Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

tidsskrifter er i underkant av 40 prosent. Lærere anser det som viktig å ta med vitenskapelige resultater
i undervisningen jo høyere trinn de underviser på.
Hva er årsakene til læreres mangel på kontakt med forskningen? I undersøkelsen til TNS Gallup
(2008) oppgir lærere mangel på tid, mangel på nettverk og fravær av relevans som grunner til at
forskning vies liten oppmerksomhet. Andre grunner er at forskere sjelden henvender seg til lærere og
at for mange oppgaver er blitt tillagt lærerrollen. Lærerne foreslår blant annet å gjøre resultatene mer
tilgjengelige, at det utvikles bedre samarbeid mellom forskningsmiljøer og skoler og at det etableres et
eget nettsted for publisering av forskningsresultater.
Ifølge ProLearn (Jensen 2008) fører mangel på profesjonsspesifikke redskaper og systematisk
tilknytning til utdanningsvitenskap som forskningsfelt til at allmennlærere står uten veivisere til å
komme videre i sine kunnskapssøk. Lokal praksis knyttes ikke opp mot generell kunnskapstilknytning.
”I tomrommet som oppstår ser vi blant lærere en tendens til å relatere spørsmålene de beskjeftiger seg
med til mer overordnede og skiftende utdanningspolitiske strømninger og trender” (Jensen 2008:15).
Lærernes rammer for kunnskapstilknytning ser ut til å være for vide og uavgrensede og deres
kunnskapsfelt er svakt innrammet og består av et bredt spekter av disipliner. Det gir uklare føringer for
videre kunnskapsutvikling. Lærerprofesjonen utfordres av forskerne til nytenkning og til å ta et aktivt
og mer strategisk grep om forvaltningen av eget kunnskapsfelt (Jensen 2008).
Allmennlærernes profesjonsidentitet er – ifølge ProLearn (Jensen 2008) − i hovedsak praksisorientert
og lokalt forankret. Dette innebærer en sterk identifikasjon med det lokale arbeidsfellesskapet. Det vil
derfor være en utfordring å beholde læreres sterke dedikasjon til yrket samtidig som det utvikles økte
profesjonsrelevante kunnskapsressurser og støttestrukturer.
Et viktig tiltak kan være å etablere systematiske ordninger som kan fange opp og formidle hvilke
temaer og problemstillinger som lærere mener det bør forskes på, til forskningsmiljøer og
myndigheter. I henhold til ProLearn (Jensen 2008) mener lærere det bør forskes mer på lese- og
skriveopplæring, hvordan øke disiplin og motivasjon for læring, foreldrenes betydning for elevenes
læring, metodikk, elevenes psykiske helse, sammenheng mellom hjemmeforhold og læring, elever
som faller utenfor og elevenes psykososiale situasjon som følge av familieoppløsning. Det er
interessant å merke seg at flere av de problemstillingene som lærere ønsker at det forskes på, har
karakter av ”hva som virker”. Det betyr imidlertid ikke at de ønsker at slik forskning skal omsettes til
standarder.
Sentralt for lærerprofesjonen er skjønn og handlingsrom (Terum 2006). Det profesjonelle skjønnet
innebærer at lærere må ha et visst handlingsrom i yrkesutøvelsen. Lærere må konkret avgjøre hvordan
de vil tilrettelegge og organisere undervisningen for den eller de klassene, gruppene eller
enkeltelevene de har ansvaret for. Det er også et spørsmål om en selv definerer dette handlingsrommet,
32
Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet