You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
forskningen til å rette et nytt blikk på barn – og med det skjedde en oppgradering av<br />
barnet. Nå ble det viktig å betrakte verden fra barnet ståsted og synsvinkel. Men det<br />
skulle likevel gå mange år før det å se barn på museum ble et vanlig syn – og<br />
formidling rettet mot barn og unge en integrert del av formidlings- og<br />
informasjonsarbeidet ved museene.<br />
Gjennom 90-tallet opplever vi en stadig økende satsning på kunstformidling<br />
rettet mot barn som målgruppe. Vi får reform L97 som plasserer kunst og håndverk på<br />
den obligatoriske timeplanen og som setter formelle og organisatoriske krav til<br />
kunstneriske tilbud rettet mot barn. Det kommer til syne en seriøs statelig satsning på<br />
barnekulturlivet og vi får konkrete barnekulturprosjekter, som Klangfugl-prosjektet,<br />
som får konsekvenser får hvordan man tenker om barn og kunst. 1 Med Klangfugl<br />
oppstår i tillegg en målrettet satsning på å også inkludere de aller yngste barn, helt<br />
ned i laveste barnehagealder, i et verdifullt kunstliv.<br />
Ikke minst har vi fått Den Kulturelle Skolesekken som ble forsiktig satt i gang<br />
i 2001 og som i dag utgjør en omfattende, nasjonal satsning på kunst og kultur i<br />
grunnskolen. Formålet med Den Kulturelle Skolesekken er ”å utvikle en helhetlig og<br />
bevisst innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens<br />
læringsmål” (Aslaksen, Borgen og Kjørholt 2003:7). Dette gjøres blant annet ved å gi<br />
plass til kunstnere og kulturarbeidere i skolen og trekke inn deres kompetanse og<br />
erfaring i en klasseromsituasjon. Her skapes også et utvidet og engasjert klasserom<br />
som tilbyr elevene andre og nye innfallsvinkler til hvordan verden kan betraktes. Et<br />
uttalt ønske med Den Kulturelle Skolesekken er å begrense sosiale forskjeller og gi<br />
alle en mulighet for å delta i et aktivt kulturliv.<br />
2. Kunstformidling for barn = kunsten å skape det gode kunstmøte<br />
”Nå må vi prøve å gjenfinne vår sanselighet, det er den viktigste<br />
målsettingen. Vi må lære å se mer, høre mer og å føle mer”<br />
– Susan Sontag - (1994)<br />
Kunstformidling for barn handler om å kommunisere, eller som Jorunn Spord Borgen<br />
presiserer: ”Kommunikasjonen er kunsten” (Borgen: 2003). Til å skape en<br />
kommunikasjon trengs en tilhører og en formidler – og god kommunikasjon vil her<br />
være evnen til å skape den gode og likeverdige samtalen mellom den som formidler<br />
og den som blir formidlet for.<br />
I følge Gunnar Danbolt består kunstformidlingens oppgave å være brobygger<br />
mellom kunstverket og betrakteren (Danbolt: 2002). Den broen som<br />
kunstformidlingen bygger har i følge Danbolt bare en hensikt: Å få betrakteren til å<br />
møte og til åpne seg for kunstverket.<br />
Dialogbasert formidling<br />
Hertil hører et dilemma som kan se ut til å skape en iboende motsetning: Mange barn<br />
opplever museumssituasjonen som uvant og utrygg. Det er en situasjonen som<br />
plasserer dem utenfor de faste, kjente og trygge rammene og dermed skapes en<br />
1 Klangfugl er et treårig prosjekt i regi av Norsk kulturråd, som startet opp januar<br />
2000. Målet var å gi barn under tre år muligheten til å møte og oppleve kunst.<br />
Prosjektet skulle også stimulere kunstnere til å skape og formidle kunst til de minste.<br />
10