Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

4 Drøfting av konsekvenser for Utdanningsforbundet Mye tyder på at en i årene som kommer vil se et større innslag av evidensbasert kunnskap i norsk utdanning. Det er en klar internasjonal trend at evidensbevegelsen er på frammarsj, også på utdanningsområdet. Dette fordrer økt bevissthet om evidensbasering samt debatt om hvilke konsekvenser en slik sannsynlig utvikling kan få. Ikke minst bør Utdanningsforbundet stille spørsmål om hvilken utvikling som er ønskelig ut fra organisasjonens politikk og medlemmenes interesser. Et spørsmål som Utdanningsforbundet kan bli utfordret på i nær framtid er opprettelse av en evidensproduserende organisasjon på utdanningssektoren i Norge. Evidensbevegelsens ambisjoner om tettere tilknytning mellom forskning og praksis og mellom forskning og politikkutforming kan forsterke Utdanningsforbundets behov for økt kontakt med fagmiljøer og enkeltpersoner som forsker innen utdanningsområdet. Utdanningsforbundet har i mange sammenhenger behov for forskningskunnskap og kontakt og samarbeid med forskere og forskningsmiljøer. Som samfunnsaktør og som talerør for en profesjon, er det helt avgjørende at Utdanningsforbundet bidrar til gode debatter og bygger sin argumentasjon på grundige analyser og fagkompetanse. Som profesjonsorganisasjon må vi kunne nyttiggjøre oss profesjonens kompetanse og samle våre medlemmer omkring fag, fagutvikling, utdanning og forskning. Som profesjonelle yrkesutøvere har våre medlemmer et ansvar for å engasjere seg og delta i den offentlige debatten. Ved å spre kunnskap om og bidra i utviklingen av samfunnsanalyser, ønsker Utdanningsforbundet å styrke grunnlaget for våre medlemmers engasjement og organisasjonens synspunkter. Som profesjonsorganisasjon har vi en rolle og forpliktelser å ivareta, men vi må vokte oss vel for å bli brukt eller tatt til inntekt for et spesielt syn. Den kontakt som i dag fins mellom Utdanningsforbundet og forskere er ofte knyttet til arbeid med konkrete saker. I noen tilfeller har enkeltforskere vært invitert for å belyse et saksfelt. Det anvendes i betydelig grad forskningsrapporter som grunnlag for organisasjonens publikasjoner, og det er etablert en møteplass for sekretariatsansatte og sentrale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet der forskere jevnlig inviteres (”Faglig forum”). Utdanningsforbundet etablerte for noen år siden et "vitenskapelig forum" der medlemmene er forskere fra ulike miljøer i Norge. Forumets formål var å bidra til at forbundet får oppdaterte kunnskaper om aktuell utdanningsforskning, gi råd til organisasjonen om initiering og formidling av forskning, drøfte aktuelle behov for forskning samt gi vurderinger av forskningsbidrag. En annen hensikt har vært å bidra til at organisasjonen utvikler tolkings- og vurderingskompetanse når det gjelder forskningsrapporter. Opprettelsen var blant annet inspirert av svenske Lärarförbundet som siden 2003 34 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet
har hatt et "vitenskapelig råd". Rådets oppgaver er konsentrert om å knytte læreres yrkesutøvelse og relevant forskning nærmere sammen. To sentrale spørsmål som rådet har arbeidet med, er hva som er lærernes forskningsfelt og hvilken kunnskap som er særlig viktig for lærernes yrkesutøvelse. Rådet har dessuten vært knyttet opp mot arbeidet med å få forskningskunnskap tydeligere forankret i lærerutdanningen. Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger tatt mål av seg til å være den tydeligste stemmen til lærerprofesjonen i dialogen med politikere og myndigheter. Det innebærer blant annet å formidle medlemmenes profesjonelle ambisjoner og deres profesjonelle behov. Å demonstrere og dokumentere læreres profesjonalitet representerer kunnskap som det er viktig å få fram til forskere og besluttende myndigheter. Forbundet har også en ambisjon om å styrke kompetansen til det enkelte medlem. Kompetanseoppbygging er ikke minst rettet mot den enkelte arbeidstakers bevissthet om egen yrkesutøvelse. Tilgang til, fortolkning og anvendelse av forskning og evalueringer vil være viktig kompetanse for medlemmene. Utdanningsforbundet ønsker et sterkere forhold mellom praksis og forskning. Utdanningsforbundet ønsker også at det forskes på utdanningsfeltet. Betyr det at vi mener at førskolelæreres og læreres praksis skal etterprøves og evalueres? Vi forutsetter at det er et dynamisk forhold med aktive parter både innen forskning og innen praksisfeltet, og at det ikke er bestemt eller styrt av en bestemt type forskning. Utdanningsforbundet har en viktig oppgave i å sørge for at evidensbasering innen utdanning ikke defineres snevert, men inkluderer et mangfold av perspektiver og forskningsmetoder. Praksisfeltets rolle i å framskaffe og fortolke forskningsbasert evidens har i flere land fått økt oppmerksomhet. OECD (2003) peker på flere hindringer i å fylle en slik rolle. Lærere er sjelden opplært i bruk av forskning. Det er svak tradisjon for og få muligheter til samarbeid med forskere og andre lærere når det gjelder kunnskapsoppbygging om yrkesutøvelsen. Arbeidsvilkår og organisering fremmer ofte ikke tilgang til og anvendelse av ny kunnskap (OECD 2003). Et annet forhold er at den tradisjonelle lærerkulturen er individualistisk: ”Teaching is often seen as a personal art rather than a collective, applied discipline, and many teachers believe in tacit knowledge and intuition more than research and systematic evidence” (EU-kommisjonen 2007:30). Lærere kan også være usikre på den virkelige hensikten med evaluering, de kan være bekymret for konsekvenser eller de kan være negative til byråkratiet som evaluering kan innebære. Konklusjonen synes å være at lærere stort sett ikke betrakter seg selv som praksisforskere (OECD 2007). Dette er en kontrast til eksempelvis leger som i langt større grad er utdannet til både å bruke og bidra til medisinsk forskning. I kjølvannet av den siste PISA- og PIRLS-undersøkelsen har Education International (global lærerorganisasjon der Utdanningsforbundet er medlem) reist spørsmålet om organisasjonene får en tilleggsoppgave med å frambringe forskningsbaserte argumenter. Noen organisasjoner har forskningsenheter. Organisasjonene kan imidlertid ikke være forskningsinstitutter eller tenke-tanker. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 35
Page 1 and 2: Temanotat 6/2008 Evidens og evidens
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 5 and 6: Sammendrag Dette temanotatet retter
Page 7 and 8: helhetlig tilnærming til utdanning
Page 9 and 10: 1 Innledning 1.1 Introduksjon Spør
Page 11 and 12: policy and practice should be the d
Page 13 and 14: ”En systematisk forskningsoversig
Page 15 and 16: sikre, at praksis hviler på den be
Page 17 and 18: samfunnet er, men også om hvorlede
Page 19 and 20: Professor Kjetil Steinsholt (2007)
Page 21 and 22: ukerundersøkelser for elever, lær
Page 23 and 24: 3 Drøfting av konsekvenser 3.1 Dr
Page 25 and 26: egrensninger, og på den bakgrunn v
Page 27 and 28: Det andre scenarioet dreier seg om
Page 29 and 30: Notatet bruker uttrykket ”kunnska
Page 31 and 32: Det norske utdanningssystemet bruke
Page 33: men det er ikke nødvendigvis snakk
Page 37 and 38: utvetydig nei, og iherdig bekjempe
Page 39 and 40: Habermas, J. (1974): ”Erkjennelse
Page 41 and 42: Danmarks Evalueringsinstitut, (EVA)
Page 43 and 44: Publikasjoner fra avdeling for utre

Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?