid på en 

privat videregående skole. For alle sammen gjaldt det at de hadde fått problemer 

på ungdomstrinnet. Problemene var ikke ensartete, men i uttrykk 

var de like. De hadde et skyhøyt fravær som gjorde at de ikke klarte å følge 

med faglig og som gjorde dem lite integrerte på skolen. 

Jørgen 

Jørgen er 21 år. Han vokste opp alene sammen med moren og hadde liten 

kontakt med faren. Under hele oppveksten bodde han på samme sted. 

Da jeg møtte ham, hadde han sittet to år i fengsel og skulle bli løslatt om 

et halvt år. Han hadde flere saker gående i rettsapparatet og regnet med 

at han fikk enda en stund til å sone. I fengselet går han på datakurs, og 

han liker å lese. «På barneskolen var jeg jo egentlig like flink som de andre i 

klassen, men jeg var rampegutt, gjorde masse hyss der egentlig. Vi gjorde mye 

ugagn og sånn i fritida og vi begynte ganske tidlig, i 1. klasse, da var det liksom 

å stjele i butikken og sånn, så blei det bare mer.» Faglig følte Jørgen seg på 

linje med de andre i klassen. På ungdomsskolen gikk det greit det første 

året fordi han gikk i en liten gruppe. «Det skulle liksom ikke være så mange 

i timene. Der fikk vi litt mer hjelp og sånn og. Jeg fikk hjelp i matte, og da 

begynte jeg å kunne litt mer, og jeg lå ganske langt foran de andre i klassen. Så 

dro vi på Tøyenbadet og McDonalds og sånn en gang i uka. Så det var ålreit.» 

I åttende klasse ble det overflyttet elever fra en annen ungdomsskole som 

var under oppussing. Det brøt ut store konflikter med de nye elevene, og 

Jørgen oppførte seg ikke bra. Han ble overflyttet til en spesialskole for 

ungdomsskoleelever med atferdsvansker. «Tre ukers seiling i Middelhavet 

og Atlanterhavet. Jeg liker å reise og sånn, så det var helt ypperlig. Og så tre 

uker fri fra skolen da. Det var all right». Han var med på å bygge og vedlikeholde 

båter og fikk en god kombinasjon mellom praktisk og teoretisk 

undervisning som han likte. Den var så god at han opplevde seilturen som 

«fri» fra skolen. På denne skolen tilegnet han seg nyttige kunnskaper og 

ferdigheter som han ikke ville ha fått i en vanlig skole. Etter ungdomsskolen 

kom Jørgen inn på grunnkurs for mekaniske fag. «Jeg begynte på 

mekanisk. Der gikk jeg i 4 dager, og så var det tilbake til kompisa igjen.» Han 

var aldri i kontakt med Oppfølgingstjenesten eller rådgiveren på bostedsskolen. 

«Nei, jeg hadde ikke så mye kontakt med dem. Dem anmeldte meg, og 

tru’kke dem likte meg noe særlig godt egentlig.» 

58 

I likhet med alle de andre jeg intervjuet hadde Jørgen lite arbeidserfaring 

å vise til. Han hadde jobbet på praksisplasser to ganger, men sluttet 

etter en måned fordi det var kjedelig og dårlig betalt. «Jeg syntes jeg tjente 

mer ved å være kriminell, så da valgte jeg det.» Jørgen syntes det var vanskelig 

å planlegge framtida. For det første visste han ikke om han ble løslatt 

om et halvt år eller to år. «Og så har jeg gjeld oppover øra. Det er ikke bare å 

knipse i fingra og sånn, og så får du deg en ny jobb og en leilighet. Må stå på. 

Det er jo ikke alle som er så hypp på å ta inn en kriminell da, til å begynne å 

jobbe for seg. Tror jeg i hvert fall» Han skulle gjerne tatt utdanning, men det 

var uaktuelt med tanke på den økonomiske situasjonen hans. 

Kristoffer og Jørgen i en større sammenheng 

Verken Kristoffer eller Jørgens skolehistorier og sosiale problemer er 

unike i forhold til ungdomsgruppen som fanges opp av Oppfølgingstjenesten. 

I en undersøkelse i forbindelse med en mellomfagsoppgave jeg 

skrev i kriminologi i 2002, gjorde jeg lignende funn. I denne undersøkelsen 

tok jeg for meg ett av Oppfølgingstjenestens tiltak, et kombinert 

opplegg med arbeid og opplæring på skolen. Jeg undersøkte elevene i et 

tilfeldig valgt skoleår, og opplysningene fant jeg i elevenes mapper. Mappene 

inneholdt et intervju og pedagogiske rapporter og PPT- uttalelser 

hos dem som hadde søkt særskilt inntak. 

Av totalt 32 elever hadde 16 elever kommet inn på særskilt inntak, 15 

elever var under oppfølging av barnevernet. 12 av elevene hadde både 

søkt om særskilt inntak og var under oppfølging av barnevernet. 10 elever 

bodde sammen med begge foreldrene, 14 bodde sammen med én forelder, 

og åtte bodde i institusjon, fosterhjem eller alene. Når det gjaldt 

rusmisbruk, tok jeg bare med de elevene som hadde erkjent at de hadde 

en så omfattende bruk at de ikke kom seg på skolen, avga urinprøver eller 

prøvde å få behandling. Mange av elevene hadde hatt kontakt med politiet, 

men jeg valgte bare å ta med de som var domfelt. Disse forholdene gjaldt 

i hovedsak ran og grov vold. Fem av elevene hadde et kjent rusproblem 

og tre var domfelt 3 . 

3) Jacobsen 2002

Informantenes forhold til skolen i begge disse undersøkelsene skilte 

seg ikke fra hva Nifu Step (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning 

og utdanning) fant i sine undersøkelser. For det første har ungdommenes 

forhold til grunnskolen stor betydning. Elever som er utplassert 

noen dager i uka eller har stort fravær, blir lite integrert og identifiserer 

seg dårlig med skolen. Elever som får spesialundervisning eller har dårlige 

karakterer og lave ambisjoner, har en større tendens til å velge bort 

videregående skole. Man kan si at både tilstedeværelse og intellektuelle 

forutsetninger har betydning for hvordan elever identifiserer seg med 

skolen. Hvis eleven bodde sammen med begge foreldre som 15-åring, var 

det større sannsynlighet for at hun fullførte videregående skole. På samme 

måte hadde foreldrenes eget utdanningsnivå og ambisjoner betydning. Et 

høyt utdanningsnivå ga høye ambisjoner på egne barns vegne som igjen 

virket positivt på om de ble værende i videregående opplæring 4 . 

