De lønnsomme arbeiderne - ASVL

More documents

Recommendations

Info

Tall fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at det har vært en tilnærmet jevn vekst i antall VTA-plasser i skjermet virksomhet de siste årene. Figur 4.1 viser utviklingen i antall VTA-plasser i skjermet virksomhet fra år 2000 til 2009. Figur 4.1 – Utviklingen av antall deltakere på VTA i skjermet virksomhet, 2001 – 2009. Kilde: Arbeidsdepartementet, 2011a. 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I 2009 var antallet VTA-plasser i skjermet virksomhet 7 777. På samme tidspunkt viser tall fra ASVL at det var 767 personer som stod på venteliste eller ønsket plass i tiltaket. Sammenlignet med VTA i ordinære virksomheter var antall plasser 519 i 2009. Når det gjelder gjennomstrømningen på tiltaket, er denne lav. Totalt var det 337 personer som sluttet på VTA i 2009 av ulike årsaker. Ifølge ASVLs årsstatistikk gikk 31 av disse over til ordinært arbeid, 73 gikk over i aktive tiltak, og de resterende 233 gikk over på passive tiltak. 4 At kun 31 personer gikk over til ordinært arbeid, må sees i sammenheng med at tiltaket ikke er tidsbegrenset. Tiltaket skal i hovedsak ikke kvalifisere deltakerne til overgang til det ordinære arbeidsmarked. Det skal være et tilbud til de som står langt fra det ordinære arbeidsmarked, men som gjennom tilrettelegging og oppfølging gis mulighet til utvikling og vedlikehold av egen kompetanse. Likevel skal det jevnlig vurderes om deltakeren kan være aktuell for overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært 4 Passive tiltak kan også omfatte overgang til alderspensjon 42
arbeid. Dette gjøres ved at bedriften hver sjette måned er pålagt å sende inn en utviklingsplan for den ansatte, sammen med rapport for den foregående perioden til NAV. 4.4 NAVs rolle I henhold til gjeldende regelverk er NAV den innsøkende instans av personer til VTA og står dermed sentralt i gjennomføringen av tiltaket. Det er NAV lokalt som behandler søknad om VTA-plass og fatter endelig vedtak om deltakelse i ordningen. Det er imidlertid den enkelte arrangørbedrift som avgjør hvem som får en VTA-plass i bedriften. På denne måten skiller tiltaket seg fra andre arbeidsmarkedstiltak som for eksempel arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og arbeid med bistand (AB), hvor NAV lokalt har en mer direkte innflytelse på hvem som skal delta. I FAFO-rapporten ”De har jo uansett uføretrygden sin” fra 2008 blir det pekt på at bakgrunnen for dette er varigheten på tiltakene. APS og AB blir sett på som tiltak av en mer midlertidig karakter og legger ikke opp til en varig tilknytning slik tilfellet ofte er for VTA. 4.5 Finansiering Tiltaksarrangørene blir tildelt et årlig statlig driftstilskudd etter fast sats for hver enkelt VTA-plass. Per 1. januar 2011 var dette tilskuddet kr 128 344. I tillegg til det statlige tilskuddet mottar tiltaksarrangøren et kommunalt tilskudd som skal utgjøre minst 25 prosent av det statlige driftstilskuddet, noe som i 2011 utgjør kr 32 086. Det kommunale tilskuddet betales av deltakernes bostedskommune i henhold til lov av 16. januar 1970 om folkeregistrering (ASVL, 2011). Graden av medfinansiering varierer imidlertid fra kommune til kommune. De nyeste publiserte tallene fra ASVL viser at det gjennomsnittlige årlige kommunale tilskuddet i 2009 var kr 38 601 per tiltaksplass. Dette utgjør 32 prosent av det statlige tilskuddet – altså noe høyere enn minimumskravet. 43
