BaKu 2009 - Bergen kommune

video, men her var det de selv som var med – dermed ble de veldig fascinert og
rolige. Ja, jeg var overrasket over hvor lenge de satt stille. De nøt å være der og se seg
selv. Jeg undret meg litt over den settingen, forteller Ann Edel.
6. Konkrete møter med kunstnerne
Barnehagene fremhever møtene med kunstnerne og at disse møtene gjør Baku til noe
spesielt. Ann Edel fremhever blant annet at kunstnerne signaliserer at dette er de
veldig opptatte av – men at de samtidig understreker at de ikke er pedagoger.
- Det gjør at de åpner opp for ytterligere nye innfallsvinkler og nye
inngangsporter til sitt eget arbeid. De viser ydmykhet i møtet med barna. Det er flott
at de som kunstnere kan gi ungene noe, men at også ungene gir dem noe i deres
kunstneriske prosess. De deler deres kunsterfaring med ungene og gir ungene lov til å
være med. Det er veldig fint!
Ann Edel opplever på Baku å møte tre kunstnere som har en fin måte å
komme ungene i møte på og trekker frem at kunstneren under fotoverkstedet lekte
med barna.
- Og Monica er så blid. Hun får barnas tillit for hun er så liketil og lite tilgjort.
Line hadde tydelig tenkt over hvilke pedagogiske knep hun skulle bruke og gjør det
veldig naturlig uten at det ble for mye. Hun prøvde seg litt frem og var mer var
overfor ungene.
Tidligere har Ann Edel opplevd å møte kunstnere som er litt ”klumpete” i sine
møter med barn. Men det var ikke disse.
- For det første var de så konkrete, som Mona og paraplyene. Hun gikk rett på
sak og det gjorde at ungene også gikk rett på. Det var ikke så mye dill-dall. Det var
tydelig hva barna skulle gjøre.
Også Ulsmåg barnehage fremhever kvaliteten ved måten som kunstnerne
møter barna på – og spesielt kunstnernes evne til å tilrettelegge for barna. Som møtet
med Line som fortalte de voksne at barna kunne få lov til å bevege på seg. Hun
opplever her å møte en kunstner som justerer seg etter barna og som tilrettelegger slik
at barna får lov til å være seg selv. Det setter barna stor pris på. De voksne trekker
frem dette som en sentral kvalitet ved kunstmøter og ved opplevelsen av Baku.
Fremfor alt fremhever de tre pedagogene opplevelsen av å møte kunstnere
som var engasjerte og som ville noe med formidlingen sin.
- Barna fikk møte kunstnere som brant for det de gjorde, forteller Ida fra
Nykirken. - Spesielt de store barna likte veldig godt Mona. De merket at hun var så
opptatt av det hun gjorde. Det at hun fortalte om sine opplevelser, om møtet med de
ødelagte paraplyene, fanget barna.
Ida trekker også her frem møtet med Line som positivt for barna. Her fikk
barn møte en voksen som likte å drive med det hun gjorde.
Hilde fra Ulsmåg opplevde å møte kunstnere som var veldig til stede for
barna. De viste innlevelse sammen med barna og da blir barna mer engasjerte. Og de
tok barn på alvor. Det fikk hun blant annet oppleve i drømmerommet hos Monica, da
en av barna spurte kunstneren om hvorfor hun hadde så rødt hår. Hun fortalte barnet
at det var fordi hun hadde spist så mange jordbær. Ada ler når hun gjenforteller
episoden.
- Det er ikke alle som kan med barn – men det kan de!
44