Så hvorfor klarte Kristoffer seg bra og ikke Jørgen, selv om ingen av 

dem hadde fullført videregående skole? Med åtte informanter var materialet 

lite, men jeg kunne allikevel se at det dannet seg et mønster. For det 

første hadde gruppen som satt i fengsel alvorlige sosiale problemer som 

påvirket forholdet til skolen allerede på barnetrinnet. For det andre hadde 

de heller ingen støttepersoner i form av mor, far eller en annen nærstående 

person som var en ressurs for dem i tillegg til hjelpen de fikk fra 

det offentlige. Alle i gruppen som hadde klart seg bra, hadde hatt en slik 

person, og denne personen samarbeidet godt med det offentlige. 

Avslutning 

Det er spesielt i overgangen fra grunnskolen til den videregående skolen 

at problemene blir synlige. Både min erfaring etter å ha jobbet med frafall 

i videregående skole i over 10 år samt min og andres forskning viser at 

frafallet startet lenge før. Frafall blir ikke fanget opp systematisk før de er 

i videregående. Så lenge skolen er obligatorisk, er det vanskelig å måle 

frafallet og føre statistikk. Bortvalg i videregående skole er like mye et 

bilde på opplæringen i grunnskolen som det er et bilde på at den videregående 

skole ikke gjør en god nok jobb for å holde på elevene. Frafall er 

et problem som blir tatt seriøst. De videregående skolene er nødt til å ta 

frafallet alvorlig, siden pengene følger den enkelte elev, og for hver elev 

som velger å slutte, mister den aktuelle skolen penger. 

Hvis det skal lykkes å få alle igjennom en 13-årig grunnutdanning, må 

utdanningen bli mer mangfoldig når det gjaldt undervisningsmetoder, 

innhold, vurderingsformer- og kriterier og hva slags kunnskaper og ferdigheter 

som anerkjennes. Et større mangfold bør allerede skje på barnetrinnet 

og fortsette på ungdomstrinnet. Som det er i dag, er grunnskolen for 

teoretisk og snever. Mange barn og spesielt gutter, har behov for å være 

i aktivitet og at en del av undervisningen har en praktisk innfallsvinkel. 

Mange gutter finner seg ikke til rette i skolesystemet, noe som tallene fra 

videregående skole viser. 

Det satses sterkt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving 

og matematikk. Arbeidsmetodene er preget av verbal formidling, og mye 

av elevenes arbeid dreier seg om å sitte ved pulten med bøker og oppgaver. 

Lesing og skriving er ferdigheter som i dagens samfunn er viktig 

å beherske, men vi må ikke glemme at for noen elever passer ikke den 

verbale formidlingsformen. Noen har behov for en praktisk tilnærming 

for å løse oppgaver. Praktiske ferdigheter er ikke like høyt verdsatt som 

teoretiske ferdigheter verken i skolen eller i samfunnet. I grunnskolen får 

«Arbeidet mot frafall må starte 

allerede på barnetrinnet.» 

4) Markussen og Sandberg 2004 

de med praktiske evner lite stimulering. De føler liten grad av mestring og 

kjeder seg. De blir lei skolen og gjør et halvhjertet forsøk på yrkesfag. Til 

slutt velger de å slutte. Noen klarer seg fint fordi de har fått stimulert sin 

praktiske sans hjemme, mens andre strever like mye med den teoretiske 

som den praktiske delen av programfaget de har valgt. 

For samfunnet er det et gode at flest mulig holder koken gjennom 

hele grunnutdanningen, og skolen kan være en ideell arena for å få ulike 

grupper sosialisert og integrert i samfunnet. Hvis man da ikke ønsker å 

bruke skolen som en utsilingsmekanisme. Noe som ligger i skolens natur 

i form av hvordan skolen vurderer elevene og i karaktersystemets funksjon. 

På grunnlag av karakterene blir veien videre staket ut. De flinkeste 

kommer inn på den studieretningen og skolen de ønsker, og de andre 

gjør kanskje ikke det. 

Integreringstanken har i flere år vært sterk. Vi ønsker at barn, unge 

og voksne skal integreres og sosialiseres på hjemstedet. For å få til det, 

trenger vi en skole som er enda mer åpen, inkluderende og mangfoldig. Vi 

vil ikke lykkes med integreringstanken og likhetstanken hvis ikke skolen 

møter elevene med en større bredde. Elevene har nok prøvd å si ifra at de 

synes skolen er både vanskelig og kjedelig, men de har ikke blitt tatt på 

alvor. Det er først når de kommer i videregående at de får mulighet til å 

si ifra på et språk som blir forstått. De slutter. 

Samfunnet har behov for både folk med velutviklete praktiske ferdigheter 

og folk som kan formulere seg godt både muntlig, skriftlig, er gode 

lesere og flinke i matematikk. Arbeidet mot frafall må starte allerede på 

barnetrinnet. Med et bredt perspektiv kombinert med gode tiltak mot 

frafall og et godt samarbeid mellom grunnskolen og den videregående 

skolen for å sikre at overgangen blir god, tror jeg vi vil lykkes med å få 

mange flere gjennom en 13-årig grunnutdanning. 

Litteraturliste: 

Jacobsen, Anne Ingrid (2002): I spranget mellom grunnskolen og videregående 

skole, mellomfagsoppgave, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, 

UiO 

Jacobsen, Anne Ingrid (2006): Skole- nei takk. En kvalitativ undersøkelse 

av åtte ungdommer uten videregående skole, Hovedfagsavhandling, Institutt 

for kriminologi og rettssosiologi, UiO 

Markussen, Eifred og Nina Sandberg (2004): Bortvalg og prestasjoner, 

NIFU-skriftserie 4/2004, rapport 1 

59

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 annonser: ØST-NORGE/SØR-NORGE 

60 

Enebakk kommune 

Enebakk kommune er kåret til en av landets beste servicekommuner. Kommunen ligger 

bynært i Akershus,fire mil øst for Oslo sentrum,og har 10 000 innbyggere. Enebakk kommune 

er en spennende og fremtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester, 

offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk kommune har ca.420 årsverk. 

Porten til det gode liv- vil du bli 

med inn? 

• I Ytre Enebakk barnehage er det ledig 100% svangerskapsvikariat 

som assisterende styrer fra 01.01.10 og 100% 

svangerskapsvikariat som pedaogisk leder fra 01.01.10. 

• I Flateby barnehage er det ledig 1 fast pedagogisk 

lederstilling og 3 faste førskolelærer 2 stillinger fra 01.01.10. 

• I Kirkebygden barnehage er det ledig 1 fast pedagogisk 

lederstilling og 1 vikariat hel stilling som fordeler seg på 2 

avdelinger. Begge stillingene er ledige fra 22.02.10. 

Søknadsfrist: 30. november 2009. 

• Undervisningsinspektør - Enebakk ungdomsskole 

Enebakk ungdomsskole er en ren ungdomsskole med 242 

elever fordelt på 9 klasser. Skolens ledelse består av rektor og 

undervisningsinspektør. Enebakkskolene er organisert som 

egne resultatenheter med eget ansvar for fag, personal og 

økonomi/budsjett. 

Søknadsfrist 1. desember 2009. 

For fullstendig stillingsutlysning se 

www.enebakk.kommune.no eller kontakt 

servicetorget tlf. 64 99 20 00. 

