Temanotat 6/2008 - Utdanningsforbundet

Kan eller bør lærerorganisasjoner eksplisitt se på seg selv som en aktør som skal skaffe til veie
kunnskap om hva som virker for ekstern bruk? Det kan innebære at organisasjonen aktivt bygger opp
relasjoner og etablerer nettverk med utdanningsjournalister eller at organisasjonen bygger opp god
kontakt og relasjoner til forskere.
I vår hjemlige PISA-forskning understreker forskerne ved Institutt for lærerutdanning og
skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo, som har analysert de norske resultatene både nasjonalt
og i et internasjonalt perspektiv, at det avgjørende for resultatene ”ikke er hvilken undervisningsform
som brukes, men hvilken kvalitet den er preget av i pedagogisk og fagdidaktisk henseende” (Kjærnsli
m.fl. 2004). Dette gjentas i konklusjonene til PISA 2006-rapporten (Kjærnsli m.fl. 2007) der det blir
vist til analysen av endrede elev- og lærerroller i skolen: ”I den sammenheng etterlyste vi læreren som
en faglig sterkere og tydeligere leder. Det ble advart mot å hevde at én metode er bedre enn en
annen” (Kjærnsli m.fl. 2007).
Det kan se ut som det er lærernes profesjonelle skjønn som etterlyses. I ytterste konsekvens kan
evidensbasert praksis settes opp mot det profesjonelle skjønnet, som kan sies å være det skjønnet som
utledes av faglig kompetanse, verdigrunnlag samt praktisk erfaring. Det profesjonelle skjønnet kan lett
komme i konflikt med det evidensbaserte – som profesjonsutøvere kan lærere erfare noe annet eller
observere noe annet enn det som blir framstilt som eller anbefalt som ”den beste metoden”.
Forskningen i prosjektet ProLearn (Jensen 2008) konkluderer med at allmennlærere har lagt stor vekt
på kollegial arbeidsdeling, noe som har gitt en sterk identifikasjon med arbeidsplassen og ivaretatt en
nærhet til yrkesutøvelsen. Samtidig synes dette å ha avsondret allmennlærerne fra læringsmuligheter
som ligger i omgang med mer generaliserte kunnskapsformer. Forskerne i ProLearn mener at det ikke
er unaturlig å tenke seg at profesjonsorganisasjoners kunnskapsstrategier gjenspeiler kunnskapskulturen
i sin profesjon:
36
”Mens Norsk Sykepleierforbund har hatt utviklingen av sykepleievitenskap og organisering av
felles kunnskapsressurser som en sentral profesjonsstrategi, synes Utdanningsforbundet å ha
vektlagt erfaringsbasert kunnskapsutvikling nedenfra og opp. Dette er blant gjort gjennom å
organisere tiltak for å bringe enkeltmedlemmers erfaringer og refleksjoner opp og ut i
organisasjonen” (Jensen 2008:9).
Er medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet enige i denne påstanden?
Debatten rundt evidensbasering er sterkt polarisert. Enten er en for eller så er en i utgangspunktet
avvisende til evidenstankegangen. Vurdering av evidens er selvfølgelig avhengig av hva en legger i
begrepet. Dersom en avgrenser evidensbasering til å omfatte forskning som kun anvender RCT eller
andre spesifikke kvantitative metoder, og resultatene i tillegg får en autoritativ status for utformingen
av norsk utdanningspolitikk og læreres yrkesutøvelse, vil det være lett for Utdanningsforbundet å si et
Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet