Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 debatt. > Pedagogikk Taperskolen > Dagbladet trykket i sommer en kronikk av tidligere statsråd Kristin Clemet om skolen og kulturkampen. Hun tyr til det gamle knepet med å se verden i svart/ hvitt og tillegge politiske motstandere og fagfolk i Utdanningsforbundet meninger de slett ikke har. Ingen i det politiske Norge har ment eller mener at skolen ikke er til for å lære. Det er hvordan man lærer som er uenighetens kjerne. Læring for alle kan kun gjennomføres ved å sette opp tilpassede mål, deretter gi tilpasset undervisning og til slutt en tilpasset, positiv tilbakemelding på det som er lært. Man lærer ikke av prøver man ikke kan mestre eller av karakterer relatert til et mål man ikke har nådd. Delvis grunnet dette fjernet vi i Norge målrelatert vurdering med karakterer i grunnskolens barnetrinn og brukte normerte prøver som nivåmåling i hver enkelt klasse. Å fjerne felles målrelaterte karakterer fra ungdomstrinnet ble forsøkt, og eksamen ble redusert fra tre skriftlige til én. Til Clemet kom i posisjon. Med nasjonale prøver og internasjonale tester fikk vi igjen test- og målesystem som i første > global oPPvarming Unio vil ha klimapolitisk råd > Hovedorganisasjonen Unio ber påtroppende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) om å opprette et klimapolitisk råd for arbeidslivet. Med den erfaring og bagasje Bjurstrøm har med seg fra klima- og miljøsektoren, ser Unio for seg muligheten for en sterkere kobling mellom klimapolitikk og arbeidslivspolitikk. De tillitsvalgte og arbeidstakerne er rede til å spille en konstruktiv og offensiv rolle ved å ta med seg erfaringene fra det klassiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet inn i klimaarbeidet. Unio ser for seg at Bjurstrøm 50 man lærer ikke av prøver man ikke kan mestre eller av karakterer relatert til et mål man ikke har nådd. Foto: SXC halvdel av forrige århundre. Clemet mener riktignok at «alt er ikke målbart», men når vi måler en del av skolens virksomhet, styrer dette virksomheten. Mange lærere legger om undervisningen og undervisningstida til prøverettet teoretisk undervisning og til mindre arbeid med skolens andre mål og fag. De er vanskeligere å måle, både nasjonalt og internasjonalt. Norsk skole er en enhetsskole. Det betyr ikke at alle skal være eller bli like. Det betyr at alle skal lære å kjenne og respektere hver- oppretter et nasjonalt organ, enten som del av eller modell av Arbeidspolitisk råd. I det klimapolitiske rådet bør de aktuelle departementene i regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner delta i et klassisk trepartssamarbeid. Det er en riktig beslutning å la Bjurstrøm fullføre jobben som leder av den norske forhandlingsdelegasjonen ved klimatoppmøtet i København med midlertidig status som statsråd for internasjonale forhandlinger. Anders Folkestad > leder i Unio andre, ha like muligheter, men få tilpasset undervisning. Norge er ett av de få landene i Europa som har gjennomført dette. Nærmest kommer Danmark og Sverige. Når alle går i samme skole, er det fullt ut ventet at dette ikke gir topp faglige resultater sammenliknet med andre land som har utvalgsskoler. Men et gjennomsnittsresultat betyr ikke at vi ikke har en skole som utdanner topp faglige elever. Vi som arbeider i skolen, ser nå et større antall elever som sosialt faller ut av enhetsskolen fordi de føler seg som tapere i det store teoretiske fagpresset som Clemet og andre politikere har skapt gjennom «prøveveldet» i enhetsskolen. Vi har hatt en skole som har vært bedre enn alle andre skoler i Europa fordi vi skapte elever som likte seg på skolen, som kunne samarbeide, som følte at de kunne noe og som hadde selvtillit, i tillegg til at vi skapte teoretisk flinke elever. Nå ødelegges denne skolen, takket være Clemet og co. Vi må føre norsk skole fremover, ikke bakover! Trygve Wasa > Rektor lønnsoppgjør gir gjerne mer i lommeboka, mer penger gir økt forbruk, økt forbruk gir ifølge Fns klimapanel global oppvarming. Unio ønsker imidlertid sterkere kobling mellom arbeidslivspolitikk og klimapolitikk. Ill.foto: Inger Stenvoll Meninger på nettet Redaksjonen i Utdanning mottar mange flere meningsytringer enn det er plass til i bladet. Men noen publiseres i nettutgaven vår, www.utdanningsnytt.no. Her følger en presentasjon av noen meningsytringer: Hva krever verdens beste skole? Studenter med god grunnkompetanse vegrer seg for å bli lærere. I tillegg slutter mange etter få år i skolen, skriver Rolf K. Baltzersen. [22.10.] Lesemotivasjon og tekstbyrde – et forseringspress mot skolen? Skal en bli god til å lese, så må en lese mye. Dessuten må en synes at lesing er gøy, innleder Odd Haugstad sitt innspill. [09.10.] Arkivfoto: Lena Opseth Er det plass for dyslektikere i høyere utdanning? Det bør være en selvfølge at også personer med lave lese- og skriveferdigheter har ambisjoner om høyere utdanning, skriver Eva Margareta Engenes. [02.09.] Forskning, pølsevev og moderne undervisningsformer Det er vanskelig å finne forskning hvor det dokumenteres at elevene profitterer på moderne undervisningsformer, tvert imot finnes det nå forskning som viser at elevene kan tape på denne undervisningsformen, skriver Helene Heimsjø. [02.09.]
StatSrådSSkiFte Hva kan vi vente oss av Kristin Halvorsen? > Det ble enda en SV-statsråd for lærerne. Nå selveste finansministeren, som forlater rollen som vokter av det frie næringsliv, konkurranse og børsnoterte selskaper. Som en foreleser sa det på en konferanse på Sandvika videregående skole i Akershus forleden: Grafikerne mister jobben og må omstille seg – det trenger ikke norske lærere. Takk. De to forrige SV-statsrådene satte ikke akkurat dype spor etter seg i norsk skolehistorie. Da Øystein Djupedal i sin tid løp rett ut på taburetten med kaffekoppen i hånden, skal SV-nestoren Berge Furre ha vært rimelig oppgitt – i SV kryr det jo av skolefolk som kan bedre. Og Berge fikk rett, dessverre. Når skal nordmenn begynne å lytte til akademikerne? Bård Vegar Solhjell var nok et lite løft, noen mener et umerkelig løft, omtrent som Kunnskapsløftet (kun skap løftes). Bloggingen hans, som han ikke var alene om, ga de digitale lærerne en strime av håp. Ellers vant nynorsken en liten seier etter at faget ble redusert til et trekkfag i videregående skole. Minoritetsspråklige elever skal nå også beherske og testes i to målformer, dersom de ikke har vært innom grunnleggende norsk. Endelig en seier for skole-Norge her, altså. Enda en seier for SV og norsk skole er at det nå i praksis ikke lenger er oppmøte- eller tilstedeværelsesplikt for elevene i videregående, bare karaktergrunnlaget er i orden – og merk: fra faglærers side. Ansvar for egen læring er altså ut igjen – takk igjen. I tillegg til en seier – også en styrking her. Slik blir på dramatisk vis også lærerrollen styrket. Lærerne får anledning til å være mer på skolen med økt tilstedeværelsesplikt, mens elevene får sine rettigheter styrket hjemme – eller på storsenteret. Etter frukt-og-grønt-suksessen og vannfylte skolebassenger samt spenstige forslag til lokale læreplaner med mye gym og pizzabaking, > Svar til «Hvor ligger PaleStina» i Utdanning 17/2009 er et rått tips fra innsiden at Kristin Halvorsen nå vil gå hardt ut for økte elevrettigheter. Der har hun så å si hele skole-Norge bak seg. Bør ikke elevenes egenvurdering for eksempel inngå i sluttvurderingen? Og sentralgitt eksamen må nå bli mapper – vurdert av faglærer – og selvsagt eleven selv. Og manglende internett kvelden Palestina ligger i motstandsbevegelsen > Inge Telhaug kritiserer i Utdanning 17/2009 Utdanningsforbundets klubb i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sin uttalelse om boikott av Israel. Uttalelsen han angriper, kom som en reaksjon på Israels nedslakting av sivile i Gaza i januar i år. Telhaug synes ikke at klubben bør mene noe om dette fordi vi personlig ikke fikk Hamas’ raketter i hodet. Med mindre han var i Gaza under Israels bombing, er vel han heller ikke berettiget til å mene noe om situasjonen? Synspunktet er absurd. Mener Telhaug for eksempel at den som ikke satt i en tysk konsentrasjonsleir under krigen, ikke bør mene noe om Holocaust? Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem la i høst frem en rapport på 575 sider som dokumenterer at Israel tok livet av 773 ubevæpnede sivile under bombingen av Gaza. Av disse var 252 barn under 16 år. For en organisasjon som organiserer lærere og førskolelærere burde det være en selvfølge å reagere når noen slakter hundrevis av barn, etter i lang tid å ha sperret dem og deres familier inne på et lite område og nektet dem mat og medisiner. Jeg vil derfor oppfordre alle klubber og lokallag til også å boikotte Israel, gjennom vedtak av lignende uttalelser eller på andre måter. FNs menneskerettighetsråd hyret i april i år en av verdens mest respekterte menneskerettighetsjurister, Richard Goldstone, til å granske mulige lovbrudd under er det noen som trenger en rødgrønn månelanding nå, så er det det utskjelte skoleverket, skriver innsenderen. Ill.foto: SXC Gaza-krigen. Kommisjonen han ledet, konkluderte nylig med at Israel begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. I rapporten kritiseres også blokaden mot Gaza og at sivilbefolkningen ble utsatt for reaksjoner helt ute av proporsjoner, som kollektiv avstraffelse. Rakettene fra Hamas blir også kritisert, men det er ikke noen tvil om hvem som holdes ansvarlig for situasjonen. Det er nok også derfor den israelske regjeringen gjør sitt aller beste for å sverte Goldstone, for slik å undergrave troverdigheten i konklusjonene hans. Rapporten hadde knapt sett offentlighetens lys før Goldstone, som er av jødisk avstamning og har sterke personlige bånd til Israel, ble forsøkt forvandlet fra internasjonalt før innlevering må selvsagt være klagegrunn. Vi går spennende tider i møte. «The sky is the limit». Er det noen som trenger en rødgrønn månelanding nå, så er det det utskjelte skoleverket. Det er sikkert. Knut Michelsen, > lektor i videregående skole anerkjent menneskerettighetsjurist til israelhatende kjeltring med terroristsympatier. Det er en slående likhet mellom saklighetsnivået til den israelske regjering og innlegget fra Søgne. Er det fordi overgrepene er så åpenbare at forsvarerne av dem nå ser ut til å virke mer og mer desperate? Det bør i så fall være et signal til dem som støtter palestinernes kamp om at nå er et godt tidspunkt å komme på banen. Aldri før har det vært så relevant å bruke boikott som et fredelig politisk virkemiddel. Odd Arild Viste > hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i SiB 51
Page 1 and 2: 21 20. november 2009 www.utdannings
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 21 / 20. no
Page 5 and 6: den nye leiaren mimi bjerkestrand k
Page 7 and 8: sTreIk lærere i streik Alle lærer
Page 9 and 10: ArbeidsTid Nye arbeidstidsforhandli
Page 11 and 12: Kildesorter og redd regnskogen! GRA
Page 13 and 14: Utdanning > nr 21 / 20.11.2009 e te
Page 15 and 16: Utredningen er starten på å avska
Page 17 and 18: Kompetansesentrene: - Vi trengs -
Page 19 and 20: Korleis barn skal møte nynorsk bar
Page 21 and 22: Lodin klarer å fange en liten mus
Page 23 and 24: Det kan være tøft å være fersk
Page 25 and 26: gasjert i det viktige - kvalitetsfo
Page 27 and 28: Utdanning > nr 21 / 20. november 20
Page 31 and 32: framtidsforsker eirik Newth tror de
Page 33 and 34: - Hvilket ord kommer nå, tro? Blan
Page 35 and 36: Uteskole > - Wehrmacht brukte en re
Page 37 and 38: Folk møtte opp der lærerne var ar
Page 39 and 40: Utdanning > nr 21/ 20. november 200
Page 43 and 44: Benin har brukt pengene på å rekr
Page 45 and 46: gjennomføre skolegangen. De er pen
Page 47 and 48: Relasjonskompetanse: Et sukkersøtt
Page 49: Rapport fra Etiopia > Religionslær
Page 53 and 54: til «bedre barneHage med to Pedago
Page 55 and 56: Utdanning > nr 21/ 20. november 200
Page 57 and 58: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 59 and 60: Informantenes forhold til skolen i
Page 61 and 62: NLA LÆRERHØGSKOLEN (NLA LH) er ei
Page 65 and 66: Organisasjonsstrukturen for våre m
Page 67 and 68: s nye styre Det nyvalgte sentralsty

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?