I henhold til ny offentlighetslov gjøres det oppmerksom på at 

opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlig. 

Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no 

Blokade annonse_NY Nærmere opplysninger 22-11-06 ved 13:02 henvendelse Side til 1rådmann 

Magnus Mathisen, tlf. 970 50 333 eller assisterende rådmann 

Anne Sønstebø, tlf 35 01 50 31/970 50 324. 

Fullstendig kunngjøring: www.notodden.kommune.no 

frantz.no 

Bolkade 

SKEDSMO KOMMUNE 

Utdanningssektoren 

Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og har 

46.000 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 10 min. med tog. 

Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, utdanning og næringsutvikling er 

sentralt. Skedsmo er Norges messe- og kongresskommune. 

Inspektør Kjeller skole 

1. august 2010 åpner nye Kjeller skole. Skolen er under bygging og ligger 

sentralt i Skedsmo kommune som en del av kunnskapsmiljøet på Kjeller nær 

forskningsinstituttene og Høgskolen i Akershus. Skolebygget er tilrettelagt for 

fleksibilitet og tilpasset varierte organiserings- og læringsformer innenfor 

rammen av en tydelig romstruktur. Kjeller skole er en 1 – 10 skole og vil ved 

oppstarten ha et elevtall på ca 270. 

Skolen vil ha spesielt fokus på utvikling av godt læringsmiljø og faglige 

resultater. Samarbeid med omkringliggende institusjoner og næringsliv vil 

være sentralt i dette arbeidet. 

Det er ledig fast stilling som inspektør med tiltredelse senest 1. april 2010 

eller tidligere etter avtale. 

Krav til søker 

•Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater 

•Vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid 

•Høyt engasjement, stor arbeidskapasitet , og godt humør 

•Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre 

•God kjennskap til IKT- baserte lederverktøy 

Formell lederutdanning og ledererfaring vektlegges. 

Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter avtale. 

Ansettelse er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan legges fram 

tilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd med opplæringslovens 

§ 10-9. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Stein 

Røssaak, tlf. 941 66 415 eller rådgiver Reidun Galtrud, tlf. 66 93 83 58. 

Søknad utfylles elektronisk på kommunens nettside, 

www.skedsmo.kommune.no. Saksnr. 2009/5853. Søknadsfrist 11.12.09. 

Notodden kommune 

Vi søker 

leder for oppvekst, sak 09/1466 

Søknadsfrist 30. november 2009. 

Blokade av stillinger 

Portveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtale 

med Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet, 

med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, pålegges 

ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtale 

er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet. 

Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehage 

kan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23. 

For Utdanningsforbundet 

Helga Hjetland Ole Petter Blindheim 

leder forhandlingssjef

NLA LÆRERHØGSKOLEN (NLA LH) er ein privat kristen høgskule med allmenn-, 

førskule-, etter- og vidareutdanning. Høgskulen ligg på Breistein, Bergen. Frå 

1. jan 2010 vert NLA LH fusjonert med NLA Høgskolen. Til saman vert då 

studenttalet kring 1400, talet på tilsette omlag 120. 

Ved NLA Lærerhøgskolen er det 

LEDIG STILLING I MATEMATIKK 

Frå 1. januar 2010 har NLA Lærerhøgskolen ledig stilling som 1. amanuensis/førstelektor 

i matematikkdidaktikk / matematikk. Sjå nærare omtale av 

stillinga på www.nla.no. Ta gjerne kontakt for nærare opplysningar. 

Søknad med CV innan 25. november 2009. 

Tilsette ved NLA Lærerhøgskolen må vedkjenna seg kristen tru. 

NLA LÆRERHØGSKOLEN 

v/Rektor Bjarne Kvam, Olav Bjordalsv. 41, 5111 Breistein 

tlf. 55536900/ 97597285, e-post: bjarne.kvam@nla.no 

NTNU – Det skapende universitet 

Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi 

og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, 

medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss 

i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen. 

Matematikksenteret 

– Nasjonalt senter for matematikk i 

opplæringen 

Universitetslektor 

– prosjektleder ved 

Matematikksenteret 

2-årig engasjement med mulighet for fast tilsetting. 

Det søkes etter en medarbeider med bakgrunn fra undervisning i videregående 

skole med interesse for å motivere flere jenter til å velge realfag. 

Nærmere opplysninger ved leder Jon Walstad, tlf. 73 59 18 81, 

mobil 918 97 467, e-post: jon.walstad@matematikksenteret.no 

Søknader sendes elektronisk via www.jobbnorge.no, 

merket med NTNU-nr. 15/09. Søknadsfrist: 04.12.09. 

Se fullstendig utlysningstekst på www.jobbnorge.no, www.nav.no og 

på NTNUs hjemmesider http://nettopp.ntnu.no 

I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren 

har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. 

Holtålen kommune 

_ mulighetenes kommune 

Holtålen ligger øverst i Gauldalen ca. 35 km fra Røros og 

125 km fra Trondheim. Innbyggertallet er ca. 2100, og 

administrasjonssenteret er i Ålen. Mer inf. om kommunen 

finner du på vår hjemmeside www.holtalen.kommune.no 

LÆRER 

Ved Hov skole er det ledig 100 % stilling som lærer fra 1.1.2010 

Stillingen krever særlig kompetanse i spesialpedagogikk 

Fullstendig utlysingstekst finnes på kommunens hjemmeside: 

www.holtalen.kommune.no 

Søknad med attester og vitnemål sendes Tilsettingsrådet i Holtålen 

kommune, 7380 Ålen. 

Søknadsfrist 4. desember 2009 

Jobbnorge.no 

VADSØ KOMMUNE 

PEDAGOGISK LEDER 

Ved Maurtua barnehage er det ledig vikariat som pedagogisk 

leder i 100% stilling fra 1. januar til 31. oktober 2010. 

For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med 

enhetsleder Toril R Hanssen tlf: 78 95 23 61/mob: 476 66 117, 

epost; toril.r.hanssen@vadso.kommune.no 

Søknadsfrist: 27.11.09. Merk søknaden med: Stilling nr 48/09. 

For fullstendig utlysningstekst, se www.vadso.kommune.no. 

VADSØ KOMMUNE 

Postboks 614, 9811 VADSØ Telefon 78 94 23 00. Telefaks 78 94 23 09 

postmottak@vadso.kommune.no www.vadso.kommune.no 

Vardø kommune 

Vardø er Norges østligste by og eneste by i Europa som ligger 

i arktisk klimasone. Vardø er også Nord-Norges eldste by 

og verdens nordligste festningsby, med bystatus fra 1789. 

Kommunen består av tettstedet Kiberg på fastlandet, og 

byen Vardø på øya som har fastlandsforbindelse gjennom 

Nord-Europas første undersjøiske tunnel som strekker seg 2,8 

kilometer. 

Ledige stillinger i grunnskolen 

i Vardø kommune 

Grunnet bl. a. overgang til pensjon og sykemelding har Vardø 

kommune ledige stillinger fra 1. januar 2010. 

Vardø kommune har behov for dyktige medarbeidere fra 1. januar 

2010. Grunnskolen har behov for lærere som kan undervise på alle 

trinn, men har særlig behov for lærere med kompetanse innen realfag, 

musikk og kunst og håndverk. Det er ledig inntil 3 oppsigelige stillinger, 

samt vikariater ut skoleåret. For begge stillingstypene kan det 

være både hele og delte stillinger. 

Der gjøres oppmerksom på at Vardø kommune for tiden er inne i 

en omorganiseringsprosess innen grunnskolen, og er i gang med å 

renovere skolebyggene slik at Vardø skole blir samlet fysisk i løpet av 

2010 i en nyrenovert 1–10 skole. 

Vardø kommune har meget god barnehagedekning og er behjelpelig 

med bolig. Nærmere opplysninger om Vardø kommune og elektronisk 

søknadsskjema finner du på www.vardo.kommune.no 

Tilsetting skjer iht. gjeldende lover og avtaler. 

Søknadsfrist 1. desember 2009. 

Spørsmål kan rettes til enhetsleder Jan Lauridsen på mobil 907 76 292 

eller på e-post jan.lauridsen@vardo.kommune.no 

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Jobbnorge.no 

61 

annonser: VEST-NORGE/MIDT-NORGE/NORD-NORGE 

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 annonser: KUNNGJØRING 

DEN EKTE KLASSETUREN 

CLUB ENGLAND 

I 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Nesten alle 

norske skoler har vært på besøk med oss gjennom årene. Som reisemål har vi valgt ut landets 

to flotteste feriebyer. Her får du en kombinasjon av opplevelser, læring, moro, trygghet og det 

beste av engelsk tradisjon, kultur og språk. Velkommen på den ekte klasseturen til England! 

62 

Club England Scarborough 

Tusenvis av elever har besøkt oss i denne 

spennende feriebyen med nasjonalparken, 

«Aidensfield», «Eden Camp» med tema fra 

andre verdenskrig, diskoteker, shopping, 

bading, fotballkamper og Englands råeste 

fornøyelsespark. Eller hva med en utflukt til 

Vikingbyen York, London eller Skottland? 

Uforglemmelig tur til uslåelig pris 

• Arrangement i England: 

fra kr. 1695,-* pr. elev 

• Gratis plasser* for foreldre og lærere 

• Kjemperabatt ved tidlig bestilling 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum 

* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet. 

x 

Flest eller best? 

Med en annonse 

i UTDANNING treffer du 

kompetente jobbsøkere 

til hele utdanningssystemet 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Club England Brighton 

Englands største og mest berømte badeby, 

ofte kalt «London By The Sea». Her møter 

du ungdommer fra hele verden. Brighton 

ligger bare 40 min. fra flyplassen, har sol, 

sjø, shopping og det beste av kultur og 

underholdning. Bare en time unna er 

London som vi kan besøke i to hele dager. 

Reise og opphold 

• Fly, båt eller skreddersy egen transport 

• Turer fra 3-10 dager 

• Koselige pensjonater, vertsfamilier, 

ungdomsherberger eller hoteller 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 

LYST TIL Å UNDERVISE LYST TIL Å I REALFAG? UNDERVISE I RE 

Våropptak til master, Våropptak høyere årstrinn til master, høyere år 

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet tilbyr for Lektorutdanning miljø- og biovitenskap i realfag; tilbyr Lek 

naturfag, biologi, fysikk, realfag; kjemi, naturfag, geofag, matematikk biologi, fysikk, kjemi, geofag, m 

og realfagsdidaktikk. 

realfagsdidaktikk. 

Har du fullført 3 års realfagsutdanning eller en allmennlærerutdanning 

med matematikk og Har naturfag, du fullført er du 3 kvalifi års sert realfagsutdanning til å søke UMBs eller en allmennlæ 

lektorutdanning matematikk og i naturfag, realfag. er du kvalifisert til å søke UMB 

realfag. 

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med delvis ettergiving av 

studiegjeld for å rekruttere Regjeringen fl ere lærere innførte i realfag i 2009 i videregående en ordning skole. med delvis ettergi 

Søknadsfrist 1. 

for 

desember 

å rekruttere 

2009 

flere lærere i realfag i videregåe 

For mer informasjon kontakt 

Seksjon for læring og lærerutdanning – UMB 

Boks 5003 IMT, 

1432 Ås 

tlf 64 96 61 62 

e-post:lun@umb.no 

http://www.umb.no 

Kompetanse for kvalitet − 

varig videreutdanning for 

lærere i fysikk og kjemi 

For lærere som ønsker å delta på enkeltkurs i 

fysikk eller kjemi er dette nå mulig: 

• Mekanikk, bølgelære, optikk og relativitetsteori 

(15 studiepoeng) 

To dagsamlinger i uken. Oppstart 12. januar 

2010. 

• Uorganisk kjemi (10 studiepoeng) 

To dagsamlinger i uken. Oppstart i slutten av 

januar 2010. 

Kursene har ingen kursavgift! 

Flere opplysninger om kursene fi nner du via 

www.umb.no/skole 

eller kontakt: 

• Janne Fossum (fysikk): 64 96 54 09 

• Gudveig Åmdal (kjemi): 64 96 54 40 

Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Senter for etter- og videreutdanning 

Telefon 64 96 50 05 • www.umb.no/sevu 

Søknadsfrist 1. desember 20 

For mer informasjon kontakt 

Seksjon for læring og lærerutdanni 

Boks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 6 

e-post:lun@umb.no 

http://www.umb.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 lov og rett. 

Et helhetlig diskrimineringsvern 

– NOU 2009:14 

> I juni 2007 ble det nedsatt et diskrimineringsutvalg 

som blant annet fikk i oppdrag å lage en 

utredning om en samlet diskrimineringslov, 

samt vurdere spørsmålet om en burde få et eget 

diskrimineringsvern i Grunnloven. Utvalgets 

utredning forelå den 19. juni 2009. 

Utvalget la fram forslag om en egen lov mot 

diskriminering. I dag er de ulike diskrimineringsgrunnene 

regulert i forskjellige lover. Utvalget 

kom også med en vurdering av hvorvidt ikke-diskrimineringsprinsippet 

skal grunnlovsfestes. 

Nedenfor følger enkelte hovedpunkter fra 

utredningen. Utvalget var i hovedsak enige, men 

på enkelte punkter var det et flertall og et mindretall. 

Utredningen er nå sendt ut på høring. 

Blant annet foreslås følgende: 

En ny diskrimineringslov vil erstatte alle 

eksisterende diskrimineringslover. Diskrimineringsbestemmelsene 

i arbeidsmiljøloven kapittel 

13 videreføres. Det tas inn en henvisning til ny 

diskrimineringslov i arbeidsmiljøloven. 

