Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken
Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken
Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
På låven sitter skrotnissen<br />
På Angelltrøa ved Dragvoll befinner det seg en<br />
låve som skjuler mer enn høy og kumøkk.<br />
EN BRANNBILRØD LÅVE ligger med langsiden mot<br />
jordet for å skjerme tunet mot eventuell storm. På<br />
kortsiden står det med halv-store trebokstaver: «Johans<br />
Brukthandel». Opp en trapp og inn en dør åpenbarer<br />
det seg først et rom fullt av vaskemaskiner og kjøleskap<br />
på den ene siden, og nips og loppemarkedsnurrepiperier<br />
på den andre. Hallen innenfor er<br />
proppfull av stoler, bord og skatoll pluss en krok full<br />
av lamper i alle fasonger. Innerst åpner det seg et virvar<br />
av sofadeler og godstoler. Et veritabelt kråkeslott i flere<br />
etasjer som nesten utelukkende består av stue-dekor<br />
av det edleste skai og lutet furu.<br />
Etter å ha spanet litt rundt i den beinkalde låven<br />
dukker plutselig innehaveren selv opp. Han rekker<br />
fram neven og byr på kaffe inne på sitt lille lune kontor.<br />
Den bebartete mannen i rød arbeidsjakke forteller<br />
at han egentlig er utdannet murer og flislegger. Johan<br />
Rakbjørg legger ut om hvordan alt møbelstyret<br />
begynte:<br />
– Jeg og kona hadde vært oppe i Selbu og kjøpte<br />
en svær hestesko-formet salong, men vi trengte bare<br />
HJEMMEKOSELIG: Fra sitt kontor har Johan<br />
oversikt over alle kunder som kommer og går.<br />
28 Reportasje<br />
halve og solgte resten. Og da var vi på en måte i gang,<br />
mimrer han og hiver nedpå med kaffe.<br />
Derfra bar det til salg fra en fellesgarasje på Risvollan.<br />
Da eierne måtte spyle den måtte de ut. Så bar<br />
det til en dobbelgarasje på Eklesbakken. Til låven på<br />
Angelltrøa flyttet de rundt <strong>19</strong>93.<br />
– Eksen hadde tatt alt jeg eide, så jeg startet med<br />
tretten store i lomma i ‘93. Kjøpte en åtteogsøtti Ford<br />
Transit, og hadde etter det circa fem tusen å kjøpe<br />
varer for, sier han med dårlig skjult stolthet.<br />
I dag er bygget fullt av ting og tang som han anslår<br />
til en verdi rundt to milioner kroner.<br />
Den gedigne låven har visstnok stått tom siden den<br />
siste kua forlot båsen sin i <strong>19</strong>67. I tillegg til bruktvarelåven<br />
driver han et reparasjonsverksted for hvitevarer.<br />
Johan påpeker at det slettes ikke bare er én type<br />
kunder som tar turen innom. Alt fra sosialtjenesten<br />
til pensjonister og studenter skal ha møbler. En fin<br />
blanding, mener han selv.<br />
Bruktsalgskongen tar selvfølgelig dødsbo, skillsmissebo<br />
og mer til, og mener at yrket kan føre til at<br />
du blir litt kynisk. Og følger opp denne tankerekken<br />
med å si:<br />
– I høytidene er det mye dødsfall, ellers er det<br />
ganske rolig.<br />
Så bryter han ut i en 20 minutter lang tirade mot<br />
spekulative møbelforretninger som gjør folk til<br />
gjeldsslaver.<br />
SOM BRUKTHANDLER ER HAN ENE og alene på<br />
markedet, hevder han. Alle andre som har prøvd å<br />
etablere seg har han personlig ryddet ut siden de alle<br />
gikk konkurs. Han utpeker sin eneste konkurrent i<br />
Frelsesarmeen.<br />
– De fine møblene kommer folk hit med og får<br />
penger for. Og så gir de resten til Frelsesarmeen. Dessuten<br />
gir ikke Frelsesarmeen garanti på hvitevarer,<br />
smiler han en smule skadefro.<br />
Rakbjørg påstår at han ikke har fått inn én eneste<br />
klage opp gjennom årene. Han skyter fort inn at det<br />
riktignok var en episode da han ble forsøkt korsfestet<br />
av TV2 hjelper deg. Men det endte med at kunden som<br />
i utgangspunktet var så misfornøyd tok ham i hånda<br />
og ga ham en klem foran åpent kamera.<br />
– Men det har vært mange rare ting som har skjedd<br />
her opp gjennom åra, flirer han og lener seg godt<br />
tilbake i stolen.<br />
– For noen år tilbake var det en ung kvinne som<br />
skulle kjøpe en sofa som kostet 2500 kroner, men<br />
kun hadde 2 000. Så da vi hadde båret sofaen opp<br />
på lasteplanet løftet hun opp skjørtet og foreslo å<br />
betale resten. Men ikke skriv det, skogg-ler han og<br />
rister på hodet mens han understreker at han ikke<br />
benyttet seg av tilbudet.<br />
En annen gang hadde en dame nettopp kjøpt seg<br />
leilighet og plukket ut en hel haug med møbler, men<br />
da de kom fram og skulle sette dem inn viste det seg<br />
at hun ikke hadde plass til halvparten engang. De<br />
ble pent nødt å kjøre tilbake et svært lass.<br />
JOHAN SLUTTET I SKOLEN ALLEREDE etter åttende<br />
klasse for å jobbe. Selge ting har han gjort hele livet.<br />
Både biler og båter. Han har til og med vært leksikonselger,<br />
noe som må være skjebnens ironi for en som<br />
lider av dysleksi. Men hukommelsen er absolutt<br />
som den skal være. Han drar i gang en historie fra<br />
en gang han hadde solgt en vaskemaskin som hadde<br />
cirka 1400 omdreininger. Det vil si at den gikk<br />
rimelig fort. Men kjøperen hadde glemt å justere på<br />
beina, så da den begynte å gå ristet den så den beveget<br />
seg bortover gulvet.<br />
– Da hun kastet seg oppå maskinen for å prøve<br />
å holde den nede føk hun bortover på den, mens hun<br />
prøvde å ringe oss om hjelp samtidig, humrer han<br />
og illustrerer ristebevegelser og humping med hele<br />
kroppen.<br />
Han insisterer på at mye av gleden av å drive<br />
bruktforretning er nettopp alt det artige som skjer,<br />
men at butikken går i bølgedaler.<br />
– Noen ganger er det så mye besøk her at folk<br />
bare må snu i døra, andre ganger går det mye mer<br />
trått. Men jeg har selv ei gammel trønderlån fra 1600tallet<br />
som jeg jevnt og trutt skaffer nye møbler og<br />
inventar til. Det er min lidenskap, men jo du kan si<br />
at jeg også har en slags misjon med å drive dette.<br />
Journalisten prøver å hinte frampå at det muligens<br />
er litt trangt om plassen på låven, og om han ikke<br />
har behov for å finne seg et nytt sted å ha ting?<br />
– Neida. Her er det ikke trangt. Det har vært mye<br />
verre før. Da krøp folk gjerne langs gulvet for å<br />
komme fram til det som var helt innerst. Nå er det<br />
jo ryddig. Noe av sjarmen med å holde på her er å<br />
ha denne låven. Å skulle ha det et annet sted ville<br />
på en måte bli feil, sier han og krafser seg i barten.<br />
Av Henning Wisth og Anders Hanevik (Foto)<br />
STAPPFULLT: Møblene<br />
formerer seg som kaniner.<br />
Her er en sjelden passasje.<br />
Reportasje<br />
29