BaKu 2009 - Bergen kommune

opptatt av det stoffelige. Faktisk var det få av guttene som i det hele tatt tok i bruk
paraplyens stoff. Mange av guttene blir også opptatte av om paraplyen fremdeles
virker og begynner å slå opp paraplyene for å undersøke nærmere og trykker på
knappen for å finne ut om paraplyens mekanisme fremdeles fungerer.
- Se, en ekte paraply, sier for eksempel en gutt som har funnet seg en nesten
hel intakt paraply.
Tape er viktig – en gutt vil for eksempel ha kjempemasse tape for han skal
lage en flybåt. Til sist blir det et romskip, nei, forresten, et tyvefly retter han seg selv.
Og taper til sist en spile på paraplyen sin. - Dette er en bremse, forklarer han.
Lek og omsorg for arbeidet
Her trer det frem en viktig forskjell til jentene. For guttene ble gjenstanden til mer enn
en paraply – det blir et motorkjøretøy som fly, båt og maskindeler og inngår i rollelek.
Guttene begynner å suse rundt i rommet med gjenstanden sin mens de lager fly- og
propellyder. En av guttene som er veldig opptatt av paraplyen sin som er helt ribbet
for stoff, forklarer for de andre at det er en stjerne. Men i neste omgang forvandler
han stjernen til en utskytningsbase for raketter.
Felles for guttene er at de forvandler paraplyen til en levende mekanisme og
henter frem leken. Ikke bare ved å omforme gjenstandene til levende mekanismer som
de flyr rundt i rommet med. De finner også andre gjenstander som de leker med, som
sitteunderlag som omskapes til båter. De blir generelt fortere ferdig enn jentene og vil
tilbake til det sorte rommet. Her inne utvikles umiddelbart en annen lek – som er
inspirert av mørke, av de sorte paraplygjenstandene og av stemningen i rommet:
- Jeg er Pluto, sier en. Mens en annen gutt er babytiger. - Her er det natt,
forklarer de for hverandre og alle får en rolle og en plass i leken. Etter hvert
forsvinner også noen av jentene inn i mørket og inn i leken.
Som jentene viser også guttene omsorg i selve opphengingsfasen. Her utviser
guttene et stort engasjement i arbeidet med å plassere gjenstanden sin. De aller fleste
vil være med på å bestemme hvor gjenstanden skal henge - og aller helst vil de selv
henge det opp. Mange synes det er spennende å få gå inn i det mørke rommet og
henge opp. Spesielt når de i tillegg får bruke en gardintrapp til å stå på. Mange av
guttene trekker rundt på gardintrappen og bruker tid på å finne frem til den riktige
plassen. Utstillingsplassen er nøye gjennomtenkt. Flere av guttene er tydelige stolte av
gjenstanden sin og har knyttet seg til paraplyen sin. Mange av guttene vil gjerne ha
gjenstanden sin med seg hjem – men lar seg likevel overtale til å la den bli igjen som
en del av utstillingen.
Felles paraplyprosjekt
Noen barn velger å sette seg for seg selv. Noen med ryggen til de andre – mens andre
igjen sitter seg midt i kaoset. Noen vil gjerne jobbe alene mens andre foretrekker å
jobbe sammen. Her kunne for eksempel en gutt ta på seg oppgaven å være den som
kutter opp biter av paraplystenger til de andre. Han kutter i vei med knipetangen og
arbeider konsentrert. På den måten bidrar han – ikke med å skape sitt eget verk - men
som produsent til de andres verk. En annen jente kunne være den som klipper
stoffbiter til en felles paraply. På den måten utvikler det seg små og større
samarbeidsprosjekter i rommet hvor barna viser evne til å lytte til hverandre og
samarbeide om en felles ide.
20