Utvalget mener at diskrimineringsombudet 

og diskrimineringsnemnda ikke bør håndheve 

diskrimineringsforbud på privatrettens område. 

Flertallet mener at loven ikke skal gjelde familieliv 

og andre rent personlige forhold, mens derimot 

et mindretall mener loven bør gjelde også 

på disse områdene. 

Utvalget foreslår at diskrimineringsvernet 

fortsatt skal knyttes opp mot en oppregning av 

diskrimineringsgrunnlag som skal framgå av 

loven. Flertallet foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag 

ikke skal være uttømmende, 

og at det i loven i tillegg tas inn en «sekkebestemmelse» 

som omhandler «andre liknende vesentlige 

forhold ved en person». Det kan eksempelvis 

være diskriminering på grunn av utseende, overvekt 

eller helse. 

Vernet mot seksuell orientering og politisk 

syn som i dag kun gjelder i arbeids- og boligforhold, 

utvides til å gjelde alle samfunnsområder 

som omfattes av loven. 

Vern mot aldersdiskriminering foreslås fortsatt 

kun å gjelde i arbeidsforhold. 

Flertallet foreslår at loven definerer et forbud 

mot diskriminering, mens mindretallet ikke 


Av: Bjørn Saugstad 

> Advokat i Utdanningsforbundet 

vil bruke et så sterkt negativt ladet uttrykk som 

«diskriminering», men i stedet benytte begrepet 

«usaklig forskjellsbehandling». 

Utvalget foreslår at unntaksbestemmelsene 

samles i en egen, generell bestemmelse. 

Det foreslås at gjeldende særunntak for trossamfunn 

oppheves. Videre foreslås det at det skal 

være adgang til å fastsette generelle aldersgrenser 

i lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale, 

dersom dette har et saklig formål. 

Det foreslås at det innføres en aktivitetsplikt 

for arbeidsgiver på alle lovens diskrimineringsgrunnlag. 

I en ny lov foreslås det videre at det i ansettelsessaker 

gis forbud mot innhenting av opplysninger 

om seksuell orientering, graviditet, adopsjon, 

familieplanlegging, samt søkeres holdning til 

politiske, religiøse og kulturelle spørsmål. 

Utvalget foreslår videre at loven får en egen 

bestemmelse om rett til lik lønn for arbeid av lik 

verdi. I tillegg foreslås det at arbeidsgivers opplysningsplikt 

ved tilsetting også skal omfatte lønn 

og kriterier for lønnsfastsettelsen. 

Det foreslås lovfestet en delt bevisbyrde for de 

anførte diskrimineringsgrunnene i lovforslaget. 

Dette innebærer at det er den innklagede som 

må sannsynliggjøre at det ikke foreligger diskriminering. 

I en egen bestemmelse foreslår utvalget at 

arbeidsgivers ansvar ved diskriminering i arbeidslivet 

skal gjelde uten hensyn til skyld. 

Et mindretall foreslår at diskrimineringsnemndas 

myndighet bør utvides til å kunne 

fastsette oppreisning i arbeidslivet i diskrimineringstilfellene. 

Flertallet ønsker ikke en slik 

endring. 

Utvalget foreslår å grunnlovfeste prinsippet 

om diskrimineringsvern. Flertallet foreslår at 

bestemmelsen i Grunnloven formuleres slik at 

den kan håndheves rettslig. 

minneord. 

Inger Johanne 

Nossum 

> Det var med stor sorg vi mottok budskapet om 

at Inger Johanne Nossum døde 29. august etter 

et kort sykeleie. 

Hun var født i 1930 og vokste opp i Nord- 

Trøndelag. Hun var utdannet allmennlærer med 

videreutdanning i heimkunnskap og forming, og 

hadde embetseksamen i pedagogikk fra Universitetet 

i Oslo. 

Hun har arbeidet ved Høgskolen på Stabekk 

siden 1963. I 1994 ble hun rektor for Høgskolen 

i Akershus. 

Inger Johanne var opptatt av internasjonalt 

arbeid på sitt fagområde. Hun ble kjent med 

«International Federation for Home Economics» 

(IFHE) i 1963, og var en av initiativtakerne til å 

starte lokallaget av IFHE på Stabekk i 1982. Hun 

var lagets første leder og senere styremedlem i 

IFHE. Ved IFHEs verdenskongress i Norge i 1984 

la hun ned et stort arbeid. Hun ga selv uttrykk for 

at dette internasjonale arbeidet ga henne faglig og 

sosialt stort utbytte. 

I 1999 ga hun ut boken «Stabekk i våre 

hjerter». 

Da IFHE internasjonalt skulle feire 100-årsjubileum 

og kongress i Luzern i Sveits i 2008, 

påtok Inger Johanne seg å skrive den norske 

delen av historien. Hun hadde da samlet så 

mye stoff at Utvalget for IFHE besluttet å utgi 

en jubileumsbok. Dette er nok den største innsatsen 

hun har gjort for IFHE Norge. Boken var 

ferdig til 100-årsjubileet i Sveits. Den ble utgitt 

både på norsk og engelsk. Hun var selv på jubileet 

og verdenskongressen og presenterte boken 

i ulike fora. 

IFHE lider et stort tap ved hennes bortgang. 

Hun hadde fortsatt mye hun skulle utrette. Vi er 

utrolig takknemlige for at vi fikk lære henne å 

kjenne, og fikk gleden av å samarbeide nært med 

henne. Hun var en dyktig, engasjert og omgjengelig 

person med en indre ro. 

Våre tanker går til familien og andre som sto 

henne nær. 

På vegne av IFHE Norge 

Unni Mundal Kulberg 

Kari Holtan Nodenes 

63

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 fra forbundet. 

Etter landsmøtet 

Per Aahlin 

> nestleder i Utdanningsforbundet 

Foto: C. F. Wesenberg 

«Det har vært 

et privilegium 

å være nestleder.» 

64 

> Utdanningsforbundet har nettopp gjennomført 

sitt tredje ordinære landsmøte. Om et landsmøte 

er vellykka eller ikke, avhenger først og 

fremst av om en har klart å beskrive de viktigste 

utfordringene og formulert en klar retning 

for organisasjonens videre arbeid. De neste tre 

årene vil vise i hvilken grad vi klarte det på Lillehammer. 

Norsk utdanning bør være en nasjonal 

oppgave som er politisk styrt. Det eksisterer 

imidlertid store utfordringer knyttet til balansen 

mellom nasjonal og lokal styring, og til 

balansen mellom politisk og administrativ styring. 

Tidligere var utdanningssektoren preget 

av sterk nasjonal styring både fra Stortinget og 

fra embetsverket. Dagens situasjon er preget av 

ansvarsfraskrivelse sentralt og rådmannsmakt 

lokalt. Rådmennenes oppfatninger om styring 

påvirker sterkt rammevilkårene for profesjonelt 

arbeid i barnehager og skoler. 

