BaKu 2009 - Bergen kommune

hverandre, inn i øret til sidekameraten, men ikke lenge etterpå er de tilbake igjen i
bildene og på jakt etter drømmer.
Samtidig avslører drømmejakten at barna har humor. De ler av de rare
sammensetningene, gråstein på rosa plysj, fargerike drops i rammer, hus med fjær. De
fanger på den måten kunstnerens lekne assosiasjoner og humoren som befinner seg i
verkets uttrykk. En av pedagogene sier at det er jo et egg, hvorpå et barn svarer: - Ja,
her er det jammen masse eggerøre. Og så ler han høyt sammen med pedagogen. Her
viser gutten en uhøytidlig tilnærming til samtidskunsten og at han tør å møte verkets
humor og lek - samtidig som han tar rommet og verket på alvor.
På jakt etter flere hemmeligheter
Noen ganger starter Monica med å vise barna maurslukeren, andre ganger er det barna
selv som oppdager ”dyret”. En liten jente oppdager plutselig maurslukeren inni
hjørnet av rommet og begynner å trekke i ham, for hun vil ha ham inn i midten av
rommet så alle kan se ham. Nå er det mange barn som blir opptatte av om den er ekte:
- Er den levende?, spør de ofte om. - Er den din?, spør andre om. Barna setter
seg tett inntil ”dyret” mens Monica forteller at hun er kunstner og at det er hun som
har laget alt det de ser i rommet. Hun forteller dem om sin reise til Japan, om at i
Japan spiser maurslukere vonde drømmer og hun forteller videre om hvordan hun tok
ideen med seg tilbake til Norge. Barna lytter interessert.
Ganske tidlig skjer to ting: Barna oppdager ledningen som stikker ut av
rumpen på dyret, spør hva det er før de plutselig oppdager at det er en støvsuger. Eller
så avslører Monika maurslukerens indre liv – åpner opp og avslører knappene og
ledningene. Hun har bare kledd på støvsugeren sin. Vil barnas glede, interesse og
innlevelse i dyret opphøre her?
Det er som om barna blir enda mer oppslukt når de oppdager denne andre
siden ved maurslukeren – hans hemmelige indre liv, og gleden ved maurslukeren blir
ikke mindre. Tvert i mot. Det er spennende å gå på oppdagelse også i maskineriet –
og dette gjelder for både guttene og jentene. Flere henter lommelyktene igjen og lyser
inni nesen til dyret – er det flere hemmeligheter som maurslukeren skjuler for dem?
Barnas nysgjerrighet er på nytt vakt til live.
Selv om de nå vet at det er en maskin, en støvsuger, fortsetter de å utforske
den. Det er godt å stryke på den, kjenne materialet og stoffeligheten, lukte på den. Det
er godt å få være tett på verket.
Rare, vonde og morsomme drømmer
Etter å ha blitt introdusert for maurslukeren og blitt kjent med ham, blir barna ført inn
i et nytt rom. Et rom med deilig mykt, grønt teppe og små bord. Mange barn får igjen
lyst til å hente frem leken – og hopper rundt som kaniner på det grønne teppet. Her er
det ikke trukket ned for rullegardinene og lyset legger seg på det grønne teppet. - Er
det dag her?, lurer noen av barna på. Mange av barna bøyer seg ned for å ta på teppet
og kjenne på stoffeligheten. Kunstneren viser dem to ark – ett svart og ett blått, mens
hun forteller at de selv må velge om de har lyst til å bli kvitt de vonde drømmene ved
å gi det til maurslukeren, eller om de vil henge det opp på oppslagstavlen og la det bli
en del av en utstilling.
Selv om det er liten plass på arket til å utfolde seg går barna opp i
tegneaktiviteten. De fleste av gruppene klarer ikke helt å gjennomføre ideen om at
vonde drømmer skal festes på sort papir og gode drømmer på det blå og begynner å
blande dem. Men alle tar oppgaven på alvor. Noen gjør seg fort ferdige mens andre
26