Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

egrensninger, og på den bakgrunn være en kritisk stemme i forhold til hvilket gjennomslag for
eksempel oppskrifter for god undervisning får. Lærerutdannerne må formidle at forskning ikke er
entydig, at empiriske forskningsresultater tolkes gjennom både ulike teoretiske tilnærminger og
forskernes skjønn. Brukerne av forskningen må behandle den deretter. Studentene må erfare at der
forskningen ikke skal være normativ, eller ta form av konsulentvirksomhet med klare råd om hvordan
noe bør være eller bør gjøres, så dreier pedagogisk læringsarbeid seg vel så ofte om verdivalg og
kontekst. I den sammenheng er lærernes profesjonalitet og erfaring avgjørende. Den pedagogiske
profesjonaliteten må bygge på ulike former for kunnskap hvorav forskning, evidensbasert inkludert,
kun representerer én (Aasen, Sandberg og Borgen 2007). Det lærerutdannere og utdanningsforskere
kan bidra til er
”... diverse forms of evidence whilst calling for the necessary application of contextualised
judgement by teachers, practioners, policy-makers, etc.” (James 2008:5).
3.2 Drøfting av konsekvenser for utdanningsforskning
I dag synes situasjonen i mange europeiske land å være at forskning innen utdanning i mindre grad
påvirker politikkutforming og praksis enn hva tilfelle er innen andre samfunnsområder, som for
eksempel sosialpolitikk eller arbeidslivs- og arbeidsmarkedspolitikk (EU-kommisjonen 2007).
Utfordringene på området er knyttet både til utdanningsforskningens relevans og kvalitet, og til det
faktum at det i mange land er begrensede midler tilgjengelig for slik forskning. Flere medlemsland i
EU har tatt ulike initiativ for å møte disse utfordringene. Hva er situasjonen i Norge?
3.2.1 Status
I St.meld.nr. 16 (2006−2007) sier Kunnskapsdepartementet at omfanget av forskning på utdanning i
Norge er lite. Det står heller ikke i forhold til sektorens betydning, omfang og kunnskapskrav.
Utdanningsforskningsprogrammene er for små og resultatene er i for liten grad relevante for praksis i
skole og barnehage. Departementet konkluderer også med at det er mangelfull kunnskap om mange
forhold i utdanningssystemet.
Rambøll Management AS (2007) gjennomførte derfor på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en
systemutredning av norsk utdanningsforskning som tar tak i det tverrfaglige og gjennomgripende ved
utdanningsfeltet. Utredningen konkluderer med at det er behov for en samlet strategi for norsk
utdanningsforskning. En annen konklusjon er behovet for å utvikle sterkere fagmiljøer innen
utdanningsforskningen. Innsatsen må dessuten konsentreres, fordi feltet er svakt koordinert og mange
ulike miljøer og fagdisipliner er involvert. Ifølge Rambøll Management (2007) er det derfor behov for
å utvikle forskningsoversikter og kunnskapsoversikter, og å etablere strategier for
kunnskapsformidling.
Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 25