Landsmøtet var med rette urolig for konsekvensene 

av rådmannsstyring basert på New 

Public Management (NPM). Troen på at markedsbaserte 

prinsipper for styring skal øke 

kvaliteten og effektiviteten i offentlig sektor, er 

tydelig blant mange av rådmennene, til tross for 

at dette er en trend på retur i internasjonal sammenheng. 

I utdanningssektoren ligger NPM til 

grunn for troen på at måling og kontroll av resultater 

skal kunne gi brukerne, elever og foreldre, 

grunnlag for å velge den beste barnehagen eller 

skolen. I tillegg tror en at konkurransen mellom 

virksomhetene som oppstår ved slik måling, i 

seg selv skal føre til bedre resultater. Ingen av 

disse oppfatningene støttes av forskning. 

Vår utfordring ligger i at måling og vurdering 

av resultater er en viktig del av den profesjonelle 

aktiviteten i barnehager og skoler. 

Diskusjonen handler derfor om hva og hvor 

mye som skal måles, hvem som er målgruppen 

for informasjonen som kommer ut, forholdet 

mellom måling og vurdering og omfanget av 

dokumentasjonskrav. Vår utfordring ligger i å 

utvikle alternative kvalitetssystemer til de som 

bygger på NPM. 

Ledelse er nært knyttet til spørsmål om styring. 

OECD-studien Improving School Leadership 

viser at ledelse har stor betydning for 

kvaliteten på arbeidet i skolen. Det samme gjelder 

barnehagene. For at ledelse skal ha en posi- 

tiv virkning på kvaliteten, må imidlertid lederne 

ha tid og kompetanse til å konsentrere oppmerksomhet 

om læringsoppgavene, både sine egne, 

personalets og barnas og elevenes. Ledere må 

legge vekt på å bygge en kollektiv læringskultur 

basert på kunnskap, analyse, refleksjon og 

tilbakemelding. En viktig diskusjon må handle 

om balansen mellom ledelsens nødvendige styringsrett 

og profesjonsutøvernes individuelle 

og kollektive handlingsrom og integritet. Det 

er liten grunn til å tro at sterk vektlegging av 

styringsretten gir gode resultater i virksomheter 

som preges av høy kompetanse og læring som 

hovedmål. 

Slike overveielser har nær tilknytning til en 

diskusjon av hvilke arbeidsvilkår som i størst 

grad fremmer god profesjonell praksis. Våre 

motparter i tarifforhandlinger har en tendens til 

å innta det overforenklede standpunkt at færrest 

mulig reguleringer gir best resultat. Men det finnes 

ingen beviser for at mest mulig arbeidsgiverstyring 

gir best resultater, snarere tvert imot. 

Arbeidslivsmodellen med god balanse mellom 

rettigheter og plikter, både for arbeidsgivere og 

arbeidstakere, har vist seg å være overlegen i 

forhold til modeller med mer ensidig arbeidsgiverstyring. 

Utdanningsforbundet må selvsagt 

bevare og utvikle sin styrke som kamporganisasjon 

for å opprettholde en slik balanse, selv om 

hovedutfordringen nå er å utvikle konstruktive 

samarbeid på alle fronter for å øke vår innflytelse 

og å utvikle alternativer til uønskede utviklingstrekk. 

Ettersom dette er min siste forbundskommentar, 

vil jeg benytte anledningen til å takke for 

at jeg har blitt vist den tillit å være nestleder for 

organisasjonen vår. Det har vært et privilegium. 

Jeg ønsker den nye ledelsen og det nye sentralstyret 

lykke til i arbeidet med å virkeliggjøre 

Utdanningsforbundets ønsker og visjoner.

Organisasjonsstrukturen for våre medlemmer 

i vidaregåande opplæring/fylkeskommunen 

> Vi har nettopp lagt bak oss det 

tredje landsmøtet i Utdanningsforbundet 

si historie. Det har vore 

lange og spennande dagar med 

gode debattar, skikkeleg meiningsbryting, 

latter og alvor. Akkurat slik 

det skal vere på eit landsmøte der vi 

skal stake ut kursen for dei neste tre 

åra i organisasjonen. 

Eg har ikkje tenkt å gjere noko 

politisk vurdering av landsmøtet 

og vegen vidare. Det skal kome seinare. 

No ønskjer eg å trekkje fram ei 

særskild sak som mange delegatar 

frå vidaregåande opplæring var opptekne 

av og som har skapt uro nokre 

stader. Det handlar om struktursaka 

og korleis tillitsvaldsarbeidet innafor 

vidaregåande opplæring og fylkeskommunen 

skal organiserast. 

Medlemmene i vidaregåande 

opplæring/fylkeskommunen har 

kunna organisere seg i eigne fylkeslokallag. 

Dette har nokre fylke gjort, 

medan dei fleste fylkeslaga har valt 

ulike andre måtar å organisere 

arbeidet på. Landsmøtet slo fast at 

lokallag – ein vedtaksfør organisasjonsledd 

– skal representere medlemmer 

frå fleire medlemsgrupper 

og avtaleområde, med stort mangfald 

og fellesskap. 

For sentralstyret har det vore 

viktig å understreke at våre hovudtillitsvalde 

i fylkeskommunane 

må ha gode møteplassar med 

dei arbeidsplasstillitsvalde. Det 

er ekstra krevjande å skape slike 

møteplassar der det er store avstandar. 

Dei tillitsvalde står dagleg overfor 

store utfordringar og må få så 

gode arbeidsvilkår som mogleg. Når 

fylkeskommunane nå også skal få 

ansvaret for fagskulane, blir ikkje 

ansvaret mindre. 

Difor gjorde landsmøtet eit viktig 

vedtak i denne saka. Sentralstyret 

skal opprette ei arbeidsgruppe som 

skal vurdere ordningane dei ulike 

fylkeslaga har etablert for å ivareta 

medlemmer og tillitsvalde i vidaregåandeopplæring/fylkeskommu- 

nen. Samtidig skal det utarbeidast 

eit opplegg som skal sikre økonomi 

og møteplassar mellom hovudtillitsvalde, 

arbeidsplasstillitsvalde 

og medlemmer på dette området. 

Tillitsvalde som blir påverka 

av ordninga, skal delta i arbeidet. 

Arbeidet skal avsluttast i god tid før 

fylkesårsmøta i 2012. Dette meiner 

vi vil gi oss ei god løysing for denne 

gruppa. 

Ei ekstra stor spenning på landsmøtet 

var valet av ny leiing. Helga 

Hjetland og Per Aahlin, som har 

stått ved roret frå byrjinga i Utdanningsforbundet, 

skal gi seg. Etter 

eit spennande val blei Mimi Bjerkestrand 

valt til ny leiar med Haldis 

Holst som 1. nestleiar og meg 

sjølv som 2. nestleiar. Det er eit stort 

ansvar å overta etter to markante 

leiarar som har gjort ein stor jobb 

gjennom mange år. Tusen takk til 

begge to! 

