Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

sammenliknet med andre sektorer, er kunnskapsbasen på utdanningsområdet tynn. OECDs engasjement i det strategiske grunnlaget for medlemslandenes utdanningsforskning skyldes at organisasjonen mener det er behov for nasjonalt overgripende forskningsstrategier for utdanningsområdet som kan svare på beslutningstakeres, praktikeres og forskeres behov for økt kunnskap om hvordan utdanningssystemet fungerer og hvilke utfordringer det står overfor. I Stortingsmelding nr. 16 (2006−2007) ”… og ingen sto igjen”, er evidensinnslagene flere. Kunnskapsdepartementet sier at en ønsker å bidra til å utvikle verktøy som har ”dokumentert effekt”. Kapittel tre i temanotatet er viet spørsmålet om mulige konsekvenser av evidensbasert kunnskap for hhv. lærerutdanning, utdanningspolitikk, utdanningsforskning og lærerprofesjonen. Når det gjelder eventuelle konsekvenser av økt evidensbasering for lærerutdanningen, er det klart at forskning og forskningstilknytning er viktig i kvalifiseringen av lærere. Også evidensbasert kunnskap har en legitim plass i rekken av kilder som bør inngå i en felles kunnskapsbasis for profesjonen. Hvorvidt konsekvensene av evidensbasert kunnskap er negative eller positive, vil imidlertid avhenge av hvordan evidens defineres og hvilken status denne typen kunnskap skal få. Hvilke negative konsekvenser kan en sterk vektlegging av evidensbasert kunnskap ha for lærerutdanningen? Det handler i ytterste konsekvens om innskrenking av profesjonsutøvelsen og den akademiske friheten. Hvis evidensbasert kunnskap og praksis resulterer i at det utvikles manualer eller standarder for profesjonsutøvelsen, vil det innskrenke lærernes handlingsrom − dersom metodevalg i læringsarbeidet får en ”diktatorisk” form. Tilsvarende kan innholdet i lærerutdanningene i ytterste konsekvens vris i retning av en teknifisert forståelse av den framtidige yrkesutøvelsen. Det kan imidlertid også tenkes positive konsekvenser − økt vektlegging av evidensbasert kunnskap kan bidra til nødvendig kvalitetsheving av lærerutdanningene, såframt det ikke råder grunnen alene. For Utdanningsforbundet har ønsket om økt vitenskapeliggjøring av profesjonsutøvelsen vært et avgjørende argument for innføring av lærerutdanninger på mastergradsnivå. Den pedagogiske profesjonaliteten må imidlertid bygge på ulike former for kunnskap hvorav forskning, evidensbasert inkludert, kun representerer én. I St.meld.nr. 16 (2006−2007) sier Kunnskapsdepartementet at omfanget av forskning på utdanning i Norge er lite. Rambøll Management AS (2007) gjennomførte derfor på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en systemutredning av norsk utdanningsforskning som tar tak i det tverrfaglige og gjennomgripende ved utdanningsfeltet. Utredningen konkluderer med at det er behov for en samlet strategi for norsk utdanningsforskning, og det skisseres tre mulige scenarioer som kan videreutvikle norsk utdanningsforskning: Det kan utvikles et såkalt clearingshouse for norsk utdanningsforskning, det kan etableres et kunnskapssenter for utdanning og det kan satses på å bygge sterke fagmiljøer innen norsk utdanningsforskning. De to første scenarioene innebærer opprettelse av en evidensproduserende organisasjon på utdanningsområdet. Det tredje scenarioet betyr ikke nødvendigvis en sterkere evidensbasering. Departementet har foreløpig ikke eksplisitt signalisert om de vil gå videre på noen av de scenarioene som Rambøll Management lanserte. Dersom det med en 6 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet
helhetlig tilnærming til utdanningsforskning betyr at en gjennomgående foretrekker visse typer spørsmål, metoder og forklaringer vil en slik tilnærming være problematisk. Tilsvarende vil det møte motstand dersom en satsing får som følge at forskning som omfatter presise målinger, kvantifisering og statistisk analyse generelt betraktes som bedre enn undersøkelser med bruk av kvalitativ metode. Utdanningsforskning har begrenset rekkevidde. Forskningsbasert kunnskap gir underlag for politikkutforming og praksis, men som regel ikke i form av ferdigsnekrede løsninger. Forskningsbasert betyr ikke at svarene gir seg selv, ofte reises flere spørsmål enn det blir gitt svar. Forskning kan således tegne et klarere bilde av en kompleks og motsetningsfull virkelighet, men den kan ikke fjerne motsetningene. Det er følgelig flere andre kilder enn forskningsbasert kunnskap som påvirker politikk og praksis, f.eks. erfaring og skjønn, rammebetingelser og ressurser, verdier, vaner eller tradisjon, forhandlingsløsninger eller kompromisser, sterke fagforeninger eller utstrakt bruk av konsulenter. Internasjonal forskning om utviklingen i læreryrket de senere årene har påpekt en tilsynelatende paradoksal utvikling. På den ene siden er det uttrykt behov for en klarere vitenskapelig kunnskapsbase og økt profesjonelt handlingsrom. På andre siden har politiske krav om kontroll og styring økt, med mulig standardisering av yrkesutøvelsen som resultat. På hvilken måte kan evidensbasering påvirke lærerprofesjonens skjønn og handlingsrom? Et sterkere innslag av evidensbasering kan bety at utdanningsforskning blir lettere tilgjengelig for lærerprofesjonen, at det opprettes møteplasser mellom forskere og lærere, at de problemstillingene som det forskes på i sterkere grad oppfattes som relevante hos norske lærere. Forskning og annen kunnskap kan klargjøre underliggende premisser og sammenhenger og den kan, ikke minst, bidra til at utdanningssektoren får en kritisk, reflekterende kunnskapsbasis. Faren er at det kan utvikle seg et læringssyn om at ikke-evidensbasert praksis er synonymt med dårlig praksis, og slik etableres en fasit på hva god yrkespraksis utgjør. I kapittel fire drøftes mulige konsekvenser av økt fokus på evidens for Utdanningsforbundet som organisasjon. Utdanningsforbundet bør stille spørsmål om hvilken utvikling som er ønskelig. Et spørsmål som Utdanningsforbundet kan bli utfordret på i nær framtid er opprettelse av en evidensproduserende organisasjon på utdanningssektoren i Norge. Evidensbevegelsens ambisjoner om tettere tilknytning mellom forskning og praksis og mellom forskning og politikkutforming kan forsterke forbundets behov for økt kontakt med fagmiljøer og enkeltpersoner som forsker innen utdanningsområdet. Utdanningsforbundet ønsker et sterkere forhold mellom praksis og forskning, samt at det forskes på utdanningsfeltet. Satt på spissen kan evidensbasert praksis true det profesjonelle skjønnet, som kan sies å være det skjønnet som utledes av faglig kompetanse, verdigrunnlag samt praktisk erfaring. Vurdering av evidens er, når det kommer til stykket, avhengig av hva en legger i begrepet. Dersom en avgrenser evidensbasering til å omfatte forskning som kun anvender RCT (randomiserte kontrollerte forsøk) eller andre spesifikke kvantitative metoder, og resultatene i tillegg får en autoritativ status for utformingen av norsk utdanningspolitikk og læreres yrkesutøvelse, vil det Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 7
Page 1 and 2: Temanotat 6/2008 Evidens og evidens
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 5: Sammendrag Dette temanotatet retter
Page 9 and 10: 1 Innledning 1.1 Introduksjon Spør
Page 11 and 12: policy and practice should be the d
Page 13 and 14: ”En systematisk forskningsoversig
Page 15 and 16: sikre, at praksis hviler på den be
Page 17 and 18: samfunnet er, men også om hvorlede
Page 19 and 20: Professor Kjetil Steinsholt (2007)
Page 21 and 22: ukerundersøkelser for elever, lær
Page 23 and 24: 3 Drøfting av konsekvenser 3.1 Dr
Page 25 and 26: egrensninger, og på den bakgrunn v
Page 27 and 28: Det andre scenarioet dreier seg om
Page 29 and 30: Notatet bruker uttrykket ”kunnska
Page 31 and 32: Det norske utdanningssystemet bruke
Page 33 and 34: men det er ikke nødvendigvis snakk
Page 35 and 36: har hatt et "vitenskapelig råd". R
Page 37 and 38: utvetydig nei, og iherdig bekjempe
Page 39 and 40: Habermas, J. (1974): ”Erkjennelse
Page 41 and 42: Danmarks Evalueringsinstitut, (EVA)
Page 43 and 44: Publikasjoner fra avdeling for utre

Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?