Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

Professor Kjetil Steinsholt (2007) ved NTNU angriper evidenstankegangen for å være endimensjonal.
Det eneste relevante forskningsspørsmålet er spørsmålet om hvor effektive ulike pedagogiske midler
og teknikker er. Dette vil begrense mulighetene lærere har til å gjennomføre vurderinger som er
følsomme og relevante overfor deres egen erfarte praksis. Forskning kun på ”hva som virker” gjør det
vanskelig å stille spørsmål om ”hva det skal virke for”. Evidenstankegangen bygger på forestillingen
om at profesjonelle gjør noe for å lokke fram bestemte effekter. Det forutsettes videre at målene
knyttet til en profesjonell handling er gitt og at det eneste relevante spørsmålet som kan stilles er
hvordan en mest mulig effektivt kan nå disse målene. Steinsholt (2007) hevder at det ikke er slik at en
ganske enkelt kan bruke et hvilket som helst middel så lenge det er ”effektivt”: Vurderingen som
lærere foretar, må også ta hensyn til hva som er pedagogisk ønskelig og slike vurderinger er bygget på
verdier og moralske overveielser.
”Hva virker”-perspektivet krever kategoriske løsninger. En kan reise spørsmål om ikke alle
forskningsfunn er midlertidige. Inga Bostad, viserektor ved Universitetet i Oslo, (2008) spør hvordan
det er mulig å stadfeste sikker kunnskap og hvor denne sikkerheten kommer fra. Bostad uttrykker at
uten et klart syn på hva og hvordan dannelsen skal komme formende inn i utdannelsen, fins det liten
motvekt i forhold til en økende instrumentalisering av kunnskapssamfunnet.
2.4 Hvorfor er evidenstankegangen høyaktuell nå?
Hvorfor er evidensperspektivet i utdanning mer aktuelt nå enn for noen tiår siden? Evidensbevegelsens
framvekst skyldes dels at vi lever i et kunnskapssamfunn (Hansen 2007, NOU 2008:3). Mengden av
forskning og evalueringer er enorm, noe som fører til at det er krevende å holde seg à jour med
kunnskapsproduksjonen. Mange og ulike typer miljøer er involvert i forskningen, noe som gjør det
vanskelig å få oversikt over eksisterende kunnskap. Det kan være vanskelig å finne ut om aktuelle
problemstillinger er forsket på tidligere og eventuelt av hvem. Det kan være tilfeldig om en kommer
over resultater fra forskning, og det kan også være tilfeldig om dette er den nyeste forskningen som
belyser problemstillingene. Resultater fra forskning er dessuten ofte publisert som konferansebidrag,
interne oppdragsrapporter eller lagt ut på ulike nettsteder (NOU 2008:3). Alle disse forholdene er
brukt som argumenter for økt bruk av systematiske kunnskapsoversikter.
Økt evidensbasering kan også ses som uttrykk for bredere utviklingstrekk i samfunnet generelt og
utdanningssystemet spesielt. Internasjonalt er det en effekt av den allmenne utviklingen de siste tiårene
fra sterk stat til stadig mer privatisering og økonomisk innstramming av offentlige budsjetter. Det
næringslivet etter hvert erfarte, var at offentlig infrastruktur kan være viktig også for næringslivets
vitalitet og konkurranseevne. Det har bidratt til at det nå er et sterkt internasjonalt fokus på offentlig
utdanningssektor. Ikke overraskende forklarer OECD (2007) økt evidensbasering ut fra sitt ståsted ved
å peke på at det er
Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 19