Sjølv ser eg fram til å halde 

fram dette store og viktige arbeidet 

Dagsamling for pensjonister i Øst Telemark 

Som et samarbeid mellom seks lokallag i østregionen 

og fylkesstyret i Telemark, opplevde 

pensjonistene et interessant og innholdsrikt 

seminar på Norsjø Hotell 15. oktober 2009. 

TeksT Og fOTO: Oddvar Gøystdal, sekretær 

> Sola strålte i det gule høstløvet utenfor da 

fylkesleder Olaf Baasland ønsket en tallrik 

forsamling velkommen. Programmet var lagt 

opp omkring seniorlivets utfordringer, de nye 

pensjonsordningene og Utdanningsforbundets 

pensjonistvirksomhet. 

Usedvanlig dyktige og engasjerte foredragsholdere 

innledet for en lydhør og interessert 

forsamling. Lege og leder i Seniorsaken, Harry 

Martin Svabø, beskrev pensjonistlivet som å 

skape seg nye veksthus for å fortsette fornyelse 

og utvikling slik vi hadde gjort som aktive. Å 

delta i organisasjons- og samfunnsliv, holde på 

og skape seg nettverk er valg som hver enkelt 

må ta. Fysisk og intellektuell trening er viktig og 

utsetter aldringsprosessene. 

Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet, 

Elisabeth Østreng, gjorde pensjonsbeholdning, 

alleårsopptjening, levealdersjustering, indeksering 

og andre pensjonsbegreper til oversiktlig og 

forståelig stoff. Gjennomgangen av pensjonsbestemmelsene 

viste også hvor avgjørende det er 

å følge med, delta i fagforeningsbehandling av 

dette, selv om ikke alt berører dem som allerede 

har gått av med pensjon. 

Einar Lid, Utdanningsforbundets politiske 

rådgiver og sekretær for pensjoniststyret, tok opp 

pensjonistarbeidet i forbundet, organisering og 

oppgaver. Over 21.000 pensjonister utgjør nå en 

av de største medlemsgruppene. Å organisere 

disse, trekke dem med i aktiv organisasjons- og 

fagforeningsvirksomhet, er en utfordring der 

pensjonistene selv peker på vedtekter og representasjon 

som viktige oppgaver å arbeide med. 

Fra salen ble det hevdet at en prosentvis stor 

økning av kontingenten kan føre til avskalling 

dersom den ikke står i forhold til demokratisk 

Ragnhild Lied 

> leiar seksjon vidaregåande skule 


saman med Mimi og Haldis. Eg er 

glad for at landsmøtet har gitt oss 

denne tilliten og gler meg til å stå 

på vidare. 

Usedvanlig dyktige og engasjerte foredragsholdere 

innledet for en lydhør og interessert 

forsamling. 

medbestemmelse i forbundet. 

Nyvalgt pensjonistkontakt i Telemark, Berit 

Lia, pensjonistleder Olaf Baasland og sekretær 

Oddvar Gøystdal informerte om virksomheten i 

Telemark og la frem aktivitetsplaner for 2010. 

I samtaler ble det uttrykt tilfredshet med at 

denne aller første samlingen for disse lokallaga 

var kommet i stand. Mange mente at de nå følte 

seg mer med i organisasjonen, og at tiltaket bør 

følges opp fra lokallagene og pensjonistene selv. 

65

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Rettinger i 

almanakken del II 

> Almanakken del II ble sendt alle medlemmer 

med Utdanning i oktober. Det viser seg å 

være noen feil i denne. Feilene er rettet opp i 

nettutgaven av almanakken (pdf) på utdanningsforbundet.no/Lønn 

og arbeidsvilkår. 

I kapittel VIII – Lønn under sjukdom, svangerskap, 

fødsel og adopsjon under Fødsel på 

side 44 er siste setning rettet til; «Faren har rett 

til full lønn på de vilkår og i det omfang som 

framgår av folketrygdloven i de 10 ukene 

som er forbeholdt faren.» 

I kapittel IX – Ferie under Feriefritid på side 

45 er setningen i 4. linje rettet til; 

«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av 

ferieåret, skal gis ekstra ferie på 6 virkedager, 

ferieloven § 5 pkt. 2.» 

I kapittel I – KS på side 6 i minstelønnstabellen 

på KS-området har stillingsgruppa med 

krav om høyskoleutdanning med ytterligere 

spesialutdanning falt ut. Minstelønna for 

stillinger med krav om mastergrad har pga. 

dette blitt feil. 

Ny korrigert minstelønnstabell på KS-området 

gjeldende fra 1.5.2009 finnes på udf.no 

Nye lederbrosjyrer 

> Utdanningsforbundet har nettopp ferdigstilt 

brosjyrene «Styrer i Utdanningsforbundet» og 

«Skoleleder i Utdanningsforbundet». Brosjyrene 

presenterer Utdanningsforbundet, lederpolitikken 

og hva styrer- og skoleledermedlemmer 

kan forvente av organisasjonen. Brosjyren kan 

du laste ned fra våre nettsider, www.udf.no, 

eller bestille fra Utdanningsforbundets trykkeri. 

66 

Utdanningsforbundet 

– Jeg gleder meg veldig! var Mimi Bjerkestrands spontane reaksjon da hun 

ble valgt som Utdanningsforbundets nye leder. Med seg har hun et sentralstyre 

med bred erfaring til å virkeliggjøre morgendagens barnehage og skole. 

> – I dag er Utdanningsforbundet en stor, sterk 

og innflytelsesrik organisasjon. Vi favner hele 

sektoren, vi har et velfungerende tillitsvalgtsapparat 

i alle ledd, og vi er en viktig samfunnsaktør 

som driver godt politisk påvirkningsarbeid 

på vegne av hovedvekten av arbeidstakere 

i skole og barnehage. Jeg er stolt av å representere 

Utdanningsforbundet, oppsummerte 

Bjerkestrand. 

I Utdanningsforbundets nye sentralstyre har 

hun med seg 1. nestleder Haldis Holst, 2. nestleder 

Ragnhild Lied, kontaktperson barnehage 

Elin Bellika, kontaktperson grunnskole Elisabet 

Dahle, kontaktperson videregående opplæring 

Evy Ann Eriksen, kontaktperson høgskole/ 

universitet Magne Rydland, kontaktperson 

faglige og administrative støttesystemer Gunnar 

Opstad, Kolbjørg Ødegaard, Steffen Handal, 

Solveig Eldegard, Tove Marie Børresen og Hege 

Valås. Varamedlemmer er Reidun Blankholm, 

Anita Rose Bakke og Frank Bergli. 

De nyvalgte tiltrer i sine verv 1.1.2010. 

Ny struktur 

Landsmøtet vedtok å gi Utdanningsforbundet 

ny struktur. Endringene innebærer blant annet 

at det nå åpnes for to nestledere i forbundet og 

at seksjonsstyrene forsvinner. I stedet opprettes 

det sentrale utvalg samt fem kontaktfora 

som består av representanter for de ulike 

medlemsgruppene: grunnskole, barnehage, 

videregående opplæring/fagskole, høgskole 

og universitet og faglig og administrativt 

støttesystem. 

