De lønnsomme arbeiderne - ASVL

More documents

Recommendations

Info

ord sikre inntekt i perioder man ikke er helt arbeidsufør, men har behov for bistand for å komme i arbeid. Denne kan bestå av medisinsk behandling, arbeidsrettete tiltak eller annen form for oppfølging fra NAV. I arbeidsavklaringspengenes natur ligger det at ordningen utelukkende er aktuell for personer som har vært i arbeid, men på grunn av sykdom eller skade ikke kan fortsette uten assistanse. Størrelsen på utbetaling av arbeidsavklaringspenger er i utgangspunktet 66 prosent av inntektsgrunnlaget, men påvirkes av elementer som tidligere inntekt, forsørgeransvar for barn, mottak av andre trygdeytelser og lignende. Med tanke på varighet er arbeidsavklaringspenger en fleksibel trygdeytelse. Behovet for bistand knyttet til arbeidsrettet aktivitet er avgjørende for ytelsens varighet, men normalt skal arbeidsavklaringspenger ikke utbetales i mer enn fire år. Uføretrygd Uføretrygd er en trygdeytelse med formål å sikre inntekt til livsopphold for personer med varig nedsatt inntektsevne som konsekvens av sykdom eller skade. Det er et grunnleggende vilkår for uførepensjon at sykdommen eller skaden er primærårsaken til den reduserte inntektsevnen, og at reduksjonen er minimum 50 prosent. Videre skal uførepensjon ikke innvilges før inntektsevnen er forsøkt bedret ved hjelp av medisinsk behandling og hensiktsmessige tiltak for tilbakeføring til arbeidslivet. Uførepensjon vil derfor normalt være aktuelt først etter perioder med mottak av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Uførepensjon blir i utgangspunktet beregnet på samme måte som alderspensjon, og er delt inn i en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Utover pensjonen kan en uførepensjonist tjene inntil 1G årlig, noe som per 1. mai 2011 tilsvarte kr 79 216 (NAV, 2011a). På samme måte som for sykepenger kan uførepensjon tildeles med utgangspunkt i hvor stor grad man er arbeidsufør. Uførepensjonen skal på den måten være proporsjonal med uføregraden. Siden inntektsevnen må være redusert minimum 50 prosent for å gi rett til uførepensjon, er største graderingsgrad 50 prosent (NAV, 2011e). 16
Figur 2.1 - Oversikt over utviklingen i de helserelaterte trygdeytelsene. Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2006. 1993 1994 2004 2010 Sykepenger Sykepenger Sykepenger Sykepenger Attføringspenger For å sette de ulike helserelaterte trygdeytelsene i sammenheng illustrerer figuren under en typisk utvikling av en arbeidstakers vei til uføretrygd. Det er imidlertid viktig å presisere at det avhengig av diagnose, alder og lignende også finnes andre hendelsesforløp enn det figuren illustrerer. Figur 2.2 – Veien til uføretrygd Attføringspenger Rehabiliteringspenger 2.2.3 Omfang av helserelaterte ytelser Attføringspenger Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Arbeidsavklaringspenger Uførepensjon Uførepensjon Uførepensjon Lønnsmottaker i arbeid Sykepenger inntil 12 måneder Arbeids- avklaringspenger inntil fire år Ved utgangen av desember 2010 var det 215 197 mottakere av sykepenger og 174 275 mottakere av arbeidsavklaringspenger i Norge. Samtidig var 299 568 personer uføretrygdet. 17 Uføretrygd som permanent ytelse
Page 1: De lønnsomme arbeiderne En samfunn
Page 4 and 5: Sammendrag Denne utredningen analys
Page 6 and 7: 4.6 BONUSLØNN ....................
Page 8 and 9: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det nors
Page 10 and 11: 1.4 Oppgavens struktur Utredningen
Page 12 and 13: Balansegangen kan være krevende fo
Page 14 and 15: I regjeringens forslag til statsbud
Page 18 and 19: Samlet vil det si at 689 040 person
Page 20 and 21: Figur 2.5 - Folkemengden etter alde
Page 22 and 23: Figur 2.7 - Antall personer som mot
Page 24 and 25: og psykiske lidelser. Dette er alle
Page 26 and 27: arbeidskraft. En av grunnene til at
Page 28 and 29: 3. Uføreproblematikk Gjennom frams
Page 30 and 31: å oppnå målene vektlegges det i
Page 32 and 33: pensjonsrettigheter i denne periode
Page 34 and 35: Figur 3.2 - Antall mottakere av uf
Page 36 and 37: industriproduksjon hvor mange ufagl
Page 38 and 39: Restarbeidsevnen på 11 prosent vil
Page 40 and 41: også kjent som både HVPU-reformen
Page 42 and 43: Tall fra Arbeids- og inkluderingsde
Page 44 and 45: 4.6 Bonuslønn Deltakerne på VTA m
Page 46 and 47: Uførepensjonister med en psykisk l
Page 48 and 49: 4.8.2 VTA i ordinær bedrift Fra ja
Page 50 and 51: år og deretter minst en gang i år
Page 52 and 53: 5. Metode og teori For at det skal
Page 54 and 55: Figur 5.1 - Samfunnsøkonomisk anal
Page 56 and 57: Identifisere og beskrive virkninger
Page 58 and 59: grupper og negative virkninger for
Page 60 and 61: som ble sett på som årsaker til m
Page 62 and 63: 6. Analyse I denne delen av oppgave
Page 64 and 65: erfaring viser at mange både ønsk
Page 66 and 67:
for å motta bonuslønn, noe som ka
Page 68 and 69:
For at tiltaket skal lykkes, er det
Page 70 and 71:
men dagsenter. Det er derfor naturl
Page 72 and 73:
Uførepensjonistene Som VTA-deltake
Page 74 and 75:
Bedriftens økning i varekostnad pe
Page 76 and 77:
I et samfunnsøkonomisk perspektiv
Page 78 and 79:
Avslutningsvis er det naturlig å k
Page 80 and 81:
Siden tiltaksbedriften mottar drift
Page 82 and 83:
grunnstemning av glede, vil blant a
Page 84 and 85:
trinn 4. I den videre framstillinge
Page 86 and 87:
Personlig utvikling/vekst I tillegg
Page 88 and 89:
og mer konkret verdien av økt sosi
Page 90 and 91:
høyere lønn og et bedre selvbilde
Page 92 and 93:
den enkelte ofte ha ansvar for de a
Page 94 and 95:
Hygienefaktorer Hygienefaktorene er
Page 96 and 97:
å være 13,75 kr timen. Timesatsen
Page 98 and 99:
arbeidsmiljøloven, og det skal lig
Page 100 and 101:
var forutsatt. Som presentert i kap
Page 102 and 103:
gir bedrifter i skjermet sektor ins
Page 104 and 105:
midlertidig i inntil ett år. Det b
Page 106 and 107:
8.4 Tilrettelegging og kompetanse B
Page 108 and 109:
Reaktivisering av uførepensjoniste
Page 110 and 111:
Inkludering av eldre og mennesker p
Page 112 and 113:
9. Konklusjon Formålet med denne u
Page 114 and 115:
114 Båtevik, F.O. og Halvorsen L.J
Page 116 and 117:
Røed, K. m.fl., (2010). Disability
Page 118 and 119:
Helsedirektoratet, (2009). Fakta om
Page 120 and 121:
ASVL, (2010). ASVLs Lønnsstatistik
show all

De lønnsomme arbeiderne - ASVL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?