BaKu 2009 - Bergen kommune

Det rå og uferdige fascinerer
Noen barn finner fort den paraplyen som de vil arbeide videre med – og går raskt i
gang med arbeidet. Andre bruker tid. Lang tid. De klarer ikke å samle seg og trekker
ut den ene paraplyen etter den andre, før de til sist klarer å velge seg ut en.
Men felles for barna er at de griper ideen om å bygge videre og gi den gamle
paraplyen nytt liv. De stiller ikke spørsmålstegn ved tanken om å bruke utslitte og
gamle paraplyer – og vil være med på å skape nye uttrykk i rommet. Spesielt vekker
synet av de ulike arbeidsredskapene og kassene med materiale arbeidslyst. Dette
gjelder både guttene og jentene. – Se en hammer, sier en gutt til de andre i gruppen.
Han smiler over hele ansiktet. Mange tar nettopp fatt i verktøyet før de går i gang med
selve arbeidsprosessen – det er verktøyet som inspirerer og vekker arbeidslyst.
Felles for barna er at likeså mye arbeidsprosessen som det ferdige resultatet
fanger deres oppmerksomhet og skaper glede. Her inne blir pensel og papir byttet ut
med tape, fisketråder, saks og knipetang. En gutt vil først ikke lage noe, går bare
rundt, men når han får øye på verktøyet går han straks i gang. Snart banker han i vei.
Under arbeidsprosessen får barna utfolde seg både fysisk og kreativt. Det er
spontan glede i uttrykket når Mona forteller barna i begynnelsen at de kan få lov til å
slå paraplyen, banke i den, rive i den og klippe i den. De kan faktisk få lov til å gjøre
hva de vil med paraplyen. De kikker på henne – kan det være sant? En gutt må spørre
igjen for å være helt sikker:
- Kan vi ødelegge og klippe i paraplyene? – Ja, for nå skal du lage noe nytt,
svarer Mona.
Men til tross for dette frie spillerommet, så utvikler det seg ikke til vill herjing,
banking og bråk. Bortsett fra en av gruppene, så forholder barna seg rolige. De aller
fleste går varsomt i gang med å klippe og rive i paraplyene, og det ser ut til at når de
fjerner ting på paraplyen så vet de hele tiden hva de gjør. Noen tar imot invitasjonen
til å slå løs og banke, men under kontrollerte forhold. Det ser ut til at bankingen og
slåingen har et formål – de banker ikke for bakingens skyld. Det er tydelig at de synes
det er morsomt å se hvordan paraplyen endrer form etter hvert som de slår løs.
18