De lønnsomme arbeiderne - ASVL

den enkelte ofte ha ansvar for de arbeidsoppgavene vedkommende er blitt tildelt. Det kan
innebære ansvar for produksjon på en bestemt maskin, ferdigstillelse av et produkt eller
levering av varer for kunder. Deltakere er i mindre grad ansvarlig for andres jobbutførelse,
og den samlede vurderingen av faktoren blir satt til å være lav. Det ansvaret man blir tildelt i
Vekstbedriftene, er ikke en faktor som fører til høyere trivsel.
Den tredje motivasjonsfaktoren er vekstmuligheter. Herzberg definerer denne som læring av
nye ferdigheter med større muligheter for forfremmelse og videre vekst. Vekstbedriftene
uttrykker at deres viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Som tidligere nevnt blir det også
påpekt i kravspesifikasjonen for VTA at arbeidet skal bidra til å utvikle ressurser hos
deltakerne. Dette blir gjort ved at arbeidsoppgavene som tilbys, skal evalueres og endres ut
fra de behov og forutsetninger deltakeren har. Vekstmulighetene kan avdekkes gjennom
årlige medarbeidersamtaler. Vekst i denne sammenheng kan for eksempel innebære
utvidelse av eksisterende eller tildeling av nye arbeidsoppgaver. Utvikling av ressurser
trenger imidlertid ikke kun være knyttet til arbeidsoppgavene den enkelte utfører. Like viktig
kan utvikling av mellommenneskelige ressurser og sosiale ferdigheter være. Med dette som
utgangspunkt er det ingen grunn til å påstå at vekst kan bidra positivt som motivasjonsfaktor.
Dette henger sammen med den fjerde motivasjonsfaktoren, avansement/forfremmelse. Det er
et klart skille mellom ordinært ansatte i en Vekstbedrift og deltakere på tiltak. Deltakerne på
tiltak har seg i mellom en flat struktur, og i stedet for avansement blir det her snakket om
utvidelser av arbeidsoppgaver snarere enn opprykk i bedriften. Viser deltakeren stor
framgang, skal det imidlertid vurderes om deltakeren er egnet for andre tiltak, eventuelt
arbeid i ordinært arbeidsliv. Status for deltakeren skal meldes inn gjennom årlige rapporter
til NAV, som er ansvarlig for den videre oppfølgingen og administrasjonen hvis andre tiltak
er aktuelle. Et urovekkende funn i FAFO-rapporten ”De har jo uansett uførepensjon” er at
flere informanter fra NAV forteller at de trapper ned og noen ganger kutter helt ut
oppfølging av brukerne når de først er kommet inn på VTA. Det er også varierende i hvilken
grad man følger opp rapportene som tiltaksarrangørene sender inn, og de blir i liten grad
benyttet i oppfølging av tiltaket. Dette harmoniserer dårlig med intensjonene i regelverket. I
verste fall kan dette resultere i at mennesker som kunne mestret en jobb og karriere i det
ordinære arbeidsliv, ikke blir gitt muligheten. Konklusjonen må derfor være at avansement
og forfremmelse som motivasjonsfaktor ikke er til stede i Vekstbedriftene.
92