Page 1: De lønnsomme arbeiderne En samfunn
Page 4 and 5: Sammendrag Denne utredningen analys
Page 6 and 7: 4.6 BONUSLØNN ....................
Page 8 and 9: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det nors
Page 10 and 11: 1.4 Oppgavens struktur Utredningen
Page 12 and 13: Balansegangen kan være krevende fo
Page 14 and 15: I regjeringens forslag til statsbud
Page 16 and 17: ord sikre inntekt i perioder man ik
Page 18 and 19: Samlet vil det si at 689 040 person
Page 20 and 21: Figur 2.5 - Folkemengden etter alde
Page 22 and 23: Figur 2.7 - Antall personer som mot
Page 24 and 25: og psykiske lidelser. Dette er alle
Page 26 and 27: arbeidskraft. En av grunnene til at
Page 28 and 29: 3. Uføreproblematikk Gjennom frams
Page 30 and 31: å oppnå målene vektlegges det i
Page 32 and 33: pensjonsrettigheter i denne periode
Page 34 and 35: Figur 3.2 - Antall mottakere av uf
Page 36 and 37: industriproduksjon hvor mange ufagl
Page 38 and 39: Restarbeidsevnen på 11 prosent vil
Page 40 and 41: også kjent som både HVPU-reformen
Page 44 and 45: 4.6 Bonuslønn Deltakerne på VTA m
Page 46 and 47: Uførepensjonister med en psykisk l
Page 48 and 49: 4.8.2 VTA i ordinær bedrift Fra ja
Page 50 and 51: år og deretter minst en gang i år
Page 52 and 53: 5. Metode og teori For at det skal
Page 54 and 55: Figur 5.1 - Samfunnsøkonomisk anal
Page 56 and 57: Identifisere og beskrive virkninger
Page 58 and 59: grupper og negative virkninger for
Page 60 and 61: som ble sett på som årsaker til m
Page 62 and 63: 6. Analyse I denne delen av oppgave
Page 64 and 65: erfaring viser at mange både ønsk
Page 66 and 67: for å motta bonuslønn, noe som ka
Page 68 and 69: For at tiltaket skal lykkes, er det
Page 70 and 71: men dagsenter. Det er derfor naturl
Page 72 and 73: Uførepensjonistene Som VTA-deltake
Page 74 and 75: Bedriftens økning i varekostnad pe
Page 76 and 77: I et samfunnsøkonomisk perspektiv
Page 78 and 79: Avslutningsvis er det naturlig å k
Page 80 and 81: Siden tiltaksbedriften mottar drift
Page 82 and 83: grunnstemning av glede, vil blant a
Page 84 and 85: trinn 4. I den videre framstillinge
Page 86 and 87: Personlig utvikling/vekst I tillegg
Page 88 and 89: og mer konkret verdien av økt sosi
Page 90 and 91: høyere lønn og et bedre selvbilde
Page 92 and 93:
den enkelte ofte ha ansvar for de a
Page 94 and 95:
Hygienefaktorer Hygienefaktorene er
Page 96 and 97:
å være 13,75 kr timen. Timesatsen
Page 98 and 99:
arbeidsmiljøloven, og det skal lig
Page 100 and 101:
var forutsatt. Som presentert i kap
Page 102 and 103:
gir bedrifter i skjermet sektor ins
Page 104 and 105:
midlertidig i inntil ett år. Det b
Page 106 and 107:
8.4 Tilrettelegging og kompetanse B
Page 108 and 109:
Reaktivisering av uførepensjoniste
Page 110 and 111:
Inkludering av eldre og mennesker p
Page 112 and 113:
9. Konklusjon Formålet med denne u
Page 114 and 115:
114 Båtevik, F.O. og Halvorsen L.J
Page 116 and 117:
Røed, K. m.fl., (2010). Disability
Page 118 and 119:
Helsedirektoratet, (2009). Fakta om
Page 120 and 121:
ASVL, (2010). ASVLs Lønnsstatistik
show all

De lønnsomme arbeiderne - ASVL

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?