De lønnsomme arbeiderne - ASVL

Avslutningsvis er det naturlig å kommentere avgrensningen relatert til analyseperiode. Også
på dette punktet skiller analysen seg fra føringene som blir lagt i Finansdepartementets
veileder. Når tiltakets virkninger spres over en lenger periode, sier veilederen at det er
nødvendig å fastsette analyseperiode og kalkulasjonsrente som tar høyde for risiko.
Hovedeffektene av tiltaket gjør seg imidlertid gjeldende allerede det første året
uførepensjonisten kommer inn på tiltaket. Videre vil det ikke forekomme store endringer fra
år til år, og på bakgrunn av dette er analyseperiode og følgelig også kalkulasjonsrente utelatt.
Svakheten ved denne avgrensningen er imidlertid at den ikke viser effekten for deltakere
som over tid beveger seg over til andre tiltak eller det ordinære arbeidsliv.
6.1.6 Sammenstilling
Formålet med dette avsluttende delkapittelet er å sammenstille resultatene fra analysen. Ved
å sette tiltakets nytte- og kostnadsvirkninger opp mot hverandre, er det mulig å beregne dets
samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten tar bare hensyn
til virkningene det har vært mulig å kvantifisere. De ikke-verdsatte virkningene vil gjennom
drøfting likevel inkluderes i vurderingen av de samfunnsøkonomiske virkningene ved varig
tilrettelagt arbeid for uførepensjonister med psykiske lidelser og/eller ruslidelser.
Som omtalt i den teoretiske gjennomgangen av en samfunnsøkonomisk analyse, vil det på
dette tidspunktet være naturlig å ha fastsatt en analyseperiode og en kalkulasjonsrente.
Denne analysen er imidlertid en marginalbetraktning med formål å beregne de
samfunnsøkonomiske effektene av varig tilrettelagt arbeid innenfor ett år. Analysen har
derfor ikke noen tidsdimensjon utover dette, og en nåverdiberegning er derfor ikke aktuell å
gjennomføre. Det er derfor ikke nødvendig å fastsette noen analyseperiode eller
kalkulasjonsrente.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Beregningen av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er i praksis ikke annet enn en
sammenstilling av de verdsatte virkningene i forrige kapittel. Disse skal settes opp mot
kostnadene ved dagsenter som basisalternativ. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan
dette gjøres. Vi benytter en fullstendig, men enkel metode for å systematisere og
78