De lønnsomme arbeiderne - ASVL

3. Uføreproblematikk
Gjennom framstillingen i forrige kapittel kom det fram at Norge, til tross for høy
yrkesdeltakelse og produktivitet, har en utfordring knyttet til utnyttelse av potensiell
arbeidskraft. Stadig flere står utenfor arbeidslivet av helserelaterte årsaker, og utbetaling av
ytelser fra folketrygden har over tid hatt en økende trend. I den offentlige debatten har det
blitt uttrykt bekymring for denne utviklingen – ikke bare med utgangspunkt i nåværende
situasjon, men også de negative konsekvensene dette medfører for framtidig arbeidsstyrke.
Den største utfordringen knyttes til varig passivitet gjennom uførepensjon. Uførepensjon er
ikke bare krevende i et statsfinansielt perspektiv, men også for den enkelte uførepensjonist
som ikke får utnyttet sine ressurser. I dette kapitlet vil vi belyse ulike aspekter ved
uførepensjon som alders- og kjønnsfordeling, omfang og restarbeidsevne.
Vi vil starte med en kort presentasjon av iverksatte tiltak for å snu den negative utviklingen.
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, også kjent som IA-avtalen, NAV-reformen
og den nasjonale satsingen på reaktivisering fra 2001, er viktige i den sammenheng. Det er
verdt å påpeke at ingen av disse tiltakene har rørt ved de økonomiske insentivene som ligger
i uførepensjonen. Det betyr at uførepensjonen i seg selv har forblitt urørt, og de iverksatte
tiltakene har blitt utformet uten å rokke ved det eksisterende regelverket. I Regjeringens
forslag til ny uføretrygd og alderspensjon til uføre fra mai 2011 er dette imidlertid et aktuelt
tema. Temaet diskuteres i kapittel 8.8.
3.1 Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen)
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble første gang inngått mellom partene i
arbeidslivet og regjeringen 3. oktober 2001. Bakgrunnen for avtalen var en utvikling der
stadig flere gikk ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. IA-samarbeidet
var et virkemiddel for å oppnå overordnede mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og
inkluderingspolitikken, hvor det å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet
og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet, står sentralt. Man
ville med denne avtalen forsøke å hindre overgang til uførepensjonering, og det var et ønske
28