De lønnsomme arbeiderne - ASVL

Et annet prinsipp som ligger til grunn for verdsettingen av effektene i den
samfunnsøkonomiske analysen, er bruk av kalkulasjonspriser. Disse skal reflektere
betalingsvilligheten for de nyttevirkningene tiltaket skaper, og alternativkostnaden til
ressursene som inngår i tiltaket. I et perfekt fungerende marked vil kalkulasjonsprisene være
lik markedsprisene. I praksis finnes det imidlertid få perfekte markeder, og ulike former for
markedssvikt fører til nødvendige avvik mellom markeds- og kalkulasjonspriser. Eksempler
på dette kan være arbeidsledighet, fellesgoder og vridende beskatning.
I tilfeller hvor det ikke finnes markedspriser å benytte som utgangspunkt for
kalkulasjonspriser, er det vanlig å beregne betalingsvillighet med utgangspunkt i ”avslørte
preferanser” gjennom observasjon av forbrukeratferd. ”Uttrykte preferanser” kartlagt
gjennom forbrukerundersøkelser er også et anvendelig alternativ.
Ved beregning av kalkulasjonspriser skal det også tas hensyn til skatter og avgifter. Det er
videre nødvendig at skattekostnadene ved offentlig finansiering inkluderes i analysen. Å
finansiere offentlige prosjekter ved bruk av skatteinnkreving er ikke gratis. I tillegg til de
rent administrative kostnadene, vil økte skatter gi et effektivitetstap fordi ressursbruken i
økonomien blir påvirket av skatteøkningen. I den samfunnsøkonomiske analysen bør det
derfor inkluderes en skattekostnad. Finansdepartementets veileder anbefaler at denne settes
til 20 øre per skattekrone som kreves inn. I den sammenheng er det viktig at det skilles
mellom det som er faktiske samfunnsøkonomiske kostnader, og det som bare er endringer i
offentlige overføringer.
Effekter som ikke er mulig å tallfeste i fysiske størrelser og derfor heller ikke mulig å
verdsette i kroner, inkluderes ikke i denne delen av analysen. Disse drøftes etter at den
samfunnsøkonomiske lønnsomheten er beregnet.
Som allerede påpekt er det et poeng å verdsette virkninger så langt dette er mulig og faglig
forsvarlig. Det finnes imidlertid ikke en klar grense for hvor langt det er hensiktsmessig å gå
i å sette en bestemt kroneverdi på en virkning. En viktig forutsetning for å bestemme en
kroneverdi bør likevel være at den gir analysen et klarere og mer utfyllende bilde av
virkningen enn om virkninger heller drøftes med utgangspunkt i kvalitative metoder.
Avslutningsvis i verdsettingsprosessen er det naturlig å redegjøre for fordelingsvirkningene
av de ulike tiltakene som analyseres. En slik redegjørelse bør ta utgangspunkt i at selv om et
tiltak totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan det ha positive virkninger for noen
57