Det skal opprettes et lederråd sentralt, og 

landsmøtet oppfordret til at tilsvarende organ 

blir opprettet på fylkes- og lokalnivå. Lederrådene 

skal være bredt sammensatt med 

ledere fra barnehage, grunnskole og videregående 

opplæring. 

I debatten kom det blant annet fram en 

usikkerhet blant skoleledere om plassen deres 

i den nye strukturen er en forbedring eller ikke. 

Landsmøtet vedtok at en skal følge nøye med 

på ledernes plass i organisasjonen, og at dette 

skal evalueres i forkant av neste landsmøte i 

2012. 

Det ble fremmet forslag om at det skal opprettholdes 

et sentralt samisk utvalg. Dette ble 

vedtatt.

s nye styre 

Det nyvalgte sentralstyret. Fra 1. rekke fra 

v.: Kolbjørg Ødegaard, medlem, Møre og 

Romsdal; Elin Bellika, barnehage, Nordland; 1. 

nestleder Haldis Holst; leder Mimi Bjerkestrand; 

2. nestleder Ragnhild Lied; Solveig Eldegard, 

medlem, SørTrøndelag; Hege Valås, medlem, 

SørTrøndelag; 2. rekke: Evy Ann Eriksen, 

videregående, Telemark; Gunnar Opstad, 

FAS, Rogaland; Steffen Handal, medlem, Oslo; 

Magne Rydland, høgskoler og universitet, Hedmark; 

Elisabet Dahle, grunnskole, Oslo; Tove 

Marie Børresen, medlem, Hedmark. 


Viktige debatter 

På landsmøtet samlet Utdanningsforbundet seg 

om sitt første verdi- og prinsippdokument etter 

en god og grundig debatt. Saken «Morgendagens 

barnehage og skole» ble det også enighet 

om etter mange endringsforslag. Denne saken 

var også en «nyskapning» på dette landsmøtet 

siden den omfatter både utdanningspolitikk og 

lønns- og arbeidsvilkår, to saker som tradisjonelt 

er blitt behandlet hver for seg. 

Alle saksdokument og vedtak, utfyllende 

presentasjon av den nye ledertrioen, samt 

nyhetsartikler fra landsmøtet, finner du på landsmøtenettsiden, 

www.udf.no/lm09 

Landsmøtet på nett: 

Doblet besøket på udf.no 

Den totale trafikken på udf.no ble nesten doblet i landsmøteuka. Normalt ligger trafikken 

rundt 25.000 besøk i løpet av en uke – i landsmøteuka hadde vi 45.574 besøk. 

> Den eneste uka med mer trafikk i år var uke 22, under meklingsfristen i lønnsoppgjøret i 

offentlig sektor. Da hadde vi 53.000 besøk. 

Tirsdagen – med Kristin Halvorsens tale og ledervalg direkte – hadde vi 11.660 besøk, som 

er rundt en tredobling av normale besøkstall på en ukedag. Vi hadde også nesten 70.000 

sidevisninger denne dagen. Bare dagene rundt meklingsfristen 26. mai kan måle seg. 

Vi hadde rundt 14.000 besøk på landsmøtesidene i landsmøteuka. 

Det mest populære innholdet var: 

1) Valget av Mimi – rundt 5500 leste sakene «Mimi Bjerkestrand ny leder», «– Jeg gleder meg 

veldig» og CV. Mange var inne og så direktesending av ledervalg pluss YouTube-snutter. 

2) Landsmøtesakene – over 5500 har vært inne og lest om ulike landsmøtesaker. 

3) Vedtak – rundt 4500 har vært inne og lest ulike vedtak. 

4) Presseklipp – rundt 3000 klikket seg videre til hva andre skrev om oss og om landsmøtet. 

5) Helgas tale – rundt 2250 leste nettsaken/så talen i opptak. 

6) Bloggene – rundt 1500 leste bloggene og så videosnutter på YouTube. 

Landsmøtet direkte 

Arbeiderpartiet koblet seg på vår direktesending av talen til Jens Stoltenberg og sendte den 

direkte på arbeiderpartiet.no. Saker og kommentarer fra blant annet NTB og Klassekampen 

baserte seg på våre direktesendinger. Totalt fulgte 6500 brukere våre direktesendinger og 

rundt 9200 brukere har sett på opptak av taler og debatter senere. 

Denne gangen sendte vi bare noen taler og debatter direkte. Nå skal vi evaluere og se 

på hvordan vi vil gjøre dette neste gang. Det kan også være mulig å sende hele landsmøtet 

direkte. 

Sosiale medier 

Vi brukte Twitter, Flickr (bilder) og YouTube (video) flittig under landsmøtet. Gå inn på 

disse tjenestene for å finne innhold fra landsmøtet. Vi tar nå erfaringene fra bruk av sosiale 

medier under landsmøtet med oss videre, og vurderer hvordan vi skal følge dette opp. 

67

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

14.990,- 

(Tillegg for enkeltlugar). 

Begrenset antall plasser 

På elvecruise i tsarens kjølvann 

10 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 31/5- 2010 

En vannvei mellom Moskva og St. Petersburg har vært en russisk drøm helt siden tsar Peter den store 

grunnla sitt strålende monument av en hovedstad. Men først i 1960-årene, da Den Volga-Baltiske kanalen 

ble anlagt, kunne tsarens ønske bli virkelighet. Det kan vi nå nyte godt av på dette avslappende cruiset 

mellom Moskva og St. Petersburg, to av de mest interessante byene i Russland. Hver dag legger vi til i en ny 

by, blant annet i to av de historisk betydningsfulle byene i den såkalte Gylne ring – en sirkel av festningsbyer 

oppført i middelalderen for å verne hovedstaden Moskva. Her får du oppleve Russland på nært hold! 

Prisen på kr. 14.990,- inkluderer: 

• Skandinavisktalende reiseleder 

• Fly Oslo - Moskva og 

St.Petersburg - Oslo med SAS 

• Alle flyskatter og avgifter, visum 

til Russland 

• Transport, utflukter og entreer 

iht program 

• Cruise på M/S ”Litinov” i valgt lugar 

• Helpensjon om bord 

• Besøk i det russiske statssirkuset 

og rustkammeret i Kreml 

NB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UT05 ved påmelding 

Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106 

Dagsprogram 31. mai - 9. juni 2010 

Dag 1: Oslo - Moskva 

Dag 2: Moskva 

Dag 3: Moskva og avreise 

Dag 4: Uglitsj 

Dag 5: Goritsy 

Dag 6: Kizji 

Dag 7: Mandrogi 

Dag 8: Ankomst St. Petersburg 

Dag 9: St. Petersburg 

Dag 10: St. Petersburg 

Avreise/hjemkomst Oslo 

UTDANNING Mandag til fredag kl. 09.30 – 17.00

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?