Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

20 ”... increasing pressure for greater accountability and effectiveness in education policies and systems. Still available information does not provide the elements necessary for decisionmaking, either because the rigorous research relevant to policy needs has not been conducted, or the research that is available does not suggest a single course of action” (OECD 2007:9). Nøkkelfaktorer er, ifølge OECD, en sterk bekymring for elevers læringsutbytte, en eksplosjon av tester og evalueringer, mer eksplisitt og høylytt misnøye med utdanningssystemet og økt informasjonstilgang. Økt desentralisering av beslutningsmyndighet i utdanningssektoren markerer et skifte i de fleste landene i OECD. Med større informasjonstilgang, mindre kvalitetskontroll, en mer informert offentlighet og en større variasjon i hvem som er beslutningstakere − vil rollen til forskning bli enda viktigere, hevder OECD (2007). OECD har i flere sammenhenger påpekt at sammenliknet med andre sektorer, er kunnskapsbasen på utdanningsområdet tynn (OECD 2004). OECDs engasjement i det strategiske grunnlaget for medlemslandenes utdanningsforskning skyldes at organisasjonen mener det er behov for nasjonalt overgripende forskningsstrategier for utdanningsområdet som kan svare på beslutningstakeres, praktikeres og forskeres behov for økt kunnskap om hvordan utdanningssystemet fungerer og hvilke utfordringer det står overfor. 2.5 Evidensbasert tankegang i norsk utdanning i dag? I St.meld.nr. 16 (2006−2007) er evidensinnslagene flere. Kunnskapsdepartementet sier ett sted at en ønsker å bidra til å utvikle verktøy som har ”dokumentert effekt”. Et annet sted i meldingen står det at styring, ledelse og pedagogisk praksis i størst mulig grad bør være basert på oppdatert kunnskap, inkludert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt og hvilke som ikke har det. Gjennomgående er det vist til gode, konkrete eksempler som tidlig innsats i Skedsmo, systematisk oppfølging på Re videregående skole (Vestfold) og Vahl skoles (Bydel Gamle Oslo) utnyttelse av potensialet som ligger i det flerkulturelle elev- og nærmiljøet. I Norge er det én institusjon med et klart mandat til å framskaffe evidensbasert kunnskap, nemlig Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. På utdanningsområdet fins det ingen parallell institusjon. Betyr det at evidensliknende tendenser innen utdanning er fraværende i vårt land? Fins det eventuelt noen institusjoner som mer indirekte er tillagt et mandat om å framskaffe evidensbasert kunnskap? Er utarbeiding av systematiske kunnskapsoversikter en ukjent aktivitet i norsk utdanning? Utdanningsdirektoratet har blant sine oppgaver å foreta en kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av tilstanden i norsk skole og fagopplæring. I Utdanningsspeilet, direktoratets årlige tilstandsrapport, presenteres statistikk og forskning som er sentral i norsk utdanning. Direktoratet gjennomfører Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet
ukerundersøkelser for elever, lærere og foresatte. Utvikling, organisering og gjennomføring av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er også en sentral oppgave. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver for en rekke forskningsoppdrag. Hva det forskes på, hvem som får forskningsoppdrag, hvordan resultatene skal fortolkes og presenteres, og hvilken innvirkning forskningsresultatene vil få på politikkutformingen − vil i stor grad være direktoratets ansvarsområde. Spredning av resultater fra utdanningsforskning vil også være blant direktoratets arbeidsoppgaver. Utdanningsdirektoratet er også oppdragsgiver for følgeforskning av gjennomførte tiltak og reformer som evalueringer av Kunnskapsløftet, kompetanseutviklingsstrategien og det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Sentralt i evalueringene er nettopp om tiltakene virker. Utdanningsdirektoratet bruker årlig betydelige summer på oppdrag til konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner. Etter hvert foreligger mange rapporter fra slike arbeider. Rapportene blir publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. En stor del av de rapportene som blir utarbeidet, vil ha interesse for lærere. Antakelig vil det være forholdsvis få lærere som finner fram til rapportene slik de nå er publisert. Dermed blir disse arbeidene heller ikke gjenstand for faglig debatt, og det blir i liten grad vurdert hvilken nytte de kan ha for praksisfeltet. Det kan reises spørsmål om i hvilken grad Utdanningsdirektoratet er interessert i å medvirke til en faglig debatt om de rapportene som legges fram. En kan reise spørsmål om også Norges forskningsråd (NFR) har et indirekte mandat i evidensproduksjon. NFR gir blant annet forskningspolitiske råd, finansierer forskning og skaper møteplasser. NFR administrerer en rekke programmer − blant annet har de hatt ansvaret for ”Kunnskap, utdanning og læring” (KUL-programmet) i perioden 2003−2007. Dette programmet har blant annet hatt som formål å oppsummere forskningsstatusen på feltet kunnskap, utdanning og læring, samt å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitikken. Det er utarbeidet kunnskapsoversikter i norsk utdanning. Kunnskapsdepartementet fikk eksempelvis i 2007 utarbeidet en kunnskapsoversikt over virkningen av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. I denne oversikten viser Bakken (2007) til konklusjonene fra en amerikansk kunnskapsoversikt om minoriteter og språkopplæring. Den konkluderte med at det er vanskelig å gi entydige svar og anbefalinger om hvilke opplæringsmodeller og tiltak som virker. Det skyldes både at det mangler nasjonale studier av god forskningsmessig kvalitet, og at feltet er preget av ideologiske interesser om ulike undervisningsmodeller. Bakken understreker også det paradoksale i at enkelte forskere er nokså entydige i sine konklusjoner, enten for eller imot om morsmålsopplæring er fornuftig – ”til tross for betydelige forskningsmessige utfordringer” (Bakken 2007:18). Andre igjen mener imidlertid at det i utgangspunktet er en umulig forskningsoppgave å finne fram til ”en bestemt Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 21
Page 1 and 2: Temanotat 6/2008 Evidens og evidens
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 5 and 6: Sammendrag Dette temanotatet retter
Page 7 and 8: helhetlig tilnærming til utdanning
Page 9 and 10: 1 Innledning 1.1 Introduksjon Spør
Page 11 and 12: policy and practice should be the d
Page 13 and 14: ”En systematisk forskningsoversig
Page 15 and 16: sikre, at praksis hviler på den be
Page 17 and 18: samfunnet er, men også om hvorlede
Page 19: Professor Kjetil Steinsholt (2007)
Page 23 and 24: 3 Drøfting av konsekvenser 3.1 Dr
Page 25 and 26: egrensninger, og på den bakgrunn v
Page 27 and 28: Det andre scenarioet dreier seg om
Page 29 and 30: Notatet bruker uttrykket ”kunnska
Page 31 and 32: Det norske utdanningssystemet bruke
Page 33 and 34: men det er ikke nødvendigvis snakk
Page 35 and 36: har hatt et "vitenskapelig råd". R
Page 37 and 38: utvetydig nei, og iherdig bekjempe
Page 39 and 40: Habermas, J. (1974): ”Erkjennelse
Page 41 and 42: Danmarks Evalueringsinstitut, (EVA)
Page 43 and 44: Publikasjoner fra avdeling for utre

Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?